SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 61
NORSK ØKONOMI
Økonomi
• Økonomi har en sterk forbindelse med
naturressursene i et land.
• Norge har masse fisk, olje og vannkraft.
• Økonomi handler også om de ulike næringene i et
land.
• Arbeidsplasser skaper inntekter og handel.
• Økonomi handler også om hvordan vi organiserer
landet vårt.
• Produksjonen kan bli utført av staten eller
private.
De viktigste næringsvegene
• Primærnæringene er jordbruk, skogbruk og
fiske.
• Disse næringene utnytter naturressursene.
• Sekundærnæringene er
industri, gruvevirksomhet, kraftproduksjon, olj
evirksomhet, bygg og anlegg.
• Disse næringene bearbeider naturressurser.
• Tertiærnæringen er butikker
, hoteller, flyselskap, sykehus, skoler osv.
• Disse næringene produserer tjenester.
Fiskeriene
• Det norske havområdet er seks ganger større
en det norske fastlandet.
• Fiske og lakseoppdrett spiller en stor rolle i
norsk næringsliv.
• Eksport av fisk utgjør 5% av Norges
eksportinntekter.
• 95% av fisken som tas opp fra norske farvann
selges til utlandet.
Landbruket
• Jordbruk og skogbruk er viktige næringer i
Norge.
• I Norge er det 68000 bedrifter knyttet til
landbruket. De fleste er enmannsbedrifter.
• Jordbruket er viktig for å opprettholde
bosettingen i Norge.
• Jordbruket forsyner Norge med 50% av all
maten nordmenn spiser.
Oljen
• Oljenæringen er den viktigste næringen i
Norge.
• Det ble funnet olje på norsk sokkel for første
gang i 1968.
• Det var utenlandske oljeselskaper som stod for
utbyggingen på norsk sokkel de første årene.
• Etter hvert har Statoil tatt over ansvaret for
mye av utbyggingen i Nordsjøen.
• Norge har ca. 1% av verdens olje og
gassressurser.
• Det finnes 12,9 milliarder Sm3 olje og gass i
Nordsjøen.
• En tredjedel er allerede tatt opp.
• Det gjenstår bare 26%.
• Oljeinntektene vil avta med årene.
• Statens Petroleumsfond forvalter statens
oljeinntekter.
• Regjeringen bruker 4% av oljefondet hvert år.
• Petroleumsfondet ble opprettet for å forvalte
oljeinntektene for framtidige generasjoner.
Industrien
• Industri vil si at naturressurser blir bearbeidet
i fabrikker.
• Politikerne er opptatt av at Norge skal ha en
konkurransekraftig industri .
• Norske varer skal være rimelige i pris og være
av god kvalitet.
Servicenæringen
• Tertiærnæringen produserer tjenester av ulikt
slag.
• Servicenæringen har vokst sterkt de siste
årene.
Det offentlige
•
•
•
•

Offentlige tjenester ytes av stat og kommune.
Det er staten som driver skoler og sykehus.
Dette er tjenester som er gratis.
Disse tjenestene betales indirekte gjennom
skatt og avgifter.
• Barnehageplasser og togbillett må man betale
for.
Privat servicesektor
• Private servicebedrifter sysselsetter flest
ansatte her i landet.
Økonomiske systemer
• Liberalisme går ut på at enkeltmenneske skal
ha stor politisk og økonomisk frihet uten at
staten blander seg inn.
• Adam Smith mente at staten skulle legge til
rette forholdene slik at enkeltmenneske skulle
kunne utfolde seg fritt.
• Det private initiativ og fri konkurranse er
viktige prinsipper innen liberalismen.
Markedsøkonomi
• Markedsøkonomi er et økonomisk system som
bestemmer hva som skal produseres.
• Konkurranse fører til at prisene blir billigere.
• Det er etterspørselen som bestemmer hvilke
varer som skal produseres.
• Det er tilbud og etterspørsel som bestemmer
prisen på en vare.
Staten
• Staten er passiv i markedsøkonomien.
• Staten vil at det er markedet som styrer
økonomien.
• Staten griper inn for å løse
arbeidsløshet, fattigdom og miljøproblemer.
• Politiets oppgave er sørge for ro og orden.
• Domstolene dømmer etter lovene som staten
har vedtatt.
Planøkonomi
• Karl Marx utviklet teorien om planøkonomi.
• Hans viktigste bok var Kapitalen.
• I en planøkonomi er det staten som planlegger og
styrer den økonomiske virksomheten.
• Jordbruket drives av kollektiv.
• Staten fastsetter priser og lønninger.
• Staten eier de fleste bedriftene
• Staten bestemmer også hva og hvor mye som skal
produseres.
• Statens skal gi arbeid til alle og at alle skal få
dekket sine viktigste behov.
• Sovjet praktiserte et slikt økonomisk system.
• Karl Marx skrev også Det kommunistiske
manifest.
• Kommunismen er et prinsipp om at
samfunnets ressurser er felles eie.
• De mener at det er urettferdig at noen få skal
være rike, mens flertallet lever i fattigdom.
• Kapitalister – rikfolk.
• Proletariatet – arbeiderklassen.
Aktiv stat
• Briten John Maynard Keynes utviklet ideen om
den aktive staten.
• Staten skal få folk i arbeid med å sette i gang
offentlige arbeider.
• Alle skal få et likeverdig skole og helsetilbud.
• Trygder og pensjoner skal sikre at folk får et
verdig liv når de også blir syke eller gamle.
• Derfor må alle betale skatt.
• President Roosevelt var svært påvirket av
Keynes ideer.
• Tankene han har også hatt stor innvirkning i
Skandinavia.
Det økonomiske systemet i Norge
Blandingsøkonomi
• Det norske økonomiske systemet er en
blanding av markedsøkonomi og
planøkonomi.
• De fleste bedriftene i Norge eies av private.
• Staten eier Hydro og Statoil.
• De private bedriftene bestemmer mye over
seg selv.
• Staten griper inn i økonomien på mange
områder.
Velferdsstaten.
• Staten får inntektene sine gjennom
skatter, avgifter, renter og aksjeutbytte.
• Mye av statens utgifter går til
utdanning, pensjoner og trygd, kommuner og
fylker, transport og kommunikasjon.
• Staten styrer mye av norsk økonomi.
• Trygdeordningene sikrer leveforholdene for de
som er syke og gamle.
• Staten gir også økonomisk støtte til jordbruket
og industrien.
Privatisering
• Med privatisering mener vi at staten skal eie
mindre og ha mindre ansvar.
• Privat sektor skal eie mer og ha mer ansvar.
• I 1992 fikk NRK konkurranse av TV2.
• TV2 er reklamefinansiert.
• I de siste årene har norsk skole fått konkurranse
av privatskoler.
• På privatskolene må man betale penger for å gå.
Arbeid
• Arbeid sees på som en menneskerett.
• Det slår Grunnloven og FNs
menneskerettighetserklæring fast.
Avtaler i arbeidslivet.
• Det finnes mange lover og avtaler som
regulerer arbeidslivet i Norge.
• Hovedavtalen er en avtale med arbeidstakerne
og arbeidsgiverne.
• Hovedavtalen er en slags grunnlov for
arbeidslivet.
• Den forteller om når det lov til å streike.
• Tariffavtalen omhandler lønn og
arbeidsforhold.
• Tariffavtalene gjenforhandles hvert år i mai.
• Det er NHO og LO som er hovedparter i disse
forhandlingene.
Arbeidskonflikt
• Arbeidskonflikt oppstår når partene ikke blir
enige under forhandlingene.
• Da kan arbeidstakerorganisasjonene gå ut i streik.
• Da blir partene innkalt til riksmeklingsmannen
som prøver å få til en løsning.
• Han utarbeider et forslag som blir sendt til
medlemmene for en uravstemning.
• Det betyr at medlemmene stemmer ja eller nei til
riksmeklingsmannens forslag.
• Hvis konflikten blir langvarig, så må partene
godta riksmeklingsmannens forslag.
• Det kalles voldgift.
• Arbeidsgiverne kan innføre lockout der
arbeidstakerne ikke får komme på arbeid.
Innvandring av arbeidskraft
• I 2004 ble EU utvidet med 10 land.
• Dermed kom det mye folk fra Polen til Norge
for å søke seg arbeid.
• En del norske arbeidsgivere har betalt disse
arbeiderne lønn under minstelønn.
Økonomi

Mais conteúdo relacionado

Destaque

Destaque (6)

15 år med Helse Midt-Norge
15 år med Helse Midt-Norge15 år med Helse Midt-Norge
15 år med Helse Midt-Norge
 
Ipr ås campus 19012017
Ipr ås campus 19012017Ipr ås campus 19012017
Ipr ås campus 19012017
 
How to retouch a studio portrait using photoshop
How to retouch a studio portrait using photoshopHow to retouch a studio portrait using photoshop
How to retouch a studio portrait using photoshop
 
Motivation and emotion
Motivation and emotionMotivation and emotion
Motivation and emotion
 
Ap psychology learning power point
Ap psychology learning power pointAp psychology learning power point
Ap psychology learning power point
 
Aruba AP 20X Installation Guide
Aruba AP 20X Installation GuideAruba AP 20X Installation Guide
Aruba AP 20X Installation Guide
 

Semelhante a Økonomi

Samfunnsokonomi kap 1
Samfunnsokonomi kap 1Samfunnsokonomi kap 1
Samfunnsokonomi kap 1Ahmed Aser
 
Liberalt landbruk
Liberalt landbrukLiberalt landbruk
Liberalt landbrukErlend Sand
 
Attac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmateriale
Attac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmaterialeAttac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmateriale
Attac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmaterialeRonny Kjelsberg
 
2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogram
2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogram2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogram
2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogrampartiet
 
Når politikk blir handelshindring!
Når politikk blir handelshindring!Når politikk blir handelshindring!
Når politikk blir handelshindring!AttacNorge
 
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen osloSamvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslorandilg
 
Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06
Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06
Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06Ronny Kjelsberg
 

Semelhante a Økonomi (7)

Samfunnsokonomi kap 1
Samfunnsokonomi kap 1Samfunnsokonomi kap 1
Samfunnsokonomi kap 1
 
Liberalt landbruk
Liberalt landbrukLiberalt landbruk
Liberalt landbruk
 
Attac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmateriale
Attac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmaterialeAttac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmateriale
Attac, verden og løsningene, versjon 2 - med bonusmateriale
 
2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogram
2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogram2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogram
2. mdgs prinsipprogram og arbeidsprogram
 
Når politikk blir handelshindring!
Når politikk blir handelshindring!Når politikk blir handelshindring!
Når politikk blir handelshindring!
 
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen osloSamvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen oslo
 
Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06
Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06
Foredrag Om Global Økonomi 24/04-06
 

Mais de tarzanol

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeertarzanol
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanernetarzanol
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritanniatarzanol
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENtarzanol
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonentarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptxtarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.tarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETTtarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klimatarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstrukturtarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristustarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livtarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedytarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxtarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxtarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjtarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelvtarzanol
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940tarzanol
 

Mais de tarzanol (20)

Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes VermeerDen nederlandske maleren Johannes Vermeer
Den nederlandske maleren Johannes Vermeer
 
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerneFrans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
Frans av Assisi , helgen og grunnleggeren av fransiskanerne
 
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i StorbritanniaDen industrielle revolusjon i Storbritannia
Den industrielle revolusjon i Storbritannia
 
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 
Fiske
FiskeFiske
Fiske
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
 

Økonomi

  • 2.
  • 3. Økonomi • Økonomi har en sterk forbindelse med naturressursene i et land. • Norge har masse fisk, olje og vannkraft. • Økonomi handler også om de ulike næringene i et land. • Arbeidsplasser skaper inntekter og handel. • Økonomi handler også om hvordan vi organiserer landet vårt. • Produksjonen kan bli utført av staten eller private.
  • 4.
  • 5. De viktigste næringsvegene • Primærnæringene er jordbruk, skogbruk og fiske. • Disse næringene utnytter naturressursene. • Sekundærnæringene er industri, gruvevirksomhet, kraftproduksjon, olj evirksomhet, bygg og anlegg. • Disse næringene bearbeider naturressurser. • Tertiærnæringen er butikker , hoteller, flyselskap, sykehus, skoler osv. • Disse næringene produserer tjenester.
  • 6.
  • 7. Fiskeriene • Det norske havområdet er seks ganger større en det norske fastlandet. • Fiske og lakseoppdrett spiller en stor rolle i norsk næringsliv. • Eksport av fisk utgjør 5% av Norges eksportinntekter. • 95% av fisken som tas opp fra norske farvann selges til utlandet.
  • 8.
  • 9. Landbruket • Jordbruk og skogbruk er viktige næringer i Norge. • I Norge er det 68000 bedrifter knyttet til landbruket. De fleste er enmannsbedrifter. • Jordbruket er viktig for å opprettholde bosettingen i Norge. • Jordbruket forsyner Norge med 50% av all maten nordmenn spiser.
  • 10.
  • 11. Oljen • Oljenæringen er den viktigste næringen i Norge. • Det ble funnet olje på norsk sokkel for første gang i 1968. • Det var utenlandske oljeselskaper som stod for utbyggingen på norsk sokkel de første årene. • Etter hvert har Statoil tatt over ansvaret for mye av utbyggingen i Nordsjøen.
  • 12.
  • 13. • Norge har ca. 1% av verdens olje og gassressurser. • Det finnes 12,9 milliarder Sm3 olje og gass i Nordsjøen. • En tredjedel er allerede tatt opp. • Det gjenstår bare 26%.
  • 14.
  • 15. • Oljeinntektene vil avta med årene. • Statens Petroleumsfond forvalter statens oljeinntekter. • Regjeringen bruker 4% av oljefondet hvert år. • Petroleumsfondet ble opprettet for å forvalte oljeinntektene for framtidige generasjoner.
  • 16.
  • 17. Industrien • Industri vil si at naturressurser blir bearbeidet i fabrikker. • Politikerne er opptatt av at Norge skal ha en konkurransekraftig industri . • Norske varer skal være rimelige i pris og være av god kvalitet.
  • 18.
  • 19. Servicenæringen • Tertiærnæringen produserer tjenester av ulikt slag. • Servicenæringen har vokst sterkt de siste årene.
  • 20.
  • 21. Det offentlige • • • • Offentlige tjenester ytes av stat og kommune. Det er staten som driver skoler og sykehus. Dette er tjenester som er gratis. Disse tjenestene betales indirekte gjennom skatt og avgifter. • Barnehageplasser og togbillett må man betale for.
  • 22.
  • 23. Privat servicesektor • Private servicebedrifter sysselsetter flest ansatte her i landet.
  • 24.
  • 25. Økonomiske systemer • Liberalisme går ut på at enkeltmenneske skal ha stor politisk og økonomisk frihet uten at staten blander seg inn. • Adam Smith mente at staten skulle legge til rette forholdene slik at enkeltmenneske skulle kunne utfolde seg fritt. • Det private initiativ og fri konkurranse er viktige prinsipper innen liberalismen.
  • 26.
  • 27. Markedsøkonomi • Markedsøkonomi er et økonomisk system som bestemmer hva som skal produseres. • Konkurranse fører til at prisene blir billigere. • Det er etterspørselen som bestemmer hvilke varer som skal produseres. • Det er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen på en vare.
  • 28.
  • 29. Staten • Staten er passiv i markedsøkonomien. • Staten vil at det er markedet som styrer økonomien. • Staten griper inn for å løse arbeidsløshet, fattigdom og miljøproblemer. • Politiets oppgave er sørge for ro og orden. • Domstolene dømmer etter lovene som staten har vedtatt.
  • 30.
  • 31. Planøkonomi • Karl Marx utviklet teorien om planøkonomi. • Hans viktigste bok var Kapitalen. • I en planøkonomi er det staten som planlegger og styrer den økonomiske virksomheten. • Jordbruket drives av kollektiv. • Staten fastsetter priser og lønninger. • Staten eier de fleste bedriftene • Staten bestemmer også hva og hvor mye som skal produseres.
  • 32.
  • 33. • Statens skal gi arbeid til alle og at alle skal få dekket sine viktigste behov. • Sovjet praktiserte et slikt økonomisk system.
  • 34.
  • 35. • Karl Marx skrev også Det kommunistiske manifest. • Kommunismen er et prinsipp om at samfunnets ressurser er felles eie. • De mener at det er urettferdig at noen få skal være rike, mens flertallet lever i fattigdom. • Kapitalister – rikfolk. • Proletariatet – arbeiderklassen.
  • 36.
  • 37. Aktiv stat • Briten John Maynard Keynes utviklet ideen om den aktive staten. • Staten skal få folk i arbeid med å sette i gang offentlige arbeider. • Alle skal få et likeverdig skole og helsetilbud. • Trygder og pensjoner skal sikre at folk får et verdig liv når de også blir syke eller gamle. • Derfor må alle betale skatt.
  • 38.
  • 39. • President Roosevelt var svært påvirket av Keynes ideer. • Tankene han har også hatt stor innvirkning i Skandinavia.
  • 40.
  • 42. Blandingsøkonomi • Det norske økonomiske systemet er en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi. • De fleste bedriftene i Norge eies av private. • Staten eier Hydro og Statoil. • De private bedriftene bestemmer mye over seg selv. • Staten griper inn i økonomien på mange områder.
  • 43.
  • 44. Velferdsstaten. • Staten får inntektene sine gjennom skatter, avgifter, renter og aksjeutbytte. • Mye av statens utgifter går til utdanning, pensjoner og trygd, kommuner og fylker, transport og kommunikasjon. • Staten styrer mye av norsk økonomi.
  • 45.
  • 46. • Trygdeordningene sikrer leveforholdene for de som er syke og gamle. • Staten gir også økonomisk støtte til jordbruket og industrien.
  • 47.
  • 48. Privatisering • Med privatisering mener vi at staten skal eie mindre og ha mindre ansvar. • Privat sektor skal eie mer og ha mer ansvar. • I 1992 fikk NRK konkurranse av TV2. • TV2 er reklamefinansiert. • I de siste årene har norsk skole fått konkurranse av privatskoler. • På privatskolene må man betale penger for å gå.
  • 49.
  • 50. Arbeid • Arbeid sees på som en menneskerett. • Det slår Grunnloven og FNs menneskerettighetserklæring fast.
  • 51.
  • 52. Avtaler i arbeidslivet. • Det finnes mange lover og avtaler som regulerer arbeidslivet i Norge. • Hovedavtalen er en avtale med arbeidstakerne og arbeidsgiverne. • Hovedavtalen er en slags grunnlov for arbeidslivet. • Den forteller om når det lov til å streike.
  • 53.
  • 54. • Tariffavtalen omhandler lønn og arbeidsforhold. • Tariffavtalene gjenforhandles hvert år i mai. • Det er NHO og LO som er hovedparter i disse forhandlingene.
  • 55.
  • 56. Arbeidskonflikt • Arbeidskonflikt oppstår når partene ikke blir enige under forhandlingene. • Da kan arbeidstakerorganisasjonene gå ut i streik. • Da blir partene innkalt til riksmeklingsmannen som prøver å få til en løsning. • Han utarbeider et forslag som blir sendt til medlemmene for en uravstemning. • Det betyr at medlemmene stemmer ja eller nei til riksmeklingsmannens forslag.
  • 57.
  • 58. • Hvis konflikten blir langvarig, så må partene godta riksmeklingsmannens forslag. • Det kalles voldgift. • Arbeidsgiverne kan innføre lockout der arbeidstakerne ikke får komme på arbeid.
  • 59.
  • 60. Innvandring av arbeidskraft • I 2004 ble EU utvidet med 10 land. • Dermed kom det mye folk fra Polen til Norge for å søke seg arbeid. • En del norske arbeidsgivere har betalt disse arbeiderne lønn under minstelønn.