1. E T B L A D F R A M E S T E R B R E V 4/20 11
Skrytmestere 4
til
- Det gir en stor trygghet for oss som
for nytt kirkebygg
hovedentreprenør de gangene vi har med
oss mesterkompetanse, sier prosjektleder
Erik Grannes i HENT.
www.mesterbrev.no

2. leder
mestertittel og mestermerket i saker kunne vært unngått om arbeid og bruk av en mester
markedsføringen. Bruk det på det hadde blitt meldt inn riktige betyr trygghet. Det hele bunner
visittkort, i e-postsignaturer, opplysninger til oss. Det er viktig i budskapet: -Fagkunnskap gir
nettsider, brevark, fakturaer, å huske på at mesterregisteret.no trygghet! Dette innebærer igjen
biler, inngangsdør/utstillings- har de samme opplysningene at vi må ha riktige opplysninger
vinduer etc. Jeg vet at dere er som vi har i vårt register. Er om dere samt at dere er flinke
stolte av yrket deres og stolte ikke vårt register oppdatert er til å bruke mestertittelen og
av å være mestere. Så hvorfor heller ikke registeret utad mot mestermerket i markedsførin-
ikke vise fram denne stoltheten forbrukerne oppdatert. Har du gen.
Vær synlig! til alle?
For å fremheve mesterne har
tenkt tanken at du kunne ha
gått glipp av oppdrag på grunn Ta deg fem minutter for å
■ Det har slått meg i det siste vi også intensivert arbeidet av at forbrukerne ikke har kom- sjekke dine kontaktdetaljer på
at flere av de jeg er i kontakt mot dem som ikke har rett til å met i kontakt med deg fordi mesterregisteret.no og send
med etterspør mestere når de markedsføre seg med mestertit- opplysningene om deg ikke har eventuelle rettelser til oss. Med
skal kjøpe håndverkstjenester. tel og mestermerket. I skrivende vært riktige? en slik sjekk bidrar vi alle til at
Samtidig forteller de at de ikke stund tar vi kontakt med laug I november ferdigstiller vi også vi får et bedre register. Samtidig
alltid klarer å skille en mester og bransjeforeninger nettopp en brosjyre med tittelen Tre blir det enklere å finne frem
fra en vanlig håndverker. Vel, med sikte på å få færre mis- grunner til å kjenne mester- til de som virkelig misbruker
kanskje har vi ikke et mester- bruksaker. Du kan lese mer om merket. Denne brosjyren er mestertittelen og –merket.
register som fungerer optimalt dette inne i bladet. ment å fortelle hva en mester
som de kan sjekke, men det er Det vi oppdager i misbruks- er, hva en mester kan og hvorfor
ikke bare der utfordringen lig- saker er at det i mange tilfeller man skal velge en mester. ■ Roger Nyborg, redaktør
ger. Dere som mestere må også er mesteren selv som ikke har Det er tre ting som går igjen i roger@mesterbrev.no
selv gi dere til kjenne overfor oppdatert oss med hensyn til brosjyren: En mester innehar
kundene som mestere. Bruk riktig firmatilknytning. Mange fagkunnskap, utfører kvalitets-
Etablerer stipendordning i jubileumsåret
Neste år er mesterbrevordningen 25 år og
det har vært fundert grundig og lenge på
hvordan dette skal markeres.
Hovedprinsippene har vært at det skal være en markering som er for
mesterne og oppleves som relevant for alle mestere. Mesterbrev-
nemnda vedtok på siste nemndsmøte å etablere en stipendordning
for mestere i 2012. Formålet med stipendordningen er å gi et bidrag
til kompetanse- og bedriftsutviklingstiltak i mesterbedrifter.
I tillegg skal vi arrangere en forbrukerkonkurranse på Facebook med
mål om å fremheve mesterbedriftene. Her kan forbrukere foreslå
mesterbedrifter som de mener har utmerket seg på en eller annen
måte. Vinneren av konkurransen vil premieres med gavekort som
brukes hos valgfri mesterbedrift. Den foreslåtte mesterbedriften blir
også premiert med et tilskudd til kompetanseheving i bedriften.
Mestern – redaksjonen: Roger Nyborg (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen – Design: 07 Moss – Trykk: 07 gruppen. Trykkes på miljøpapir.
Mesterbrev: Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: mestern@mesterbrev.no, Internett: www.mesterbrev.no Utgiver: Mesterbrevnemnda
Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn.

3. 04
11
inn
hold
12 8
4 Mesterbedrifter får skryt
8 Fra far til sønn i syv generasjoner
12 Tips til god bilagshåndtering
18
16 Til kamp mot ulovlig bruk av
mestermerket og mestertittelen
18 Hjelp, kunden klager
20 Nyttige nettsider
21 Omskolerte seg og ble mester
22 Mesterbrev i det gode selskap
24 10 nye rørleggermestere
25 Redusert arbeidstid
22 26 Mesterbrev under solen
28 En familie med bilfaget i sentrum
32 Notiser
34 Mesterbrev en viktig karrierevei
26 28 mestern 4 • 2011 3

4. Mesterbedrifter får
entreprenør
TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG
28. august ble nye Bøler kirke vigslet av biskopen i Oslo. Med dette ble det også satt
punktum for byggearbeidene som flere mesterbedrifter har vært involvert i.
4 mestern 4 • 2011

5. skryt
mestern 4 • 2011 5

6. HENT AS er en landsdekkende entreprenør som gjennomfører alle på håndverkere før en beslutning tas – spesielt når det går på den
typer byggeprosjekter. Et av de siste prosjektene som er gjennomført tekniske utførelsen.
er Bøler kirke i Oslo. I prosjektet har flere mesterbedrifter vært involvert
og det ikke uten grunn skal vi tro prosjektleder Erik Grannes i HENT. Nytt og forbedret bærende murverk
- Som byggherre velger HENT underentreprenører/bedrifter utfra Et av de viktigste arbeidene med Bøler kirke har vært å utvikle en ny og
erfaringer og pris selvsagt. Jeg kan ikke si at vi bevisst har valgt en forbedret versjon av bærende murverk. Til det har murmester Reidar
entreprenør på bakgrunn av om han er mester eller ikke. Men, det Dilling i Stryken & Gudbrandsen vært en viktig bidragsyter.
er klart at det gir en stor trygghet for oss som hovedentreprenør de Poenget med det nye er et gjennomgående lag med 30 cm isolasjon.
gangene vi har med oss mesterkompetanse. Vi sitter heller ikke på Isolasjonen medfører at innervange og yttervange ikke er forbundet
ekspertkompetanse i de ulike fagene, derfor er det alltid viktig for med murstein, men med trådbindere. Det gir en total veggtykkelse på
oss å ha med oss kompetente bedrifter, sier prosjektleder Erik 55 cm, en 10 cm innervange, en 10 cm yttervange, 30 cm isolasjon og
Grannes i HENT. tre cm luft gir dype og heftige vegger. Bærekonstruksjonen består av
10 + 20 cm tverrgående ribbe med en avstand på 120 cm mellom rib-
Mesterkompetanse er best bene og 10 cm isolasjon løpende forbi ribbene og dekkeforkantene. På
- For eksempel kan nevnes at våre underentreprenører ofte er med toppen støpes dekket like langt ut som ribbene, forklarer Reidar Dilling.
og detaljprosjekterer løsninger, og da er det selvsagt en stor fordel
med mesterbakgrunn. En mester er for meg en ekspert som ligger Hvor utfordrende har denne utviklingsjobben vært og hvorfor er den
langt over alle andre kompetanser som for eksempel ingeniører eller så viktig?
rådgivere. Når jeg får forklart en løsning/arbeidsmetode fra en mester Prosjektet Nye Bøler Kirke har bydd på håndverksmessig store
føler jeg meg sikker på at det er den riktige måten å utføre arbeidet utfordringer i form av den valgte bærende teglløsning og den valgte
på, ofte også den mest rasjonelle. Man skal høre på mennesker steinen som skulle tilpasses dette systemet.
som er håndverkere i bunn, og med mesterbrev i sitt fag. Man skal
også huske på at konsulenter har svar på problemet i teorien, men Viktigheten av dette prosjektet og dets utfordringer var stor og har
i praksis er det håndverkeren som vet hva som er mulig og effektivt, bidratt til å vise at et bærende murverk kan og vil være en fortsatt
sier Grannes. Han legger til at han har lært, lærer og hører alltid aktuell måte å kunne bygge på nå som i de siste hundre år. Det som
6 mestern 4 • 2011

7. er viktig å fortelle er at bygget vil tilfredsstille de nye krav til tekniske vært en stor bidragsyter. Det har blitt brukt spesielt mye kobberbeslag
forskrifter og at de forskjellige håndverksfagene virkelig kan sine fag på fasadene til nye Bøler kirke.
også i dag, sier Dilling.
- Det har vært et utfordrende prosjekt. Arkitektene ønsket flate
Hvordan ser du på det å jobbe med andre mesterbedrifter i et slikt overflater samtidig som det var mange detaljer som skulle være med.
prosjekt og hvor viktig er erfaringsutveksling mellom de ulike bedrif- At det skulle være flate overflater betød at vi måtte bruke hakfalser
tene under et slikt byggeprosjekt? Hvor stort er læringsutbyttet? i stedet for stagfalser som er mer normalt. I tillegg måtte vi holde
tungen rett i munnen med hensyn til nøyaktigheten slik at alle
Det var under prosjektets gang mange (lange) og gode diskusjoner detaljer ble med. Vi er veldig glade for at det var valgt kobber og ikke
mellom de forskjellige håndverksfagene. Arkitekten har på vegne sink. Kobber er mye enklere å jobbe med også med tanke på at vi
av Oslo kirkelige fellesråd tegnet en kirke som har krevd at de ulike måtte utføre mesteparten av arbeidet i vinterhalvåret, forteller mester
håndverkerne har måttet ta frem sine ypperste kunnskaper om eget Kasper Kaarbø i blikkenslagerfirmaet Sigfred Bentzen & Sønn.
fag, og vi fikk alle virkelig testet våre mesterkunnskaper!
Kaarbø fikk gjennom prosjektet oppleve å gå fra praktisk utøvende til
Vårt læringsutbytte av prosjektet har vært stort og vi er stolte av å bli prosjektleder for Sigfred & Bentzen etter at han fikk sitt mester-
å kunne vise på egne vegne og murbransjen spesielt at dette er brev underveis i byggeprosessen. Bøler kirke ble dermed det første
det kunnskap om i bransjen og vi ønsker at det kommer flere slike prosjektet for Kaarbø som mester.
muligheter. - Hvis jeg skal oppsummere prosjektet må jeg si det var veldig lærerikt
med hensyn til viktigheten av å ha et godt planlagt prosjekt. Spesielt
Under byggets gang har interessen vært stor også fra andre mestere lærte jeg mye av at vi sammen med andre mesterbedrifter tok tak
i de forskjellige fagene og det har kommet kunnskap frem på diverse med hensyn til koordineringen, forteller Kaarbø.
befaringer fra andre kollegaer som har bidratt til dette flotte kirkebyg-
get, sier Dilling.
På tak og fasadesiden har blikkenslagerfirmaet Sigfred Bentzen også
mestern 4 • 2011 7

8. Fra far til sønn
i syv generasjoner TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG
8 mestern 4 • 2011

9. Det er ved ved symaskinen Håvard Kristian trives best.
Og det er nettopp kjærligheten til faget som gjør at Håvard Kristian
Mathiesen nå ønsker at barna Håvard Christian Berg Mathiesen
og Christina Nygård tar over den administrative driften. Håvard
Kristian ønsker å vie seg til det han liker best, nemlig det praktiske
seilmakeryrket.
- Nå får ungdommen ta over. Det er seilmaker jeg er og det er det
jeg liker best å drive med. Det gjør meg godt å sette meg ned ved
symaskinen, forteller seilmakermesteren.
Ny teknologi - gamle tradisjoner
Å overleve som seilmaker i dagens industrielle samfunn der alt
skal effektiviseres og produseres så billig som mulig er ingen enkel
oppgave. Om man ikke da gjør som Håvard Kristian. Han har sett at
gamle tradisjonsrike håndverkskunster kan komme til nytte på andre
områder.
- Det viktigste er at man ser litt til siden. Verden er jo full av mulig-
heter. Jeg har flere ganger gått tilbake for å se hvordan ting har blitt
gjort tidligere, i arbeidet med å utvikle nye produkter. Innen offshore,
og på plattformer spesielt, har det vært viktig å ha en verktøykasse
som fungerer i det daglige arbeidet og som kan bedre sikkerheten for
de som arbeider der. Vi har utviklet en verktøykasse laget i vanntett
stoff, sydd etter mal fra den gamle skipssekken.
Hvorfor kan ikke de som arbeider ute på plattform bruke vanlige
verktøykasser som andre?
Historien til Seilmaker Mathiesen i
- På plattformer arbeider man gjerne i flere høyder og det er ikke
Stavanger starter for syv generasjoner all verdens av tumleplass der de arbeider. Derfor utviklet vi denne
siden. Riktignok er mye forandret, men “skipssekken” som du henger fast i beltet med en karabinkrok. Da
er verktøykassen eller verktøysekken med deg hele tiden og faren
kanskje er det kjærligheten til faget
for at den skal falle ned i hodet på noen under deg er blitt vesentlig
som har gjort deres yrkesmessige gene­ redusert. Vi har utviklet sekken i ulike størrelser og til ulike formål. En
rasjonsvandring mulig. type sekk er for eksempel laget for å passe på bolter som brukes på
plattformene.
Flere bein å stå på
Men dette er ikke det eneste produktet dere har utviklet til offshore-
industrien, med bakgrunn i gamle seilmakertradisjoner?
- Nei, det er riktig. Vi var veldig tidlig ute med å lage sikkerhets-
anordninger til offshoreindustrien, som nå teller mellom 20 og 25
forskjellige produkter som alle har med sikkerheten til arbeiderne
mestern 4 • 2011 9

10. Utvikling av sikkerhetsprodukter har
vært sentralt for Seilmaker Mathiesen.
Verktøykasser i ulike størrelser
klare til bruk.
Slektens gang:
1783 Compass og seilmagermester Haaver Mathiesen
1810 Seilmagermester Ole Christian Mathiesen
1830 Seilmakermester Haaver Baade Mathiesen
1840 Seilmaker Haaver Christinius Mathiesen
1882 Seilmakermester Haaver Christinius Mathiesen
1916 Seilmaker Johannes Enholdt Mortveit Mathiesen
1945 Seilmakermester Håvard Kristian Mathiesen
1978 Seilmaker Håvard Christian Berg Mathiesen
å gjøre. Fallsikringsutstyr, sikkerhetsbelter og støtputer i livbåter er - Det er alltid viktig med erfaring fra de som skal bruke produktene.
noen eksempler. Produktene er ikke bare i bruk her i Norge, men Derfor har Håvard Christians erfaring vært viktig for oss, sier Håvard
også verden over. Et foldeteppe til bruk på havbunnen rundt borerør Kristian.
brukes i dag på oljeinstallasjoner i Nigeria. Ellers lager vi telt over - Jeg har 10-års erfaring fra Aker og har opplevd på kroppen hva man
mærer og medisinkar til bruk i fiskeoppdrett for å nevne noen pro- har bruk for. Det er en stor fordel for oss når vi skal lage nye produk-
dukter som lages med bakgrunn fra gode gamle seilmakertradisjoner. ter. Det er viktig, tidlig i utviklingsfasen, å skjønne hva kundene er ute
Et seil blir utsatt for enorme krefter og teknikkene for å lage sterke etter, noe som er lettere når en har den samme erfaringen som de
seil overføres til nye produkter. har, forteller sønnen Håvard Christian.
Foruten å delta i det tradisjonelle seilmakerarbeidet er han mye ute
Dokumentasjon viktig på messer for å treffe potensielle kunder.
Seilmaker Mathiesen har hele tiden vært nøye med å dokumentere - Det er viktig å være til stede på de rette plassene og vi opplever at
arbeidet sitt, enten det har vært for å ha noe å slå i bordet med verden blir mindre og mindre med hensyn til hvor kundene befinner seg,
overfor sine kunder eller for å ha oversikt over hva som må forbedres sier Mathiesen junior, og henviser til produktene de leverer til Nigeria.
ved et produkt.
- Dokumentasjon er svært viktig i kundeforhold. Når vi har skrevet Familien Mathiesen har vært seilmakere i generasjoner. Med sans
ned hva vi har blitt enige om, så er det enklere å vinne frem i klage- for kvalitet og respekt for håndverksfaget har de videreutviklet
saker, når vi kan dokumentere at vi har påpekt at kundens valg kan få Stavangers rike seilmakertradisjoner, og ikke minst lært opp de andre
uheldige konsekvenser. Foruten denne siden av dokumentasjonen, så seilmakerne i byen.
er det også viktig at vi tar lærdom av det som må forbedres. I tillegg - Jeg tror nesten at jeg har lært opp alle seilmakerne i byen her. Her
har kravene til dokumentasjon fra kundene, spesielt fra offshorein- har de gått i lære og når de har vært klare for det har de startet for
dustrien, økt. seg selv. En kan mene mye om det, men en trøst er jo at de har lært
faget på en god måte. Det er litt for enkelt å starte opp som seilma-
Det er ikke bare beliggenheten i Stavanger som har bidratt til alle ker. En trenger egentlig bare en symaskin og et egnet lokale så er
produktene til offshoreindustrien, men også sønnen Håvard Christians man i gang, men det er jo litt mer enn det som kreves for å lage gode
erfaring fra arbeid ute på plattformer har bidratt til disse produktene. produkter, avslutter Håvard Kristian Mathiesen.
10 mestern 4 • 2011

11. FORD – 5 ÅRS
NORGESGARANTI
En ultra-effektiv lavutslipps-
transport. Og en landseiler.
Kjør den nyeste Ford Transit med en ultra-effektiv, lavutslipps DURA-
TORQ DIESEL motor, og utnytt til fulle Ford Auto-Start-Stopp, Avansert
Batteriladesystem og Smart Regenerativ Lading. Tre teknologier som
tilsammen gir betydelig drivstoffbesparing. Nye Transit. Velkommen
om bord.
NYE FORD TRANSIT FRA 0,67/MIL* ford.no
*Gjelder Transit 280S ECOnetic. CO2-utslipp 178 g/km.

12. Gjesteskribent
AV HANNE OPSAHL, NORGES AUTORISERTE
REGNSKAPSFøRERES FORENING (NARF)
FOTO: NARF
Tips til god bilagshåndtering
Så mange som 310 000 norske virksomheter har satt ut hele eller deler av regnskapsfunksjo­
nen sin til ekstern, autorisert regnskapsfører. For at regnskapsfører skal kunne føre et riktig
regnskap og sikre at skatter og avgifter blir rett, er han/hun avhengig av å få fullstendig og
korrekt grunnlagsmateriale fra kunden. Gode rutiner og bilagsorden er nøkkelfaktorer, enten
du bruker ekstern regnskapsfører eller ikke.
Denne artikkelen tar sikte på å gi noen nyttige og praktiske råd om Kontantbeholdningen
hvordan du kan organisere kontorarbeid og rutiner for å legge til rette Gode rutiner for behandling og dokumentasjon av kontanter er med
for effektiv og riktig regnskapsføring. Med ”orden i sysakene” vil du på å sikre at penger ikke blir borte, og at du på en tillitvekkende måte
ikke bare spare penger til regnskapsføring, men også bli i stand til å kan redegjøre for inntekten din til skatte- og avgiftsmyndighetene.
betjene kundene dine bedre og skape tillit hos forretningsforbindel-
ser, bankforbindelse og offentlige myndigheter. 1. Dersom du har kontantsalg er det et godt råd å bruke to kontant-
kasser. En ”omsetningskasse” der du har dagens kontantomsetning
Ikke bland næringsvirksomhetens økonomi og privat økonomi (se neste punkt om kontantsalg), og en ”fastkasse” som du bruker
Det kan både være kostbart og tidkrevende å rydde opp i en økonomi til å betale regninger o.l. Fastkassen kan f.eks. være på 5 000
der virksomhetens økonomi og privatøkonomien er blandet sammen. kroner, og det skal da alltid ligge kontanter eller betalte regninger
Derfor er det viktig med et systematisk skille: for til sammen 5 000 kroner i kassen. Hvor stort beløp det er behov
for å ha i fastkassen vil avhenge av hvor mye som kjøpes kontant.
1. Opprett egen bankkonto for næringsvirksomheten. Betal alle Fastkassen må minimum gjøres opp for hver regnskapsperiode slik at
utgifter i næringen med midler fra næringsvirksomheten. Ikke bruk din bilagene blir sendt til regnskapsføring i riktig periode. Når kontant-
private konto. kassen gjøres opp og bilagene leveres tar man ut penger fra banken
slik at man igjen har det faste beløpet i fastkassen. Uttakskvittering
2. Ta ut penger fra virksomheten til privat bruk i større beløp én til to og regninger legges sammen med andre bilag som skal regnskapsfø-
ganger i måneden. Lag et skriftlig notat på hvordan dette skal gjøres. res.
Er virksomheten organisert som aksjeselskap skal du ta ut penger
som lønn, i samsvar med en skriftlig arbeidsavtale. 2. Virksomheter som har kontantsalg er som hovedregel pliktige
til å registrere salget på kassaapparat med en gang salget skjer.
3. Sørg for å lage bilag på egne uttak og innskudd i næringsvirksom- Som kontantsalg regnes også betaling med bank-/betalingskort.
heten. Slike interne bilag skal inneholde de samme minimumsopp- Kassaapparatet må oppfylle nærmere angitte krav, bl.a. må det kunne
lysningene som annen dokumentasjon, bl.a. angivelse av partene, skrive ut kvittering og ha sladrerull. En håndholdt bankterminal vil for
beløp, mengde og datoer. eksempel ikke være tilfredsstillende.
12 mestern 4 • 2011

13. Kontantbeholdningen i kassen skal telles opp ved dagens slutt og føring er å sette dem fortløpende i en perm, sortert etter en fast
sammenholdes mot det salget som er registrert på kasseapparatet inndeling – for eksempel:
(”z-rapporten”). Den daglige avstemmingen skal dateres og det skal
fremgå hvem som har talt opp kassen. Opptellingen sammen med
”z-rapporten” fra kassaapparatet legges sammen med andre bilag Bilagstype Sortering
som skal regnskapsføres.
Inngående fakturaer (kjøp) Etter dato og alfabet
3. Også andre kontante inn- og utbetalinger enn kontantomset-
ning skal registreres daglig (unntatt fastkasse, se ovenfor). Slike Utg. fakturaer/inntektsdok.(salg) I nr.rekkefølge, jf nr.
inn- og utbetalinger kan være uttak til privat forbruk, betaling til en på faktura
leverandør, tilbakebetaling av penger du har lånt til en ansatt osv.
I slike tilfeller kan for eksempel en kassadagbok benyttes, hvor alle Bankbilag (ved flere bankkonti, sorter bank- Etter dato
kontante inn- og utbetalinger noteres. Kassadagboken for perioden bilagene etter hver konto)
legges også sammen med andre bilag som skal regnskapsføres
Kassabilag Etter dato
4. Sørg for at du også har bilag på inn- og utbetalinger i tillegg til
omsetningen. Hvis transaksjonen er slik at du ikke mottar bilag, skriv Av hensyn til periodisering mellom perioder/år: Etter dato
da et internbilag, forklar hva beløpet gjelder og notér ned opplys- a) Oversikt over mottatte varer/tjenester
ninger som er viktige for regnskapsføringen (minimum hvem som hvor faktura ennå ikke er mottatt
betaler, mottaker av betalingen, dato og beløp). b) Oversikt over leverte varer/tjenester hvor
faktura ennå ikke er skrevet
5. En ny regel som er viktig å være oppmerksom på er at nærings-
drivende mister skatte- og avgiftsmessig fradragsrett dersom betaling Diversebilag (korreksjoner etc) Etter dato
skjer med kontanter og beløpet er høyere enn 10 000 kroner.
Beløpsgrensen gjelder både enkeltvise kjøp og når flere betalinger Rask fakturering er lønnsomt
gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt o.l. Et godt råd er derfor For varer og tjenester som leveres på kreditt er hovedregelen at
å etablere rutiner for at alle innkjøp betales via bank, kredittkortsel- salgsdokument (faktura) skal utstedes senest en måned etter
skap eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. levering. Det beste vil likevel være at salgsdokumentet skrives ut
så snart som mulig etter levering, og aller best samme dag. På
Ha oversikt over bilagene denne måten har du større sikkerhet for at alt salg blir fakturert og
Bilagene er grunnlaget for regnskapsføringen. Det er viktig at alle regnskapsført, i tillegg til at du vil kunne få inn pengene tidligere.
bilag blir tatt hånd om slik at alle transaksjoner blir regnskapsført og Bokføringsforskriften har regler for hva et salgsdokument må inne-
dokumentert. En måte å ordne og klargjøre bilagene for regnskaps- holde.
mestern 4 • 2011 13

14. Gjesteskribent
Behandle utgiftsbilagene som verdipapir telles opp og grupperes. Varetellingslisten skal inneholde opplysnin-
For at du skal kunne trekke fra kostnader på ligningen, samt gjøre ger om varens art, kvantum og verdi for hver enkelt vare, samt total
fradrag for inngående merverdiavgift, må du legge fram tilstrekkelig verdi av varelageret (sum). Varelageret bør kunne spesifiseres på
dokumentasjon på kjøpsutgiftene. Kjøpsdokumentasjonen er derfor varegrupper. Varer som er fritatt for merverdiavgift skal kunne skilles
et verdipapir. En faktura på 12 500 kroner kan gi rett til fradrag på 2 ut og vises som egen gruppe. Ukurante varer skal også vises som
500 kroner i merverdiavgift og minst 2 800 kroner i skatt. Til sammen egen gruppe. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig.
vil denne fakturaen være verdt over 5 000 kroner og bør behandles Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tel-
deretter. lingen foretas. Dokumentasjonen skal være datert og det skal fremgå
hvem som har foretatt opptellingen.
Som kjøper er du i utgangspunktet avhengig av den dokumentasjon
som mottas fra selger. Du er likevel gitt et selvstendig ansvar for å se Prosjektregnskap og timeregistrering
til at kjøpsdokumentasjonen inneholder tilstrekkelige opplysninger. For enkelte bransjer gjelder særlige krav. Relevant å nevne her
Dette er viktig for å få skattemessig fradrag for kostnaden og fradrag er kravet om prosjektregnskap for bygg- og anleggsoppdrag med
for den inngående merverdiavgiften. Kjøpsdokumentasjonen er også anbudspris eller anslått omsetningsverdi over 300 000 kroner
selgers salgsdokumentasjon, og kjøpers navn samt adresse eller eksklusive merverdiavgift. Et prosjektregnskap er en oppstilling over
organisasjonsnummer må være med. Ved kontantkjøp fra detaljist er inntekter og kostnader per oppdrag. For å oppfylle dette må den
det likevel ikke nødvendig at selger oppgir kjøper hvis kjøpesummen som regnskapsfører få oversikt over hvilke prosjekter som til enhver
er lavere enn 1 000 kroner inkludert merverdiavgift, og varen eller tid er pågående, og bilagene må være merket med hvilke prosjekt de
tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsats- vedrører. Prosjektregnskap er en god måte å holde oversikten over
faktor i produksjon eller tjenesteleveranse hos kjøperen. Hvis kjøper lønnsomheten i et prosjekt. Det må derfor sterkt vurderes å føre
ikke er oppgitt på bilaget, må kjøperen påføre formålet for varen eller prosjektregnskap også for oppdrag under den beløpsgrensen som
tjenesten, og dokumentasjonen skal dateres og signeres. Har en utløser plikt.
ansatt i virksomheten lagt ut for et kjøp, gjelder ikke beløpsgrensen
på 1 000 kroner. I slike tilfeller må den ansatte dokumentere kjøpet Bygg- og anleggsvirksomhet er også underlagt krav om å dokumen-
og forklare formålet. Dokumentasjonen må dateres og signeres. Som tere utførte timer for hver eier og ansatt, unntatt eiere og ansatte
en forstår er det relativt intrikate regler for når kjøper skal oppgis som kun utfører interne administrative oppgaver. Timene skal
på kjøpsdokumentasjonen når kjøpet betales kontant. For å unngå spesifiseres per dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/
mangler kan det derfor være en god regel å alltid sørge for at selger oppdrag. Bestemmelsene gjelder også i tilfeller hvor det er avtalt fast
påfører kjøpers navn, samt stempler og signerer dokumentasjonen. pris. Timeregistreringen kan føres på manuelle lister, men det kan
Et annet tiltak er å begrense omfanget av kontante kjøp så mye som fort lønne seg å anskaffe et timeregistreringssystem for å håndtere
mulig. Ved kredittkjøp vil du både få en faktura som dokumenterer timeregistreringen.
utgiften, og du vil utsette betalingen.
Avsluttende kommentarer
Dersom kjøpsdokumentasjonen du mottar er uriktig eller mangelfull, Det er mye å sette seg inn i og holde styr på for den som driver
må du som kjøper kreve at selger utsteder ny dokumentasjon. Hvis næring; denne artikkelen tar bare for seg noe av det. Ved å benytte
dette likevel ikke lar seg gjøre, f eks ved kjøp i utlandet, må du selv en ekstern autorisert regnskapsfører får du tilgang til den nødvendige
sannsynliggjøre at utgiften er en reell kostnad for virksomheten. regnskapsekspertisen, og du får trygghet for at regnskapet blir ført i
henhold til gjeldende lover og regler. I tillegg kan du som næringsdri-
Varetellingslister vende konsentrere deg om din kjernevirksomhet, i stedet for å bruke
Varetellingslister skal utarbeides hvert år. Beholdningen av varer må unødig mye tid og ressurser på regnskapsarbeidet.
14 mestern 4 • 2011

15. PLASS, KOMFORT OG SMARTE LØSNINGER
RENAULT VAREBILER
NÅ INKLUDERT SERVICE OG
VEDLIKEHOLDSAVTALE
kr 1p395,-
r.
kr 2p395,-
r.
kr 3p195,-
r.
mnd* mnd* mnd*
RENAULT KANGOO RENAULT TRAFIC RENAULT MASTER
Lastevolum 3 og 4m3 Lastevolum fra 5-8m3 Lastevolum fra 8-15m3
GRAND CONFORT INNHOLD GRAND CONFORT INNHOLD GRAND CONFORT INNHOLD
• Klimaanlegg • Klimaanlegg med tilleggsvarmer • Klimaanlegg med pollenfilter
• Rattbetjent radio/CD • ESP • ESP
• Skyvedør høyre side med vindu • Rattbetjent radio/CD spiller med Bluetooth og MP3 • Radio/CD spiller og MP3
• Midtarmlene med oppbevaringsrom mellom • Kjørecomputer • Integrert TOMTOM navigasjon
forsetene • Tilhengerfeste • Tilhengerfeste
• Elektrisk justerbare sidespeil • Skyvedør høyre side med vindu • Ryggesensor
• Elektrisk vindusheiser foran med • Gulvbeskyttelse i varerom • Skyvedør venstre og høyre side
impulsfunksjon på førersiden • 2.0 dCi 115 hk • Tregulv i varerom
• Komplette vinterhjul • Komplette vinterhjul • Passasjersete med oppbevaringsrom
• Nedfellbart passasjersete med koppholder
og vribar PC-plate
• Komplette vinterhjul
*Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva *Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva *Forskuddsleie kr 34.900,- eks. mva
Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- kommer i Forskuddsleie inkluderer termingebyr. Etabl. gebyr kr 3990,- kommer i
kommer i tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km. tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km. tillegg. Nominell rente 4,4 %. Kjørelengde 3 år/60.000 km.
Pris fra kr 139.482,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul) Pris fra kr 238.193,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul) Pris fra kr 276.290,- (eks. service/vedlikeholdsavtale og vinterhjul)
Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo. Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo. Alle priser eks. mva., men inkl. frakt og levering Oslo.
Drivstoff forbruk blandet kjøring, fra 0,49l/mil til 0,81l/mil og CO2-utslipp fra 130 til 214 g/km (gjelder alle bilene). Alle priser er inkl. frakt og levering Oslo, men eks. mva.
Avbildet modeller kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud.
Motor Forum OSLO: ÅPNINGSTIDER:
Østre Akerv 62, 0581 Oslo Man.-fre. 9-17, tors. 9-19, lør. 10-14.
tlf. 23 05 36 00 www.motorforum.no

16. Til kamp
mot ulovlig bruk av mestermerke
og mestertittel TEKST: ROGER NyBORG
Denne høsten har Mesterbrev intensivert arbeidet med å bekjempe ulovlig bruk av mester­
merket og mestertittelen. I den forbindelse sender vi ut brev til bransjene og de ulike laugene
med en oppfordring om å hjelpe til i kampen.
Reglene er klare med hensyn til bruken av merke og tittel. En bedrift opprettholde mesternes gode renommé som seriøse og kvalifiserte
kan markedsføre seg som mesterbedrift og bruke mestermerke og yrkesutøvere, og få stoppet flest mulig av de som misbruker tittelen
-tittel dersom eier eller faglig leder har gyldig mesterbrev, og meste- og merket.
ren har knyttet sitt mesterbrev til bedriften. Et gyldig mesterbrev betyr
blant annet at årsavgiften er betalt for inneværende år. Hvordan arbeider vi med misbruksaker
En endring i mesterbrevloven gjør at bedrifter som misbruker mester-
Målsetningen med samarbeidet med laug og bransjeforeninger er å merket eller mestertittelen kan pålegges å betale et overtredelsesge-
16 mestern 4 • 2011

17. HUSK riktig
firmatilknytning!
Mesterbrev har intensivert sitt arbeid mot
misbruk av mestertittel og mestermerket.
I den forbindelse er det viktig at mestere
følger opp sitt ansvar med hensyn til å knytte
mestertittelen sin til riktig firma. Reglene
er nemlig slik at om et foretak skal kunne
markedsføre seg som mesterbedrift er det
påkrevd at en mester har knyttet mester­
brevet sitt til foretaket.
Som mester er det viktig å gjøre seg kjent med og handle etter punk-
tene nedenfor om du ønsker å bruke tittelen din i markedsføringen av
firmaet du arbeider i.
■ Ha alltid oppdatert firmatilknytning, slik at forbruker finner deg
og ditt firma i Mesterregisteret. Ingen eller manglende oppdatert
firmatilknytning er ofte skyld i misbrukssaker - er firmatilknytningen
din oppdatert slipper du dette.
■ Et foretak kan bruke mestertittel og mestermerket hvis foretakets
faglige leder har gyldig mesterbrev og er fast ansatt i minst 50 % stil-
ling. Gyldig mesterbrev vil si at man har fått innvilget mesterbrev i et
mesterfag, og at årsavgiften for inneværende år er betalt.
For innehaver av et enkeltpersonforetak eller deltaker i et ansvarlig
selskap, er forutsetningen at vedkommende kan fungere som faglig
leder i minst 50 % stilling på samme måte som en fast ansatt faglig
leder.
■ En mester kan kun knytte sitt mesterbrev til ett foretak/organisa-
sjonsnummer.
■ Hvis en mester dør eller blir umyndiggjort, kan foretaket søke
Mesterbrev om å få bruke mestertittel og mestermerke i inntil ett år.
Dette må gjøres skriftlig til Mesterbrev.
■ Du kan kun markedsføre deg som mester i det faget du har fått
byr. Gebyret er på kr 5 000, kr 10 000 og kr 15 000 for henholdsvis tildelt mesterbrev. Jobber du i et foretak som driver innen flere fag,
1., 2. og 3. gangs overtredelse, jfr. mesterbrevloven § 1 fjerde ledd feks. tømrer, rørlegger og blikkenslager, må det fremgå i markedsfø-
og mesterbrevforskriften § 6. I siste instans kan ulovlig bruk føre til ringen hvilket fag foretaket har en mester ansatt i.
politianmeldelse. I arbeidet med innkreving av gebyr samarbeider ■ Firmatilknytning skal skje skriftlig via mesterbrev.no, e-post, vanlig
mesterbrev med Statens innkrevingssentral. post eller ved å sende inn skjemaet bak i bladet. Hvis du ønsker å
fjerne en firmatilknytning, kan du gjøre det enkelt med en epost til
Mesterbrevnemnda avklarer om det foreligger ulovlig bruk av merke oss. Spørsmål angående firmatilknytning og bruk av mestertittel og
eller tittel, og gir bedriften anledning til å rette opp eventuelle feil. mesterlogo kan rettes til post@mesterbrev.no.
Ved fortsatt ulovlig bruk gjøres vedtak om ileggelse av overtredelses-
gebyr. Etter klagefristens utløp oversendes saken Statens innkrevings- NB! Husk å melde fra til firmaet i god tid før du slutter om at bruk av
sentral for innkreving av gebyret. mestertittel og -logo må opphøre hvis ikke andre mestere er ansatt i
firmaet.
mestern 4 • 2011 17

18. Gjesteskribent
AV PIA KLEPPE MARKEN
REGIONDIREKTøR VED FORBRUKERRÅDET I BERGEN
WWW.FORBRUKERPORTALEN.NO
FOTO: CF WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO
Hjelp, kunden klager!
Som håndverker hender det dessverre noen ganger at man får kunder som ikke er fornøyde.
Som regel ønsker man jo som proffesjonell aktør å ordne opp, men av og til låser sitasjonen
seg og det oppstår en tvist mellom partene. Hva gjør man da?
De fleste vet at Forbrukerrådet jobber for å skape en bedre for- Ikke alle håndverkersaker faller inn under håndverkertjenesteloven,
brukerhverdag. Vi arbeider politisk med å uttale oss på vegne av for eksempel oppføring av ny bolig. Her har Forbrukerrådet i samar-
forbrukerne og er landets største gratis, juridiske tjeneste. Det er vi beid med bransjen opprettet boligtvistnemnda.
ved å daglig gjøre forbrukeren (og ofte næringslivet også) kjent med
rettighetene og pliktene sine gjennom uttalelser i pressen, på Saksgangen i en forbrukersak
www.forbrukerportalen.no og gjennom råd og veileding på forbruker- Forbrukertvistloven sier at hvis en sak skal behandles i Forbrukertvist-
telefonen 03737. utvalget, skal Forbrukerrådet megle i saken og innhente alle nødven-
dige opplysinger som skal til for at utvalget kan fatte en avgjørelse.
Det som kanskje ikke er like kjent er at Forbrukerrådet også har en
lovpålagt oppgave som nøytral megler i enkeltsaker. Blant annet i Ofte starter en sak ved at en forbruker eller håndverker ringer til
saker som faller inn under håndverkertjenesteloven, som gjelder forbrukertelefonen 03737 for å spørre om hvilke plikter og rettigheter
mellom en forbruker og en profesjonell håndverker. som gjelder i en bestemt sak. På 03737 sitter rådgivere som ofte har
god kunnskap om håndverkersaker gjennom megling i forbrukertvis-
Klarer ikke Forbrukerrådet å megle frem en minnelig løsning kan ter. Innringeren får informasjon om hvilke rettigheter og plikter som
saken klages videre til Forbrukertvistutvalget. Dette utvalget kan gjelder, om man eventuelt har en god sak eller ikke og om hvordan
komme med et vedtak som gjelder som dom, med mindre saken vedkommende bør gå frem for å komme et skritt videre mot løsning.
går videre i rettsystemet. Vi tar aldri stilling i slike saker, men opptrer som nøytrale rådgivere.
Nøytraliteten er et viktig prinsipp som følger videre i meglingen.
18 mestern 4 • 2011

19. Hva gjør jeg?
Hvis vårt råd ikke førte til at saken løste seg kan forbrukeren be om lignende saker, dvs vedtak fra Forbrukertvistutvalget og domstolene
at saken skal megles av oss. Det er et krav at forbrukeren selv har vil være en rettesnor for å få til en løsning begge parter kan leve med.
forsøkt å løse saken. Vi har utarbeidet et eget klageskjema for dette
som vi ber klageren om å fylle ut. Forbrukere kan også besøke oss Sakkyndig rapport ved uenighet
på et av våre ti regionkontor og få hjelp til utfylling. Sakene vil bli Ofte er det uenighet om arbeidet er utført håndverksmessig eller
meglet på det regionkontoret hvor klageren hører hjemme. Per i dag ikke. Da ber vi forbrukeren om å skaffe en sakkyndig som kan se på
er det kun forbrukeren og ikke den næringsdrivende som kan be om arbeidet og skrive en rapport. Forbrukerrådet har ingen kompetanse
at saken tas opp til behandling og megling i Forbrukerrådet. på de tekniske sidene av arbeidet, kun det juridiske, om ikke feilene
er åpenbare. Den sakkyndige bør være en faglært håndverker, og
Begge parter skal bli hørt! ofte kan laugene stille med folk.
Når forbrukeren har sendt inn klagesaken til oss starter vi meglingen
ved å sende et standardbrev til håndverkeren det blir klaget på. I Kan ikke forbrukeren skaffe en rapport som støtter forbrukerens
brevet opplyser vi om vår megling og klagesaksgang, samt legger syn vil vi avslutte saken og be han eller hun om å gå videre til
ved alle opplysningene vi har fått fra forbrukeren om saken, og vi ber Forbrukertvistutvalget for en endelig løsning. De vil ta endelig stilling
håndverkeren om å komme med sin versjon. Ved siden av nøytralitet til om bevisene er gode nok for en avgjørelse. Det samme gjør vi
er muligheten til å si i mot, et viktig prinsipp i meglingen vår. Dette hvis forbrukeren og/eller håndverkeren ikke godtar vårt forslag til
er grunnen til at man får en skriftlig henvendelse med alle opplys- minnelig løsning.
ningene vi har i saken fra oss først. Deretter kan saken behandles
muntlig dersom det er ønskelig. Det betyr at håndverkeren kan ringe Slik løser vi omtrent 4000 saker i året ved våre 10 regionskontor.
inn til saksbehandleren og gi sin versjon av saken i stedet for å skrive Saker som ellers hadde forblitt uløste, eller kostet samfunnet, hånd-
brev. Noen ganger vil det være behov for skriftlig dokumentasjon men verkere og forbrukere mye i domstol- og advokatutgifter.
da vil skasbehandleren forklare hva som skal til og hva håndverkeren
trenger å gjøre. I neste utgave vil jeg gi dere innblikk i konkrete, men typiske klage-
Når vi får informasjon fra håndverkeren vil vi, om det er mulig, komme saker på håndtverkertjenester.
med et forslag til løsning basert på gjeldende rett. Rettspraksis i
mestern 4 • 2011 19

20. Verdt å vite
Ønsker råd fra
næringslivet om forenkling
Statsrådene Trond Giske, Liv Signe Navarsete og Sigbjørn Johnsen lanserte medio oktober regjeringens
nye nettsted om forenkling www.enklereregler.no. Her inviteres næringslivet til å komme med forslag
til forenklingstiltak.
TEKST: ROGER NyBORG
Enklereregler.no er et ledd i regjeringens forenklingsarbeid for at de kan løse sine oppgaver uten unødige administrative byrder.
næringslivet. På nettsiden kan næringslivet, næringslivsorganisasjo- Det er allerede gjort mye for å gjøre dette arbeidet enklere, men vi
nene og andre på en enkel måte gi sine innspill til hvordan regler, skal gjøre mer, og det skjer best i samarbeid med næringslivet, sa
rapporteringskrav og informasjon bør gjøres enklere og bedre. Johnsen.
- Regjeringen vil at bedriftene Nettsiden enklereregler.no legger
skal bruke mest mulig av tiden sin vekt på tre områder:
på å drive næringsvirksomhet og Enklere regler: I et moderne sam-
minst mulig tid på administrative funn vil det alltid være nødvendig
oppgaver for å etterleve lover og med reguleringer og krav til nærings-
forskrifter. Vi trenger næringslivets livet. Målet er at det skal bli bedre
innsikt og erfaringer for å forenkle samsvar mellom kravene som stilles
lover og regler for norske bedrifter, til næringslivet og den nytten regule-
sa nærings- og handelsminister ringen gir samfunnet. På nettstedet
Trond Giske ved lanseringen av kan næringsdrivende gi innspill
nettstedet. om uforholdsmessig tyngende og
I august lanserte Giske et mål om kompliserte regler.
å redusere næringslivets adminis- Enklere rapportering: Man må hele
trative kostnader med 10 milliarder tiden vurdere om rutinene for
kroner innen utgangen av 2015. innrapportering kan gjøres enklere
Regjeringen arbeider nå med og mindre tidkrevende. All form
konkrete planer og tiltak for å nå for dobbeltkommunikasjon mellom
målet, og innspillene som mottas brukere og offentlige etater skal
på enklereregler.no vil være viktige reduseres. I mange tilfeller kan det
i dette arbeidet. offentlige ikke lempe på kravet om
- Norge trenger gründere. Ikke innrapportering. Det vil likevel være
minst trenger vi gründere som lykkes med å utvikle selskapet sitt og tids- og kostnadsbesparende for næringslivet dersom selve gjennom-
bidrar med nye arbeidsplasser i hele landet. Da er forenklingsarbeid føringen av rapporteringen gjøres enklest mulig.
viktig for å gjøre det lettere for gründere og etablert næringsliv, Bedre informasjon: Godt tilrettelagte skjemaer og veiledninger hin-
påpekte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. drer misforståelser, feil og unødig tidsbruk i bedriftene. Det er nyttig
Finansminister Sigbjørn Johnsen mener at de næringsdrivende har et å få innspill til områder hvor næringsdrivende ser at det er behov for
ikke ubetydelig administrativt arbeid på skatte- og avgiftsområdet. mer informasjon eller at veiledningen kan gjøres bedre eller med nye
- Derfor er det viktig å legge forholdene best mulig til rette for metoder.
Kampanje mot
svart økonomi
TEKST: ROGER NyBORG
20 mestern 4 • 2011

21. Omskolerte seg
og ble mester
Etter 15 år i jobben som utøvende maler ble
Sonja Pedersen syk og måtte omskoleres. Hun
valgte å omskolere seg til byggtekniker på fag­
skolen i Oslo, en toårig utdannelse som hun var
ferdig med i våres. Med svennebrev i malerfaget
og godkjente fag fra teknisk fagskole fikk hun i
september tildelt mesterbrev i malerfaget.
TEKST: ROGER NyBORG
Sonja Pedersens nye hverdag. Foto privat.
- Jeg er stolt av å ha oppnådd mestertittelen og samtidig har blitt stolte over at jeg har klart denne utdanningen, forteller den nye
byggtekniker. Foreløpig jobber jeg som assisterende prosjektleder på mesteren.
Eiendomsavdelingen på Ullevål sykehus, og målet er en allsidig jobb
som prosjektleder hvor jeg kan bruke mye av det jeg har lært, f.eks. Hvilke råd vil du gi andre som vurderer å gå hele veien til å bli
det å bruke riktige produkter og materialer, forteller Pedersen. mester?
- Skal jeg gi råd til andre svenner, så vil det bli; ”gjør det, bli mester”.
Hvorfor valgte du maleryrket i første omgang? Det er veldig positivt med alt man lærer i utdanningen.
- Grunnen til at jeg valgte maleryrket var en tilfeldighet. På slutten av Regnskapsanalyse er for eksempel et område det er kjekt å vite litt
80-tallet var det mye arbeidsledighet, og istedenfor å gå på arbeids- om. Samtidig er kunnskap om ledelse og markedsføring viktige ele-
ledighetstrygd begynte jeg på noe som het KAJA prosjekt. Bydel 4 i menter å kunne. Skal jeg trekke frem noe fra utdanningen er det pro-
Oslo satte arbeidsledig ungdom i gang med oppussing av barnehager sjektoppgaven. Det var en fin opplevelse å jobbe med den 3 måneder
og eldresentre i bydelen. Vi fikk lønn, og interessen for malerfaget ble lange prosjektoppgaven, og det teamarbeidet som fulgte med i pro-
lagt. Etter sveisekurs og fødsel, fant jeg en annonse i Aftenposten sjektet. Dette er et viktig element med hensyn til å få gode kontakter
hvor de søkte etter lærlinger i malerfaget. Jeg søkte og fikk tildelt for framtiden. Alt i alt anbefaler jeg mesterutdanningen, som gir rett
læreplass på Aker sykehus. Der ble jeg også etter læretiden. til å bruke mestertittelen og mestermerket, på det sterkeste. Man må
arbeide hardt for denne tittelen, men det er så utrolig godt å få eksa-
Hvordan opplever du at mestertittelen blir mottatt? menskarakterene hvor man har bestått, avslutter malermester og
- Jeg oppfatter at med mestertittelen, så er man mer troverdig som byggtekniker Sonja Pedersen.
håndverker. Videre har kollegaer og venner/familie vært positive og
Hvert år taper det offentlige titalls milliarder kroner i inntekter som en direkte følge av svart arbeid og
svart økonomi. I Skatteetatens siste undersøkelser oppgir hver femte nordmann at de har kjøpt svarte
tjenester i løpet av de siste to år. Nå settes kampanjen ”handle hvitt ­ det lønner seg å vite” i gang.
Undersøkelsene viser også at det som etterspørres av forbrukerne for å ”handle hvitt”. I statsbudsjettet for 2011 fikk kampanjen egne midler til
handle riktig, er enklere regler. Disse reglene finnes, men er lite kjent. å forsterke dette budskapet i det offentlige rom. Les mer om dette på
- Gjennom kampanjen ”handle hvitt - det lønner seg å vite” ønsker vi www.handlehvitt.no.
å komme ut med informasjon om forenklede regler, samtidig som vi vil Partene i alliansen er enige om å benytte alle sine nettverk for å få
hjelpe potensielle kjøpere til å velge seriøse leverandører, forteller skat- medlemmene sine i tale. I denne sammenheng har vi et ønske om å
tedirektør Svein R. Kristensen. gjøre alle statsansatte oppmerksom på innholdet i kampanjen. Vi har
Kampanjen gjennomføres i regi av alliansen Samarbeid mot svart laget to forslag til artikler som kan benyttes i den enkelte etats intranett,
økonomi, et samarbeid mellom KS, LO, NHO, Unio, yS og Skatteetaten. og et ”lynkurs” som oppsummerer innholdet i kampanjen i løpet av tre
Hovedidéen er at vi gjennom nettverket til disse organisasjonene skal minutter, www.handlehvitt.no/lynkurs, forteller Kristensen.
få det enkelte medlem til å reflektere rundt svart arbeid og velge å
mestern 4 • 2011 21

22. Verdt å vite
Mesterbrev i det gode selskap
29.­30. september ble LOs utdanningskonferanse avholdt på Sørmarka i Akershus. Sammen med
blant andre kunnskapsminister Kristin Halvorsen og nærings­ og handelsminister Trond Giske var
leder i Mesterbrevnemnda Oddbjørg A. Starrfelt invitert til å holde innlegg.
TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG
Nærings- og handelsminister Trond Giske trakk frem at utdanning, videreutdanningstilbud som vil komme på plass etterhvert.
kunnskap, forskning og kompetanse er nøkkelen til Norges økono- Mesterutdanningen utvikles alltid i nært samarbeid med partene på
miske suksess. – Suksessen skyldes at vår kompetanse, teknologi og bransjenivå. Et samarbeid Mesterbrev ønsker å intensivere i årene
innovasjoner har hjulpet oss å utnytte naturressursene på en best som kommer.
mulig måte. Vi har den fagkunnskapen som er relevant for de opp-
gaver som skal løses, sa Giske. Flere mestere og mesterfag
-I kunnskapssamfunnet er det viktig å få påfyll av kunnskap som til - Det er plass til flere mestere og mesterfag i mesterbrevordningen.
enhver tid er relevant. Det gir en stor effekt når alle heves opp ett For å få til dette er det særlig viktig å gjøre mesterutdanningen mer
eller flere nivåer med hensyn til kompetanse, sa Giske. attraktiv for flere fag. Det må oppleves som nyttig å kvalifisere seg
Leder i Mesterbrevnemnda Oddbjørg Starrfelt trakk spesielt fram ord- som mester i flere fag enn tilfellet er i dag, forteller Brodahl.
ningens lange tradisjoner der arbeidsplassen er et viktig lærested.
- Mesterbrevordningen bygger på lange tradisjoner med læring i Landsdekkende mesternettverk
bedrift, se bare på veien til å bli en mester. Han går fra lærling til Grunnleggende deler av mesterutdanningen er felles for alle mester-
svenn og tilslutt mester. Mesterutdanningen er et tilbud for voksne fag noe som skaper forståelse og kunnskap på tvers av fagene.
yrkesfaglærte med fag- eller svennebrev som ønsker å utdanne seg - Dette gir store muligheter til å danne nettverk. Mesterne kan
videre, mens de samtidig står i jobb. Utdanningen er et viktig og godt benytte seg av dette for eksempel når de har ansvar for større pro-
tilbud til de som ønsker å utdanne seg videre i faget sitt og ikke vekk sjekter og trenger underleverandører/samarbeidspartnere som driver
fra det, sa Starrfelt i sitt innlegg. seriøst og har god fagkunnskap, sier daglig leder i Mesterbrev.
Ny utdanningsmodell - nye muligheter Mesterregisterets potensial
Daglig leder i Mesterbrevnemdas sekreteriat, Hilde Brodahl, som også Brodahl mener mesterregisteret, som er tilgjengelig via mesterbrev.no,
deltok på konferansen, peker på at Mesterbrevnemnda nå har vedtatt i framtiden vil bli enda viktigere for mesterne med hensyn til nettverk.
en ny utdanningsmodell som er mer fleksibel og modulbasert for i - Mesterregisteret kan utvikles til å bli en arena der mestere kan
enda større grad å tilpasse seg de ulike fagenes behov. utveksle erfaringer, løse faglige problemer og utvikle fagene videre.
- Vi ønsker å ta vare på mesterutdanningens særpreg og kvalitet, men Det har alltid vært slik at mesterne har tatt ansvar for læring og fag-
det er behov for en videreutvikling av utdanningen for å møte bran- utvikling og mesterbrevordningen kan i framtiden rustes opp slik at vi
sjenes kompetansebehov også i framtiden. Obligatorisk mesterutdan- bistår mesterne i dette viktige arbeidet. Dette sammen med det inter-
ning vil heretter være delt i tre, der organisasjon og ledelse, nasjonale nettverket som bygges opp blant annet gjennom SME
markedsføringsledelse og økonomistyring er en del og faglig ledelse Master Plus- prosjektet, viser at vår landsdekkende ordning har et
en annen del. Det nye er at det i del tre åpnes for fordypning i lære- stort potensial både som næringspolitisk og kompetansepolitisk verk-
faget. Mesterutdanningen for det enkelte lærefag kan bestå av både tøy, avslutter Hilde Brodahl.
obligatoriske og valgfrie moduler. I den nye modellen er det også et
22 mestern 4 • 2011

23. CLUB CAB CHROMIUM // MAK Raptor Antrasit 20” lettmetall-
felger, Continental Cross Contact 255/50R20 dekk,
Lasteplan med bedliner, Krombøyle på lasteplan,
Krom frontbøyle med Hella Chromium ekstralys,
Kromfargede detaljer utvendig
KRAFTIG. VELUTSTYRT.
Mitsubishi L200 har styrke og egenskaper, som gjør dette til
den perfekte pickup for krevende norske veier og kjøreforhold.
L200 har inntil 178 hk/400 Nm, stabilitetskontroll, traction
control, regnsensor og cruise control. Skinnseter, oppvarmede
speil, høydejusterbart førersete, kjørecomputer, og mye mer.
L200 leveres som 2-dørs Club Cab og 4-dørs Double Cab.
TEST 2009
Inkl. mva Ekskl. mva DOUBLE CAB CHROMIUM HT // MAK Raptor Antrasit 20”
Mitsubishi L200 fra kr 268.400,-* 227.771,-* lettmetallfelger, Continental Cross Contact 255/50R20 dekk,
Instyle fra kr 292.400,-* 248.647,-* Lakkert Sports Back Top eller valgfri King Top, Lasteplan
Chromium fra kr 347.400,-* 292.647,-* med bedliner, Krom frontbøyle med Hella Chromium
Chromium HT fra kr 364.400,-* 306.247,-* ekstralys, Kromfargede detaljer utvendig
FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00 *Veil pris pr. 01.04.2011 levert Drammen bilhavn. Frakt og lev. omk. til lokal forhandler tilkommer. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.
Forbruk: 8,0-9,1 l/100 km variert kjøring. CO 2-utslipp: 212-240 g/km.

24. Verdt å vite
10 spente rørleggermestere lytter oppmerksomt til oldermann Erik Hveem i Oslo rørleggerlaug.
10 nye rørleggermestere
Torsdag 20. oktober var det duket for mesterbrevutdeling i Oslo Rørleggerlaug i Laugssalen.
Mesterbrev hadde gleden av å dele ut mesterbrev til 10 nye rørleggermestere.
TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG
- Det er en stor glede å kunne dele ut mesterbrev i slike omgivelser her i lauget. Selv om vi til daglig er konkurrenter, så er det viktig at
og ikke minst i et slikt livskraftig laug, sier daglig leder i Mesterbrev, vi kan møtes etter jobb med ”hevet hode” og med visshet om at vi
Hilde Brodahl, som sto for den høytidelige utdelingen av mesterbre- har vår ”sti ren”. Det å være en god kollega er noe dere som nyut-
vene sammen med fagsjef Arne H. Johansen i Mesterbrev. dannede rørleggermestere bør ta med dere tilbake i deres daglige
virke, overfor kollegaer på arbeidsplassen og bransjen for øvrig, sa
Brodahl gratulerte de nye mesterne og påpekte at de nå gikk inn i en Oldermann Erik Hveem til de nye mesterne.
ny og viktig rolle for faget.
- Det er et stort ansvar å være mester, og det gir store muligheter. Du At mesterbrevet står høyt i kurs syntes også på hvem som var til
skal drive seriøst i faget, bidra til å utvikle faget videre og ta ansvaret stede. I tillegg til lauget og Mesterbrev, var ordfører Fabian Stang,
for opplæring av lærlinger. Det er på denne måten vi kan opprettholde administrerende direktør og byggmester øivind Utne fra Oslo
kvaliteten i norske håndverkstradisjoner og gi kundene det beste av Håndverks- og Industriforening (OHIF) og nestleder i styret (OHIF)
det beste, sa Brodahl. murmester Knut Fjeld til stede og ga sine hilsener til de nye mesterne
og lauget.
Oslo Rørleggerlaug ønsker at de nye mesterne skal ha en verdig
ramme rundt utdelingen av mesterbrevet og har derfor laget en egen Oslos ordfører Fabian Stang påpekte viktigheten av å utdanne seg til
tradisjon, der den nyutdannede rørleggermesteren står i sentrum. mester og at det ble rekruttert solide fagfolk i byen.
Oldermann Erik Hveem påpekte i sin tale til de nye mesterne at det å
være en god leder godt kan ligge naturlig for hver enkelt, men det er
også noe man tilegner seg ved hjelp av mesterutdanningen.
- Men det er en ting en god leder ikke kan tilegne seg ved hjelp av
utdanningen sin, nemlig erfaring. Selv om dere i dag skal få deres
synlige bevis som utøvende mestere i rørleggerfaget, er det jo hel-
digvis slik at man aldri blir helt utlært. Det vil alltid være ny kunnskap
tilgjengelig, som man ønsker å tilegne seg.
Erik Hveem tror at folk flest tenker at erfaring er noe man får med
seg på veien.
- Det stemmer nok til en hvis grad, men det er flere måter å tilegne
seg erfaring på. Vi i lauget tilegner oss erfaring ved å utveksle
erfaringer på våre laugsmøter. Utveksling av erfaringer samt bygge
nettverk på tvers av bedriftene tror jeg er en av grunnene til at vi har Daglig leder Hilde Brodahl (t.h) og fagsjef Arne H. Johansen (midten)
et såpass aktivt laug som vi har her i Oslo Rørleggerlaug, med 130 fra Mesterbrev stod for den høytidelige overrekkelsen av mesterbrevet.
medlemmer. Det å være en god kollega vet jeg står høyt for de fleste Her er det Arild Christopher Jahren som stolt viser fram sitt mesterbrev.
24 mestern 4 • 2011

25. Juridiske problemstillinger I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder
en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne
svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til post@mesterbrev.no
TEMA:
Arbeidstaker kan kreve
redusert arbeidstid
Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist. Han Mesteren i en mindre bedrift ønsker informasjon om
har tidligere arbeidet som juridisk råd­
giver i mange år i NHO­fellesskapet, sist reglene vedrørende redusert arbeidstid for arbeidstakere.
i NHO Håndverk.
Rettslig grunnlag Helsemessige grunner
Bestemmelsen om redusert arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven § Slike grunner må angå arbeidstakerens egen sykdom, og legeattest
10-2 fjerde ledd. De som kan kreve dette, er arbeidstakere som har fylt kan kreves for å dokumentere behovet.
62 år eller som har behov for redusert arbeidstid på grunn av helse-
messige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Sosiale grunner
Ifølge forarbeidene til loven knytter sosiale grunner seg til forhold
Partenes interesser må avveies hos arbeidstakerens familie, for eksempel at det er enslige foreldre,
Det er et vilkår at reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig eller at det dreier seg om andre forpliktelser i familieforhold som kan
ulempe for virksomheten, slik at det må foretas en konkret avveining utløse omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige.
av partenes interesser. Arbeidsgiveren kan kreve dokumentasjon når det gjelder slike forhold.
Andre forhold vedrørende ordningen Andre vektige velferdsgrunner
Bestemmelsen angir ikke konkret hvordan arbeidstidsreduksjonen skal Det står uttrykkelig i lovbestemmelsen at slike grunner må være
gjennomføres. Dette overlates derfor til partene å avgjøre. Lønnen vektige. I lovens forarbeider fremgår det at det tenkes spesielt på
blir redusert tilsvarende reduksjonen. småbarnsforeldre som ønsker mer tid til samvær med barna. Det kan
Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har også gjelde foreldre som har betydelige problemer med få til en ord-
arbeidstakeren rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. ning med tilsyn av barna i arbeidstiden.
Retten til redusert arbeidstid kommer også til anvendelse for arbeids- I slike tilfeller må arbeidsiveren kunne kreve dokumentasjon når det
taker i ledende stilling og for arbeidstaker i særlig uavhengig stilling, gjelder det forhold som anføres som grunnlag for arbeidstidsreduksjon.
jf. § 10-12 første og andre ledd.
Uenighet om avgjørelsen
Medarbeideren har fylt 62 år Uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om anvendelsen av
Det fremgår direkte av lovteksten at en arbeidstaker som har fylt 62 bestemmelsene i § 10-2 fjerde ledd kan avgjøres av tvisteløsnings-
år, gis rett til redusert arbeidstid. nemnda, jf. § 10-13 og § 17-2.
Ønsker du orden i regnskapet ditt?
POLAR regnskap as utfører alt innen regnskap, lønn, fakturering,
selvangivelser moms- og årsoppgjør. Vi legger stor vekt på høy
kvalitet og overholdelse av tidsfrister.
Vi holder til i Oslo sentrum og i Tromsø. Ta kontakt for en gjen-
nomgang av behov og løsninger. Gjennomgangen er gratis og
uforpliktende.
Brugt. 14, 0186 OSLO • Tel: 2205 9000 • Fax: 2205 9001
E-post: leif@polarman.no • Web: www.polarman.no

26. Mesterbrev
under solen TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA
Mellom harde undervisningsøkter er det deilig med en dypp i svømmebassenget. Det er oppvarmet og holder god temperatur hele året.
Det er tidlig i november. Gradestokken viser – Jeg har alltid tenkt at jeg vil ta mesterbrevet. Nå ble det kanskje litt
25 grader og sola skinner. Perfekt vær for tidligere enn planlagt, men da jeg fikk tips om intensivkursene her i
Spania, fant jeg ut at dette var måten å gjøre det på. Jeg har ingen
sol, bad og ferie. Men Marie Neerland fra barn ennå, så da var det lettere å være hjemmefra så lenge, sier
Trondheim er ikke i Alfaz del Pi for å late seg. Marie.
Seks måneders beinhard jobbing under sy­ Til daglig jobber 27-åringen som rørlegger ved AS Rørlegger i
Trondheim. Og selv om hun får mesterbrevet har hun ingen planer om
dens sol skal gi henne mesterbrevet. å slutte som rørlegger.
26 mestern 4 • 2011

27. Styringssystemer til svømmebasseng er det sjelden Marie Neerland
møter i sitt daglige virke i Trondheim.
Ikke ferie
Marie tar nå mesterutdanningens etablering og ledelse. Fag som
bedriftsøkonomi, ledelse og markedsføring gir henne innblikk i viktige
aspekter ved det å drive for seg selv. Etter jul tar hun den avsluttende
andre modulen faglig ledelse.
– Opplegget er veldig bra. Men dra ikke ned hit og tro at det er ferie.
Det er lett å la seg lure av temperatur og omgivelsene. For å lykkes
må du være topp motivert. Det kreves mye jobbing, også utenom
undervisningstimene, sier Marie, som selv ikke lot seg overraske.
– Jeg satte meg godt inn i hva jeg kom til, så jeg var forberedt. Og det
er jo tross alt et intensivkurs, sier hun.
Nettopp muligheten til å konsentrere seg om fagene 100 prosent er
en av de store fordelene ved å ta utdannelsen i Spania.
– Hjemme sliter mange når de skal kombinere full jobb med kurs på
kvelden. Da handler det gjerne bare om å stå til eksamen. Her slipper
vi forstyrrelsene vi vanligvis blir utsatt for hjemme fra og kan jobbe med
fagene på heltid. Det er en stor fordel, og jeg tror vi får et bedre faglig
utbytte av utdannelsen. Vi lærer rett og slett mer, sier mesterbrev-
studenten.
Norsk eksamen
Mesterutdanningen i Alfaz Del Pi gjennomføres i regi av
Folkeuniversitetet i Haugesund og Mester i Spania. Man tilbyr
mesterutdanningens etablering og ledelse samt faglig ledelse for
byggfagene. Etter utdannelsen i Spania vil de fleste være klar for
neste trinn, enten det er modul 2 - faglig ledelse eller å ta eksamen
hjemme for så å løse mesterbrev. Opplegget bruker samme fagplan
og lærebøker som i Norge.
– Faglig er det vel så godt som hjemme, sier Marie.
– På ett eller annet tidspunkt vil jeg starte for meg selv, gjerne som Savn
takstmann. Men først skal jeg jobbe som rørlegger i mange år ennå. Mellom studentene i Spania er det et svært godt miljø.
Jeg trives svært godt med jobben, men det er et yrke som er krevende – Vi har et veldig godt samhold, og vi hjelper hverandre så godt vi
for kroppen. Da er det greit å ha muligheten til å gjøre noe annet, kan for å lykkes med utdanningen. Dagene går kjempefort, sier Marie.
sier Marie, som trives bedre med praksis enn teori. Allikevel er det ting hun savner hjemmefra.
– Jeg likte aldri skolen. Dermed ble det naturlig å velge et praktisk – Det blir lenge uten venninner, kjæreste og familie. I tillegg savner
yrke. At det ble rørlegger var veldig tilfeldig. Men jeg har aldri angret. jeg hverdager med rørtang og arbeidsklær. Fagene er interessante,
Jeg er helt klart på rett hylle, sier hun. men jeg foretrekker allikevel å jobbe, sier Marie.
mestern 4 • 2011 27

28. En familie
med bilfaget i
TEKST OG FOTO: ROGER NyBORG
28 mestern 4 • 2011

29. Motivet er lakkert av Fredrik Meek
og prydet tidligere bilpanseret til
mor Anne.
Far Frode Meek er stolt over Fredriks prestasjoner under Yrkes-VM
tidligere i høst.
Nøyaktighet, ingen snarveier, og utvis
tålmodighet. Det var rådene pappa,
arbeidsgiver og mester i billakkeringsfaget,
Frode Meek, ga sin sønn før han skulle
delta i Yrkes­VM tidligere i høst. Sønnen
Fredrik svarte med å vinne bronsemedalje
i billakkering. Men han er ikke den eneste i
familien som er dyktig i sitt fag.
- Vi var med under konkurransen, men da premieutdelingen foregikk,
hadde vi reist hjem til Norge igjen. Det var utrolig nervepirrende å
sitte hjemme og vente på resultatet. Det var veldig tett i toppen og
det skilte få poeng mellom de øverste. Jeg visste at Fredrik hadde
gjort det bra, men da han ble utropt som nummer tre må jeg inn-
rømme at det kom fram ei tåre i øyekroken, forteller en stolt pappa
sentrum
Frode Meek til Mestern.
Hvilke råd var det du ga til Fredrik før han skulle delta i yrkes-VM?
- Det var ikke så mange rådene jeg ga, men jeg sa vel noe sånt som
at han skulle være seg selv, være nøyaktig, ikke ta noen snarveier og
at han måtte være tålmodig. Jeg er opptatt av at vi skal være nøyak-
tige og flinke i det vi driver med og da må vi også være tålmodige.
Det ser jo ut som det har lykkes da, sier Frode med et smil.
5 av 8 ansatte er familiemedlemmer
Mestern er på besøk hos Slemmestad Autoskade hvor nesten hele
familien Meek er samlet. Det er bare mamma Anne som er forhindret
fra å være til stede. Firmaet, som ble etablert av far selv, i 1981, har i
dag åtte ansatte, hvorav fem er familiemedlemmer – med andre ord
en ordentlig familiebedrift.
Far selv er mester i billakkeringsfaget, mor Anne håndterer kunder
og holder orden på gutta på gulvet, eldstesønn Tommy har fagbrev
i bilskadefaget, mellomstesønn Fredrik har fagbrev i billakkering og
yngstesønn Espen går i lære nå. Selv om det har vært mye fokus på
Fredrik i det siste, har også eldstesønn gjort seg bemerket i konkur-
ranser. I 2006 vant han NM i bilskadefaget, noe som kvalifiserte til
mestern 4 • 2011 29

30. Familien Meek. Fra venstre, Espen, Tommy, Fredrik og far selv Frode Meek.
deltakelse i yrkes-OL i Japan året etter. Om yngstemann Espen gjør på oppgavene at det gikk nesten automatisk. Selv om vi har dårlig tid
som storebrødrene sine gjenstår å se, men at han har bilfaget i på oppgavene vi skal gjøre så går det veldig greit når en har fokus på
blodet er det ingen tvil om. det en skal gjøre. Det er mye som skal klaffe når du driver med billak-
kering. En ting er at du skal være nøyaktig med hensyn til å lakkere
Begynte som elektriker motivet etter riktig skala, men du skal jo også følge alle HMS-regler.
Frode Meek har to yrkesutdanninger. Han begynte karrieren sin som Det kan være fort gjort å glemme seg og i konkurransesammenheng
utdannet elektriker, men fant fort ut at det var i bilfaget han hadde gir det poengtrekk.
den store lidenskapen. I dag har han opparbeidet seg en solid bedrift
på bilskade- og –lakkeringssiden. Bedriften har i tillegg god kunnskap Knyttet stort nettverk
innen restaurering av gamle biler. Fredrik har gjennom deltakelsen på yrkeslandslaget fått mange
kontakter i ulike fag og gjenforeningsmøter med laget er allerede
Fra bilskade til billakkering planlagt.
Fredrik hadde også tenkt å starte i bilskadefaget, men etter å ha vært - Vi skal møtes allerede i desember. Vi har brukt mye tid sammen og
med storebror på jobb i utplasseringsuken på ungdomsskolen fant det har vært veldig lærerikt. Vi kan lære av hverandre og mye kunn-
han ut at det ikke var rette veien å gå. Kanskje like greit når vi ser skap som andre sitter med kan overføres til eget fag og en kan søke
hvor flink lakkerer han er. hjelp fra andre fagområder for å løse sin egen utfordring. Selv hadde
- Han syntes det ble for mye løping etter verktøy. Men hadde han jeg god kontakt med en grafisk designer som kunne hjelpe meg med
kunne skru fra hverandre en bil med en liten skrutrekker hadde han å tegne opp ulike motiv som skal lakkeres. Det er kjempenyttig å ha
fortsatt i bilskadefaget, fleiper storebror. knyttet slike kontakter, forteller Fredrik.
Fredrik er enig i at det ble for mye løping etter verktøy, og at valget Tenker på mesterutdanning
han tok i tidlig alder var riktig å ta. Vi kan være enig i det vi også. Frode Meek er svært glad for at barna har samme interessen som han
Både NM-gull og bronsemedalje i yrkes-VM vitner om at det er billak- selv og at de en dag kan ta over bedriften.
kering Fredrik virkelig kan. - Jeg ser jo for meg at ungene en dag skal ta over og jeg kan gå rundt
– yrkes-VM er et mål jeg har hatt i fire år, og når jeg innfrir med en og gjøre det jeg liker best, sier Frode.
bronsemedalje er det en drøm som har gått i oppfyllelse, forteller Mestern spurte Fredrik om hvordan han så på det å ta mesterutdan-
Fredrik. ningen.
- Det er ingen fremmed tanke det, men vi får se. Det er jo bevis på at
Men hvordan opplevde du konkurransen, var det mye nerver inne i bildet? en innehar den høyeste utdanningen i faget og det er ikke så veldig
- Nei, jeg opplevde det ikke slik, men adrenalinet var til stede, svarer dumt å ta mesterutdanningen, men vi får se hva det blir til, avslutter
Fredrik med et smil. – Det meste gikk av seg selv, jeg var så fokusert Fredrik med et smil.
30 mestern 4 • 2011

31. Testvinn
er i
Mercedes-Benz Vito
Mesternes Mester!
Vi takker for tilliten og for at våre konkurrenter har kåret Vito til den beste
Jahre Innovation
mellomstore varebilen. Les mer i artikkel fra Yrkesbil i nummer 8 eller på
Jahre Innovation
www.yrkesbil.no om hvorfor Vito passer best for deg og ditt firma.
For ytterligere informasjon, se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.
Vito 113 fra kr 259.900,- eks mva.
Gj.snitt forbruk Vito Blue Efficiency 110 CDI: 0,74 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 195 - 203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.
år med innovasjon mestern 4 • 2011 31

32. Notiser
Informerte skolerådgivere
om mesterbrevordningen
I slutten av september hadde Norsk rådgiverforum landsmøte på
Lillehammer. Mesterbrev benyttet anledningen til å gi skolerådgivere
over hele landet viktig informasjon om mesterbrevordningen.
Deltakelsen på landsmøte er et ledd i det viktige rekrutteringsarbeidet
Mesterbrev gjør for å få flere mestere.
Utdanningsrådgiver Evelyn Harlem er fornøyd med responsen fra
deltakerne.
- Det var litt få besøkende den første dagen, men de neste dagene
var vi godt besøkt av deltakerne. Det er ingen tvil om dette er en
viktig arena med hensyn til rekrutteringsarbeidet vårt. Det er over-
raskende mange av rådgiverne som ikke helt vet hva en mester har av
utdanning og hva en mester kan, forteller Harlem.
Evelyn Harlem gir nyttig informasjon til en av deltakerne under
rådgiverforum på Lillehammer.
Mesterbrevutdeling i Sandefjord
Elin Havord, FU. Jonny Sarsten, byggmester. Kjetil Fredriksen Jonny, Kjetil, Thomas og Oddbjørn.
Berge, murmester. Oddbjørn Gjertsen, murmester. Thomas Solberg,
murmester. Terje Skalleberg, murmester og leder av Sandefjord
Håndverk- og industriforening.
Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
Vox lyser ut 83 millioner kroner til kurs på arbeidsplassen. kurs for virksomheter i ditt lokalmiljø. Se nettside for kurstilbydere:
Søk midler til opplæring i grunnleggende lesing, skriving, http://www.vox.no/no/Tilskudd/Program-for-basiskompetanse-i-
regning og data. Søknadsfristen er 19. januar 2012. arbeidslivet--BKA/Kurstilbydere-i-BKA/
Disse kan søke; bedrifter, offentlige virksomheter, kurstilbydere, Tillitsvalgte kan få i gang kurs
næringsforeninger, organisasjonene i arbeidslivet. Få tips om hvordan du får virksomheten din til å søke midler til
kurs for de ansatte på vår nettside for tillitsvalgte: http://www.vox.
Vil du være kurstilbyder i BKA? no/no/Tilskudd/Program-for-basiskompetanse-i-arbeidslivet--BKA/
Vi gir deg råd om hvordan du kan søke BKA-midler for å arrangere Tillitsvalgte/
32 mestern 4 • 2011