20. Artikkel fra Klif v/ avd.dir. Signe Nåmdal i mars 2010 utgaven til temaavisen Offshore Safety fra MediaPlanet : Still strengere krav til beredskap i sårbare områder Kravene til beredskap mot akutt forurensning må bli enda strengere nå som vi får petroleumsaktivitet i sårbare områder i nord og nær kysten. Dette stiller krav til at selskapene gjør forbedringer som sikrer god teknologiutvikling, kompetanse og tilgang til riktig type beredskapsressurser lokalt langs kysten. Operatørene på norsk sokkel har så langt ikke vist at de har den nødvendige beredskapen som kreves for å etablere oljeproduksjon i disse områdene. Goliat er den første oljeutbyggingen i Barentshavet, og beredskapen som nå er under planlegging vil bli den første erfaringen vi får med forbedret oljevern. Rust opp systemene Klima- og forurensningsdirektoratet avdekket på våre tilsyn i 2009, at det er store mangler når det gjelder å oppfylle kravet til å oppdage utslipp på sjø tidlig. Vi kontrollerte i fjor systemene for fjernmåling hos oljeselskaper på seks produksjonsfelt, og resultatet viser at ingen av feltene hadde gode nok systemer for å oppdage akutt forurensning. Vi ga anmerkninger og avdekket avvik på samtlige kontroller. Resultatene er ekstra urovekkende med tanke på at oljeselskapene nå beveger seg inn i mer sårbare områder nærmere kysten. Det er her nærliggende å tenke på ulykken på Statfjord-feltet i Nordsjøen i 2007 da brudd på en lasteslange førte til at 4400 kubikkmeter råolje ble pumpet i sjøen. Det gikk det altfor lang tid før utslippet ble oppdaget, men ulykken fikk heldigvis begrensede miljøkonsekvenser, blant annet fordi det skjedde langt til havs. I mer sårbare områder kunne miljøskadene ha blitt langt større, og da blir det enda viktigere å oppdage forurensningen på et tidlig stadium. Ta i bruk ny teknologi Det finnes tilgjengelig utstyr for å oppdage og kartlegge akutt forurensning og operatørene har lenge visst om kravene som stilles. Utstyret må nå testes og tas i bruk i større grad. Dette gjelder særlig utstyr som kan virke i mørket, og ved dårlig vær. Slik det er i dag, er det altfor ofte at det ikke er etablert systemer som virker for å oppdage utslipp til sjø når lysforholdene og været er dårlig. Operatørene må forvente å ta i bruk resultater fra satellittmålinger, flyovervåking, fartøybasert IR-kamera og radarer med egnet programvare, avhengig av beliggenhet i forhold til sårbare områder. Forbedre dokumentasjonen Klima- og forurensningsdirektoratet har også avdekket at det er mangel på dokumentasjon av effektiviteten av for eksempel oljeopptagere. Dette må forbedres, da det en viktig forutsetning for de kravene vi skal stille til operatørene. Utstyret skal testes slik at vi får sikret at det fungerer etter hensikten og for den aktuelle oljetypen. Først når dette er gjort får vi kunnskap om hvor effektivt utstyret er. Styrk bemanningen Det er tre områder vi i Klima- og forurensningsdirektoratet vil fremheve som viktige framover. Det er viktig å heve kvaliteten på kyst- og strandsoneberedskap, fjernmåling og utvikling av beredskapsutstyr. For å begrense skadene så langt som mulig dersom et uslipp når land, må vi styrke bemanningen og kompetansen og nødvendig utstyr for å beskytte miljøsårbare ressurser best mulig. Operatørene må hele tiden øke kompetansen og teste og trene de involverte, slik at de er best mulig forberedt hvis ulykken er ute. Minimer risken Aktivitet i sårbare og kystnære områder vil medføre en større risiko for at viktige miljøressurser blir skadet. Hva som er god nok beredskap mot akutt forurensning er en vanskelig avveiing vi må gjøre i hver enkelt sak. Forbedringene som vi peker på her endrer ikke på det faktum at vi til tross for svært strenge krav aldri fullt ut vil kunne garantere at beredskapsutstyr vil fungere under ekstremt dårlige værforhold. Men det gjenstår likevel mye arbeid med beredskapsutvikling før risken er redusert til et minimum. Petroleumsindustrien har satset mye på utvikling av oljevernteknologi, studier av strandrensing og olje i is de siste årene, dette har ført til at vi har fått et økt kunnskapsnivå på flere områder. Vi etterlyser imidlertid en tydeliggjøring av hvordan operatørene vil bruke resultatene for å bedre oljevernet.
De viktigste barrierene befinner seg på riggen og i selve brønnen. Det er først hvis disse barrierene svikter at oljevernberedskapen må settes inn. Også innen oljevern opererer vi med flere barrierer.
Dersom olje kommer på havet, er det avgjørende å være rakst på plass. Et oljesøl kan utvide seg x ganger i løpet av 24 timer. Vår strategi er å fange oljen så tett opp til utslippspunktet som mulig. Blant annet derfor har vi opprettet flere oljevernbaser langs norskekysten…
Konfidensielt Oljeindustrien har investert minst 300 millioner kroner i nytt oljevernutstyr de siste 6-8 årene. Forholdsvis nytt utstyr, basert på nyeste kjente teknologi 18 ansatte 16 komplette havgående oljevernsystemer + 2 systemer i bestilling Herav 4-6 systemer plassert permanent på kjøl i områdeberedskap 5 baser med 80 nøkkelpersoner på deltid Pool av ca 25 oljevernfartøyer Pool av ca 25 slepebåter
Konfidensielt
Konfidensielt Det riktige navnet på det norske datterselskapet er DONG E&P Norge AS, DONG Energy er navnet som er felles for hele konsernet. 17 Medlemsbedrifter; alle med aktivitet på norsk sokkel. Eller ønske om aktivitet. Finansieres gjennom nøkkel basert på ”grad av risiko” hvor frekvens av leteboring, antall installasjoner, aktivitet inngår. Statoil betaler mest pr. i dag. Medlemmer uten driftsansvar/aktivitet betaler en lav sum.