6. Magnus Nohr
• Jobber på Høgskolen i Østfold (HiØ) – avdeling for lærerutdanning
• Undervist i IKT på lærerutdanning siden 1996. 10 Obligatoriske IKT arbeidskrav
for AU/GLU studenter siden 2002
• Utdannet lærer ( IT-drift -> pedagogiskbruk) -> Høgskolelektor i IKT og læring
• Ansvar for IKT for lærere –innføring i IKT siden 2002.
• Prosjektleder Norgesuniversitets prosjekt 2013-2015 «eStudent – grenseløs
overgang mellom campus- og nettundervisning»
• Master i IKT-støttet læring HiOA (2012-2014)
• Filmet alle egne forelesninger siden 2009 (auditorium/klasserom)
• Brukt flipped classroom på tre klasser med totalt 500 stud. 13/14&14/15
• Laget korte undervisningsvideor på kontoret siden 2008 og delt de på
www.youtube.com/magnusnohr - 500.000 visninger
9. Hva tenker du på når jeg sier digitale hjelpemidler
for elever med lese- og skrivevansker?
Skriv inn tre ord du tenker på
www.menti.com
10.
11. Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
12. Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
13. Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole
1984-1987
• Cristian August Videregående skole – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
Terje Wahlstrøm
14. Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August
Videregåendeskole–
1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
Elisabeth Løwengreen
15. Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold –
Lærerutdanning
1990-2001
• Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
https://youtu.be/PMfnOxK2OUE
16. Magnus Nohr født 1971
• Asak barneskole 1978-1984
• Rødbergs ungdomsskole 1984-1987
• Cristian August vgs – 1987-1990
• Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001
•MasterHøgskolen i Oslo - 2012-2015
28. Læringsstiler 28
Visuell
Jeg husker
det jeg ser
Jeg husker
det jeg leser
Jeg liker
å tegne
og male
Jeg
foretrekker
orden og
system
Jeg vil
heller lese
selv enn å
høre på
andre
Jeg
arbeider
raskt
29. Læringsstiler 29
Auditiv Jeg husker
det jeg hører
Jeg liker å
fortelle andre
hva jeg vet
Jeg elsker å
høre læreren
fortelle
Jeg liker å
prate og
diskutere
Noen ganger
er jeg
”zummete”
31. Læringsstiler 31
Kinestetisk og taktil
Jeg synes det
er slitsomt å
sitte stille
Jeg liker å
gjøre noe og
spille teater
Jeg er hendig!
Jeg er
flink til å
bygge og
konstruer
e
Jeg
konsentrerer
meg best når
jeg plukker på
noe
32. Hva er din læringsstil?
Gang sluttsummen med 3
34. Fire filmer om (digital) læring
• Er undervisning det sammen som læring?
https://youtu.be/RVziwi1IhRw
• Lærer vi alle på Samme måte? - Læringsstiler
https://youtu.be/i4V2rY0Eu2c
• Fra læringsstiler til læringsstrategier
https://youtu.be/DMw7dzPpqzs
• Metakognisjon og selvregulert læring:
https://youtu.be/4TnO_1O6O_g
https://www.youtube.com/playlist?list=PLeYxHW3kH5ofdH4n_gzP3y_acQ2JWbjM6
43. Stavekontroll (i Word)
Stavekontroll, av og til også kalt retteprogram, er et dataprogram for å
kontrollere om ordene i et dokument er skrevet riktig. Stavekontroll kan
være laget som et separat program, eller som en integrert funksjon i
andre programmer, som for eksempel en tekstbehandler eller en
teksteditor. (Wikipedia)
http://youtu.be/UkzffA061fc
44. • Stavekontrollen fungerer som en database/ordliste. Alle ord i teksten som
kontrolleres blir sammenlignet/slått opp i databasen/ordlisten. Hvis et ord med
lik stavemåte ikke finnes i ordlista markeres ordet for å vise at
databasen/ordlisten ikke har dette ordet, og at det sannsynligvis er feilstavet. I
Word markeres ord som ikke finnes i databasen/ordlisten med en rød bølgete
strek under ordet.
• Stavekontrollen vil komme med forslag på ord fra databasen/ordlisten som staves
nesten likt med det markerte ordet du har skrevet. Forslagene er da nesten stavet
på sammen måte som det uthevede ordet i teksten.
• Stavekontrollen kan brukes fortløpende mens du skriver, eller så kan man
aktivisere stavekontrollen først når hele teksten er skrevet. For de fleste vil nok
det siste alternativet være det beste. Mange vil oppleve det som forstyrrende
med for mye oppmerksomhet på rettskrivingen under selve skrivingen.
• Stavekontrollen i Microsoft Word er god. Men ordforslagene som stavekontrollen
gjør er basert på statistikk over skrivefeil hele befolkningen gjør. Derfor fungerer
den ikke alltid optimalt når den gir ordforslag på feilstavede ord skrevet av
dyslektikere.
• Dyslektikere har en del særpregedes skrivefeil som blant annet:
-Glemme dobbeltkonsonant
-Bytte om bokstaver som b og d , p og q
-Utelate stumme lyder. Eksempel: Skrive sje istedenfor skje
45.
46. Stavekontroll for dyslektikere
Derfor har det utviklet seg et marked for spesiallagde stavekontroller
som baserer seg på ordlister med ordforslag for «tradisjonelle»
dyslektikeres skrivefeil. Det finnes en rekke spesiallagde stavekontroller
for dyslektikere. Alle koster penger. Noen av dem kan fås fra
hjelpemiddelsentralen:
• Lingdys / Lingright
• Textpilot
• ClaroRead (Lenker til en ekstern side.)
47. Intervju med Bente Moxness om Textpilot og
Lingdys.
https://youtu.be/xELC3DoGsXc
50. Prediksjon / Ordfullføring
Prediksjon betyr forutsigelse, dvs. at programmet prøver å gjette seg til
hva man har tenkt å skrive. Når du har skrevet første bokstaven i et nytt
ord i tekstbehandleren, kommer det opp ord som har denne bokstaven
som første bokstav, i et felt på skjermen. Du fortsetter å skrive til det
ønskede ordet kommer opp. Dersom du skriver feil i ordet vil du ikke få
hjelp. Prediksjonsprogram kan være til god hjelp hvis du er usikker eller
skriver sakte på tastaturet. Programmet CD-ord har en prediksjon som
tar hensyn til at du kan skrive feil, og gir deg alternative forslag
underveis.
http://youtu.be/XdRa228FWfc
51.
52.
53.
54.
55. fire typer lydbøker - NCC-bøker
og fulltekst-bøker
•1. lydbok – lest inn av et menneske
•2. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese
•3. lydbok lest inn av et menneske med tekst
•4. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese
med tekst
http://youtu.be/cohGCVaO3Z8
60. Talesyntese
«Talesyntese er namnet på ein spesiell type dataprogram, som
simulerer menneskeleg tale. Talesynteseprogram er av to typar. Dei kan
enten lese opp tekst dei får som input (som når ein brukar får eit
program til å lese opp e-posten for seg), eller dei kan generere tale ut
frå eit visst sett av inputdata (som når programmet formidlar
informasjon på grunnlag av inputdata, t.d. kan det generere ei
setning Neste buss går om 25 minutt. ut i frå informasjon henta i ein
busstabell, og kunnskap om kva klokka er akkurat no).» (Kilde:
Wikipedia)
http://youtu.be/Q2_DzDuIEZU
74. Talegjenkjenning
• Talegjenkjenning kan være et fantastisk verktøy for en dyslektiker,
og kanskje andre også? Tenk å kunne snakke til datamaskinen, og at
den skriver ned alt du sier. Plutselig har du fått din egen sekretær!
• «Talegjenkjenning (engelsk: Speech Recognition) kalles prosessen å
gjenkjenne menneskelig tale av en maskin. Denne teknologien gjør
det mulig å styre en maskin ved hjelp av tale. Gjenkjenningen skjer
vanligvis ved hjelp av et dataprogram som igjen styrer andre
programmer eller utstyr koblet til datamaskinen. Mennesker med
fysiske funksjonsnedsettelser, som ikke kan styre en datamaskin ved
hjelp av tastatur og mus, kan ha spesiell utbytte av talegjenkjenning.»
(Kilde: Wikipedia)
http://youtu.be/AR6nPqS5WGU
82. La elever med dysleksi lese inn svarene på oppgaver og
prøver i PowerPoint. Det er ikke bra at elever med
dysleksi blir liggende etter i alle fag pga lav skrive
hastighet. Ofte kompenserer dyslektikere med å være
gode til uttrykke seg muntlig. Vi må ta i bruk
de hjelpemidlene vi har tilgjengelig.
http://youtu.be/EztCA6hoWBM
100. Forskning på læring innenfor en rekke ulike fagområder og forskjellige
kontekster har demonstrert at studenter lærer bedre når de må forklare
det de studerer for seg selv. I litteraturen refereres dette fenomenet til
som «self-explanation» (Chi, Bassok, Lewis, Reimann & Glaser, 1989:
Fonseca & Chi, 2011).
Når studenter forklarer lærestoff for seg selv, øker sjansen betydelig for
at de prøver å forstå nytt stoff i lys av det de allerede vet, blant annet
gjennom å trekke slutninger og å sammenligne fenomener.
Det er positive indikasjoner fra en relativt stor mengde studier på at slik
«self-explanation» fører til bedre læring, mer effektiv problemløsing og
økt bevissthet om hva man kan og ikke kan.
(Mayer et al., 2009).