SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 36
Baixar para ler offline
Teoretiske perspektiver
på rusavhengighet og
avhengighetsbehandling
Nina Sletteland
VID Bergen, høst 2016
DOLK
@ninasletteland 2016
@ninasletteland 2016
Ingen bruker rusmidler fordi de
ønsker å miste kontrollen over
eget liv,
spy på naboen,
ruse seg fra sin(e) kjæreste,
havne på akuttmottak for
pumping eller
ruse seg til alvorlig kronisk sykdom
@ninasletteland 2016
@ninasletteland 2016
@ninasletteland 2016
Hva er et rusproblem?
@ninasletteland 2016
Direkte Indirekte
Akutte Beruselse eller intox Vold eller ulykker
Kroniske Leverskader eller
nevrologiske skader
Samlivsproblem eller
sosiale problem
Avhengighet: Er en kronisk tilstand
med fysisk avhengighet, økt toleranse
og tap av kontroll over rusingen.
Misbruk: en tilstand som forstyrrer
livet til misbrukeren, men der
fysiologiske symptomer er fraværende
(I Lossius, K.2012, s. 290)
@ninasletteland 2016
@ninasletteland 2016
Din ballast og rolle
som medmenneske og
sykepleier
Teorier og modeller
Avhengighet som valg, læring og kognitive feil
 Den rasjonelle avhengighet
 Selvmedisinering
 Forsterkende operant atferd
 Kognitiv modell
 Tilbakefallsforebygging
Avhengighet som manglende
impulskontroll og egostyrke
 Sykdomsmodellen
 Personlighetsteorier
Psykodynamisk og ambivalens
 Psykodynamisk
 Emosjonelt mellommenneskelig samspill
 Systemisk forståelse
Biopsykososial forståelse
 Samspill av biologiske, psykologiske
og sosiale forhold og
årsakssammenhenger
 Sårbarhetsteori
@ninasletteland 2016
Fra moralsk og sosial
stigmatisering til
sykdomsmodell
• Magnus Huss: 1849
• Jellinek: 1960 «The Disease Concept of
Alcoholism»
• WHO:
@ninasletteland 2016
ICD-10-kode
ICD –9-kode
@ninasletteland 2016
Hvilke konsekvenser har
sykdomsmodellen for
pasienten?
Hvilke konsekvenser har
sykdomsmodellen for
sykepleie til mennesker med
rusavhengighet?
Ellen Edminson
VANLIGSTE TEORIER OM BRUK AV
RUSMIDLER
 kognitive – affektive teorier
 sosial læringsteori
 teorier om svak familietilknytning og manglende forpliktelse i
forhold til konvensjonelle verdier
 Personlighetsteorier.
Integrerende teorier om den samlede påvirkningen fra ulike faktorer.
@ninasletteland 2016
@ninasletteland 2016 I Lossisus, K.2012. s.78
@ninasletteland 2016
• Hjernen blir innstilt på / avhengig av det
intense nivået av rus-/kjemisk indusert
tilfredstillelse
• Normale nivå av tilfredstillelse som man får
av naturlige belønninger oppleves ikke
lenger som “godt nok”
• Ved kronisk bruk, blir hjernens
belønningssystem så tappet at ingenting
lenger gir “glede”, heller ikke rusmidlene
Pushwagner - Selvportrett
Overordnede målsettinger med behandlingen
 Ivareta pasientenes rettssikkerhet
 Ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og
menneskeverd
 Vektlegge kontinuitet i oppfølgingen av den enkelte pasient
 Rettes mot integrering i et sosialt fellesskap, og at pasienten skal
kunne nyttiggjøre seg samfunnets fellesskapsgoder og fellesansvar
 Baseres på brukermedvirkning, empowerment
@ninasletteland 2016
Pasienten
Medisinsk modell
- Genetisk forståelse
- Fysisk helse
- Medisinske behov
Sosial modell
- Oppvekstmiljø
- Sosial situasjon
- Bolig
Læringspsykologisk modell
- Rusbruk som innlært atferd
- Betinget respons ved eksponering
- Avlæring og innlæring av ny atferd
Psykodynamisk
modell
- Barndom
- Oppdragelse
- Traumer
Eksistensialistisk livssituasjon
Hva kan være viktige
faglige/medmenneskelige
kvaliteter i møte med pasienter
med rusavhengighet?
@ninasletteland 2016
AFK- Let it blossom
@ninasletteland 2016
Det er solid evidens for at klientens tidlige vurdering av alliansen,
samt empati, varme og genuinitet hos terapeuten predikerer terapiutfall
Kognitiv terapi i rusbehandling
• Personalgruppen snakker felles språk og arbeider i
samme retning
• Kan benyttes i gruppeterapi, miljøterapi og
individuell terapi
• Setter pasienten i en aktiv og medbestemmende
posisjon
• Strukturert, psykoeudukativ og tidsbegrenset
@ninasletteland 2016
DOLK – «Idea Painter»
@ninasletteland 2016
Automatiske
negative
tanker
Følelse
Kroppslig
reaksjon
Atferd
@ninasletteland 2016
Susan Ettelt:
Fra boken Håndbok i Rusbehandling, 2012
Side 258
Psykologisk førstehjelp
@ninasletteland 2016
Motiverende samtale i et …
Strategier
• Personlig, motiverende
tilbakemelding
• Utforsking og håndtering av
ambivalens
• Utvikling av selvmotiverende
tenkning
• Beslutningsstøtte
• planleggingsstøtte
Prinsipper og kommunikasjon
• Empati, diskrepans, støtte & og
argumenteringsfritt
• Sokratiske spørsmål
• Aktiv lytting og refleksjon
• Sammenfatte den fortalte
historie
@ninasletteland 2016
Dolk, Balaklava
Utforske motivasjonskrefter
Bruke rusmidler Ikke bruke rusmidler
Fordeler Slapper mer av
Det er det jeg kan
Får mer kontroll over hva
jeg gjør
Normalt liv
Får kontakt med barna
Kanskje få sted å bo
……
Ulemper Stress å skaffe
penger
Sliter meg helt ut
kroppslig og
mentalt
Får ikke ha kontakt
med ungene
Mer angst
Mangel på alternativ
Mister nettverket mitt
……………..
@ninasletteland 2016
Medikamentell behandling..
• Antagonister kan blokkere virkningen av noen
rusmidler og medikamenter, og dermed også
rusopplevelsen. Eks. Naltrexon i behandling av
opioidavhengighet.
• Disulfiram (Antabus) hemmer et trinn i nedbrytningen
av alkohol i kroppen, slik at et nedbrytningsprodukt
hoper seg opp og gir plagsomme bivirkninger.
• Substitusjonsbehandling med metadon eller
buprenorfin (Subutex) er en del av legemiddelassistert
rehabilitering; LAR. kan gi brukeren en bedre
psykososial funksjon, men fjerner ikke avhengigheten
@ninasletteland 2016
Mørland J. Legemidler mot alkoholmisbruk. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 3268-9, 2006.
Pushwagner, «The pill»
@ninasletteland 2016
Lossius, 2012, s.59
Vurdering av alkoholbruk
Baserer seg på forbruk Konsekvenser Bekymring
 Hvor ofte drikker du alkohol?
 Hvor mange AE drikker du på
en «typisk» drikkedag?
 Hvor ofte drikker du 6 AE
eller mer?
 Bruksmønster: hvor ofte
starter du dagen din med
alkohol? (reparasjon)
 Hvor ofte i løpet av det siste året
har det vært umulig å huske hva
som hendte kvelden før pga
drikking?
 Hvor ofte unnlot du å gjøre….?
 Har du eller andre blitt skadet
som følge av at du har drukket?
 Er det noen som er
bekymret over
drikkingen din eller som
har antydet at du bør
redusere?
 Hvor ofte har du i løpet
av siste året hatt
skyldfølelse pga
drikking?
@ninasletteland 2016
Snakkomrus - AUDIT
@ninasletteland 2016
www.snakkomrus.no
@ninasletteland 2016
• 60 % av ungdommer med rusmisbruk har samsykelighet
(komorbiditet) Armstrong & Costello (2002) .
• Ungdom under 15 år diagnostisert med rusmisbruk/avhengighet, er det en
økning i tilleggsproblemer hos ca. 90 % (Chan, Dennis & Funk, 2008).
• De mest utbredte tilleggsproblemene ved rusmisbruk er atferdsproblemer,
ADHD, depresjon og traumatisk stress (Chan et al., 2008).
• Høy prevalens av depresjon hos stoffmisbrukere uavhengig av misbrukets
varighet, og signifikant sammenheng mellom depresjonens dybde og
misbrukets styrke og omfang (I Lossius, 2012, s. 190)
Individuelle behandlingsmodeller:
 Atferdsmessige tilnærminger som hjelper ungdommen å gjenkjenne
”triggere” for rusmisbruk og utvikle ferdigheter i å motstå rusmisbruk
når triggere oppstår,
 Kognitive atferdstilnærminger for å identifisere og endre forstyrrende
tanker og persepsjoner (inntrykk) som leder til problematferd,
 Motiverende tilnærminger basert på motivasjonsteori for å øke
ungdommens kunnskap om eget rusmisbruk og utvikle motivasjon for å
endre atferd,
 ”Contingency management” basert på læringsprinsipper.
@ninasletteland 2016
Familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller
Er familieterapi det beste valget for ungdom med rusproblemer?
 Systemisk familieterapi
 Individualterapi
 Kommunikasjon – og ferdighetstrening
(Stanton & Shadish, 1997; Williams et al., 2000; Austin et al., 2005; Waldron & Turner, 2008).
@ninasletteland 2016
@ninasletteland 2016
Hva er miljøterapi?
Miljøterapi er et uttrykk for en
fagideologisk tenkning mer enn en
konkret metode.
(Lillevik & Øen i Sykepleien 2015 103
(5):60 62)
Hama Woods
Kjerneantakelsen i miljøterapi er at det
daglige samspillet, støtte i omgivelsene
og det å ta del i et fellesskap skal ha en
terapeutisk effekt..
(Fredheim, K.2009)
Kognitiv miljøterapi
• Psykisk sykdom er forstått ut fra individuell sårbarhet – negative tanker og
kognitive fordreininger kan skape eller forsterke psykiske vansker.
• Man gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker
og følelser, og ferdigheter i problemløsning.
• Målet å utvikle pasientenes mestringstro og tiltro til å forklare egne tanker,
følelser og handlinger.
• Gruppeterapi
• Gruppeundervisning
• Miljøterapeutiske aktiviteter ( eks. fysisk aktivitet, kunst – og/eller
musikkterapi)
@ninasletteland 2016
@ninasletteland 2016
Litteratur
@ninasletteland 2016
Kristoffersen, C.H., Holdth,P. og Ogden,T.2011: Modeller for rusbehandling. En kunnskapsoversikt
Robinson,R. & Berridge, K. 2008. The incentive sensitization theory of addiction: some current issues
https://www.napha.no/content/14211/Gruppeterapi---bedre-enn-sitt-rykte.
Lossius, K. 2012: Håndbok i rusbehandling. Oslo, Gyldendal Akademisk
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester
Hole, R. 2014: Forebygging og behandling av rusproblemer. En innføring. Oslo, Universitetsforlaget
www.snakkomrus.no
Stanton & Shadish, 1997; Williams et al., 2000; Austin et al., 2005; Waldron & Turner, 2008

Mais conteúdo relacionado

Destaque

Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09
Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09
Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09Trond Stenvik
 
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleHelsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina Sletteland
 
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidLokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidNina Sletteland
 
NCCI Balanced Scorecard 150718
NCCI Balanced Scorecard 150718NCCI Balanced Scorecard 150718
NCCI Balanced Scorecard 150718Mike Eke
 
John F. Kennedys liv i bilder
John  F. Kennedys liv i bilderJohn  F. Kennedys liv i bilder
John F. Kennedys liv i bildertarzanol
 
Den andre verdenskrig
Den andre verdenskrigDen andre verdenskrig
Den andre verdenskrigtarzanol
 
Stortinget
StortingetStortinget
Stortingettarzanol
 

Destaque (9)

Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09
Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09
Snus Info Fra Helsedirektoratet Des 09
 
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleHelsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtale
 
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeidLokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
Lokalsamfunnet som arena for helsefremmende arbeid
 
NCCI Balanced Scorecard 150718
NCCI Balanced Scorecard 150718NCCI Balanced Scorecard 150718
NCCI Balanced Scorecard 150718
 
Røyking diakonova
Røyking diakonovaRøyking diakonova
Røyking diakonova
 
John F. Kennedys liv i bilder
John  F. Kennedys liv i bilderJohn  F. Kennedys liv i bilder
John F. Kennedys liv i bilder
 
Hiroshima
HiroshimaHiroshima
Hiroshima
 
Den andre verdenskrig
Den andre verdenskrigDen andre verdenskrig
Den andre verdenskrig
 
Stortinget
StortingetStortinget
Stortinget
 

Semelhante a Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf

Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metodekaribrattegaard
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
P6 jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
P6   jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksisP6   jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
P6 jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksiskaribrattegaard
 
nevroleptika.pdf
nevroleptika.pdfnevroleptika.pdf
nevroleptika.pdfWalter Keim
 
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Einar Lunga
 
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseVarmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseHimalPartner
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverNina Sletteland
 
Medisinfri behandling
Medisinfri behandlingMedisinfri behandling
Medisinfri behandlingWalter Keim
 
Farlighetsvurdering V-Risk-10
Farlighetsvurdering V-Risk-10Farlighetsvurdering V-Risk-10
Farlighetsvurdering V-Risk-10Dag T. Hanoa
 
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55
Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55lisethuve13
 
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Helse Midt-Norge RHF
 
Gjor-samtykke-gyldig.pdf
Gjor-samtykke-gyldig.pdfGjor-samtykke-gyldig.pdf
Gjor-samtykke-gyldig.pdfWalter Keim
 
Behandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelseBehandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelseJoar Øveraas Halvorsen
 
Motiverende intervju for akuttpsykiatri
Motiverende intervju for akuttpsykiatriMotiverende intervju for akuttpsykiatri
Motiverende intervju for akuttpsykiatriMartin Myhre
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointBettina Storli
 
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rusP3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og ruskaribrattegaard
 
P1 arne holte del 1d - forebygging
P1   arne holte del 1d - forebyggingP1   arne holte del 1d - forebygging
P1 arne holte del 1d - forebyggingkaribrattegaard
 
Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...
Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...
Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...Helse Midt-Norge RHF
 

Semelhante a Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf (20)

Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
P6 jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
P6   jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksisP6   jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
P6 jan olav johannessen - fra nasjonale anbefalinger til praksis
 
nevroleptika.pdf
nevroleptika.pdfnevroleptika.pdf
nevroleptika.pdf
 
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
 
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helseVarmere samfunn - ressurshefte global mental helse
Varmere samfunn - ressurshefte global mental helse
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
 
artikkel DN
artikkel DNartikkel DN
artikkel DN
 
Medisinfri behandling
Medisinfri behandlingMedisinfri behandling
Medisinfri behandling
 
Farlighetsvurdering V-Risk-10
Farlighetsvurdering V-Risk-10Farlighetsvurdering V-Risk-10
Farlighetsvurdering V-Risk-10
 
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55
Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55Master   overvekt relatert til traume  09 2013 kl .16.55
Master overvekt relatert til traume 09 2013 kl .16.55
 
Medisinfri
MedisinfriMedisinfri
Medisinfri
 
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
 
Gjor-samtykke-gyldig.pdf
Gjor-samtykke-gyldig.pdfGjor-samtykke-gyldig.pdf
Gjor-samtykke-gyldig.pdf
 
Behandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelseBehandling av posttraumatisk stresslidelse
Behandling av posttraumatisk stresslidelse
 
Motiverende intervju for akuttpsykiatri
Motiverende intervju for akuttpsykiatriMotiverende intervju for akuttpsykiatri
Motiverende intervju for akuttpsykiatri
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
 
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rusP3   hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
P3 hovdal og terjesen- pakkeforløp for psykisk helse og rus
 
P1 arne holte del 1d - forebygging
P1   arne holte del 1d - forebyggingP1   arne holte del 1d - forebygging
P1 arne holte del 1d - forebygging
 
Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...
Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...
Etterspill etter forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barnev...
 

Mais de Nina Sletteland

Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringMotiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringNina Sletteland
 
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv   Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv Nina Sletteland
 
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenestenDigitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenestenNina Sletteland
 
Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Nina Sletteland
 
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdfHimmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdfNina Sletteland
 
Helse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdfHelse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdfNina Sletteland
 
Tenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshareTenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshareNina Sletteland
 
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014Nina Sletteland
 
Helsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnHelsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnNina Sletteland
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Nina Sletteland
 
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]Nina Sletteland
 

Mais de Nina Sletteland (13)

Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endringMotiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
Motiverende samtale - en tilnærming til samtale om endring
 
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv   Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv
 
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenestenDigitale verktøy og teknologi i helse  og omsorgstjenesten
Digitale verktøy og teknologi i helse og omsorgstjenesten
 
Edinburghmai2015
Edinburghmai2015Edinburghmai2015
Edinburghmai2015
 
Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015Helsesøsterkongressen2015
Helsesøsterkongressen2015
 
Tilgivelsens kunst
Tilgivelsens kunstTilgivelsens kunst
Tilgivelsens kunst
 
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdfHimmelhøyt  hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
Himmelhøyt hvem sitt hjerte følger du? 25.10.14pdf
 
Helse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdfHelse og digitale medier04.09.09pdf
Helse og digitale medier04.09.09pdf
 
Tenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshareTenåringsforeldre.slideshare
Tenåringsforeldre.slideshare
 
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
Selvhjelp og digitale medier,lhl international,mai 2014
 
Helsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunnHelsefremmende lokalsamfunn
Helsefremmende lokalsamfunn
 
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
Helsefremmende spesialisthelsetjeneste
 
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
Helsefremmende utfordringer blant_barn_og_unge[1]
 

Rusavhengighet og teoretiske perspektiver pdf

  • 1. Teoretiske perspektiver på rusavhengighet og avhengighetsbehandling Nina Sletteland VID Bergen, høst 2016 DOLK
  • 3. @ninasletteland 2016 Ingen bruker rusmidler fordi de ønsker å miste kontrollen over eget liv, spy på naboen, ruse seg fra sin(e) kjæreste, havne på akuttmottak for pumping eller ruse seg til alvorlig kronisk sykdom
  • 7. Hva er et rusproblem? @ninasletteland 2016 Direkte Indirekte Akutte Beruselse eller intox Vold eller ulykker Kroniske Leverskader eller nevrologiske skader Samlivsproblem eller sosiale problem
  • 8. Avhengighet: Er en kronisk tilstand med fysisk avhengighet, økt toleranse og tap av kontroll over rusingen. Misbruk: en tilstand som forstyrrer livet til misbrukeren, men der fysiologiske symptomer er fraværende (I Lossius, K.2012, s. 290) @ninasletteland 2016
  • 9. @ninasletteland 2016 Din ballast og rolle som medmenneske og sykepleier
  • 10. Teorier og modeller Avhengighet som valg, læring og kognitive feil  Den rasjonelle avhengighet  Selvmedisinering  Forsterkende operant atferd  Kognitiv modell  Tilbakefallsforebygging Avhengighet som manglende impulskontroll og egostyrke  Sykdomsmodellen  Personlighetsteorier Psykodynamisk og ambivalens  Psykodynamisk  Emosjonelt mellommenneskelig samspill  Systemisk forståelse Biopsykososial forståelse  Samspill av biologiske, psykologiske og sosiale forhold og årsakssammenhenger  Sårbarhetsteori @ninasletteland 2016
  • 11. Fra moralsk og sosial stigmatisering til sykdomsmodell • Magnus Huss: 1849 • Jellinek: 1960 «The Disease Concept of Alcoholism» • WHO: @ninasletteland 2016 ICD-10-kode ICD –9-kode
  • 12. @ninasletteland 2016 Hvilke konsekvenser har sykdomsmodellen for pasienten? Hvilke konsekvenser har sykdomsmodellen for sykepleie til mennesker med rusavhengighet? Ellen Edminson
  • 13. VANLIGSTE TEORIER OM BRUK AV RUSMIDLER  kognitive – affektive teorier  sosial læringsteori  teorier om svak familietilknytning og manglende forpliktelse i forhold til konvensjonelle verdier  Personlighetsteorier. Integrerende teorier om den samlede påvirkningen fra ulike faktorer. @ninasletteland 2016
  • 14. @ninasletteland 2016 I Lossisus, K.2012. s.78
  • 15. @ninasletteland 2016 • Hjernen blir innstilt på / avhengig av det intense nivået av rus-/kjemisk indusert tilfredstillelse • Normale nivå av tilfredstillelse som man får av naturlige belønninger oppleves ikke lenger som “godt nok” • Ved kronisk bruk, blir hjernens belønningssystem så tappet at ingenting lenger gir “glede”, heller ikke rusmidlene Pushwagner - Selvportrett
  • 16. Overordnede målsettinger med behandlingen  Ivareta pasientenes rettssikkerhet  Ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd  Vektlegge kontinuitet i oppfølgingen av den enkelte pasient  Rettes mot integrering i et sosialt fellesskap, og at pasienten skal kunne nyttiggjøre seg samfunnets fellesskapsgoder og fellesansvar  Baseres på brukermedvirkning, empowerment @ninasletteland 2016
  • 17. Pasienten Medisinsk modell - Genetisk forståelse - Fysisk helse - Medisinske behov Sosial modell - Oppvekstmiljø - Sosial situasjon - Bolig Læringspsykologisk modell - Rusbruk som innlært atferd - Betinget respons ved eksponering - Avlæring og innlæring av ny atferd Psykodynamisk modell - Barndom - Oppdragelse - Traumer Eksistensialistisk livssituasjon
  • 18. Hva kan være viktige faglige/medmenneskelige kvaliteter i møte med pasienter med rusavhengighet? @ninasletteland 2016 AFK- Let it blossom
  • 19. @ninasletteland 2016 Det er solid evidens for at klientens tidlige vurdering av alliansen, samt empati, varme og genuinitet hos terapeuten predikerer terapiutfall
  • 20. Kognitiv terapi i rusbehandling • Personalgruppen snakker felles språk og arbeider i samme retning • Kan benyttes i gruppeterapi, miljøterapi og individuell terapi • Setter pasienten i en aktiv og medbestemmende posisjon • Strukturert, psykoeudukativ og tidsbegrenset @ninasletteland 2016 DOLK – «Idea Painter»
  • 22. @ninasletteland 2016 Susan Ettelt: Fra boken Håndbok i Rusbehandling, 2012 Side 258
  • 24. Motiverende samtale i et … Strategier • Personlig, motiverende tilbakemelding • Utforsking og håndtering av ambivalens • Utvikling av selvmotiverende tenkning • Beslutningsstøtte • planleggingsstøtte Prinsipper og kommunikasjon • Empati, diskrepans, støtte & og argumenteringsfritt • Sokratiske spørsmål • Aktiv lytting og refleksjon • Sammenfatte den fortalte historie @ninasletteland 2016
  • 25. Dolk, Balaklava Utforske motivasjonskrefter Bruke rusmidler Ikke bruke rusmidler Fordeler Slapper mer av Det er det jeg kan Får mer kontroll over hva jeg gjør Normalt liv Får kontakt med barna Kanskje få sted å bo …… Ulemper Stress å skaffe penger Sliter meg helt ut kroppslig og mentalt Får ikke ha kontakt med ungene Mer angst Mangel på alternativ Mister nettverket mitt …………….. @ninasletteland 2016
  • 26. Medikamentell behandling.. • Antagonister kan blokkere virkningen av noen rusmidler og medikamenter, og dermed også rusopplevelsen. Eks. Naltrexon i behandling av opioidavhengighet. • Disulfiram (Antabus) hemmer et trinn i nedbrytningen av alkohol i kroppen, slik at et nedbrytningsprodukt hoper seg opp og gir plagsomme bivirkninger. • Substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin (Subutex) er en del av legemiddelassistert rehabilitering; LAR. kan gi brukeren en bedre psykososial funksjon, men fjerner ikke avhengigheten @ninasletteland 2016 Mørland J. Legemidler mot alkoholmisbruk. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 3268-9, 2006. Pushwagner, «The pill»
  • 28. Vurdering av alkoholbruk Baserer seg på forbruk Konsekvenser Bekymring  Hvor ofte drikker du alkohol?  Hvor mange AE drikker du på en «typisk» drikkedag?  Hvor ofte drikker du 6 AE eller mer?  Bruksmønster: hvor ofte starter du dagen din med alkohol? (reparasjon)  Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før pga drikking?  Hvor ofte unnlot du å gjøre….?  Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket?  Er det noen som er bekymret over drikkingen din eller som har antydet at du bør redusere?  Hvor ofte har du i løpet av siste året hatt skyldfølelse pga drikking? @ninasletteland 2016 Snakkomrus - AUDIT
  • 30. @ninasletteland 2016 • 60 % av ungdommer med rusmisbruk har samsykelighet (komorbiditet) Armstrong & Costello (2002) . • Ungdom under 15 år diagnostisert med rusmisbruk/avhengighet, er det en økning i tilleggsproblemer hos ca. 90 % (Chan, Dennis & Funk, 2008). • De mest utbredte tilleggsproblemene ved rusmisbruk er atferdsproblemer, ADHD, depresjon og traumatisk stress (Chan et al., 2008). • Høy prevalens av depresjon hos stoffmisbrukere uavhengig av misbrukets varighet, og signifikant sammenheng mellom depresjonens dybde og misbrukets styrke og omfang (I Lossius, 2012, s. 190)
  • 31. Individuelle behandlingsmodeller:  Atferdsmessige tilnærminger som hjelper ungdommen å gjenkjenne ”triggere” for rusmisbruk og utvikle ferdigheter i å motstå rusmisbruk når triggere oppstår,  Kognitive atferdstilnærminger for å identifisere og endre forstyrrende tanker og persepsjoner (inntrykk) som leder til problematferd,  Motiverende tilnærminger basert på motivasjonsteori for å øke ungdommens kunnskap om eget rusmisbruk og utvikle motivasjon for å endre atferd,  ”Contingency management” basert på læringsprinsipper. @ninasletteland 2016
  • 32. Familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller Er familieterapi det beste valget for ungdom med rusproblemer?  Systemisk familieterapi  Individualterapi  Kommunikasjon – og ferdighetstrening (Stanton & Shadish, 1997; Williams et al., 2000; Austin et al., 2005; Waldron & Turner, 2008). @ninasletteland 2016
  • 33. @ninasletteland 2016 Hva er miljøterapi? Miljøterapi er et uttrykk for en fagideologisk tenkning mer enn en konkret metode. (Lillevik & Øen i Sykepleien 2015 103 (5):60 62) Hama Woods Kjerneantakelsen i miljøterapi er at det daglige samspillet, støtte i omgivelsene og det å ta del i et fellesskap skal ha en terapeutisk effekt.. (Fredheim, K.2009)
  • 34. Kognitiv miljøterapi • Psykisk sykdom er forstått ut fra individuell sårbarhet – negative tanker og kognitive fordreininger kan skape eller forsterke psykiske vansker. • Man gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser, og ferdigheter i problemløsning. • Målet å utvikle pasientenes mestringstro og tiltro til å forklare egne tanker, følelser og handlinger. • Gruppeterapi • Gruppeundervisning • Miljøterapeutiske aktiviteter ( eks. fysisk aktivitet, kunst – og/eller musikkterapi) @ninasletteland 2016
  • 36. Litteratur @ninasletteland 2016 Kristoffersen, C.H., Holdth,P. og Ogden,T.2011: Modeller for rusbehandling. En kunnskapsoversikt Robinson,R. & Berridge, K. 2008. The incentive sensitization theory of addiction: some current issues https://www.napha.no/content/14211/Gruppeterapi---bedre-enn-sitt-rykte. Lossius, K. 2012: Håndbok i rusbehandling. Oslo, Gyldendal Akademisk https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester Hole, R. 2014: Forebygging og behandling av rusproblemer. En innføring. Oslo, Universitetsforlaget www.snakkomrus.no Stanton & Shadish, 1997; Williams et al., 2000; Austin et al., 2005; Waldron & Turner, 2008