Her kommer en presentasjon som er laget for elever i ungdomsskolen og som handler om livet til munker og nonner.

2. 
Ordet kloster betyr egentlig en innelukket plass
eller avsperret område hvor menn (munker)
eller kvinner (nonner) kan trekke seg tilbake
for å konsentrere seg om religion

4. 


En nonne er en kvinne som har viet seg til et
religiøst liv.
Betegnelsen blir oftest forbundet med kvinner
som har avlagt klosterløftene i en religiøs
orden innen den romersk-katolske kirken der
en finner flertallet av kristne nonner.
Det finnes imidlertid også nonner innen den
ortodokse, den anglikanske og den evangelisklutherske kirken samt innen ikke-kristne
religioner.

6. 


En munk er en mann som har avgitt et løfte om
å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle
rammer.
Det finnes mange former for munkeliv - to
hovedretninger er eremittilværelsen og
koinobittilværelsen, det vil si å leve enten som
eneboer eller i et klosterfellesskap.
Munkene avlegger spesielle løfter, som både
innenfor kristendommen og buddhismen
inkluderer fattigdomsløfte, sølibats-løfte og
lydighetsløfte.

8. 


I år 529 ble Benediktinerordenen stiftet i Italia
av Benedikt av Nursia, som den eldste
organiserte kristne munkeorden.
Hans kloster ble anlagt på restene av et
gammelt Apollotempel på Monte Cassino
mellom Roma og Napoli i Italia.
På 1000- og 1100-tallet oppstod det mange nye
munke- og nonneordener.

11. 


Middelalderens munkevesen har sine røtter
ved Middelhavet.
Kirkefaderen Augustin overtalte prestene ved
sin hovedkirke i byen Hippo i Nord-Afrika til å
flytte sammen med ham i en felles bolig, hvor
de kunne dele måltider og ikke ha noen
personlige eiendeler.
Dette skjedde rundt år 400 og ble opprinnelsen
til alle de munkeordener som siden skulle
følge.

13. 








I Norge fantes det i middelalderen 26 klostre med
munker fra ulike klosterordener:
Benediktinerne (6 kloster)
Cistercieneserne (4 kloster)
Fransiskanerne (4 kloster)
Dominikanerne (4 kloster
Augustinere (5 kloster)
Johanitter (1 kloster)
Premonstatensere (1 kloster)
Birgittinere (1 kloster)

14. 

I 1098 grunnla Robert av Molesmes et nytt
kloster på et sted som het Citeaux i Frankrike
og etablerte med dette en ny orden;
Cistersienserne.
Årsaken til at han ville etablere en ny
klosterorden var at han syntes at munkene i for
liten grad fulgte de gamle klosterreglene.

16. Citeaux klosteret.

25. 


Livet i klostrene var i for stor grad preget av
moralsk forfall og jordiske gleder, som vin og
mat.
Robert ville at man igjen skulle fokusere på det
viktigste;
Ora et labora – Be og arbeid.

26. Ora et labora

27. 


I 1112 kom det en ny munk til klosteret i
Citeaux, han het Bernhard.
I 1115 ble han sendt ut for å grunnlegge et nytt
kloster, som han kalte Clairvaux. Clairvaux
betyr den lyse dalen.
Bernhard av Clairvaux, som han ble
hetende, ble en av de mest sentrale personer
innenfor Cistercienserbevegelsen i Europa, og
det var takket være han at bevegelsen spredte
seg over store deler av Europa.

30. 


Cisterciensernes ordensregel var basert på
Benedikts regel; ora et labora - be og arbeid, og
de vektla nøysomhet, lydighet, fromhet, et
enkelt jordisk liv og isolasjon fra den øvrige
verden.
De fleste cistercienserklostre ble derfor bygd på
øde steder, i bortgjemte daler og på øyer.
Man skulle leve med minst mulig kontakt med
andre folk og den jordiske verden.

37. 


Cistercienserne var en kontemplativ
orden, hvor bønnen, stillheten og studier av
religiøse skrifter stod sentralt.
I Cistercienserklostrene var det derfor
taleforbud.
Ordenens beskytter var den hellige Jomfru
Maria, og alle klosterkirkene var derfor viet til
jomfru Maria i tillegg til en annen helgen.

44. 


Allerede på 1200-tallet fantes over 700
Cistercienserklostere i Europa.
I Norge var det fire Cistercienserklostre.
I 1999 ble det opprettet et Cistercienserkloster
for nonner på Tautra i Trøndelag og i 2004 ble
det opprettet et nytt Cistercienserkloster for
munker på Storfjord gård i Lofoten.

47. 


Cistercienserne ble også hetende de hvite
munkene, fordi St. Benedikt hadde foreskrevet
at munkene skulle bære drakter av ufarget
ull, dvs. hvite eller gråhvite.
Antrekket bestod av en hvit tunika med svart
skapular og hette.
Under gudstjenesten bar munkene også en hvit
kappe utenpå.

51. 

Augustinerordenen, kom til Norge på midten
av 1100-tallet, men etablerte seg ikke i Oslo.
Det var augustinerklostre i Trondheim
(Elgeseter), i Bergen, på Halsnøy i
Sunnhordland, på Utstein utenfor Stavanger og
muligens også på Hamar.

52. 


Augustinerordenen er basert på Sankt
Augustins Regel som er utledet fra Augustins
skrifter, stadfestet av paven i 1095.
I 1150 ble ordenen grunnlagt som klosterorden.
Ordensregelen foreskriver felles eiendom, bolig
og arbeide, og ble også etterlevet av
domkirkenes kanniker, som dannet
kapitelklostre som forente prestestillingen med
et munkeliv.

53. 

De kalles også for augustinerkorherrene.
Det var også nonnekloster knyttet til
ordenen, og nonnene ble kalt for korfruer av
Sankt Augustins Orden.

69. 




Benediktinerordenen er den eldste av alle de
eksisterende munkeordnene. Den ble stiftet år 529
av Benedikt av Nursia på Monte Cassino i Italia.
Han etablerte en regel for hvordan munkene skulle
leve, Benedikts regel. Den ble gjort allmenngyldig
for alle klostre i hele Italia av pave Gregor den
store som døde i år 604.
De etablerte seg i England allerede på 600-tallet og
i Frankrike og Tyskland på 700-tallet.
Til Norden kom de på 1000-tallet og var først
misjonærer.
Et av de første benediktinerklostrene i Norge, på
Selja ved Stadt, ble etablert av munker som kom
fra England på slutten av 1000-tallet.

70. Benedict av Nursia

71. Benedicts klosterregler

72. Gregor den store+

80. 
Benediktinernes drakt består av en svart tunika
med lærbelte og skapular (et skulderplagg)
med hette.

95. 


Dominikanerordenen ble grunnlagt av
Spanjolen Dominicus i Syd-Frankrike i 1216.
Dominikanerne er ikke en munkeorden i vanlig
forstand, men et samfunn av prester som har
som formål å utbre den kristne tro gjennom sin
preken, derav også kalt “predikerbrødrene”.
Dominikanerne var vanligvis ikke bofaste som
andre ordener, men kunne beordres avhengig
av de oppgaver de ble pålagt.

98. 

Ordenens virkefelt er stort, fra ren
misjonsvirksomhet til
sjelesorg, forskning, undervisning og
tradisjonell predikantvirksomhet.
Studier og forskning på ulike områder, særlig
teologi, står sentralt, og ordenen har frembrakt
en rekke fremstående teologer.

108. 



I Norden etablerte de klostre eller ordenshus
på lik linje med andre ordener.
De var svorne til påbudet om ikke å besitte
eiendom, dvs. et fattigdomsideal.
Ordenen skulle heller ikke besitte
jordegods, slik som f.eks. cistercienserne og
benediktinerne i stor grad gjorde.
Som tiggerorden var de helt avhengig av gaver
fra befolkningen for å leve.

110. 


Dominikanernes ordensdrakt bestod av en hvit
fotsid kledning med hette og skapular.
Over denne bar man utendørs, og når man
prekte, en svart mantel, også den med hette.
Dette er bakgrunnen for betegnelsen
“svartbrødre”, egentlig brukt om
benediktinerne.

113. 


Offisielt er de kalt minoriterordenen, som betyr
de små brødrene.
De går også under navnet “barfotbrødrene”.
Ordenen ble grunnlagt i året 1208 av
Franciskus fra byen Assissi i Nord-Italia og ble
raskt godkjent av paven.
Ved hans død i 1226 var ordenen spredt til
store deler av Europa.

114. Frans av Assisi

122. 




Franciskanerne ble i folkelig omtale ofte kalt
“gråbrødrene”, en betegnelse som egentlig ble
brukt om cisterciensermunkene.
Drakten var askegrå og var laget av simpelt
ullstoff.
Den bestod av en tunika med hette/kutte.
Den hadde rep om livet i stedet for belte og til
drakten hørt til vinterbruk også bukse.
Sko ble ikke brukt med mindre
omstendighetene krevde det.

125. 





De forskjellige klosterordener hadde
forskjellige oppgaver i samfunnet
ulike regler for hva man kunne gjøre
hvordan man skulle oppføre seg i klosteret
hva man skulle spise og drikke
når man skulle faste (ikke spise i det hele tatt
eller ikke spise kjøtt)
når man skulle gå til messe og fellesbønn

128. 

Ora et Labora – be og arbeid, var den viktigste
regel
En regel som har stått sentralt for de alle fleste
klosterordener frem til nå.

133. 
Selv om det religiøse
livet, messer, bønner, skriftlesing og stille
ettertanke var viktig, så hadde klosteret også
en side som var mindre rettet mot de åndelige
verdier.

134. 


Selv om klosterene hadde fattigdom, enkelhet
og fromhet som idealer, så kunne et kloster
etter hvert bli meget rikt på jordiske verdier.
På det meste eide klosteret flere hundre
eiendommer.
Mange av disse eiendommene fikk klosteret i
gave.

137. 
Mange gav også sine eiendommer eller annet
gods og gull til klosteret for at munkene skulle
se til dem når de ble gamle, be for dem når de
var syke eller ta dem med i bønnene når de var
døde.

138. 



Cistercienserne fulgte i hovedsak Benedikts
strenge klosterregler som sa hva man skulle
spise.
I den første tiden da ordenen var ung var det i
hovedsak brød, grønnsaker (mye kål) bønner
og vann som var tillatt.
Kjøtt, fisk og egg var forbeholdt eldre og syke.
Kun til fest kunne munkene spise slik mat.
Fra og med 1400-tallet ble fisk en viktig del av
munkenes diett.

142. 

Etter reformasjonen ble alle klostre i Norge lagt
ned og klostrenes eiendommer overtatt av
kongen.
Først i 1921 ble det opprettet et nytt
dominikanerkloster i Norge.

143. 

Hvert kloster ledes av en abbed
(abbedisse), prior (priorinne), prost eller
guardian.
Visse klostre står under stiftets biskop, andre er
eksempte, dvs. unndratt hans
administrasjon, og står da direkte under
vedkommende ordens overledelse.

146. 



I klosteret var det egne arbeidere som kaltes for
lekbrødre.
De bodde i den vestre fløyen av klosteret.
Disse lekbrødrene fulgte ikke de strengeste
klosterreglene og fikk mer mat enn munkene.
Lekbrødrene var
skomakere, snekkere, murere, smeder, gartnere
og andre yrker som trengtes for at klosteret
skulle være selvforsynt med det meste.

151. 

Det daglige livet i klostrene fulgte en fast
rutine, som bare ble avbrutt av de spesielle
festdagene; for Jomfru Maria, helgener og ofte
også for stiftelsen av klostrene.
I de fleste klostrene fulgte døgnrytmen i
hovedsak mønsteret fra den benediktinske
klosterregelen, eller det enda strengere
cisterciensiske klosteridealet.

152. 



Tidebønnene delte døgnet i intervaller.
Klokken to om natten måtte nonnene stå opp
og begi seg til klosterkirken for å feire
nattofficiet.
Så kunne de sove litt før dagofficiets syv
bønnetider fulgte like til klokken 7 om kvelden.
Etter den siste tidebønnen skulle nonnene rett i
seng.

154. 


Nonnene fikk tre måltider pr dag.
Fra klokken 12 til klokken 5 om vinteren og fra
klokken 1 til klokken 6 om sommeren, skulle
nonnene arbeide.
Klostrene var for det meste selvforsynt med
mat, brød, grønnsaker, kjøtt og
melkeprodukter.

155. 


Bønn og kontemplasjon skulle styre nonnenes
samvær. De skulle være tause og ikke snakke
sammen. Det har nok utviklet seg mangt et
tegnspråk blant taletrengte kvinner.
Mange fant ikke sjelden klosterdisiplinen
streng og kjedsommelig.
Det kunne være store disiplinære problemer i
klostrene.

156. 

Klosteret utgjør som regel et mer eller mindre
vidløftig kompleks hvor de enkelte avdelingers
innbyrdes beliggenhet følger vedkommende
munke- eller nonneordens faste regler.
Felles for alle eldre anlegg er imidlertid den
sentrale gård, helst med hage, omgitt av en
overdekket buegang, korsgangen.

163. 

Klosterkirken utgjør gjerne hele den ene av de
omgivende fløyer.
De mest karakteristiske øvrige avdelinger er
kapittel- eller forsamlingssalen, parlatoriet eller
samtalerommet, refektoriet hvor man
spiste, tilsluttet kjøkkenet, og dormitoriet eller
sovesalen.

167. 

I nordiske klosterbygninger fantes også gjerne
et rom hvor man kunne varme seg litt i
vintertiden, for å bøte på den ellers fullstendige
mangel på ildsteder.
Utenom dette fast sluttede anlegg kunne det
være uthus og verksteder, men gjerne innenfor
en alt omgivende mur.

172. 

A. Inngang og forhall.
B. Kirkens skip hvor besøkende og lekbrødrene
satt under messer og tidebønner.

C. Sporene etter det gamle koret som ble revet.

D. Høyalteret i det nye koret.

E. Biblioteket som den gang het ”armariet”.

174. 

F. Kapitelsalen, hvor alle viktige møter i klosteret
ble holdt.
G. Parlatorium – samtalerom. Her var det lov å
snakke

H. Mulig fengsel

I. Trapp opp til sovesalen (dormatorium).

J. Privet – do.

176. Dormatorium - sovesal

178. 

K. Forrådsrom og lager.
L. Varmerom, (calefactorium) det eneste rom i
klosteret som var oppvarmet.

M. Munkenes spisesal, (refectorium).

N. Kjøkken

O. Passasje

179. Kjøkkenet

184. Calefactorium

188. 
P. Legbrødrenes spisesal

Q. Forrådsrom/lager

R. Korgang

S. Brønn

T. Klostergård og hage