Erfaringer fra Norges eldste bruker av Canvas - Uninett november 2017
Opptak av forelesninger og podcast
1. Opptak av forelesninger og
Podcast
Hvilke muligheter har vi allerede ved
Høgskolen i Østfold?
Magnus Nohr 2010
2. Hvorfor etterspør ikke dere Podcast?
• Dere er sosialisert til at dere ikke forventer det
• Dere viste ikke at det var mulig
• Dere blir positivt overasket når det skjer
• Dere ser ikke fordelene med Podcast i egen
studiesituasjon
• Dere er redde for at Podcast erstatter
forelesninger
3.
4. La oss se hva som trengs for tape en
forelesningen i Aud Max og Aud 4
https://tv.hiof.no
Brukernavn:magnusgjest passord:PwS#17
5. Med Camtasia Relay kan vi tape
alle forelesninger i alle klasserom
ved HiØ.
Men det er to forutsetninger
10. Camtasia Relay
Type Size Link
Camtasia Studio Recording 119 MB View...
iPod and iPhone 10.2 MB View...
Flash (Large) 14.8 MB View...
Flash (Original Size) 22.9 MB View...
A presentation recorded at 6/25/2010 1:02:32 PM is ready for sharing and viewing.
Title: Viktige og riktige valg i IKT-satsingen ved HiØ
Description: Power point
Duration: 0:08:03
13. IKT for Lærere høsten 2010 -
Har filmet alle 28 forelesninger
http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/semesterplan/
14. Podkasting
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller
videoopptak på Internett som kan abonneres på
ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er
en sammenslåing av
ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
15. Abonner på Forelesninger
ved hjelp av RSS
RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple
Syndication), også kalt «levende
bokmerker» eller «nyhetsmating», er en
ordning der en nettleser på en datamaskin
henter nyheter eller annet materiale
fra Internett fortløpende og automatisk
16. Abonner på Forelesninger
ved hjelp av RSS
RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple
Syndication), også kalt «levende
bokmerker» eller «nyhetsmating», er en
ordning der en nettleser på en datamaskin
henter nyheter eller annet materiale
fra Internett fortløpende og automatisk
17. Podcast
• Audiocast – Lydopptak
• Videocast – TV sending (filmet forelesning)
• Screencast - opptak av skjermbildet på en
datamaskin, publisert som en videofilm. Ofte
med forklarende lydkommentar
18. Audiocast
Vi tar opp lyden fra en forelesning. Du kan høre
på den når du med en PC, iPod ol.
20. Gunn Imsen – Elevens verden
Dunn & Dunns læringsstilmodell
21. I boka “Elevens verden”, som er pensum for de
fleste lærerstudenter i Norge, kan vi lese
følgende: “Læringsstiler må ikke forveksles med
læringsstrategier. Læringsstrategier sier noe om
framgangsmåter for å bedre selve
læringsprosessen, mens læringsstiler er et
individuelt rettet begrep, et personlighetstrekk,
som sier noe om individets personlige
læringspreferanser” (Imsen 2005).
22. Læringsstil beskriver dermed et individuelt sett
av foretrukne læringsbetingelser. Når disse
betingelsene er oppfylt, lærer vi som
enkeltpersoner best og mest effektivt og varig.
“En preferanse” i denne sammenhengen, betyr
ikke noe man selv har valgt. Det sikter til
hvordan det enkelte individ er skrudd sammen
slik at den foretrukne persepsjonskanalen blir
brukt av hjernen. Personen lærer altså best via
denne kanalen.
23. 1. Visuell læringsstil –
å lære ved å se
Den visuelle persepsjonskanalen i hjernen får presedens i
læringsprosessen. Disse elevene trenger å se lærerens
kroppsspråk og ansiktsuttrykk i særlig grad. Ofte vil de
foretrekke å sitte framme i klasserommet for å unngå
forstyrrende visuelle elementer som mange hoder eller
hender som stenger for sikten. De tenker også i bilder og
lærer best når visuelle hjelpemidler som tankekart,
diagrammer, bilder, film osv. benyttes. Tankeprosessen starter
med bilder som oversettes til verbale begreper før personen
snakker om noe. Hjerneforskere har ved hjelp av MRI og PET
skanning utformet teorier om hvordan vi tenker i ord eller
bilder, og hvor disse tankene er lokalisert – høyre eller venstre
hjernehalvdel. Individer med en foretrukket visuell
persepsjonskanal, drar veksler på den høyre halvdel.
24. 2. Auditiv læringsstil –
lære ved å lytte
Disse elevene lærer best gjennom verbal
kommunikasjon som forelesning, diskusjoner,
ved å snakke seg gjennom ting og ved å lytte til
hva andre har å si. Auditivt-orienterte elever
tolker underliggende kommunikasjon i
stemmens tone, fart, høyde og andre nyanser.
Skriftlig informasjon kan gi liten mening før en
har lyttet til det.
25. 3. Taktil/kinestetisk læring –
lære gjennom bevegelse,
berøring, handling
En praktisk tilnærming til læring som innebærer å aktivt utforske den
fysiske verden er nødvendig. Ofte vil den kinestetisk-orienterte eleven
synes det er vanskelig å sitte stille over lengre tid, og blir
konsentrasjonen blir forstyrret av behovet for fysisk aktivitet og
utforskning.
Selv om teoriene om høyre og venstre hjernehalvdel virker litt svart
hvitt, er det nok ikke enten eller. De fleste av oss er på et
kontinuitetsmønster der det er mulig å bevege seg fra en læringsstil til
den andre. Men selv om vi kan flytte og dra veksler på flere
læringskanaler (visuell, auditiv, taktil, kinestetisk), viser forskning
indisier på at vi foretrekker noen læringsstiler fremfor andre. Selv om
jeg ikke er tilhenger av de som presenterer en læringsteori som hever
seg over andre ved å fremstille seg som mirakelmetoden, ser jeg at det
er mye å hente i forhold til tilpasset opplæring der en tilrettelegger i
maksimal grad på elevens premisser.
29. IKT opplæring med Screencast
• Tradisjonelt har jeg selv laget tasteveiledninger
til IKT-opplæringen ved HiØ, men de siste årene
har jeg i stor grad tatt i bruk egenproduserte
Screencast (opplæringsvideoer).
• Studentene gir god tilbakemelding
• På sikt kan vi se for oss at dette helt eller delvis
erstatter mine IKT-kurs for studenter.
• Mindre ressursbruk, tilpasset opplæring og
fleksibel undervisning.
http://screencast.hiof.no/
30. Foreleseres motforestillinger mot å
filme forelesninger
• Redd for at studentene slutter å komme på
forelesningene
• Kremmere: Vil holde den samme
forelesningen mange steder mot god betaling
• Redd for å si noe feil i forelesningen, som blir
stående for forelesers regning for evig tid på
Internett. «Folk lærer feil pga meg!»
• De gjør seg selv overflødige. Vi underviser ofte
det samme hvert år. (sparken?)
31. Foreleseres motforestillinger mot å
filme forelesninger
• Vi er alle sjenerte – vi liker ikke at andre skal
kunne se våre forelesninger, spesielt ikke
kollegaer
• De føler de ikke kan snakke like fritt
• Større prestasjonspress
• Problem med opphavsrettsbeskyttet materiale
som brukes i forelesningen
• Liker ikke å bruke mikrofon når de foreleser
• Kontroll - Redd for hva som skjer videre med
forelesningen når den slippes på Internett
32. Gode grunner for hvorfor vi skal filme
forelesninger
• Ikke alle kan møte på en forelesning og har gode
grunner til det (sykdom, familie/barn, handikap,
jobb). Gir fleksibilitet
• Øker læringsutbytte for enkelte grupper
(eks. auditiv læringsstil)
• Studentene tar forelesningene om igjen før
eksamen som repetisjon.
• Studenter velger utdanning,
utdanningsinstitusjon og studie etter å ha
«prøvekjørt» studiet ved se enkelt forelesninger -
Promotering
33.
34.
35.
36.
37.
38.
39.
40. Alliansepartner?
• Kim Kantardjiev
Student ved UiO
tidligere studie- og forskningsansvarlig i
Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo
• Podcast fra et studentperspektiv: Behov,
forventninger og synspunkter
• http://norgesuniversitetet.no/video/podcast-
fra-et-studentperspektiv-behov