3. Økonomi
• Økonomi har en sterk forbindelse med
naturressursene i et land.
• Norge har masse fisk, olje og vannkraft.
• Økonomi handler også om de ulike næringene i et
land.
• Arbeidsplasser skaper inntekter og handel.
• Økonomi handler også om hvordan vi organiserer
landet vårt.
• Produksjonen kan bli utført av staten eller
private.
4.
5. De viktigste næringsvegene
• Primærnæringene er jordbruk, skogbruk og
fiske.
• Disse næringene utnytter naturressursene.
• Sekundærnæringene er
industri, gruvevirksomhet, kraftproduksjon, olj
evirksomhet, bygg og anlegg.
• Disse næringene bearbeider naturressurser.
• Tertiærnæringen er butikker
, hoteller, flyselskap, sykehus, skoler osv.
• Disse næringene produserer tjenester.
6.
7. Fiskeriene
• Det norske havområdet er seks ganger større
en det norske fastlandet.
• Fiske og lakseoppdrett spiller en stor rolle i
norsk næringsliv.
• Eksport av fisk utgjør 5% av Norges
eksportinntekter.
• 95% av fisken som tas opp fra norske farvann
selges til utlandet.
8.
9. Landbruket
• Jordbruk og skogbruk er viktige næringer i
Norge.
• I Norge er det 68000 bedrifter knyttet til
landbruket. De fleste er enmannsbedrifter.
• Jordbruket er viktig for å opprettholde
bosettingen i Norge.
• Jordbruket forsyner Norge med 50% av all
maten nordmenn spiser.
10.
11. Oljen
• Oljenæringen er den viktigste næringen i
Norge.
• Det ble funnet olje på norsk sokkel for første
gang i 1968.
• Det var utenlandske oljeselskaper som stod for
utbyggingen på norsk sokkel de første årene.
• Etter hvert har Statoil tatt over ansvaret for
mye av utbyggingen i Nordsjøen.
12.
13. • Norge har ca. 1% av verdens olje og
gassressurser.
• Det finnes 12,9 milliarder Sm3 olje og gass i
Nordsjøen.
• En tredjedel er allerede tatt opp.
• Det gjenstår bare 26%.
14.
15. • Oljeinntektene vil avta med årene.
• Statens Petroleumsfond forvalter statens
oljeinntekter.
• Regjeringen bruker 4% av oljefondet hvert år.
• Petroleumsfondet ble opprettet for å forvalte
oljeinntektene for framtidige generasjoner.
16.
17. Industrien
• Industri vil si at naturressurser blir bearbeidet
i fabrikker.
• Politikerne er opptatt av at Norge skal ha en
konkurransekraftig industri .
• Norske varer skal være rimelige i pris og være
av god kvalitet.
21. Det offentlige
•
•
•
•
Offentlige tjenester ytes av stat og kommune.
Det er staten som driver skoler og sykehus.
Dette er tjenester som er gratis.
Disse tjenestene betales indirekte gjennom
skatt og avgifter.
• Barnehageplasser og togbillett må man betale
for.
25. Økonomiske systemer
• Liberalisme går ut på at enkeltmenneske skal
ha stor politisk og økonomisk frihet uten at
staten blander seg inn.
• Adam Smith mente at staten skulle legge til
rette forholdene slik at enkeltmenneske skulle
kunne utfolde seg fritt.
• Det private initiativ og fri konkurranse er
viktige prinsipper innen liberalismen.
26.
27. Markedsøkonomi
• Markedsøkonomi er et økonomisk system som
bestemmer hva som skal produseres.
• Konkurranse fører til at prisene blir billigere.
• Det er etterspørselen som bestemmer hvilke
varer som skal produseres.
• Det er tilbud og etterspørsel som bestemmer
prisen på en vare.
28.
29. Staten
• Staten er passiv i markedsøkonomien.
• Staten vil at det er markedet som styrer
økonomien.
• Staten griper inn for å løse
arbeidsløshet, fattigdom og miljøproblemer.
• Politiets oppgave er sørge for ro og orden.
• Domstolene dømmer etter lovene som staten
har vedtatt.
30.
31. Planøkonomi
• Karl Marx utviklet teorien om planøkonomi.
• Hans viktigste bok var Kapitalen.
• I en planøkonomi er det staten som planlegger og
styrer den økonomiske virksomheten.
• Jordbruket drives av kollektiv.
• Staten fastsetter priser og lønninger.
• Staten eier de fleste bedriftene
• Staten bestemmer også hva og hvor mye som skal
produseres.
32.
33. • Statens skal gi arbeid til alle og at alle skal få
dekket sine viktigste behov.
• Sovjet praktiserte et slikt økonomisk system.
34.
35. • Karl Marx skrev også Det kommunistiske
manifest.
• Kommunismen er et prinsipp om at
samfunnets ressurser er felles eie.
• De mener at det er urettferdig at noen få skal
være rike, mens flertallet lever i fattigdom.
• Kapitalister – rikfolk.
• Proletariatet – arbeiderklassen.
36.
37. Aktiv stat
• Briten John Maynard Keynes utviklet ideen om
den aktive staten.
• Staten skal få folk i arbeid med å sette i gang
offentlige arbeider.
• Alle skal få et likeverdig skole og helsetilbud.
• Trygder og pensjoner skal sikre at folk får et
verdig liv når de også blir syke eller gamle.
• Derfor må alle betale skatt.
38.
39. • President Roosevelt var svært påvirket av
Keynes ideer.
• Tankene han har også hatt stor innvirkning i
Skandinavia.
42. Blandingsøkonomi
• Det norske økonomiske systemet er en
blanding av markedsøkonomi og
planøkonomi.
• De fleste bedriftene i Norge eies av private.
• Staten eier Hydro og Statoil.
• De private bedriftene bestemmer mye over
seg selv.
• Staten griper inn i økonomien på mange
områder.
43.
44. Velferdsstaten.
• Staten får inntektene sine gjennom
skatter, avgifter, renter og aksjeutbytte.
• Mye av statens utgifter går til
utdanning, pensjoner og trygd, kommuner og
fylker, transport og kommunikasjon.
• Staten styrer mye av norsk økonomi.
45.
46. • Trygdeordningene sikrer leveforholdene for de
som er syke og gamle.
• Staten gir også økonomisk støtte til jordbruket
og industrien.
47.
48. Privatisering
• Med privatisering mener vi at staten skal eie
mindre og ha mindre ansvar.
• Privat sektor skal eie mer og ha mer ansvar.
• I 1992 fikk NRK konkurranse av TV2.
• TV2 er reklamefinansiert.
• I de siste årene har norsk skole fått konkurranse
av privatskoler.
• På privatskolene må man betale penger for å gå.
49.
50. Arbeid
• Arbeid sees på som en menneskerett.
• Det slår Grunnloven og FNs
menneskerettighetserklæring fast.
51.
52. Avtaler i arbeidslivet.
• Det finnes mange lover og avtaler som
regulerer arbeidslivet i Norge.
• Hovedavtalen er en avtale med arbeidstakerne
og arbeidsgiverne.
• Hovedavtalen er en slags grunnlov for
arbeidslivet.
• Den forteller om når det lov til å streike.
53.
54. • Tariffavtalen omhandler lønn og
arbeidsforhold.
• Tariffavtalene gjenforhandles hvert år i mai.
• Det er NHO og LO som er hovedparter i disse
forhandlingene.
55.
56. Arbeidskonflikt
• Arbeidskonflikt oppstår når partene ikke blir
enige under forhandlingene.
• Da kan arbeidstakerorganisasjonene gå ut i streik.
• Da blir partene innkalt til riksmeklingsmannen
som prøver å få til en løsning.
• Han utarbeider et forslag som blir sendt til
medlemmene for en uravstemning.
• Det betyr at medlemmene stemmer ja eller nei til
riksmeklingsmannens forslag.
57.
58. • Hvis konflikten blir langvarig, så må partene
godta riksmeklingsmannens forslag.
• Det kalles voldgift.
• Arbeidsgiverne kan innføre lockout der
arbeidstakerne ikke får komme på arbeid.
59.
60. Innvandring av arbeidskraft
• I 2004 ble EU utvidet med 10 land.
• Dermed kom det mye folk fra Polen til Norge
for å søke seg arbeid.
• En del norske arbeidsgivere har betalt disse
arbeiderne lønn under minstelønn.