Opplæring om og bruk av SOL i grunnskolen.

1. SOL for nyansatte og nyutdannete
06.09.2012

2. SOL-langsiktig mål:
• Alle ansatte i skolen ser betydningen av at lesing er viktig
i skolegang, arbeidsliv og fritid
• Færrest mulig elever går ut av 10.kl. som funksjonelle
analfabeter.
• Ingen voksne slår seg til ro med at eleven leser godt nok.
Systematisk observasjon av lesing

3. Betydningen av grunnleggende ferdigheter
•Å kunne lese •Å kunne uttrykke seg skriftlig
•Å kunne uttrykke seg muntlig
•Å kunne bruke digitale verktøy
•Å kunne regne
• Høyere samfunnsdeltakelse, bedre helse
• Sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet
(sysselsetting, arbeidsledighet, uføretrygd)
• Høyere lønn
• Kompetanse mer avgjørende enn
utdanningsnivå
Kilde:ALL

4. For mange elever med svake grunnleggende ferdigheter
30
% 15-åringer med lav
basiskompetanse 25,7
25
20,8
19,4
20 18,2
17,3
16,5
15,4
15 13,5
9,5
10
6,8 6,8
5,7
5
0
Finland Korea Sverige Danmark Norge USA
Kilde
Svake leseferdigheter Svake matematikkferdigheter OECD/PISA

6. Tidlig innsats i skolen?
Hva lærerne på 4.trinn gjør når
elevene sakker akterut i lesing (%)
100
80
60
40
20
0
Norge Sverige
Venter på modning Setter inn lesespesialist
Kilde
IEA/PIRLS

7. Hva er målene for SOL?
• Styrke elevenes leseferdighet.
• Lærerne skal ha høy kompetanse innen leseutvikling
og på den måten agere rett i forhold til elevene.
• Å ha et system som har faglig tyngde og som støtter
seg på anerkjent forskning om lesing.
Systematisk observasjon av lesing

8. SOL
 Bygger på anerkjent forskning om lesing og
leseutvikling
 Utgangspunkt i Spear-Swerling og Sternbergs
leseutviklingsmodell
 Høien og Lundbergs ordavkodingsmodell
 Mange års praksis og erfaring med lesing og
leseopplæring
Systematisk observasjon av lesing

9. The road
not taken
Spear-Swerling
& Sternburgs
lesemodell

10. Hva er SOL?
• Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin
leseutvikling.
• Et kompetansehevingsprogram for lærere.
• Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
gjennom alle 10 årene.
• Et tilbakemeldingsverktøy til elever og foresatte (to
ganger pr år).
Systematisk observasjon av lesing

11. SOL – foreløpig oppsummering
 Gir bredere informasjon enn det vi har.
 Erstatter ikke standardiserte prøver.
 Setter lærers observasjoner i system.
 Beskriver presise, gjenkjennelige kjennetegn, et felles
språk.
 Gir god mulighet for å følge utviklingen.
 Er et godt utgangspunkt for å tilpasse undervisning og
opplegg.
 Er et godt utgangspunkt for å fordele ressurser.
 Gir et godt grunnlag for elev- og foreldresamtaler.
Systematisk observasjon av lesing

12. Fra lære å lese, til lese for å lære!
Systematisk Oppfølging
av Lesing
Ungdomstrinn
Systematisk Observasjon
av Lesing
Barnetrinn
Systematisk Opplevelse
av Lesing
Barnehage

13. Alt må være på plass!
Visjon Kunnskap Belønning Ressurser Handlings = Suksess
+ + + + -planer
Mangler Kunnskap Belønning Ressurser Handlings = For-
+ + + -planer virring
Visjon Mangler Belønning Ressurser Handlings = Angst
+ + + -planer
Visjon Kunnskap Mangler Ressurser Handlings = Treg
+ + + -planer Endring
Visjon Kunnskap Belønning Mangler Handlings =
+ + + -planer Frustrasjon
Visjon Kunnskap Belønning Ressurser Mangler = Falsk
+ + + + start

14. SOL

15. SOL over landet!
Verdal Levanger Stjørdal
Rauma Vestnes Nesset Aukra Fræna Molde
Rennebu Vestre Slidre
Norddal Haram Giske Vanylven Volda Ålesund
Ringsaker Hemsedal Gol
Ørsta Fjell Vaksdal Bergen
Lørenskog Kongsvinger
Austevoll Tysnes Stord
Sveio Etne Odda Kongsberg Øystre Slidre
Finnøy Sauda
Kvinnherad Suldal Hjelmeland Strand Forsand Nedre Eiker Lier Øvre Eiker
Kvitsøy Stavanger Sandnes Læringssenter Sandnes Drammen Asker Røyken
Bjerkreim Klepp Time Hå Lund Tønsberg Sandefjord Ski
Kvinesdal Tonstad Flekkefjord Lillesand Skien Bamble Tjøme

16. Strategisk
Leseflyt
Ortografisk
Fonologisk
Logografisk
Systematisk observasjon av lesing

17. Eks. på kjennetegn vi kan sole
• Fonologisk bevissthet
• Bokstav-lydkunnskap
• Sjekke antall parate ordbilder
• Sjekke hvilken strategi eleven har på komplekse ord
• Sjekke grad av leseflyt
• Intonasjon
• Sjekke grad av forståelse
Systematisk observasjon av lesing

18. Logografisk lesing:
 Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre
fram.
 ”Leser ord” ved hjelp av ordets form og visuelle
særtrekk, lange ord leses bedre enn korte ord
( Tyrannosaurus Rex ).
 Høyfrekvente ord ”leses” lettere enn lavfrekvente.
 ”Leser” hurtig og unøyaktig, preget av mye
gjetninger og feillesinger.
 Avhengig av kontekst (sammenheng, bilder osv.).
Systematisk observasjon av lesing

19. 1.Før-alfabetisk lesing
 ”Leser” navnet sitt, skilt og logoer
 Mangler bokstavkunnskap
Systematisk observasjon av lesing

20. 1.
• Kjenner igjen navnet sitt.
• ”Lesing” bygger på visuelle
særtrekk ved ordet + gjetting.
• Viser interesse for teksters
innhold og betydning av ord.
• Viser interesse for å leke med
språket, rim, regler og sanger.
Systematisk observasjon av lesing

21. 2.Begynnende alfabetisk
lesing
 Hurtig og unøyaktig.
 Har ikke tilegnet seg det alfabetiske prinsipp.
Systematisk observasjon av lesing

22. 2.
• Har kunnskap om noen bokstaver.
• ”Leser” ord ved å bruke de
bokstavene de kan, kombinert
med visuelle særtrekk ved ordet
og kontekstuelle holdepunkter.
• Kjenner igjen lange ord med
mange kjennetegn (Tyrannosaurus
Rex), bedre enn korte visuelt like
ord (har – han – hun).
Systematisk observasjon av lesing

23. Fonologisk lesing:
• Leser sakte, lyder/stavelser markeres –
leppebevegelser.
• Korte ord leses lettere og mer korrekt enn lange ord.
• Tilegne seg kunnskaper om hvilke grafem=bokstav-
tegn som korresponderer med hvilke fonem=bokstav-
lyd.
• Lære å trekke fonemene sammen slik at de danner
”lydpakker” eller ord (knekke lesekoden).
• Rette oppmerksomheten mot ordets struktur.
• Gradvis bygge opp kunnskap om ordets stavemåte.
• Lære å følge en leseretning fra venstre mot høyre.
Systematisk observasjon av lesing

24. ”Eksempler” på fonologisk lesestrategi
• telefonkatalogdistributør
• brødprodusentforening
• landbruksmaskinkonstruktør
• stajskibar
• pluksirfotar
• driestrobunt
Systematisk observasjon av lesing

25. 3.Tidlig fonologisk lesing
 Forstår det alfabetiske prinsipp.
 Leser ved hjelp av lydbindingsstrategi.
o Feillesinger kan forekomme pga lydplukking og/eller feil
intonasjon. Leter etter lydpakken (eks l-a-n-d-e-t, s-k-j-ø-n-
e-r)
 Tid- og energikrevende.
Systematisk observasjon av lesing

26. 3.
• Har tilegnet seg det
alfabetiske prinsipp.
• Kan lytte ut lyder i enkle,
lydrette ord (sol → s-o-l).
• Kan binde sammen
oppleste lyder i korte,
lydrette ord til ord (s-o-l →
sol).
Systematisk observasjon av lesing

27. 3.
• Kan avkode korte lydrette ord
ved hjelp av lydbinding/
sammensynging.
• Kan peke ut enkeltord i
setninger.
(Har begrep om ord/setning)
Lytteeksempler:
Spor 1, gutt 2.kl.: Her er ei ku
Spor 2, samme elev, samme tekst ca ½ år senere
Systematisk observasjon av lesing

28. 4.Automatisert fonologisk
lesing
 Kan lese nonord
 Lydbinding, ikke lydplukking
Systematisk observasjon av lesing

29. 4.
• Har automatisert de enkle
bokstav/lyd-assosiasjonene +
diftongene.
• Kan gjenkjenne og gjenkalle
alle bokstavene.
• Kan avkode nonord ved hjelp
av lydbindingsstrategien
(fonologisk lesing).
Systematisk observasjon av lesing

30. 4.
• Kan avkode komplekse ord ved
hjelp av lydbindingsstrategien
(fonologisk lesing).
• Kan gjenkjenne de vanligste
småordene (100 ordsliste/ Aski
Raski). Hovedstrategi er fortsatt
fonologisk.
• Kan lese enkle tekster og svare
på ”akkurat-der-spørsmål”
(FoSS)
Lytteeksempel:
Spor 3, jente 2.kl.: Ein artig dag • Kan gjøre en av setningene i
teksten om til et spørsmål.
Systematisk observasjon av lesing

31. Refleksjon
Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes
med fonologisk lesing.
Systematisk observasjon av lesing

32. Ortografisk lesing:
• Hurtig og presis ordgjenkjenning, ordet
gjenkjennes umiddelbart, som en helhet,
samtidig som ordets indre strukturer blir
analysert.
• Sikker ortografisk kunnskap.
automatisert avkoding
frigjør oppmerksomhet og ressurser til
selve leseforståelsen
Systematisk observasjon av lesing

33. ”Eksempler” på ortografisk lesestrategi
• akkuart
• sammensentning
• høyrekilkk
• resursser
Systematisk observasjon av lesing

34. 5.Tidlig ortografisk lesing
 Leser større deler av ord, gjenkjenner ortografiske
mønstre
 Parate ordbilder
Systematisk observasjon av lesing

35. 5.
• Antall parate ordbilder øker.
Stadig flere ord gjenkjennes
umiddelbart, også uregelrette
ord (220 ords-liste).
• Tilegner seg kunnskap om lesing
av ord med enkel og dobbel
konsonant.
Systematisk observasjon av lesing

36. 5.
• Bruker fonologisk strategi som
”back-up” ved vanskelige og
ukjente ord med vanskelige
ortografiske mønstre
(f.eks. beherskelse).
• Stopper opp og studerer nye
og ukjente ord, leser om igjen
og korrigerer seg selv.
Systematisk observasjon av lesing

37. 5.
”I-BOKA”
Spørsmål hvor du kan:
peke på et sted i boka
”akkurat der”
• Leser ord-for-ord med god
kontroll.
• Kan lese enkle tekster og svare
på ”akkurat-der-spørsmål” og
peke på og finne
svaret flere steder
”tenk og let”
”tenk-og-let-spørsmål”(FoSS).
• Kan lage ”akkurat-der-
spørsmål” til teksten de har lest.
Lytteeksempler:
Spor 4, ny jente 2.kl.: Ein artig dag
Spor 5, gutt 5.kl.: Kong Midas Systematisk observasjon av lesing

38. 6.Automatisert
ordgjenkjenning
 Hurtig, nøyaktig og uanstrengt
 Oppfatter den ”røde tråden”
 Forstår en skriftlig instruksjon
Systematisk observasjon av lesing

39. 6.
• Har automatisert de komplekse
grafemene
(f.eks. skj, hj, ng, spr, kn).
• Ordavkodingen er automatisert
og krever lite kognitive ressurser.
• Leser de fleste vanlige ord rett
(500 ordsliste).
• Leser enkel/dobbel konsonant
rett (par-ordsliste/Aski Raski).
Systematisk observasjon av lesing

40. 6.
• Mestrer lesing av ukjente, lange
eller sammensatte ord.
• Leser ikke lenger ord-for-ord,
men binder ordene sammen til
meningsbærende enheter,
setning-for-setning.
• Har naturlig pause ved
tegnsetting (komma, punktum).
Systematisk observasjon av lesing

41. 6.
• Oppfatter den røde tråden i et
enkelt hendelsesforløp og leser
tilpassede tekster med
forståelse. Kan svare på ”i-
hodet-spørsmål”. (FoSS)
• Kan gjenfortelle fra en selvlest
tekst (kan eventuelt være
stillelesing).
• Kan lese og forstå enkle skriftlige
oppgaver og instruksjoner.
• Mestrer aldersadekvat
rettskriving og de vanligste
former for tegnsetting.
Lytteeksempel:
Spor 6, gutt 10.kl.: Demokratiske spilleregeler
Systematisk observasjon av lesing

42. Refleksjon
Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes
med ortografisk lesing.
Systematisk observasjon av lesing

43. Film
• Hva kan vi oppnå ved å legge til rette for arbeid
med strategier i 1.klasse?

44. Hva er soling?
• Observasjon av elevenes høytlesing
o Benytter morgendagens leselekse
o Tekster hentet fra tekstbanken.
• SOL i hverdagen:
o Veiledning og bevisstgjøring av elevenes høytlesing.
• Konkret og direkte tilbakemelding ”der og da.”
o Gi elevene opplæring i arbeid med strategier i
klasse/gruppe.
o La elevene får trening i arbeid med strategier i alle fag. Det
vil gi lærerne grunnlag for observasjon og dokumentasjon
av elevenes strategiske ferdigheter
• Metakognitive ferdigheter – elevaktivitet.
• SOL til innlevering, digital-SOL
Systematisk observasjon av lesing

45. Når soler vi?
• Elevsamtale
• Stasjoner
• Arbeidsprogram
• Evalueringstime
• To-lærer/hjelp med i timen
• Gjøre notater ut i fra observasjoner i det daglige
arbeidet.
Systematisk observasjon av lesing

46. Hvilke tekster soler vi på?
• Utgangspunktet er morgendagens leselekse,
tilpasset trinnet og elevens nivå
– Tekstene må inneholde det vi ønsker å sole, finne ut av om
eleven mestrer, som f.eks.
• Uregelrette ord
• Dobbelkonsonant
• Komplekse grafem
• Lange og kompliserte ord og setninger
• Direkte tale
• Osv.
• I tillegg eller istedenfor:
– Faktatekster som krever en annen tilnærmingsmåte
– Ordlister (100, 220, 500 ord)
– Oppskrifter, tabeller, grafer osv
Systematisk observasjon av lesing

47. Leseflyt
• Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst
raskt, automatisk og uanstrengt og med god
betoning.
• Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregår
med lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i
lesingen.
• Elever som leser flytende kan identifisere ord og
forstå samtidig.
• Leseflyt kommer ikke ”plutselig”. Den utvikles gradvis
over tid.
• I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken tekst
en leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvor
mye en har øvd.
Systematisk observasjon av lesing

48. Leseflyt
• For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er
automatisert.
• Et faresignal i leseutviklingen er når lesingen forblir
nølende, hakkete og litt mekanisk, ”ordplukking”
eller ”ord-for-ord” -lesere.
• Viktig å arbeide systematisk og bevisst med å utvikle
leseflyt mot slutten av småskoletrinnet og videre på
mellomtrinnet.
• Leseflyt er en forutsetning for funksjonell
leseferdighet, altså ”broa” til leseforståelse.
• God leseforståelsen vil avhenge både av at eleven
tilegner seg flere parate ordbilder og får bedre
leseflyt.
Systematisk observasjon av lesing

49. Øvelse i leseflyt
Systematisk observasjon av lesing

50. En løsning på
dysleksigåten
• Sammenhengene innen dysleksikomplekset ble spesielt utforsket og
dissekert for å klargjøre de underliggende mekanismene som former
og bestemmer deres manifeste form. Interessant nok, ble hver og en
av sammenhengene funnet å være et komplekst dynamisk
vektorderivat av multiple interagerende dysfunksjonelle og
kompenserende mekanismer. Denne klinisk avledede dynamiske
konseptualiseringen av dyslektiske funksjoner og symptomer hjalp å
forklare de pseudouforenelige og pseudoparadoksale egenskapene
til den ekstreme variasjonen som karakteriserer dyslektiske data og
konseptualiseringer fram til i dag. I retrospekt, så det ut som de
vitenskapelige konfliktene som skyldtes tilsynelatende motstridende
dysleksifunn og diamentralt motsatte hypoteser var et resultat av
svært små og skjeve utvalg, så vel som fikserte eller statiske
konseptualiseringer av mental og nevrofysiologisk funksjon. Disse
utvidet både bredden og dybden i den eksisterende database og
perspektiv gjennom bruk av en psykoanalyseliknende utforskende
metodologi, et psykodynamiskliknende eller nevrodynamisk skjema
over symptomdannelse og storskalautvalg.

51. 7.Økt automatisering og
leseflyt
Dette er et prosesstrinn som må sjekkes/soles flere ganger i løpet av
mellomtrinn og ungdomstrinn.
 God intonasjon
 God hastighet og forståelse
Systematisk observasjon av lesing

52. 7.
• Setningslesingen er
automatisert.
• Øker lesehastighet på stadig
vanskeligere tekster uten at
det går ut over sikkerhet og
forståelse.
• Er i stand til å oppnå god
leseflyt og leser hele avsnitt
flytende og med god
intonasjon (på
aldersadekvate tekster).
• Kan lese og følge skriftlige
oppgaver og instruksjoner.
Lytteeksempler:
Spor 7, jente 2.kl.: Redningsmann 6
Spor 8, jente 5.kl.: Avsnitt fra Logos
Systematisk observasjon av lesing

53. Vær oppmerksom på!
• Det tar tid å utvikle automatiserte ferdigheter.
• Hvor skal vi ta tiden fra?
• Tidsbruk er alltid et spørsmål om prioritering.
• Viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til slike
aktiviteter på småskole - og mellomtrinnet.
• Ellers kan lesing og skriving bli langsomme og
møysommelige prosesser → hemmer leseforståelse
og tekstskaping → vanskelig å utvikle leseglede og
skrivelyst.
Systematisk observasjon av lesing

54. Hva med soling/høytlesing etter trinn 7?
Lytte-eksempler:
Spor 9, jente 10.kl.: Demokratiske spilleregler
Spor 10, jente 10.kl.: Oppdraget
Systematisk observasjon av lesing

55. Strategisk
Leseflyt
Ortografisk
Fonologisk
Logografisk
Systematisk observasjon av lesing

56. Strategiske lesere
 Utnytter bakgrunnskunnskap.
 Er aktive mens de leser.
 Bearbeider og organiserer
lærestoffet.
 Skriver i tilknytning til lesing.
 Snakker om og diskuterer hva de
leser.
 Leser mye på eget initiativ.
Systematisk observasjon av lesing

57. Strategiske lesere
 Har utviklet metakognitive ferdigheter:
- har oppmerksomheten mot egen forståelse og vet
når de forstår og når de ikke forstår.
- kan gjøre noe aktivt når forståelsen svikter, - lese på
nytt, slå opp ukjente ord osv.
Systematisk observasjon av lesing

58. Undervisning – læring
”God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes ved
elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen”
(LK – 06)
Systematisk observasjon av lesing

59. Forståelse?
Systematisk observasjon av lesing

60. 8.Strategisk lesing
 Leser med forståelse og bakgrunns-kunnskap
 Tar i bruk ulike læringsstrategier i møte med tekst
Systematisk observasjon av lesing

61. 8.
• Kan bruke ulike begrep til å
samtale om hvilken tekst han
har med å gjøre, -fagtekst eller
skjønnlitteratur.
Kan også bruke begreper som
beskriver kjennetegn ved ulike
sjangrer innenfor hver
hovedgruppe.
• Kan aktivere og å bruke sine
bakgrunnskunnskaper i møte
med tekst.
Systematisk observasjon av lesing

62. 8.
• Overvåker forståelsen av
I BOKA I HODET
egen lesing.
…peke på et Du må lese og • Kan bearbeide tekster
sted i boka,
”akkurat der”
tenke, gjennom ulike typer spørsmål
”forfatteren og du” og svar (FoSS).
• Kan oppsummere innholdet i
…peke på og Du kan svare på fagtekster på ulike måter, fra
finne svaret flere uten videre, detaljert resymé til ensetnings-
steder, ”på egen hånd” sammendrag og egen-
”tenk og let”
produserte overskrifter.
Systematisk observasjon av lesing

63. 8.
• Kan trekke ut det viktigste i en
fagtekst og benytte ulike
notatteknikker (f.eks. nøkkelord,
rammenotat, styrkenotat og
tokolonnenotat).
• Kan benytte ulike notatteknikker
i teksten (f.eks.post-it-lapper,
understreking og ”utguling”)
• Kan bruke tankekart, både som
en måte å strukturere
bakgrunnskunnskap og som en
måte å strukturere fagstoffet
innenfor et tema.
Systematisk observasjon av lesing

64. 8.
• Kan finne fram i ordbøker og
leksikon.
• Kan lese ulike tabeller,
diagrammer, grafer og kart.
• Kan målrette søkene sine på
internett.
• Finner fram til relevant
informasjon og kan navigere
på internett.
Systematisk observasjon av lesing

65. 9.Bevisst strategisk lesing
 Eleven forstår nytteverdien av og bruker ulike
læringsstrategier aktivt og bevisst
Systematisk observasjon av lesing

66. 9.
• Bruker og velger rett strategi
etter formål med lesingen
(f.eks.skumlesing, dybdelesing
og letelesing)
• Tar ansvar for, og kan reflektere
rundt egen læreprosess.
Benytter læringsstrategier.
Systematisk observasjon av lesing

67. 9.
• Kan vurdere og reflektere kritisk
rundt tekster, internett og
massemedia.
• Er bevisst på at bak en tekst står
det en forfatter som preger teksten
gjennom sine meninger og valg.
• Kjenner igjen språklige virkemidler
som humor, ironi, gjentaking og
kontraster.
Systematisk observasjon av lesing

68. 10. Voksen, litterær lesing
 Innsikt og refleksjon på høyt nivå.
 Integrerer kunnskap fra mange felt.
Systematisk observasjon av lesing

69. 10.
• Leser med innsikt, trekker
slutninger, analyserer og
reflekterer på høyt nivå.
• Trekker forbindelser på et høyt
nivå både i en tekst og
mellom tekster.
• Integrerer kunnskap fra mange
kilder, og kan gi en fortolkning
av innholdet.
• Fordyper seg i et bredt utvalg
skjønnlitteratur og sakprosa.
Systematisk observasjon av lesing