1. Fra bekymring til enkeltvedtak Når går en sak fra dialog og samhandling til å bli et krav om tiltak og enkeltvedtak ? Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

2. Elevens rett - § 9a-1 ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialtmiljø som fremjar helse, trivsel og læring.” Skal trekkes inn i alle vurderinger i kapittel 9a – overordnet norm.

3. Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2) Ikke krav til enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men krav om at skolen griper inn slik at elevens rett oppfylles. Foreldre og elever har rett til å be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3). Skolen har en vedtaksplikt. Skal treffe enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven Individrettede plikter i kap. 9a

4. Enkeltvedtak – i korthet Tradisjonelt: Verne borgere mot vilkårlig maktmisbruk, sikre rettigheter (rettsstaten) Formål: Øke den enkeltes rettssikkerhet overfor offentlige myndigheter Regulere myndighetsutøvelse ved å sette rammer for saksbehandlingen skal sikre forsvarlig saksbehandling, kontradiksjon (uttale seg om saker om seg selv), likhet, saklighet, forutsigbarhet osv – rettssikkerhet Innebærer at det er særlige krav til hvordan skolen skal behandle en sak. Og: et enkeltvedtak vil være dokumentasjon for skolen på hva skolen gjør i en konkret sak.

5. Enkeltvedtak – forvaltningslovens definisjon §2.(definisjoner) I denne lov menes med: vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;

6. Grensen mellom dialog/samhandling og enkeltvedtak Skal ethvert tiltak som gjelder det psykososiale miljøet formaliseres som et enkeltvedtak?

7. Hvordan behandle saken? Handlingsplikten og vedtaksplikten må ses i sammenheng I begge tilfeller må skolen gjøre noe, er et spørsmål om form. Hvilke krav som gjelder for behandlingen av en 9a-sak avhenger av hvordan skolen blir kjent med den. ”Tommelfingerregel” må se på hvem som ”oppdager”/melder fra: skolen foreldrene eleven

8. Case En lærer overhører at elevene i 2. klasse snakker om at Emma ble plaget av Anders og noen andre gutter i friminuttet. De dro i sekken hennes og kalte henne ”ting”. Hvordan skal saken behandles videre?

9. 1. Skolen oppdager Hovedregel: saken skal behandles etter § 9a-3 annet ledd – handlingsplikten Lærer ser mobbing… ”kunnskap om” Skolen har mistanke – ser forandret atferd hos enkelt elev Handlingsplikten utløses Andre elever tar kontakt med læreren og forteller at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger ”kunnskap om” - handlingsplikten utløses Hvem kan be om tiltak? Knyttet til en enkelt elev – gruppe Men: skolen må spørre seg: er dette noe foreldrene bør/skal informeres om? Når foreldrene blir informert kan de henstille og det blir da en § 9a-3 tredje ledd sak.

12. Case – e-post til kontaktlærer: Hei, Petter ble banket opp på skoleveien i dag av Christian og Ahmed. Dette har skjedd flere ganger før. De har også truet ham. Petter er utrygg og går omveier når han skal hjem. Han kommer ofte løpende inn døra, helt andpusten. Hilsen mor til Petter

13. Case – telefonsamtale fra foreldre Hei, Vi er litt bekymret for Anna. Hun vil ikke gå på skolen, klager over vondt i magen. Hun sier de andre jentene sier hun er tjukk og stygg. Hun er jo en sterk person og er flink på skolen. Vi har prøvd å snakke med henne for å finne ut hva som har skjedd og få henne til å takle det, men i det siste har det blitt for mye. Er det noe skolen kan gjøre?

14. 2. Foreldrene melder fra Foreldrene tar kontakt med skolen Sms, telefon, foreldresamtale… Må avgjøre innholdet i foreldrenes ”melding” til skolen Er det en henstilling som utløser vedtaksplikten etter § 9a-3 tredje ledd? Ber om tiltak/at noe gjøres? Vaghetsgrad… Ofte legger skolene lista for høyt for når noe er en henstilling Ikke krav til skriftlighet Veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11

16. 3 viktige poeng med § 9a-3 tredje ledd: Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket før evt vedtaket gir en slik rett Skolen kan velge et annet tiltak – så lenge det er egnet til å gi eleven et godt psykososialt miljø . Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag) Kan påklages til fylkesmannen

17. Faser Fase 1: henstilling om tiltak Fase 2: skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3: eventuell klage Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen Fase 5: gjennomføring og evaluering

18. Fase 1: henstillingen Elever/foreldre kan henstille Ingen formkrav til henstillingen - kan være muntlig Rettes normalt til rektor, men dersom henstillingen rettes til andre skal den videreformidles til rektor Kan henstille om alle sider av det psykososiale miljøet

19. Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Ved henstilling etter § 9a-3 tredje ledd SKAL skolen treffe enkeltvedtak Uavhengig av hvor ”lite” alvorlig skolen oppfatter det som har skjedd. Konsekvens: løsning uten vedtak ved henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3) Om møtereferat/kontrakter… Hvem: rektor eller rektors stedfortreder I samsvar med kravene i § 9a-3 (3) og forvaltningsloven

20. Krav til skolens saksbehandling knyttet til vedtaket etter § 9a-3 (3) Saksbehandlingstid ”snarastmogleg” (§ 9a-3 (3)) Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres. OBS- foreløpig melding, jf. fvl. § 11a I samsvar med forvaltningsloven: Se til at saken er så godt opplyst som mulig - fvl. §17 Om utredning som trekker uuuuuuut. Særlig om PPT involvering Varslingsplikt og uttalerett til parter - fvl. §16 Innsynsrett i dokumenter - fvl § 18-21

21. Krav til skriftlighet - fvl. § 23 Begrunnelse av vedtaket - fvl. §§ 24 og 25 Er retten oppfylt? Hvilke tiltak? Faktum/bakgrunn, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen Underrette om vedtaket som er fattet - fvl § 27 Klagerett - fvl. §§ 28 flg. Enkeltvedtaket skal være individualisert.

22. Skolen skal i vedtaket vurdere: Er elevens rett oppfylt? Hvis nei: hvilke tiltak skal fastsettes for at å bedre elevens psykososiale miljø?

23. Særlig om tiltakene Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes? Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Må være egnede Forholdsmessighet Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs! legalitetsprinsippet) Tvang Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? Krav om enkeltvedtak? Vilkår? Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene

24. Forts. Foreldrene ber om tiltak som skolen ikke er enig i Hvor ”fritt” står skolen? Økonomiske forhold Begrunnes Hvem er tiltakene rettet mot?

25. Antall vedtak? Må vurdere om det skal fattes ett eller flere vedtak Tommelfingerregel: ”ett vedtak per elev i saker knyttet til enkeltelever” Taushetsplikt Klagerett Særlig om tiltak rettet mot mobber Er dette egentlig et § 9a-3 tredje ledd når det treffes eget vedtak? Obs! Krav til forhåndsvarsling og uttale seg i saken, jf. fvl. §§ 16

26. Hvordan skal vedtaket se ut? Kall det et ”enkeltvedtak om….” Vis til elevens/foreldrenes henstilling Skal være skriftlig Skal være individualisert Si kort noe om reglene på området (kapittel 9a) Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt Begrunn konklusjonen Hvis ikke retten er oppfylt; hvilke tiltak? Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste, forholdsmessighet etc. Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke ”velges”- begrunn Informer om klagerett til fylkesmannen

27. Fase 3: eventuell klage Hva kan det klages på? Vedtakets innhold Avslag Ikke tilfreds med tiltakene Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid Tar ikke henstillingen på alvor Lang saksbehandlingstid Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket Andre saksbehandlingsfeil

28. Oppsummering

29. Hvordan oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø? Skolen må ha rutiner for både det individrettede og systemrettede arbeidet med psykososialt miljø, jf. § 9a-4 Rutinene må være implementert hos alle ansatte De ansatte i skolen må se, lytte og handle! Dialog hjem –skole: spør foreldrene/eleven hva de ønsker Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode handlinger De forvaltningsrettslige kravene skal hjelpe til og sikre en grundig og riktig behandling av saker som gjelder det psykososiale miljøet. Ikke legg terskelen for høyt for hva som utløser vedtaksplikten. Se verdien av å følge forvaltningsrettens saksbehandlingskrav!

30. Mer informasjon Se rundskriv Udir-2-2010 31