Biskop Tor B Jørgensen holdt sitt tradisjonelle nyttårsforedrag etter gudstjenesten på Kristi Åpenbaringsdag.

1. BISKOPENS NYTTÅRSTALE - 02012011
FRYKT IKKE
Nyttårstider tid for refleksjon – om året som ligger bak og det som nå åpner seg foran
oss. Verden over er mange som er bekymret for 2011, men for oss her i vårt land ser
framtida egenlig rimelig lys ut. I verdenssammenheng er vi født ”med sølvskje i
munnen”.
Likevel er det også noen utfordringer vi må forholde oss til.
I en verden som utfordrer
Fra konflikt mellom sivilisasjoner
Det er ett spørsmål som gir grunn til bekymring – og det er spenningsfeltet mellom
den ”vestlige” og ”den muslimske” verden. Noen taler om en konflikt mellom
sivilisasjoner, hvor forestillingen er at det foregår en kamp mellom krefter som ikke
kan leve sammen.
Det er ikke vanskelig å finne begrunnelse for slike forestillinger. Jeg har forståelse for
frykten. Bildene vi ser i media: Islaminspirert terror og vold. Nå sist i Alexandria i
Egypt – og nylig har det kommet nær oss både i Stockholm og København.
Det er lett å konkludere med at Islam tilsynelatende har et voldelig potensiale. Og at
Islam er spesielt åpent for religiøs fanatisme.
Til en felles vei
Men går det an å se noe annet? For det første kan vi se at kirkens historie er full av
vold og hat. Av fanatisme og uforstand. Uten at vi ønsker å stå inne for det – eller
assosieres med det. Og det er samtidig faktisk viktig å se at muslimer, og jeg kjenner
en del, er gode mennesker og gode medborgere. Som bærer på de samme visjoner om
fred og det trygge liv.
Det er først når vi ser at vi som mennesker nettopp vandrer på den samme veien, som
medmennesker, at vi også får mulighet til å samtale om de sensitive og vanskelige
spørsmålene.
I Den norske kirke har vi en god historie på slik dialog. Selv om forholdene er
annerledes hos oss i Sør-Hålogaland enn i Oslo, håper jeg at vi kan få etablert et
kontaktforum mellom religiøse og livssynsorganisasjoner. Jeg tror vi trenger det.
Og menneskerettighetene som et felles verdigrunnlag
De verdiene som utfordrer på en spesiell måte er det vi i dag kaller
menneskerettigheter. Vi tar dem som selvsagt. Som om de har fulgt oss fra tidenes
morgen. Men det er ikke tilfelle! Fra kirkelig hold har det også vært sterk motstand
mot slike rettigheter som en mente svekket den konfesjonelle staten som vi lenge
hadde i vårt land, forankret i vår liberale grunnlov fra 1814! Vi må erkjenne at
religionsfrihet og ytringsfrihet er nye og vanskelige verdier i et kirkehistorisk
perspektiv.
Historisk er det slik at Islam har vist en nesten forbløffende liberalitet, sammenliknet
med kirken. Men det er enda en lang veg å gå før vi får et felles verdigrunnlag som
gjør det mulig fritt å skifte religion og å være aktiv og utadvendt med en tro som er
annerledes enn det flertallet står for. Det gjelder også friheten til å kunne kritisere
religionen. Både dens institusjoner, dens ledere og dens hellige skrifter.

2. Kirken har lært dette gjennom en lang og besværlig prosess. Det er mye som taler for
at islam også må igjennom en tilsvarende prosess. Derfor er det som skjer hos oss
viktig. For det kan skape grunnlag for bredere refleksjon og holdningsendring. Denne
veien blir helt sikkert vanskeligere dersom vi er med på å bygge murer. Det er nettopp
kontakt og fellesskap som bryter ned fordommer og mistillit og bygger opp respekt og
forståelse.
Religionens språk og erfaring en viktig forutsetning for slik kommunikasjon. Nettopp
derfor er religionsdialogen så viktig.
Asylsøkere
Men det betyr ikke at vi ikke må stå opp for dem som blir gjenstand for overgrep. Og
la meg si det slik: jeg synes det er tragisk at norske myndigheter synes å legge så liten
vekt på dem som lever under press ved å skifte religion som for eksempel i Iran. Jeg
har blitt eksponert for flere slike tilfeller her i vårt bispedømme i året som nå ligger
bak – og vi har to i kirken i dag, Meledi Akbari og Touba Ghoulami. Det er noe i de
kontroll- og undersøkelsessystemene vi har som tar for lettvint på religionsfriheten
fktiske virkelighet. Hva skal vi gjøre?! Jeg må si at jeg ofte føler meg bådde hjelpeløs
og fortvilet ved vår kortsynthet.
Palestina
Mens vi er i Midt-Østen kan vi minne hverandre om at ”FRYKT IKKE!” ble
uttalt på område hvor det i dag også er en liten luthersk menighet, som vi
håper det kan bli etablert en forbindelse til: Beit Sahour – betlehemsmarkene.
Fred mellom Israel og palestinere er en drøm. Det vil være avgjørende for hele
det store, politiske spillet. De norske biskopene kom ikke spesielt oppmuntret
tilbake etter et besøk for knapt et år siden. Hva skal til for å bygge ned murene
og fordele landet på en rettferdig måte? Igjen tror jeg religion som dimensjon
kan være en brobygger.
Nytt klima 1 – eller hvorfor ikke Humanetikere?
Er det mulig å se spor av en ny forståelse av religionenes positive betydning i freds-
og forsoningsprosesser, i utviklingsarbeid og i den samfunnsmessige debatten? Etter
min vurdering er svaret ja! Vi har et bedret klima inn mot religiøs erfaring.
Desto mer påfallende er det hvert år å få diskusjoner om skolegudstjenester i juletida
– og for den saks skyld også i noen grad problemstillinger vi møter ved visitaser.
Jeg har respekt for at folk mener religion er irrasjonell, og dessuten har en tvilsom
menneskerettighetshistorie. Jeg vil kjempe for andres rett til å kritisere religion, både
kristendommen og islam. Men jeg har vanskelig for å forstå at våre venner i Human-
Eisk Forbund ønsker å fjerne det religiøse nærværet fra det offentlige rom. Respekten
for vår historie og våre tradisjoner har fortsatt bred støtte og bør kunne komme til
uttrykk ved hendelser knyttet til kirken. Kampen mot slike kulturreligiøse
begivenheter, tror jeg ikke verken fremmer toleranse eller styrket fellesskap på vår
felles, menneskelige vei.
På meg ser det nesten ut som Human-Etisk Forbund har et virkelighetsbilde der deres
livssyn representerer fornuften, nøytraliteten og sannheten og at det derfor er det
naturlige grunnlag og ramme for verdisamtalen.
Dette opptar meg mye og jeg ser fram til videre diskusjon om dette ”klimaet”, noe vi
sikkert vil komme tilbake til i forbindelse med kommende visitaser.

3. Nytt klima 2 – eller hva med klimaet?
Er vi ved veis ende med klimaengasjementet? – Det ble lite ut av København-møtet i
desember i 2009. Det gikk bedre i Cancun, sies det. Men den kalde vinteren har tatt
innersvingen på opphetingsteoriene, kan det se ut til.
Slik jeg oppfatter situasjonen er klimakrisen langt fra avblåst. Det skjer dramatiske
endringer i klodens klimasystem med store konsekvenser for mange. Og noe av dette
henger etter all sannsynlighet sammen med vårt energiforbruk og våre energikilder.
For kirken er dette et tema på flere plan.
Ett er den grunnleggende respekten for skaperverket og dens evne til å fornye seg. Vi
står i fare for å bedrive et veritabelt overforbruk. Vi må ikke forbruke på en slik måte
at livet stanser opp. Sola vil fortsatt gi oss energi i ufattelige fem milliarder år – slik
den har holdt på i 4,5 milliarder.
Men menneskene kan ødelegge for seg selv – det har vi allerede en kjernefortelling
om fra Noahs tid, da Gud ble så lei av menneskenes ondskap at regnet fosset ned og
ødela alt liv – med unntak av Noahs ark.
Så dreier det seg om solidaritet – altså å høre de andres fortellinger. Her har kirken et
helt unikt nettverk – som jeg er glad vi også har del i i Sør-Hålogaland. I høst hadde
vi besøk av generalsekretæren for det kristne kirkerådet i Stillehavsregionen,
Fe’ilaokitai Tevi. – Hans fortelling er dramatisk. Dette er et viktig korrektiv og
mange slike viktige stemmer også fra det indre av Afrika.
Det var tankevekkende å ha Fe’i på besøk nettopp i Vesterålen. To visitaser har vist
hvor sårbart og hvor vanskelig det er å forstå og å samtale.
Og her er det grunn til bekymring.
.
Dødssynder og finanskrise
Og for det tredje dreier det seg om en ”sykdom” som tidligere ble kalt for ”havesyke”.
Nå står det grådighet. Det var faktisk en av de syv dødssyndene. Altså de mest
ødeleggende syndene. Vi husker de andre?
Begjær (luxuria), misunnelse, fråtseri, vrede, latskap, hovmod…
Det er tankevekkende.
Og komplisert fordi det er så vanskelig å sette opp faste kriterier. Det dreier seg om
flytende verdier avhengig av omstendigheter og forutsetninger.
Det er noe skremmende når en hel nasjon kan miste kontroll slik tilfellet var med våre
naboer i vest, islendingene.
Når store bankkonsern kan tjene på andres gjeld – og dra med seg trauste nordnorske
kommuner i fallet.
Finanskrisen er ikke over – og folk strever mange steder.
Forhåpentligvis har vi lært noe, men det er all grunn til å være skeptisk.
Pengene gis nærmest religiøs status hos Jesus. Mammom har makt – til å ødelegge
livet.
Det er åpenbart at det er et større og større behov for en økonomi som er verdibasert,
slik solidaritet og ny fordeling i sin tid skapte vårt samfunn.
Potensialet er egentlig stort – om det bare ville bli prioritert.
Det er tankevekkende hvor mange milliarder som ble sprøytet inn for å berge banker
og finansinstitusjoner – som selv bar mye av ansvaret, mens vi tilsynelatende mangler
tilsvarende vilje til å løse så vel klimaspørsmål som fattigdomsproblemet i verden!

4. Dødssynder og livsdyder – eller: om å bry seg!
Verdimotsatsen til grådighet er barmhjertighet. Det er også vanskelig å være helt
tydelig på for barmhjertighet vil også være avhengig av omstendigheter og
forutsetning. Men en påminnelse er hva ordet: Ha hjerte for de ”arme”, de fattige, de
som trenger støtte. Det dreier seg igjen om å se.
Jeg har opplevd en sånn person nå nettopp – han som ble kåret til Årets Nordlending:
Hans Edgar Furfjord fra Vesterålen. Hans budskap var i korthet at vi må bry oss! Og
det gjorde han ikke bare ved en heltedåd i en brennende campinvogn, men også ved å
følge opp i forhold til de tre barna han reddet ut og moren som ble sittende igjen med
ansvaret. Det er direkte gripende.
Det handler om medmenneskelighet.
Et slikt møte gjør meg til optimist.
En kirke med utfordringer
Kirken er global for første gang i historien
I fjor ble det markert at det var 100 år siden et meget betydningsfullt kirkemøte i
Edinburgh. Det fokuserte på misjon. Og er blitt stående som den økumeniske, den
felleskirkelige bevegelses, startpunkt. John Mott, ivrig, kristen idealist, inspirator og
organisator, var en av hovedarkitektene bak møtet. Han er dessuten kjent for sitt
visjonære misjonskall fra det forrige århundreskifte: ”Verdens evangelisering i dette
slektsledd”. I den tids ånd ble det brukt sterke begreper som for eksempel ”Den
kristne okkupasjon av Kina”! (Den største boka jeg har i ”biblioteket” mitt!).
Jeg nevner dette for å vise at den kristne språkbruken kan oppfattes som rimelig
miletant og truende! Samtidig åpner det for spørsmålet: Gikk den visjonære parolen i
oppfyllelse? Det gjorde den nok ikke.
I dag utgjør fortsatt kristendommen rundt 1/3 av verdens befolkning, slik den gjorde
for 100 år siden. Men det representerer samtidig selvsagt en enorm tallmessig vekst!
Noe som blant annet skyldes misjonsinnsatsen både på 18- og 1900-tallet.
Nå kom det et par verdenskriger, startet og utviklet i det kristne Europa, som satte en
alvorlig stopper for utviklings- og misjonsoptimismen fra begynnelsen av forrige
århundre. Og John Mott ble en viktig fredsaktivist. Noe som førte til at han fikk
Nobels fredspris i 1946.
Kirken er i dag for første gang i dens historie virkelig global. Den omfatter hele
verden. Forholdene er svært forskjellige fra folk til folk, fra land til land. Noen steder
er den sterkt forfulgt, som for eksempel i Nord-Korea. Andre steder er den tolerert,
under større eller mindre press, slik vi tidligere har nevnt i store deler av den
muslimske verden.
Siden Kina ble nevnt kan det være på sin plass å nevne at de kristne ble
brutalt forfulgt under store deler av Maos tid. Mange trodde at kristendommen
var helt utryddet, men da forholdene ble noe lettere, viste det seg at den hadde
”overlevd”. Og kirken har opplevd en enorm vekst uten innsats fra utenlandske
misjonærer! Det er noe av det mest fascinerende jeg fikk være med på 1990-
tallet å besøke den ”gjenoppståtte” kirke.
Et annet tegn på kirkens universell karakter, er arbeid for å få Bibelen oversatt til
”alle” språk. I dag finnes Bibelen på nærmere 600 språk, hvilket gjør den tilgjengelig
for de aller fleste i verden. Men det er langt igjen til verdens 13.000 språkenheter.

5. Her hos oss mangler for eksempel fortsatt de lule- og sørsamisk språkene
full oversettelse.
Kirken som globalt fellesskap
John Mott hadde en visjon om utviklingen av en felles kirke, i alle fall blant
protestantene. Heller ikke den visjonen er blitt virkelighet. Det har aldri vært så
mange forskjellige kirkesamfunn i verden! Men det har heller aldri vært så mye
samarbeid og gjensidig anerkjennelse blant kristne. Her har det skjedd utrolig mye i
løpet av de siste 50 år – altså i mitt ”livsrom”. Det er dessverre langt igjen til full,
gjensidig anerkjennelse. Ikke minst merkes det der hvor vi ikke kan feire nattverd
sammen.
Men både lokalt, som her i Bodø – og i et internasjonalt perspektiv, er det mer
samarbeid og fellesskap enn noen gang. Sør-Hålogaland er for eksempel med i
et spennende samarbeidsprosjekt som også omfatter de nordlige
bispedømmene i Sverige, Finland og Russland i det såkalte Samarbeidsrådet
for kristne kirker i Barentsregionen (SKKB).
Det var en helt spesiell opplevelse å feire den russisk-ortodokse påske i fjor.
kirke
Den norske ”kirkesjarken”
Et gammelt symbol for kirken er båten hvilket vi blir minnet om i mange av våre
kirker. Heldigvis er det få fullriggede krigsskip og tilsvarende mange båter som bærer
preg av nordnorske tradisjon. Båten har sin bakgrunn både i den kjente fortellingen
om Noah og hans ark (eller Noahs sjark som en gutt sa ved et skolebesøk) som berget
menneskeheten gjennom flommen - og fra beretningene om farefull ferd på
Genesaretsjøen i storm hvor Jesus berger de seilende fiskerne.
Kirkehusene ble etter hvert ofte forstått og tegnet som skip. Vår vakre katedral
er utformet slik. Vi kommer inn og tas med på en seilas som kan være
utfordrende nok, men som verken forliser eller mister retning, fordi Jesus
Kristus er om bord.
Nye tider for Den norske kirke
Og nå skal det virkelig blitt fart i kirken.
2011 blir et viktig kirkehistorisk år. Den norske kirke skal velge sin første preses – på
full tid. Vi skal få en ledende biskop forankret i Nidarosdomen! Det er
oppsiktsvekkende hvor fort det har gått – og hvor mye som står igjen for nærmere
tilrettelegging! Men spennende – og viktig blir det!
Jeg er blant dem som er glad for at stillingen blir lagt nettopp til Nidaros. Vi
har mye å hente fra dette tradisjonsrike senteret i Den norske kirke – og
personlig håper jeg at vi for alvor kan få på kjøl en kystens pilegrimsled fra
de nordlige egne til Nidaros. Tanken har så vidt begynt å feste seg, men det
kan bli til stor inspirasjon for kystkulturen både som et historisk uttrykk for
hvor sterkt Nord-Norge var knyttet til Nidaros og samtidig som en
inspirerende påminnelse om at pilegrimsreiser får en spesiell mening nettopp i
båt!
Nye grunnlovsbestemmelser om kirken – og en ny folkekirke
I 2012 er det nå klart at vi vil få en grunnlovsendring, hvor alle henvisningene til
statskirken vil falle bort. Den nye § 2 i grunnloven vil lyde:

6. ” Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov
skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.”
Såkalt kirkelig statsråd vil opphøre og dermed må biskoper og proster
utnevnes på en annen måte.
Vi kan jo også nevne at vi får en ny religionsparagraf. § 16 vil lyde:
”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en
evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som
saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved
Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.”
Hva dette vil bety, er det faktisk ingen som har helt oversikt, men nå arbeides
det på spreng for å få tegnet den nye norske folkekirken.
Mye kunne ha vært sagt om dette, men det kan vi ta opp neste nyttår for
fortsatt er uklarhetene mange.
For min del håper jeg at vi kan seile videre med en ”sjark” som når inn i
fjordene og ut på øyene – og som fungerer nær folks hverdag. At vi altså vil
makte å bevare en folkenær og dermed en åpen og inkluderende folkekirke –
med sitt lokale særpreg i tråd med det mottoet vi hadde for et par år siden:
”Vårherre i vårres verden!”
Opplutning om kirka
Selv om vi ikke er de ivrigste kirkegjengerne – ingen menigheter i Sør-Hålogaland
nådde ”opp” i avisa Vårt Lands statistikk over de best besøkte gudstjenestekirkene!
- så vet vi at kirka betyr mye for folk. Kirkehuset er et slags ikon i bygda. Det
representerer Vårherres nærvær. Kirkelige handlinger, gudstjenester og arrangementer
for og i kirka, er viktige elementer i folks liv. Denne virkeligheten forteller om en
levende og fungerende kirke, selv om mye har forandret seg i løpet av en generasjon.
Nytt mannskap
Den kanskje viktigste endringen i Den norske kirkes ”funksjonsformat” har uten tvil
sammenheng med at de frivillige organisasjonene nærmest er blitt borte på lokalplan.
Vi kan nesten snakke om et ”sammenbrudd” her i vårt bispedømme i alle fall, og det
er slik i store deler av landet. Bedehus- og foreningsvirksomheten knyttet til kirkelige
organisasjoner, er neste borte. Det har gått fort. I løpet av en liten generasjon.
Årsakene er mange. Effekten er registrerbar. Mange menigheter savner nå de kanskje
mest lojale og engasjerte kirkeaktivistene både når det gjelder gudstjenestedeltakelse
og frivillig støtte i den kirkelig virksomheten.
Statistisk holder vi oss på det jevne fra år til år. Men jeg tror vi faktisk kan spore flere
positive trekk ved folks nærvær i kirkene våre. Jeg tror for eksempel at det snarere er
flere som er til stede i løpet av et år enn tidligere – og at opplevelsene gjennomgående
er mer positive.
Nye tiltak
Tenk bare på opplegget for konfirmantene! Og nå er vi for alvor kommet i gang med
trosopplæringsprogrammet. Det har vi under utvikling i vårt bispedømme og vi høster
mange gode erfaringer, takket være både lokal innsats, nye ressurser, tydelige planer –
og gode medarbeidere på bispedømmekontoret.

7. Det er interessant at vi nå kan vie større oppmerksomhet på barn og unge. Vi
gleder oss over et aktivt ungdomsråd i bispedømmet. Det har for eksempel
vært med å arrangere turer i samarbeid bispedømmets samarbeidsråd for
menighet og misjon (SMM). Slik får ungdom se hva det vil si leve som kristen
i andre deler av verden. For et par år siden var det en slik tur til Israel og
Palestina. I fjor høst ble det arrangert en tilsvarende tur til Ecuador – noe som
ble litt ekstra spennende for den dagen ungdommene skulle ta av gårde, var det
ansatser til statskupp i Quito.
Nytt kirkevalg i 2011
Apropos reformer. I 2011 skal vi på nytt arrangere menighetsråds- og
bispedømmerådsvalg. Om du føler at det ikke er lenge siden sist, så er det helt riktig.
Forrige valg var i 2009. Det blir en kort periode denne gangen fordi de kirkelige
valgene er tenkt å tilpasses de andre lokalvalgene – og neste år er det kommunevalg,
ikke sant.
Det ble et betydelig løft i 2009 med langt større deltakelse, selv om det fortsatt
er mye å gå på!! Det er en måte å markere kirkens nærvær – og det blir en
viktig periode hvor tegningen og grunnlaget skal legges for den nye norske
folkekirken. Hvordan skal vi strukturere oss? Vil bispedømmerådene bli borte
– det er noen som mener det. Biskopen blir nok værende, men kanskje med
færre (eller flere?) oppgaver. Skal vi få nye administrative enheter som skal
erstatte fellesrådene? Vi vet lite. Ingen vet. Dette skal nå tegnes ut – og settes i
verk.
For å si det sånn: Jeg gleder meg!
Kirkens regnbue – fra 1961 til 2011
Og hvilken profil skal kirken ha? Teologisk og åndelig? Jeg vil slå et slag for
mangfold. Det er nettopp en av folkekirkens store fordeler. Vi kan møte Gud på så
mange måter, i så forskjellige faser, med så forskjellige uttrykk i løpet av et liv. Jeg
ser for meg regnbuen som et bilde på dette. Guds løfte om nærvær i menneskenes liv.
Det er interessant å reflektere over at det i år er 50 år siden den første kvinnelige prest
ble ordinert, Ingrid Bjerkås, som til slutt ble sokneprest på Senja. Det er interessant å
lese hennes selvbiografi, ”Mitt kall” i dag – og så tenke på at dette er innenfor min
egen livshorisont. Det var ikke lenger siden enn i 1961. Som 15-åring ante jeg bare
stormen. Men for mange syntes det å true kirkens enhet, og dens eksistens.
Tenk om Bjerkås og biskop Schjeldrup kunne ha vært sammen med oss når vi
skal feire denne kirkehistoriske begivenheten både i Hamar og på Senja – og i
Lofoten for den sakens skyld!
Mye har endret seg. Mange så ikke at dette kan vi faktisk leve med, ja, det kan faktisk
være en berikelse! Hva hadde Den norske kirke vært i dag uten kvinnelige prester.
Debattklimaet har også endret seg. Kirken er tydelig blitt mer romslig, mer
mangfoldig, mer åpen. Tenk på forholdet til kulturen. Når var det første gang trommer
ble brukt i kirka, her i katedralen vår. De første ten-singkorene? Rytmer og ny lyd.
Etter hvert også kirkespill og friere konsertvirksomhet. Med ”Han tykje” og med
klapping! – Vi må få skrevet vår katedrals historie – og vi må utvikle dette mangoldet
videre. Takk til dere som står på for kultur og engasjement som vi nå også har fått en
ny stilling til videreutvikle i bispedømmet.

8. La oss i denne sammenheng nevne at vi skal få nytt orgel i Domkirka. Det er
et stort løft – og vil styrke dens profil som en kulturkatedral. At et lenge
tiltenkt klokkespill også kan stå ferdig, ser nå ut til å være mer enn en drøm.
Og mens vi er inne på kirkelige prosjekter, så la oss nevne at det denne våren
endelig vil bli lagt ned grunnstein for ny kirke på Mørkved/Innstranden – ikke
så langt unna det nye universitetet i Nordland.
Samliv til besvær
Er det slutt på kontroverser i kirken? Godtar den alt? Kanskje er det først og fremst
samlivsetikken som det fortsatt vil brytes rundt. Det er vel verken nytt, ei heller så
merkelig. For kirken har viktige verdier den ønsker å holde fram for forholdet mellom
mennesker: troskap, ansvar, langsiktighet. Presset mot å frigjøre seksualitet fra slike
rammer er sterkt. Hvordan møter vi disse utfordringene, er vi ikke enige om. Mange
blir forvirret over at kirken ikke har ett syn. Men slik har det ofte vært i store og
viktige spørsmål. Bibelen kan leses på forskjellig måte, med forskjellige briller – og
vi kan komme til forskjellige resultater.
Derfor kan noen av oss glede oss over at homofilt samliv nå har vunnet aksept
i kirken. Mens andre opplever dette som en stor utfordring. Noen av oss vil
snakke om samboerskap på en aksepterende måte, i alle fall ansvarlige,
ekteskapsliknende samboerskap, mens andre mener vi da svikter bibelske
idealer. Noen av oss ønsker at vi kan få faste liturgier for samkjønnet
ekteskapsunngåelse så fort som mulig. Andre mener dette vil underminerer
den kristne forståelsen av ekteskapet.
Kirkens enhet
For meg er det viktig å understreke at kirken holdes sammen av han som er dens
hjørnestein, Jesus Kristus. Han som tar imot oss, ikke fordi våre tanker er så riktige
eller våre liv så perfekte, men fordi han møter oss i kjærlighet og med nåde slik de
første apostlene greide å holde sammen da den store konflikten mellom jødekristne og
ikke-jødiske kristne truet med å rive menigheten i stykker Da sa Peter om et nytt
nådens fellesskap: ”Vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte
som de”! (Apgj 15,17).
Derfor er det avgjørende for kirken å holdes fokus på troens opphavsmann og
fullender, Jesus Kristus. Derfor er gudstjenestene våre så viktige – og derfor gleder
mange av oss til at vi nå skal gå inn i en periode med gudstjenestefornyelse. Det
kommer til å prege de to neste årene. Flere skal bli involvert og grep gjøres for å få
gudstjenesten til å få et sterkere lokalt preg, eller bli mer kontekstuell for å bruke et
litt vanskeligere ord.
Til slutt
Elias Blix i 2011
En annen person fra vårt område som i sin tid levde i en tilsvarende tid med store
endringer – og selv var med å forme denne tiden, var Elias Blix fra Våg på
Sandhornøya. I år er det 175 år siden han ble født, og det skal markeres på mange
måter både i Gildeskål, i bispedømmet og i kirken. Blix er en spennende figur som vi
nå heldigvis har fått en viktig og innsiktfull biografi om av Anders Aschim. Han har
kalt boka: ”Ein betre vår ein gong” – en strofe fra en av Blix sine salmer. Blix håpet
på en fornyelse av kirken gjennom det norske språket. Slik gikk det ikke, selv om han

9. var med å holde nynorskbevegelsen knyttet til kirka – og for øvrig arbeidet for kirkens
strukturelle endring som første kirkestatsråd i den parlamentarisk baserte venstre-
regjeringen til Johan Sverdrup i 1884.
Jeg gleder meg til dette jubileumsåret og gleder meg over at jeg kjente Elias Blix fra
en liten gatestumpe i ved Ila skole og fra konfirmasjonstida gjennom salmen: ”Med
Jesus vil eg fara”.
Dette har vært en lang vandring – som forhåpentligvis har kommunisert det budskapet
at kirken ikke har noe frykte – i disse tider med de mange utfordringer – noe som
gjenkjennes i den nevnte salmen som er en av de få jeg har kunnet utenat.
Med Jesus vil eg fara
på livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara
alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra,
det er mi største ros,
hans fylgjesvein å vera
og vandra i hans ljos.