Kontrollgrafen, fremstilt til bruk i Aidoru Ovrrvinne

1. Kontrollgrafen.
Når man merker at man er i ferd med, eller faktisk har mistet kontrollen av seg selv eller
situasjonen, - er det ofte for seint. Men kontrolltap er ikke noe som skjer plutselig selv om
det føles slik. Kontrolltap begynner i det små og får større kraft etter hvert som tiden går,
ikke ulikt den kjente snøballeffekten. Ved å lære seg å gjenkjenne det begynnende
kontrolltapet, blir det derfor veldig mye enklere å unngå problemer. Kontrollgrafen er en
metode for å lære seg å gjenkjenne varselsignal og hva du kan gjøre med problemene før de
blir uhåndterlige. Den bygger på den såkalte ABC-modellen fra Kognitiv terapi, men er litt
enklere å bruke.
Kontrollgrafen kan fylles ut av deg selv eller i samarbeid med en psykolog. Den kan brukes
for å gjennomgå noe dumt som akkurat har skjedd eller for å hindre at noe du frykter skal
skje. Målet er med andre ord både å lære av tidligere hendelser og unngå at noe lignende
skal skje igjen.
Til sist kan kontrollgrafen brukes for å finne ut hva du har gjort nettopp for å unngå
problemer. Ofte er du mye smartere enn du tror. Og når du har hatt det vanskelig over
lengre tid eller har dårlig selvbilde, så ser du ikke alt det smarte og gode du gjør.

2. Du kan enkelt tegne opp dette i form av en graf i en X-akse og Y-akse der grad av kontroll er
den linja som begynner oppe til venstre og faller gradvis mot høyre. X-aksen viser til tiden,
og Y-aksen graden av kontroll. Graden av kontroll avhenger selvsagt av hvilke livssituasjon du
har og hva som har skjedd i løpet av dagen. Noen ganger "har vi mye å gå på". Da er
kontrollnivået i utgangspunktet høyt. Kanskje helt opp mot 90 prosent. Isåfall setter du et
punkt nesten helt øverst i Y-aksen. Så skjer det noe. Det kan være noe som skjer ytre sett, -
at du gruer deg til noe, grubler på noe, har smerter eller ikke får sove. Da faller kontrollen
litt. Ofte merker man det ikke. Eller man tar det ikke så alvorlig. Som regel ser man heller
ikke sammenhengen med det som skjer videre i kontrolltapet. Etter hvert som tiden går,
senkes graden av kontroll. Frem til punkt A er kontrolltapet lite og vanligvis umerkelig. Ved
punkt B oppleves ofte blaff av innsikt. Men slik innsikt er ubehagelig, man forsøker derfor
aktivt å unngå slike tanker og følelser. Ved punkt C i kontrollgrafen blir man ofte smertelig
klar over ubehaget. Men da oppleves ofte ubehaget som så påtrengende at man ikke klarer
å kjempe imot.
Nedenfor er et eksempel fra en jente som skadet seg mye, la oss kalle henne Belinda.
Belinda skadet seg ofte en gang i uka eller mer. I begynnelsen hadde hun god nytte av
Kontrollgrafen for å se mønsteret i det som skjedde.
Eksempelet under viser hennes tanker og følelser gjennom kontrolltapet som til sist førte til
at hun skadet seg etter en permisjon hjem til sin mor.

3. X-aksen viser til tiden, og Y-aksen graden av kontroll. Her ser du det som vanligvis skjer i et
kontrolltap. Det begynner forsiktig, som ved at man ikke får sove. Man ofte tar man ikke
dette alvorlig og ser ikke sammenhengen med det som skjer videre i kontrolltapet. Etter
hvert som tiden går, senkes graden av kontroll. Frem til punkt 1 er kontrolltapet lite og
vanligvis umerkelig. Ved punkt 2 oppleves ofte blaff av innsikt. Men slik innsikt er
ubehagelig, man forsøker derfor aktivt å unngå slike tanker og følelser. Ved punkt 3 i
kontrollgrafen blir man ofte smertelig klar over ubehaget. Men da oppleves ofte ubehaget
som så påtrengende at man ikke klarer å kjempe imot.
Selvskadingen skjedde på en søndag, men kontrollgrafen viste at prosessen startet allerede
fredag kveld. Belinda fikk ikke sove på grunn av bekymringer knyttet til den forestående
permisjonen. Hun gjorde ingenting med det, og hennes kontroll var dermed tilsvarende
svekket dagen etter. Hun visste at en venninne ville ha et ”surpriseparty” for henne. Hun
ønsket ikke å feste, men visste ikke hvordan hun skulle si fra om det. Derfor gikk hun. Og hun
drakk litt for mye, selv om at hun visste at det var dumt. På søndag formiddag ”måtte” hun i
familieselskap og følte seg mindreverdig da tanten hennes sammenlignet henne
med et vellykket søskenbarn. Tanten skrøt av søskenbarnet, for så å vende seg mot Belinda.
”Og du da Belinda, hva driver du på med?”. På veien tilbake til avdelingen hadde hun god
tid til å tenke gjennom sin mistrøstige situasjon. Hun laget en avtale med
seg selv om at hun ”skulle gi personalet” en siste sjanse til å holde henne i
live, men opplevde at de ikke forsøkte godt nok. Hun prøvde å ta livet sitt.
Kontrollgrafen rekonstruerte dette forløpet i løpet av fem behandlingstimer.
Målet var å avsløre hvordan hun overså sine tanker og følelser, og
hvordan hun ved neste lignende situasjon kunne gjøre det annerledes. Det
ble identifisert en rekke ferdigheter som hun ikke brukte eller ikke behersket,
og hun ble enig med sin terapeut om hvordan hun kunne prøve ut
noen nye ferdigheter i tiden fremover.

4. Etter hvert så hun også at hun for hver uke hadde lyst å skade seg 3-4 ganger. Fra da av
brukte hun Kontrollgrafen for å lære seg å gjenkjenne situasjoner der hun var fristet til, men
ikke skadet seg. Det gjorde også at hun fikk mer tro på seg selv, noe som på sikt var godt for
selvbildet hennes.
Nå er det fint om du kan se hvordan dine problemer passer inn i Kontrollgrafen. Her ser du
en tom figur som du kan ta utgangspunkt i.
Du kan selvsagt også skrive din egen mal på penn og papir. Noen ganger er det enklere J

5. Til sist kan du se på figuren under. Ser du hvilke problem det er snakk om her?
Hva ville du ha anbefalt henne om å gjøre?