Hvordan kan fremtidsferdigheter bidra til en utfordringsorientert politikk?
•Transferir como PPTX, PDF•
0 gostou•3 visualizações
Dette er grunnen til at vi må bli bevisst vår egen bruk av fremtiden om vi skal utvikle policy-tiltak som svarer på fremtidens behov. En kort presentasjon av Futures Literacy eller fremtidsferdigheter.
Recomendados
Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Semelhante a Hvordan kan fremtidsferdigheter bidra til en utfordringsorientert politikk?
Semelhante a Hvordan kan fremtidsferdigheter bidra til en utfordringsorientert politikk? (6)
Mais de Per Koch
Mais de Per Koch (20)
Hvordan kan fremtidsferdigheter bidra til en utfordringsorientert politikk?
- 1. Hvordan kan fremtidsferdigheter bidra til en utfordringsorientert politikk? Partnerforum, 29. februar 2022 Per M. Koch
- 2. philips Getty BlackJack3D kbeis Kriser, kriser og enda flere kriser AFP
- 3. Vi pleide å tro at vi hadde kontroll på fremtiden
- 5. Fremtiden vil berge oss! Innovasjon vil berge oss!
- 6. WhitcombeRD RESERVOIR-TENKNING Reduserer innovasjon til forskning og forskning til en form for mirakel-drivstoff. Jo mer jo bedre! Ref. treprosentmålet (FoU/BNP)
- 7. Mange økonomers svartboksing av teknologisk endring forsterker reservoir- tenkningen. Roman Samokhin
- 8. Fremtiden er en bedre versjon av nåtiden
- 9. Men politikkutforming, forskning, innovasjon har negative konsekvenser
- 10. Å «ikke velge vinnere» er å prioritere status quo. Ikke å velge er også et valg RoschetzkyIstockPhoto
- 11. Reservoir- tenkingen er ikke skikket til å takle fremtiden og uforutsette hendelser på en fleksibel måte Lars Fiske, Forskningspolitikk
- 12. Riel Miller, UNESCO, mannen bak Futures Literacy
- 13. Jean-Marc Côté 1899 - 1910 Fortidens forestillinger koloniserer fremtiden
- 14. Våre valg blir styrt av institusjoner, reguleringer og mentale kart utviklet i en annen tid for en annen tid. Stavanger Morgenavis Stavanger Byarkiv
- 15. Kognitiv og emosjonell lock-in Image Source
- 16. Vi må gjøre våre implisitte forstillinger og maktstrukturer eksplisitte, slik at vi kan adressere dem på en bevisst og konstruktiv måte. Dan Deaner, Unsplash
- 18. …men å se for oss ulike fremtider, og bruke de prosessene til å avsløre for-dommer og villedende “selvfølgeligheter”
- 19. Futures Literacy er en inkluderende og myndiggjørende prosess, en god medisin mot fremmedgjøring og angst.
- 20. Ved å inkludere mange ulike mennesker med ulik bakgrunn kan vi skape rikere og mer varierte historier om fremtiden – og med det også om nåtiden.
- 21. Organisasjoner og policy- utviklere kan bruke disse fremtids- fortellingene til å identifisere mulige trusler og muligheter. RakicN
- 22. Fremtidsanalyser i Norge Erik Øverland, KD og World Futures Studies Federation, artikkel i Forskningspoltiikk • KDD har bedt DSS utvikle kompetanseutviklingstilbud for departementene • UD vurderer ny bruk av fremtidsmetodikk • KD har hatt flere fremtidsøvelser • OED har brukt fremtiden • Innovasjon Norge har brukt Futures Literacy-metodikken • Norges forskningsråd/AFINO/TIPC har brukt Futures Literacy • Bergen kommune bruker fremtidsverksteder i byplanlegging (sammen med Fremtenkt) • …..
- 23. Futures Literacy representerer også en vitenskapelig tilnærming til studier av hvordan folk bruker forventninger om fremtiden til å navigere sine liv Riel Miller (ed): Transforming the Future Anticipation in the 21st Century
- 24. “Universitetet i Stavanger og NIFU er utnevnt til UNESCO Chair on Leadership, Innovation and Anticipation (Futures Literacy). Professor Rune Todnem By fra det samfunnsvitskaplege fakultet ved UiS leder arbeidet sammen med spesialrådgiver Per M. Koch fra NIFU.” https://www.uis.no/nb/samfunn/unesco-chair-leiarskap-og-innovasjon
- 26. Forskningspolitikks mars- utgave fokuserer på bruk av fremtiden https://fpol.no
Notas do Editor
- Det blir derfor helt feil når noen prøver å fremstille innovasjon som en alles kamp mot alle der bedriftene bekjemper hverandre med Darwinistisk råskap. Visst er det konkurranse, men innovasjonsforskningen dokumenterer mye samspill og samarbeid i det de kaller det nasjonale innovasjonssystemet. Dette gjelder til og med samarbeid mellom konkurrenter om forholdene ligger til rette for det. De viktigste kildene til kunnskap er imidlertid kunder og leverandører. Forskningsmiljøene kommer lenger ned på listen. Det betyr ikke at forskning ikke er viktig for bedriftene. Mange av de ansatte kan ha forskerkompetanse fra universiteter og høgskoler, noe som gjør dem bedre i stand til å finne, forstå og gjøre bruk av andres kunnskap. Bedriftene gjør også bruk av teknologi og metoder med sterke forskningskomponenter. Bedrifter som ikke klarer å bli del av slike større nettverk har større sjanse for å mislykkes.