intro

1. Fra Romerrikets nedgang til ca. 1000 e.Kr.

2.  Oktavian (grandnevø av Cæsar) slo Marcus Antonius og Kleopatra i slaget ved
Actium i 31 f.Kr.
 Århundre med borgerkrig og korrupsjon var over
 Kun et sterkt monarki kunne redde Roma fra borgerkrig og anarki
 De republikanske idealene var ikke død selv om Cæsar var blitt myrdet
 Oktavian trengte støtte fra herskerklassen
 Republikk + monarki ?
 Styrte i ”samarbeid” med senatet
 Hadde i realiteten absolutt makt og kontroll over hæren
 Princeps (førsteborger)
 Augustus , den opphøyde
 Republikkens slutt, begynnelsen på keiserdømmet

3.  Nye dynastier
 Vespasian (k. 69-79)
 Uro i Judea; erobringen av Jerusalem og tempelet i 70 e.Kr.
 Nye erobringer i Øst under Trajan (98-117)
 Hadrian (117-138): styrket nærvær i Britannia
 Antoninus Pius (138-161): humane reformer
 Marcus Aurelius (161-180): stoisk filosofi

7.  Stabilt da Marcus Aurelius døde i 180
 200-tallet: Pax Romana tar slutt
 Hærens forfall
 235-285: 26 keisere, 25 av disse døde av vold
 Borgerskap til flere
 Konflikten med perserne
 Økonomiske konsekvenser
 Pest
 Åndelig krise: bort fra gresk-romersk religion.

8.  Én lov
 En forent og fredelig verdens-stat
 Filosofi, litteratur, vitenskap og kunst
 Latin italiensk, fransk, spansk, portugisisk og rumensk
 Kristendommen
 Kanonisk rett
 Paven

9. PAVEKIRKEN

11.  Tidlig middelalder (ca. 476-1000)
 Høymiddelalder (1000-1300)
 Senmiddelalder (1300-1500)

12.  Romerriket tar ikke slutt i øst
 Islams framvekst
 Kirkens framvekst
 Kirkens betydning
 Frankerriket
 Samfunnet

13.  Kristendommens triumf
 Romerrikets nedgang
 Germanske kongedømmer i de tidligere romerske områdene
 Et skifte fra Middelhavet til Nord-Europa
 Tre sivilisasjoner: Bysants, kristendommen og Islam

15.  De østlige provinsene forble romerske
 Rikere, mer urbanisert og mer befolkning
 Germanerne og hunerne hadde gått hardest til angrep i vest
 Kristent og romersk
 Hovedstad: Konstantinopel
 Mer økonomisk rikere kongedømmene i vest
 Studier av gresk og romersk filosofi, litteratur, rett og
vitenskap
 Handelen gikk ned i vest; Konstantinopel forble en rik by

16.  Paven i Roma nektet å la seg underlegge av den bysantinske
keiseren
 Bysantinerne nektet å anerkjenne paven som overhode over alle
kristne
 Krangel om seremonier, helligdager, bilder eller ikoner
 726: Keiser Leo III krever at alle bilder av Kristus, Jomfruen og
helgenene skulle ødelegges
 Paven ekskommuniserte keiseren
 Keiserinnene Irene og Theodora tillot igjen bruk av ikoner (843)
 Rift mellom Bysants og paven i 1054 (skisma)
 Store kulturelle og politiske forskjeller
 Gresk var språket i øst, i vest: latin

17.  ”Keiserdømme av Guds nåde”
 Hevdet at de hersket over alle områder som hadde vært under
romersk styre
 Den første store keiseren var Justinian, k. 527-565
 Samlet inn og kodifiserte de gamle romerske lovene: Corpus
Iuris Civilis
 Gjenerobret områder som i vest som hadde blitt tatt av
germanerne

20.  Kriger mot perserne slet ut riket
 642: araberne hadde erobret Syria, Palestina og Egypt fra
bysantinerne
 Araberne erobret Nord-Afrika tidlig på 700- tallet
 Araberne klarte ikke ta Konstantinopel

22.  1071: Bysants blir drevet ut av Italia av
normannerne
 1071: Seldsjukkene slår Bysants i Lilleasia
og erobrer mesteparten av halvøya
 Utnyttet seldsjukkenes svakheter og
gjenvant tapte tapte territorier med hjelp
vestfra
 Korstogene
 Det fjerde korstog: plyndring og
vandalisering av andre kristne

23.  Etter at de vestlige kristne ble drevet ut fikk Bysants igjen sin
frihet
 Svekket: høye skatter, lavere jordbruksproduksjon og handel
og borgerkrig
 Dødsslaget: annen gruppe tyrkere fra det sentrale Asia, de
muslimske Osmannerne.
 1453: tyrkerne bryter gjennom murene i Konstantinopel

25.  Forhindret muslimsk fremgang i Øst-Europa
 Justinians lovreformer stor betydning i Europa og Latin-
Amerika kan føre sine røtter il Justinians jurister
 Bevarte gresk filosofi, vitenskap, matematikk og litteratur.
Stimulerte kunnskap i den muslimske verden og i vest
 Viktig religiøs, kulturell og lingvistisk påvirkning i Øst-Europa
 Det kyrilliske alfabetet, basert på gresk

29.  Men ikke store gjennombrudd i vitenskap, teknologi, filosofi,
økonomi og politikk: det kan vi takke Europa for
 En felleseuropeisk sivilisasjon oppstod
 Integrasjon av kristne, gresk-romerske og germanske
elementer

30.  En ny sivilisasjon
 400-tallet: germanske folkeslag invaderte Nord-Afrika, Italia,
Spania, Gallia og Britannia

33.  De germanske kongedømmene var et dårlig grunnlag å
basere en ny sivilisasjon på
 Kongedømmene varte bare i en kort periode, ingen varig
betydning
 Unntak: i Gallia og det sørlige Tyskland  Frankerne
 Germanerne kunne ikke ha reddet Romerriket

34.  Landet var kongens private
eiendom som han fordelte til sine
konger etter sin død
 Gradvis påvirkning av
romerretten, men germansk
lovgiving ble et grunnleggende
element i middelaldersamfunnet
 Germanerne baserte seg på f.eks.
Ildprøver

35.  Fra byen til landsbygda  utvikling under de germanske
kongene
 Herskerne satte sine folk på landsbygda
 Båndene mellom øst og vest ble svake
 Europa vender seg nordover, bort fra Middelhavet
 Færre mynter sirkulerte; folk produserte for selvforsyning

36.  Gresk-romersk humanisme fortsatte sitt forfall i århundrene
etter Vestromerrikets fall; europeisk kultur fattigere enn
Bysants, Islam og det gamle Roma
 De få lærde kom sjelden på noe nytt, men reddet og overførte
restene av den klassiske sivilisasjonen

37.  Søkte trøst i filosofien til Sokrates
og stoikerne
 Fru Filosofi forsikret: ”om du
klarer å være din egen herre, vil
du eie det som du aldri kan miste,
og som Fortuna ikke kan ta fra
deg.”
 Ingen tyrann kan noen gang
forstyrre den som har sinnsro
 En bro mellom den klassiske
sivilisasjon som nå var så svak at
den kunne gjenoppstå og en
kristen sivilisasjon som ennå ikke
var født

38.  Frem til midten av 1100-tallet kom all kunnskap om
Aristoteles fra Boethius oversettelser og kommentarer
 Hans arbeider om matematikk, med fragmenter fra Evklid,
var den primære kilden til matematikk i tidlig middelalder
 Teologi: fornuften stred ikke mot ortodoksien
 en rasjonell forklaring på troen  forene tro og fornuft

40.  Kirken fikk større makt i senantikken
 Bedret organisasjon; en sunn og levende organisasjon
 Lærte om en høyere moral; kirken temmet de germanske
krigerne
 Bevarte noe av høykulturen fra Hellas og Roma
 Forente og siviliserte
 Det kristne verdenssyn
 Deltakere i et stort drama
 Uten kirken: ingen frelse, folk ville forbli syndere.

41.  Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg
bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt
over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du
binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du
løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Så påla han
disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

42.  Hjalp til med å legge grunnlaget for
middelalderens sivilisasjon
 600-tallet: intellektuelt liv i forfall
 Lærdom foregikk i klostre i Irland og
England
 Bevaring og kultivering av latin, og noe
kunnskap om gresk
 Bibelanalyser
 Kopierte manuskript
 Beda Venerabilis (673-738): Historia
ecclesiastica gentis Anglorum

43.  Inneholdt teologiske og klassiske verker; de viktigste
kulturelle sentra
 Kunnskap om landbruk; jord som hadde ligget brakk siden
invasjonene
 Var helseinstitusjoner og ”hoteller”
 Hengivenhet til Gud, fattigdom og meditasjon den sikreste
vei til frelse
 Mange valgte å konverterte når de ble gamle og syke; å dø som
munker eller nonner

44.  https://tv.nrk.no/program/KOID75005514/klostrene-ved-
verdens-ende

45.  Romersk styresett og organisasjon
 Kirken eide store områder
 Styrke pavens autoritet. Alle biskoper og
kirken i øst skulle ligge under ham
 Skrev om bispenes plikter, helgenbiografier
 Diplomat, forstod at paven trengte politisk
og militær støtte fra et kongedømme mot
lombardene
 Søkte allianse med frankerne

46.  Kong Klodvig
konverterte til
kristendommen
 Katolisismen
 Klodvigs etterfølgere
klarte ikke holde på
makten
 Hushovmesterne
 Charles Martell (Karl
med Hammeren) 727-741

47.  Slo tilbake et muslimsk angrep i 732
 Kronet på nytt av Pave Stefan i 753;
 Lovet å beskytte pavedømmet mot lombardene i Italia
 Pipin slo lombardene, områdene ble gitt til paven
 Pavestaten

48.  Styrte 768-814
 Ekspansjon
 Store problemer med å styre
 250 grevskap
 Missi dominici (kongelige budbringere)
 Kronet til keiser 1. juledag 800
 Ideen om et universalt kristent imperium
 En blanding av germanske, romerske og kristne tradisjoner

49.  Heve utdanningsnivået blant prestene
 Palass-skole
 Fokus på det kristne budskapet
 Kopiering og videreføring av gresk og romersk litteratur
 Ingen egen filosofisk spekulasjon eller søken etter ny
kunnskap
 En europeisk sivilisasjon fikk fotfeste
 En kristen verdslig stat

50.  Karl død 814; tronen går til sønnen Ludvig den fromme
 Ønsket å bevare riket, men det var umulig
 Verdunforliket 840:
 Ludvig fikk den germanske, østlige delen (Tyskland)
 Karl den skallede, den vestlige delen (Frankrike)
 Lothar, det midtre riket. Fra Roma til Nordsjøen. (konflikter
mellom Tyskland og Frankrike til 1945)

51.  Nord-Afrika: Spania og Sicilia blir angrepet av muslimer
 Magyarene: sentrale steppene i Donau-regionen
 Vikingene: fra Skandinavia
 Angrepene satte fokus på politisk usikkerhet og førte til ny
desentralisering

52.  Kongens grever mistet makten på bekostning av lokale
stormenn
 Folk søkte til den lokale herren for beskyttelse