Det er visse grunnprinsipper som gjelder for all læring. Se på denne figuren. Den angir hvor mye en student sitter igjen med etter 2 uker knyttet opp mot selve læringsprosessen. Dette er ikke vitenskaplig, men gir likevel en pekepinn og sier noe om hvilke metoder som er mest effektive. Man kan oppsummere med to ord: det er aktive læringsformer som virker best. Det bør vi ha i bakhodet når vi skal lage disse kursene. Samtidig vet vi at det å legge til rette for aktive læringsformer er det mest krevende både for lærere og studenter.
Motivasjon – (Vegdirektøren til kurset om anskaffelser). Vi hopper ofte over dette – kurset skal være motiverende i seg selv… Aktivisering – studentene skal jobbe aktivt med stoffet; gode oppgaver (konferer læringspyramiden) Konkretisering – ikke bare teori, men knytte an til konkrete eksempler Variasjon – ting blir fort kjedelig ikke minst i vår multimediatid. Veksling mellom ulike undervisningsmåter er i seg selv en vinning. Vi har så alt for lett for å legge opp til en fortellende/belærende undervisning. Individualisering (legge til rette for ulike læringsstiler og strategier). Knytt det til den enkeltes erfaring. Å bygge opp ny kunnskap er en ”stein for stein”-jobb hvor du knytter ny kunnskap til det du allerede vet fra før av. Det er også viktig at vi legger til rette for at studenten reflekterer over egen læring – det kan man gjøre ved å lage logger (eller blogger); hva har jeg lært, hvordan kan jeg bruke det?, hvordan henger det sammen med tidligere kunnskap? Samarbeid (gruppearbeid, ta i bruk Web 2.o – diskusjonsgrupper, Messenger, bygge opp Q&A’er….). Det er ikke bare læreren som sitter på kunnskap – alle studetnene (ikke minst i en organisasjon som vår) har erfaring og noe å bidra med. Sammen kan vi øke den felles kunnskapen. MAKVIS dekker ikke alt: Nettverksbygging – viktig for videre læring
I noen tilfeller må man også drive med avlæring og det er vanskelig. I 1967 gikk man over til høyretrafikk i Sverige. Jeg opplevde det som 17 åring. Det var et gigantisk avlæringsprosjekt som hadde dramatiske følger hvis man ikke greide det. Noen liv gikk tapt. Langs veiene var det satt opp sekskantede svarte skilt med en gul H for å minne trafikantene om å holde til høyre. På alle bensinstasjonene ble det delt ut små påminnelsesmerker. Kl. 04.50 på söndagsmorgenen den 3 september 1967 stanset alle kjøretøy på venstre sida av vegen. Efter et kort stopp kørte alla forsiktig over til den høyre siden. Kl 05.00 stanset all trafik. Nedtellingen ble gjort via radioen. Deretter var högertrafiken ett faktum. Intensiv informationskampanje i form av annonser, broschyrer, TV- och radioprogram. Rock-Boris sjöng landsplågan Håll dig till höger, Svensson [6] . Själva övergången bevakades i ett direktsänt radioprogram som leddes av CeGe Hammarlund . Intensiv overvåking: intensiv. Omkring 10 300 polismän och militärer övervakade förloppet. Utöver dessa behövdes mer än 100 000 personer för vägledning vid ungefär 19 000 övergångsställen, alltså en verksamhet liknande det slag som skolpatrullerna utför. Prsislappen var opp mot 4 milliarder i dagens penger. En stor del gikk til ombygging av busser og trikker (var venstrestyring og avgang av passasjerer, mens bilene var høgrestyrte – vanskelig ved forbikjøring). Så dramatisk er det ikke her, men det er en god del som skal avlæres i forhold til våre systemer. Bare tenk på den nye organiseringen av intranettet. Mange kommer til å bli frustrerte når de ikke finner det de er vant til å finne der de fant det tidligere. Hvordan drive med avlæring? Jeg har ingen patentsvar; skape forståelse for hvordan det var før, hva var tankegangen bak og på samme måte skape forståelse for det nye og tankegangen bak det nye. Øve på det nye og gi gode veier inn til det nye.
Et annet eksempel på avlæring….
V’en i MAKVIS står for VARIASJON: veksling mellom ulike undervisningsmåter er i seg selv en vinning. Vi har så alt for lett for å legge opp til en fortellende/belærende undervisning.