1. Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold
Mandat kompetanseutvikling:
” Arbeidsgruppen skal, med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen, komme med forslag til
kompetansehevende tiltak for barnevernet i Vestfold”
Det refereres i denne sammenhengen til prosjektplan:
”Mandatene er gitt for kreativ fase”. (Denne fasen er regulert til å vare frem til 15.02.2012.
Prosjektgruppene skal avlevere en innstilling med forslag til videre tiltak til styringsgruppen
senest 15.02.2012. Innstillingene vil bli brukt i søknad om nye prosjektmidler til ”Helhetlig
barnevern”)
Gruppen har bestått av: Jeanette Indreiten (B.v.tj, Horten kommune), Maren Bogerud (Bufetat,
Vestfold barne- og familiesenter), Lene Hansen (Bruker representant), Rebecca Bu Jonassen (B.v.tj,
Hof Kommune), Marte Skaare Mikkelsen (Bufetat, Fagteam), Hilde Hegge (B.v.tj, Nøtterøy
kommune), Monica Førum Lundh (B.v.tj, Tønsberg kommune), Elisabeth Weierød (Bufetat, Tønsberg
ungdoms- og familie senter).
Gruppen har sett på formålet med oppgaven og tatt utgangspunkt i målene: ”Barn i Vestfold
møter et helhetlig barnevern med høy kompetanse og god sammenheng ”. Videre med fokus på
delmål 3,1: Ansatte i det kommunale og statlige barnevern har nødvendig faglig kompetanse
til å løse barnevernets primæroppgave; « sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og
omsorg til rett tid.».
Gruppen har jobbet mot at hensikten med de kompetanse hevende forslagene skal føre til
tiltak som delmål 1,1; Antall akutte plasseringer i Vestfold skal reduseres» og delmål 1.2:
«Plasseringer i beredskapshjem / akuttinstitusjoner skal ikke vare lenger enn 3 måneder»
-
Prosessen i gruppearbeidet (Fordeling av arbeidsoppgaver, møteplan, innspill fra de ulike
arbeidsplassene og brukere av det kommunale og statlige barnevernet i.f.t mandatet,
avgrensninger som ble gjort underveis). Innspill fra Tommy: gruppen skal tenke
gjennomførbare tiltak, men uten å ta hensyn til økonomi og reell gjennomføring).
-
Brukerrepresentantens innvirkning: Det har vært positivt for gruppen med brukerdeltakelse
samtidig som det har vært sårbart og ensomt med bare en deltaker. Opplevelse av å bli snakket
over hodet på og dette ut av samarbeidet har vært tema. Som bruker gjenspeiler dette også
møte med hjelpeapparatet. Barnevernet må bli flinkere til å bruke et språk som er forståelig for
klienten og ta hensyn til at klienten er i en sårbar situasjon i møtet med barnevernet jmf. punkt
om brukermedvirkning.
1

2. Forslag til kompetansehevende tiltak:
Med begrepet «helhetlig» legger vi blant annet i ressursen det er å ha kunnskap om hverandre, å ha
flyt av fagfolk mellom kommune og stat, samt å inkludere andre faggrupper inn i barnevernet. Vi
mener at begrepet innebærer åpenhet for å bruke hverandre. Med bakgrunn i dette har gruppens møter
med innspill og drøftinger resultert i følgende punkter:
•
Etablering av en kunnskapsbank:
FORMÅL: Dele kunnskap på tvers. Ha et fora for å innhente kunnskap ved behov, utnyttelse
av allerede kunnskap som er i systemet. Dette sparer tid og ressurser, alle må ikke ha
inngående kunnskap innen alle felt, men sikrer at kunnskapen blir overført. Man får
nyttiggjort og delt kunnskap også utenfor egen kommune. Dette sikrer at kompetansen ikke
forsvinner selv om man bytter jobb internt i fylket.
TILTAK: Opprette en kunnskapsbank som koordineres og sikrer at kunnskapen er helhetlig
og nyttiggjøres i hele Vestfold. Banken er en database med en oversikt over hvem som kan
hva. Koordinator kan hente inn deltakere til banken etter kunnskap som etterspørres og delta i
et drøftningsfora/veiledningsfora. Kommunene i Vestfold og Bufetat bidrar på tvers med
kunnskap inn i «banken» for å kunne hente ut annen kunnskap.
Brukere kan også hente ut kunnskap fra kunnskapsbanken ved å henvende seg til en helhetlig
barnevernkoordinator for å få en drøftningstime eller søke på databasen.
Statlig og kommunalt barnevern må sikre etter- og videreutdanning innenfor ulik spesifikk
kompetanse; Rusproblematikk, psykisk helsevern, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep,
krise- og traume håndtering, samspill, samtale med barn og unge (barnesamtalen), flerkulturell
bakgrunn, miljøterapi, reel brukermedvirkning, tilknytning, relasjons kompetanse m.m. som
vil være viktige bidrag inn i «kunnskapsbanken».
•
Etablering av ulike fora for å benytte og sikre eksisterende kompetanse i barnevernet:
FORMÅL: Vi trenger å kjenne hverandre bedre (både mellom kommunene, og mellom
kommune og Bufetat) for å sikre et faglig godt samarbeid. Dette for å utnytte og styrke
allerede eksisterende erfaring og kompetanse med mer helhetlig tankegang på tvers i fylket. Vi
sikrer et mer helhetlig barnevern i hele fylket.
TILTAK: Opprette barneteamforum og ungdomsteamforum tilsvarende dagens
fosterhjemsforum. Gruppene kan møtes fire til seks gruppetreff per. år. Styrken er at samme
menneskene møtes og etablerer kontakt. Her kan man ha ulike temaer : barnesamtalen,
atferdsproblem vs symptombærer, rus, overgrep, bruk av ulike verktøy etc.
Eks: fosterhjemsavdelingen arrangerer møter med utgangspunkt i bestemte tema. Kommunal
barneverntjenestene drøfter spesifikke saker opp mot dette temaet
2

3. •
Styrke saksbehandlerrollen:
Formål: Sikre et godt barnevernfaglig arbeid som inkluderer brukeren. Ha
kvalitetssikring av undersøkelser og tiltak. Ha trygghet i egen rolle som saksbehandler og
redusere belastningen ved å minske utilstrekkelighet og skape mestring, samt stabilitet og
trivsel i jobben. Dette vil gi stabile saksbehandlere for brukeren og som kjenner deg over
tid, jamf. redusere akuttplasseringer delmål 1.1 og 1.2.
Tiltak:
-
Saksbehandlere bør ha et maks antall saker blant annet for å forebygge akutt. Dette
gjennom å gjøre en bedre undersøkelse og oppfølging av tiltak i familier. Ved å bruke
nettverk i tiltak frigjør man tiden til kurator og det blir mer brukermedvirkning i
forhold til hvem som bistår familien. Det er mye ressurser i familien dersom de
slipper til.
-
Vi ønsker å fremheve fokus på nettverksjobbing som en viktig del av
saksbehandlerrollen, for å oppnå delmål 1.1:

Kommunene trenger å informere hverandre bedre i forhold til etablerte og
fungerende tiltak: F.eks. Horten kommune informerer andre kommuner i
Vestfold om sin bruk av utvidet nettverksplasseringer.

Kunnskap og tro på at det er ressurser i familien som kan bidra, også i utvidet
nettverk (skole, barnehage, venner m.fl.).

Veilednings gruppe som bistår nettverk som tar i mot barn raskt.
•
Trygg base veiledning også for nettverk
-
Evaluering av tiltak. Ha tydelige, konkretiserte mål som skal oppnås. Bruke
standardiserte verktøy eks. KOR.
-
Opplæring til nyansatte og veiledning satt i system for å utvikle personlig
kompetanse. Ha mentor, fadder og veiledning over tid.
-
Innføre veiledning til alle ansatte, prosess og sak.
-
Etablere vikar bank: Tilsatte i en vikarbank som er opplært i saksbehandling,
datasystemer til kommunene. Kan også overføres til andre som er opplært i forhold til
institusjoner og hjemmekonsulentarbeid.
-
Gi opplæring i bruk av effektive metoder som styrker dokumentasjon, rapporter og
journalnotater, for å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet.
-
Implementere Kvello undersøkelsesmal for alle barneverntjenester og bruk av
metoden. Sikrer gode og effektive undersøkelser, gir økt kunnskap om avdekking av
3

4. risiko og beskyttelsesfaktorer i en familie.
•
Opprette et kompetanseprogram; Handlekraft
FORMÅL: .Gi god opplæring og god veiledning til hele barnevernet i Vestfold. Det
er ofte lite kunnskap og dermed lite nytteverdi for en organisasjon å sende et par
deltakere på dagskurs. Kunnskapen blir kortvarig og går raskt i glemmeboken. For å
sikre varige endringer og gode resultater bør hele personalgrupper få samme
opplæring samtidig. Dette gir rom for god implementering. For at kunnskapen forblir
hos de ansatte er det sentralt at alle deltar i den samme opplæringen. For
organisasjonen vil dette være en god utvikling hvor kunnskap vedlikeholdes og det
setter varige spor. Ved å gi samme undervisning til kommuner og bufetat sikrer man
at man snakker samme språk som gir en bedre forståelse av hverandre.
TILTAK: Opprette et kompetanseprogram gjennom RVTS. Gjennomføre
programmet HANDLEKRAFT for hele barnevernet i Vestfold. Programmet kan gå
over ett år og innebærer selvstudium, wourkshop og teambuilding i egen organisasjon.
Gjennom selvstudium oppfordres deltakere til refleksjon over egen praksis og
kunnskap. Workshop er undervisningsdelen. Her kan man bruke store lokaler som
gjør det mulig å invitere inn alle deltakere fra Vestfold til samme undervisning.
Temaer som traumebasert omsorg, førstehjelp ved selvmordsfare, vold i nære
relasjoner, seksuelle overgrep, samtaler med barn/ barnesamtalen er forslag til temaer.
Teambuildning foregår i egen organisasjon og setter fokus på hver og en og hvem de
er i samhandling med andre. Her kan fokus være konstruktiv kommunikasjon,
teamroller, forskjelligheter og mestringsstil, hvordan egne erfaringer påvirker praktisk
omsorgsutøvelse, sekundærtraumatisering og prinsipper for kollega og
selvivaretakelse.
Gjennom kompetanseprogrammet Handlekraft vil det undervises gjennom
forelesning, fortellinger til refleksjon, samtaler i plenum og øvelser i små grupper.
Ledelsen i kommune og bufetat må forplikte seg til full deltakelse for alle ansatte i
egen organisasjon. For å lykkes med kompetansehevende tiltak må de tiltakene som
iverksettes forankres hos ledere. Dette for å sikre at kompetansen blir på permanent
basis og dette sikres best gjennom forankring hos lederen. Lederen avgjør om hele
personalgruppen får delta i opplæringen eller kun deler av personalgruppen.
Utdanne egne kursholdere/fagledere i fylket som kan undervise videre i Handlekraft
og Kvellometoden for å sikre at kunnskapen formidles videre til nyansatte og holdes
aktiv.
•
Styrke lederkompetansen
4

5. FORMÅL: Gode ledere bidrar til å hente ut det beste hos sine ansatte gjennom å
gjøre de trygge i det arbeidet de skal utføre. Samarbeid ledere i mellom for å
utarbeide like rutiner og lik praksis for alle kommunene i Vestfold,
forventningsavklaring til kommune og Bufetats tilbud/roller. Sikre videre utvikling av
lederkompetansen. Ha fokus på kvalitetssikring av barnevernet og implementering av
nyetablert kunnskap.
TILTAK
-
Bruke barnevernlederforumet til å oppnå helhetlig tenkning i tråd med formålet.
-
Krav til lederutdanning, fokus på rekruttering/kvalifikasjoner.
-
Mentor/veiledning til ledere, fokus på utvikling av personlig lederferdigheter.
-
•
Opprette ledernettverk på tvers av Bufetat og kommune. Ha fokus på forpliktelser,
implementering og kvalitetssikring av barnevernet gjennom ulike verktøy.
Felles veiledningsgrupper for ledere på ulike nivåer.
Miljøarbeider opplæring / grunnleggende opplæring av ufaglærte uten 3 årig sosialfaglig
utdanning
Formål: Med bakgrunn i krav til institusjoner, hvor 50 % av de ansatte skal inneha
sosialfaglig grunnutdannelse, må kompetansen heves i de andre stillingsprosentene. Som en
del av opplæringen ved etablering av arbeidsforhold, i løpet av første arbeidsår, ønsker vi å
sikre et godt faglig arbeid på våre institusjonstiltak (privat og statlig). Dette gjelder også tiltak
som nærmiljøkonsulenter i kommunene, akutt og langtids hjelp i hjemmet hvor ofte
miljøarbeidere er sentrale, fosterhjem, oppdragstagere i Familie- og beredskapshjem,
treningsfamilier, samt andre ansatte og vikarer. Gjennom en slik kvalitetssikring vil det sørge
for en grunnkompetanse til alle tiltakspersoner som er inne i familien. Dette vil styrke
personlig kompetanse og grunnleggende kunnskap til alle de som jobber med barn og unge og
deres familie.
Tiltak: En generell opplæring for alle ufaglærte eller de uten relevant utdanning. Opplæringen
bør bl.a. inneholde kommunikasjon og samtale, samspill, krisearbeid, relasjonskompetanse,
nettverksarbeid, etikk og etiske dilemmaer, refleksjon over metode og eget arbeid, reel
brukermedvirkning i praksis, inkludering, rettighetsforskrifter, makt og tvang, om ulike tiltak
og metoder + annet generelt om miljøarbeid.
Organisering: Opplæringsdager / kurs. Ikke istedenfor, men i tillegg til internopplæring som er
aktuell på de ulike arbeidsplassene.
•
Kompetanse og kunnskap om reel brukermedvirkning:
5

6. Formål: Ha kunnskap om betydningen av at brukeren får tid og blir sett og hørt, samt
ansvarliggjort.
Tiltak:
-
Tiltakspersoner kan være andre enn barnevernansatte, mer lik brukerstyrt assistent i
forhold til veiledning inn i hjemmet. Styre dette selv i forhold til hvem man ønsker
veiledning fra. Sikrer et bedre forståelig språk, sikre likeverd.
-
Evalueringsverktøy – felles eks.KOR
-
Opprette tverrfaglig team i alle kommuner.

Formål: Styrke reell brukermedvirkning ved at alle kommuner har et
tverrfaglig team. Dette er et lavterskeltilbud der foreldre/barn kan komme for
veiledning og råd. Vi ufarliggjør barnevernet, barnevernet blir en
drøftningspartner på lik linje med andre profesjoner som ppt, helsesøster, nav
m.fl.. Vi presenterer ulike tiltak de ulike enhetene kan bidra med.

Åpne for at andre samarbeidspartnere kan drive tiltak inn i familien, ved å
benytte annen kompetanse som allerede er i nettverk til familien, som
helsesøster, ansatte i barnehage eller skole til å utføre tiltak. Barnevernet er
ansvarlig for tiltaket og for evaluering om bekymringen reduseres sammen
med familien.
Oppsummering:
Vi har sett på ulike tiltak som kan styrke kvaliteten, systematisere og sikre
kompetanseutvikling både i det kommunale og statlige barnevernet, samt seg i mellom. Både i
henhold til mandatet samt akuttplasseringer. Vi skal endre holdninger og fordommer om
hverandre, slik at vi kan benytte oss av hverandres kunnskap og med dette øke vår egen kompetanse.
Det å kjenne hverandre bidrar til endringer. Ved å kjenne hverandre får vi også innsikt i hverandres
satsningsområder, for eksempel har Horten kommune stor satsning i arbeid med utvidet nettverk,
Larvik kommune har et prosjekt Helhetlig barnevern i hjemmet. Sandefjord kan også nevnes som er
gode på internkontroll. Dette kan implementeres i andre kommuner dersom vi har kjennskapen til
hverandre. Vi ønsker at Bufetat og kommunene skal sitte med samme grunnkunnskap og forståelse av
bruk av metoder, for eksempel er Kvello brukt av de fleste kommunene, samt like verktøy som KOR
(evaluering) eller ASQ (kartlegging).
Ved å benytte eksisterende praksis og kunnskap vil vi anerkjenne hverandres profesjoner, for
eksempel dersom en førskolelærer er inne med veiledning til foreldrene, bør det vurderes om dette kan
bli integrert i barnevernets arbeid i familien. Dette kan være oppleves som minste inngripen for
familien og samtidig være ressursbesparende.
Vi ser at flere av våre kompetansehevende tiltak vil kreve organisering og bruk av en helhetlig
barnevernkoordinator på flere nivåer. Dette har vi valgt å la styringsgruppen se nærmere på.
Vi har vært opptatt av utdanningsforløpet og sikre relevant praksis under utdanning. Vi antar at dette
6

7. er noe gruppen ”Samarbeid PHBiV og HIT” ser nærmere på. Vi ønsker likevel å formidle noe av det
vi anser som viktig:
-
Praksiserfaring: Viktig med krav til praksis fra barnevernkontor, 1 linja. Etter endt
utdanning bør nyutdannede møte en ferdig pakke inkludert praksis fra ulike områder
og ulike nivåer innen barnevern, a la trainee.
-
Implementer på arbeidsplassene at studenter er en ressurs. (Se mot praksissystemer i
sykepleierutdanningen)
Oppsummeringsvis har vi tenkt at et kompetansehjul kan sikre mye av kompetansehevingen vi har
snakket om.
Ved å lage synlige ”hjul” ved hver arbeidsplass som beskriver og synliggjør behovet for opplæring,
oppdatering, oppfriskning etc. Systemet er dermed lagt opp slik at opplæringen er etablert og
eksisterer årlig. Tidsaspektet reguleres etter behov. Hva kompetansehjulet inneholder vil være ulikt
i.f.t stillingsinstruks og oppgaver i kommune og Bufetat. Mange temaer kan det samarbeides om. Dette
vil være ressurssparende og kvalitetssikrende.
Kan for eksempel fylles med:
Grunnopplæring på
effektiviserings - og
systematiserings metoder
Regelmessig veiledning,
Prosess og sak.
Miljøarbeideropplæring
for alle ansatt,
oppdragstagere,
tilsynsførere,
nærmiljøkonsulenter,
vikar og andre ufaglærte
Årlig
Opplæring rundt
nettverksplasseringer:
Forbygge akutt
”Kompetanse
Hjul”
Utvikling av personlig
kompetanse
Hospitering- og praksis
avtaler
Grunnleggende
opplæring ”pakke” til
nyansatte.
Opplæring og
oppdatering av
relevant lovverk,
forskrifter og rundskriv.
Opplæring i.f.t.
dokumentasjon,
programmer, system.
7

8. 8