3. @ninasletteland 2016
Ingen bruker rusmidler fordi de
ønsker å miste kontrollen over
eget liv,
spy på naboen,
ruse seg fra sin(e) kjæreste,
havne på akuttmottak for
pumping eller
ruse seg til alvorlig kronisk sykdom
7. Hva er et rusproblem?
@ninasletteland 2016
Direkte Indirekte
Akutte Beruselse eller intox Vold eller ulykker
Kroniske Leverskader eller
nevrologiske skader
Samlivsproblem eller
sosiale problem
8. Avhengighet: Er en kronisk tilstand
med fysisk avhengighet, økt toleranse
og tap av kontroll over rusingen.
Misbruk: en tilstand som forstyrrer
livet til misbrukeren, men der
fysiologiske symptomer er fraværende
(I Lossius, K.2012, s. 290)
@ninasletteland 2016
10. Teorier og modeller
Avhengighet som valg, læring og kognitive feil
Den rasjonelle avhengighet
Selvmedisinering
Forsterkende operant atferd
Kognitiv modell
Tilbakefallsforebygging
Avhengighet som manglende
impulskontroll og egostyrke
Sykdomsmodellen
Personlighetsteorier
Psykodynamisk og ambivalens
Psykodynamisk
Emosjonelt mellommenneskelig samspill
Systemisk forståelse
Biopsykososial forståelse
Samspill av biologiske, psykologiske
og sosiale forhold og
årsakssammenhenger
Sårbarhetsteori
@ninasletteland 2016
11. Fra moralsk og sosial
stigmatisering til
sykdomsmodell
• Magnus Huss: 1849
• Jellinek: 1960 «The Disease Concept of
Alcoholism»
• WHO:
@ninasletteland 2016
ICD-10-kode
ICD –9-kode
12. @ninasletteland 2016
Hvilke konsekvenser har
sykdomsmodellen for
pasienten?
Hvilke konsekvenser har
sykdomsmodellen for
sykepleie til mennesker med
rusavhengighet?
Ellen Edminson
13. VANLIGSTE TEORIER OM BRUK AV
RUSMIDLER
kognitive – affektive teorier
sosial læringsteori
teorier om svak familietilknytning og manglende forpliktelse i
forhold til konvensjonelle verdier
Personlighetsteorier.
Integrerende teorier om den samlede påvirkningen fra ulike faktorer.
@ninasletteland 2016
15. @ninasletteland 2016
• Hjernen blir innstilt på / avhengig av det
intense nivået av rus-/kjemisk indusert
tilfredstillelse
• Normale nivå av tilfredstillelse som man får
av naturlige belønninger oppleves ikke
lenger som “godt nok”
• Ved kronisk bruk, blir hjernens
belønningssystem så tappet at ingenting
lenger gir “glede”, heller ikke rusmidlene
Pushwagner - Selvportrett
16. Overordnede målsettinger med behandlingen
Ivareta pasientenes rettssikkerhet
Ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og
menneskeverd
Vektlegge kontinuitet i oppfølgingen av den enkelte pasient
Rettes mot integrering i et sosialt fellesskap, og at pasienten skal
kunne nyttiggjøre seg samfunnets fellesskapsgoder og fellesansvar
Baseres på brukermedvirkning, empowerment
@ninasletteland 2016
17. Pasienten
Medisinsk modell
- Genetisk forståelse
- Fysisk helse
- Medisinske behov
Sosial modell
- Oppvekstmiljø
- Sosial situasjon
- Bolig
Læringspsykologisk modell
- Rusbruk som innlært atferd
- Betinget respons ved eksponering
- Avlæring og innlæring av ny atferd
Psykodynamisk
modell
- Barndom
- Oppdragelse
- Traumer
Eksistensialistisk livssituasjon
18. Hva kan være viktige
faglige/medmenneskelige
kvaliteter i møte med pasienter
med rusavhengighet?
@ninasletteland 2016
AFK- Let it blossom
19. @ninasletteland 2016
Det er solid evidens for at klientens tidlige vurdering av alliansen,
samt empati, varme og genuinitet hos terapeuten predikerer terapiutfall
20. Kognitiv terapi i rusbehandling
• Personalgruppen snakker felles språk og arbeider i
samme retning
• Kan benyttes i gruppeterapi, miljøterapi og
individuell terapi
• Setter pasienten i en aktiv og medbestemmende
posisjon
• Strukturert, psykoeudukativ og tidsbegrenset
@ninasletteland 2016
DOLK – «Idea Painter»
24. Motiverende samtale i et …
Strategier
• Personlig, motiverende
tilbakemelding
• Utforsking og håndtering av
ambivalens
• Utvikling av selvmotiverende
tenkning
• Beslutningsstøtte
• planleggingsstøtte
Prinsipper og kommunikasjon
• Empati, diskrepans, støtte & og
argumenteringsfritt
• Sokratiske spørsmål
• Aktiv lytting og refleksjon
• Sammenfatte den fortalte
historie
@ninasletteland 2016
25. Dolk, Balaklava
Utforske motivasjonskrefter
Bruke rusmidler Ikke bruke rusmidler
Fordeler Slapper mer av
Det er det jeg kan
Får mer kontroll over hva
jeg gjør
Normalt liv
Får kontakt med barna
Kanskje få sted å bo
……
Ulemper Stress å skaffe
penger
Sliter meg helt ut
kroppslig og
mentalt
Får ikke ha kontakt
med ungene
Mer angst
Mangel på alternativ
Mister nettverket mitt
……………..
@ninasletteland 2016
26. Medikamentell behandling..
• Antagonister kan blokkere virkningen av noen
rusmidler og medikamenter, og dermed også
rusopplevelsen. Eks. Naltrexon i behandling av
opioidavhengighet.
• Disulfiram (Antabus) hemmer et trinn i nedbrytningen
av alkohol i kroppen, slik at et nedbrytningsprodukt
hoper seg opp og gir plagsomme bivirkninger.
• Substitusjonsbehandling med metadon eller
buprenorfin (Subutex) er en del av legemiddelassistert
rehabilitering; LAR. kan gi brukeren en bedre
psykososial funksjon, men fjerner ikke avhengigheten
@ninasletteland 2016
Mørland J. Legemidler mot alkoholmisbruk. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 3268-9, 2006.
Pushwagner, «The pill»
28. Vurdering av alkoholbruk
Baserer seg på forbruk Konsekvenser Bekymring
Hvor ofte drikker du alkohol?
Hvor mange AE drikker du på
en «typisk» drikkedag?
Hvor ofte drikker du 6 AE
eller mer?
Bruksmønster: hvor ofte
starter du dagen din med
alkohol? (reparasjon)
Hvor ofte i løpet av det siste året
har det vært umulig å huske hva
som hendte kvelden før pga
drikking?
Hvor ofte unnlot du å gjøre….?
Har du eller andre blitt skadet
som følge av at du har drukket?
Er det noen som er
bekymret over
drikkingen din eller som
har antydet at du bør
redusere?
Hvor ofte har du i løpet
av siste året hatt
skyldfølelse pga
drikking?
@ninasletteland 2016
Snakkomrus - AUDIT
30. @ninasletteland 2016
• 60 % av ungdommer med rusmisbruk har samsykelighet
(komorbiditet) Armstrong & Costello (2002) .
• Ungdom under 15 år diagnostisert med rusmisbruk/avhengighet, er det en
økning i tilleggsproblemer hos ca. 90 % (Chan, Dennis & Funk, 2008).
• De mest utbredte tilleggsproblemene ved rusmisbruk er atferdsproblemer,
ADHD, depresjon og traumatisk stress (Chan et al., 2008).
• Høy prevalens av depresjon hos stoffmisbrukere uavhengig av misbrukets
varighet, og signifikant sammenheng mellom depresjonens dybde og
misbrukets styrke og omfang (I Lossius, 2012, s. 190)
31. Individuelle behandlingsmodeller:
Atferdsmessige tilnærminger som hjelper ungdommen å gjenkjenne
”triggere” for rusmisbruk og utvikle ferdigheter i å motstå rusmisbruk
når triggere oppstår,
Kognitive atferdstilnærminger for å identifisere og endre forstyrrende
tanker og persepsjoner (inntrykk) som leder til problematferd,
Motiverende tilnærminger basert på motivasjonsteori for å øke
ungdommens kunnskap om eget rusmisbruk og utvikle motivasjon for å
endre atferd,
”Contingency management” basert på læringsprinsipper.
@ninasletteland 2016
32. Familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller
Er familieterapi det beste valget for ungdom med rusproblemer?
Systemisk familieterapi
Individualterapi
Kommunikasjon – og ferdighetstrening
(Stanton & Shadish, 1997; Williams et al., 2000; Austin et al., 2005; Waldron & Turner, 2008).
@ninasletteland 2016
33. @ninasletteland 2016
Hva er miljøterapi?
Miljøterapi er et uttrykk for en
fagideologisk tenkning mer enn en
konkret metode.
(Lillevik & Øen i Sykepleien 2015 103
(5):60 62)
Hama Woods
Kjerneantakelsen i miljøterapi er at det
daglige samspillet, støtte i omgivelsene
og det å ta del i et fellesskap skal ha en
terapeutisk effekt..
(Fredheim, K.2009)
34. Kognitiv miljøterapi
• Psykisk sykdom er forstått ut fra individuell sårbarhet – negative tanker og
kognitive fordreininger kan skape eller forsterke psykiske vansker.
• Man gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker
og følelser, og ferdigheter i problemløsning.
• Målet å utvikle pasientenes mestringstro og tiltro til å forklare egne tanker,
følelser og handlinger.
• Gruppeterapi
• Gruppeundervisning
• Miljøterapeutiske aktiviteter ( eks. fysisk aktivitet, kunst – og/eller
musikkterapi)
@ninasletteland 2016
36. Litteratur
@ninasletteland 2016
Kristoffersen, C.H., Holdth,P. og Ogden,T.2011: Modeller for rusbehandling. En kunnskapsoversikt
Robinson,R. & Berridge, K. 2008. The incentive sensitization theory of addiction: some current issues
https://www.napha.no/content/14211/Gruppeterapi---bedre-enn-sitt-rykte.
Lossius, K. 2012: Håndbok i rusbehandling. Oslo, Gyldendal Akademisk
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester
Hole, R. 2014: Forebygging og behandling av rusproblemer. En innføring. Oslo, Universitetsforlaget
www.snakkomrus.no
Stanton & Shadish, 1997; Williams et al., 2000; Austin et al., 2005; Waldron & Turner, 2008