Rytmekurs

Hva er rytme? Rytme som virkemiddel og kunstbegrep Rytme brukes både i todimensjonal og tredimensjonal kunst.

Fagterminologi og begreper  KOMPOSISJON -å realisere en ide i et bildeplan, i en form, eller i et rom. -studie i elementenes interaksjon -studie av estetiske valg -studie av intensjon og premisser

Farge Bevissthet om fargen som formskapende element. Bevissthet om valg og intensjon, handling og redskap Bruk av fargenes interaksjon Studie av samspill, følsomhet, kontraster og flyt

Struktur Prinsipper for oppbygging i en estetisk virkelighet Studie av forhold mellom elementer i en konstruksjon Estetisk forståelse og opplevelse av det som blir båret og det som bærer

Tekstur Tekstur: prinsipper for illusjon, bedrag og virkelighet i overflatematerialer Studie av visuell og taktil virkelighet

visuell: knyttet til det vi kan se konkret i et todimensjonalt bilde. taktil: Knyttet til det vi kan føle. Egenskap ved et todimensjonalt bilde som gir inntrykk av vekt, dybde og tekstur.

Rytmen kan brukes innen både komposisjon, farge, struktur, og tekstur

”Vi har rett og slett behov for en viss forutsigbarhet og orden i våre liv.” Rytme oppfattes ofte som noe man kan høre, og da gjerne musikk. Tenk over hvilke andre sammenhenger rytme er involvert. Døgnrytme med sine faser, som morgen formmiddag, ettermiddag, kveld, natt og morgen igjen Alle daglige rutiner som hverdagen består av. Stå opp, drikke morrakaffe, lese avis, spise, sjekke e-posten osv. Lista bare fortsetter… Pulsen vår, selve livets rytme er i sin reneste form det beste beviset for at vi faktisk ikke bare liker rytme, men at vi også trenger rytmen Er det da ikke sånn at rytmen involverer det meste i livet? Vi har rett og slett behov for en viss forutsigbarhet og orden i våre liv. Hvorfor ikke også bruke rytmen i bildene som vi tar, og som vi omgir oss med?

Gjentagelse Rytme brukes ofte i dekorative sammenhenger der enkle formelement blir gjentatt i en bestemt rytme. Gjentakelse trenger ikke være kjedelig. Se bare på soloppgangen… Den blir vi nesten aldri lei av

Repetisjon Øyet søker etter repetisjon og mønstre i bildet, som gjør det mulig å skape orden, mening. Repetisjon, rytme, gir en slags trygghet, vi vet hva som kommer, akkurat som vi planter i rader, regulerer vårt liv i repetisjoner, vaner.

Ved gjentakelser av linjer, flater eller former går det an å skape rytme i et bilde. Rytmen blir dermed en del av bildekomp. En bølgende linje kan også være en form for rytme.

Et motiv kan gjentas flere ganger i et bilde. Dette gir en enkel form for rytme.

Kontraster og variasjon skaper spennende og varierte rytmer i komposisjonen. Rytme har med inndeling å gjøre, enten jevnt og symmetrisk, eller uregelmessig og asymmetrisk. Rytme kan altså være en gjentagelse av beslektede former med nesten lik avstand i mellom.

Ordet rytme kommer fra det greske rhytmus, som egentlig betyr bølgebevegelse, og det viser til vannets strømninger og krefter. Rytme kan vise seg som veksling mellom rette og krumme linjer. Mønstre er bygd opp av elementer med avstand mellom. Mønstre forbinder vi med rytme og gjentagelse.

I maleriet er rytme ofte forbundet med hvordan beslektede former blir fordelt utover bildet, eller hvordan beslektede farger sprer seg i bilderommet. Når vi sier at farger er rytmisk fordelt ut over en flate , betyr det at fargene blir gjentatt.

I formspråk kan vi snakke om rytme som skifter mellom tunge og lette deler. Vi kan vel knapt tenke oss liv, kraft, og bevegelse uten rytme?

Rytmen skaper elementer med variasjon og kontraster. Rytmen skaper strømmende bevegelse og formvariasjon...

Organisk rytme Rytme i naturen kan gjerne ha en organisk form. Det vil si at den gjerne har den visuelle formen knyttet til livet, i seg. Eksempler kan være kronblader, edderkoppnett, steiner i ulike formasjoner, Vann, is, gress, med andre ord alt vi kan finne i naturen som har gjentagelsen i seg.

Mekanisk rytme Den mekaniske rytmen er rytmen som er skapt av mennesker. Dette kan være alt fra deler i store konstruksjoner, eller detaljer fra et lite makrounivers.

Rytme i arkitekturen Man kan også finne rytmer i arkitekturen

Rytme i byen Japp, den finnes kanskje der også?

Lyset og skyggen Kontrastene er godt egnet for å danne rytme.

Et lite tips til slutt  Prøv å lytte bevisst. Når du fotograferer er mitt råd å ta i bruk sansene så godt du kan. La det bli en opplevelse. La lydene få slippe inn til deg, og tenk på at du skal overføre lydene inn i bildeflaten.

Innføring i komposisjon Å komponere betyr å sette sammen ulike elementer til en helhet Komposisjonen i et bilde er også det første som møter oss , eller det som kommer til syne før vi ser hva bildet forestiller. Å arbeide med komposisjon er en form for å rydde og systematisere, det vil si å utnytte kunnskap for å oppnå en bestemt virkning. Ved hjelp av komposisjonen kan du understreke innholdet i bildet.

Å ta bra bilder handler om å se. Alle kan se hva som er et bra bilde, men ikke alle klarer å ta dem. Pussig, fordi vi er alle utstyrt med like øyne. Man må ikke nødvendig å se i søkeren, selv om det for mange kan være bra; bildet er foran oss. Kamera eller ikke, motivet er der uansett, vi må bare lære oss å ramme det inn. Lage en ramme inne i hodet, og bruke denne rammen til å se på bildet før det eventuelt fotograferes.

Lær å se nyanser, legg merke til de små detaljene. Det trenger ikke å være perfekte forhold for å ta bilder. Gråværskyer kan være like dramatiske som en rød solnedgang, man må bare lære seg å se det. (Overskyet vær gir forøvrig veldig bløte og fine skygger !)

Noe av det første du må ta stilling til når du skal ta et bilde er hvilket format du skal bruke.

Det formatet du velger, kan understreke motivet ditt, karakterisere det. Det kan også brukes som en humoristisk kommentar, for eksempel du bruker ekstremt høydeformat når du skal portrettere en svært høy person. Da understreker både høyden og bredden på formatet noe karakteristisk ved motivet. Man må først bestemme seg for om bildet passer best stående eller liggende. Du må ikke la fasongen på motivet alene avgjøre hvilket format du skal bruke på bildet

Tradisjonelt passer visse motiver til visse formater. Portretter er gjerne i format stående rektangel, også kalt ”høydeformat”.

Men også landskapsbilder kan presenteres i stående format

Men noen ganger kan det være bra å bryte reglene

Maritime bilder og landskapsbilder blir oftest utført i ”liggende format”

Det er mest naturlig at motivet eller modellens stilling styrer valget av format. Ligger motivet, så ligger formatet

står motivet, så bruker vi stående format.

Bruk søkeren! Å definere bildet ved hjelp av søkeren eller skjermen. Å bruke søkeren i kameraet som et hjelpemiddel i foto vil i praksis si at du ser bildet gjennom søkeren og definerer bildet før du begynner med selve fotograferingen. Denne ”rammen” vil virke mer forpliktende en å forestille seg utsnittet i fantasien. Søkeren er et utmerket verktøy for dette. Det blir lettere, nærmest selvfølgelig å bruke en større del av formatet til bildet, å gå nærmere inn på motivet eller modellen, og å se helhet og komposisjon. På denne måten arbeider vi både med format og utsnitt.

Grunntrekk i komposisjon Horisontalen Vertikalen Korset Kryssende horisontaler og vertikaler Stjernekomposisjon/splintret speil

Når den horisontale inndelingen av bildeflaten blir dominerende, utrykker bildet gjerne ro. Det kan virke mildt og vennlig avslappet. Komposisjonen hviler…

Når du fotograferer kan du bestemme hvordan du på best mulig måte og mest effektivt kan få frem det du ønsker. Hvordan vil du utnytte bildeflaten?

Ta stilling til linjeføring, hvordan du vil dele inn, fordeling av lys og mørke, understreke retning, og hvilke systemer du vil bruke for å strukturere elementene i bildet ditt til en komposisjon

Når den vertikale inndelingen av bildeflaten dominerer, kan bildet understreke ro og styrke.

Vertikalen er likevel mer aktiv, mer parat, har mer vilje enn horisontalen.

Vi kan kanskje si at vertikalen er horisontalen som har reist seg og er klar til å møte nye utfordringer.

Flere vertikale linjer som gjentar seg gir her en slags rytme eller formgjentagelse

Kombinasjonen av det horisontale og det vertikale kan skape forsiktig spenning mellom det stående, viljesterke og det hvilende. Dette kan også kalles for korset

En korsinndeling av formatet gir store muligheter for variasjon alt etter hvor krysspunktene er plassert.

Kryssende horisontaler og vertikaler kan forsterke inntrykket av noe fastlåst.

Hvis inndelingen av bildeflaten utnytter diagonalene, kan bildet gi opplevelse av bevegelse,

retning, voldsom kraft og vilje

Diagonalene kan nærmest sprenge formatet og fortsette en bevegelse forbi rammen

Diagonaler er en linjeføring som kan skape dybde i bildet, dessuten bryter de ofte med de kjære og kjente ting som horisonter…etc.

Diagonaler som går over bildeflaten er med på å skape en enorm dynamikk i bildet, du blir tvunget inn i bildet, en slags bevegelse. Dette kan være en vei, ei elv, ei gren på et tre........ Det meste kan skape diagonaler i bildet, bare fantasien er til stede.

Synkende diagonal fra venstre øvre hjørne ned mot høyre hjørne, kan understreke noe tungt, nesten melankolsk.

I komposisjoner med denne diagonalen blir det spilt på å forsterke av at noe går i nedoverbakke eller dårlig.

S t i g e n d e - d i a g o n a l

Vi sier gjerne at stigende diagonal fra venstre nedre kant mot høyre øvre kant er positiv, glad. Komposisjoner med denne diagonalen kan understreke ved hjelp av linjer eller flater som møtes, at noe er på rett vei.

Kryssende diagonaler kan understreke konflikter. Diagonalene opphever hverandre, samtidig som de danner trekanter. Ofte skal det lite til for å skape uro eller ytterligere retning i en slik komposisjon. Den kan gjerne nærme seg det roterende, som f.eks hjulet

Stjernekomposisjon eller splintret speil vil si å utnytte linjer som springer sentralt ut av bildeflaten, med retning utover. Det kan lett virke som en ytterligere forsterkning av diagonalbruk.

Bildet kan utrykke at noe er i oppløsning, eksploderer eller kan komme til å eksplodere.

Det splintrede speilet kan ligge under i komposisjonen i et stille og rolig motiv og antyde noe urovekkende. Det gjør et forsiktig og enkelt motiv mer tvetydig

Det fungerer bra om man vil lede blikket i en spesiell retning

Usynlige linjer mellom to eller flere punkter . . Linjer har den egenskap at de flytter blikket rundt på bildeflaten, uansett hvilken form de har. Linjer trenger ikke å være synlige. Usynlige linjer kan oppstå mellom to sentrale punkt, for eksempel to personer. Et blikk fungerer også som en linje, vil gjerne se på det samme som personen på motivet ser på, hans blikk leder vårt.

Vi kan bruke diagonaler uten at de synlige eller usynlige linjene blir trukket fra hjørne til hjørne, eller at sentrum for strålene er absolutt på midten.

Sirkelen uttrykker noe helt, sammenhengende, uten begynnelse eller slutt

Når komposisjonen består av en sirkel , forsterker den kraften og de impulsene sirkelen gir oss, utrykket i bildet.

Sirkelen kan forsterke opplevelse av helhet, fasthet, enhet og enighet.

Sirkelen kan gi en fornemmelse av bevegelse, men bevegelsen samler.

Foto: Jørn Røssvoll Ovalen er en sammenklemt sirkel, eller form som er i slekt med sirkelen. Den er symmetrisk om to akser som står vinkelrett på hverandre. Når vi utnytter en slik form som grunnlag for komposisjon, kan effekten bli som med sirkelen, forflatet, tappet for spenst, statisk, urokkelig, men fortsatt hel. Fortsatt går bevegelsen i en uendelig bane langs ytterkanten på formen, om enn noe tregt.

Ellipsen kan eie alle sirkelens positive egenskaper, og enda flere. En ellipse er en sirkel som vi ikke ser rett ovenifra. Ellipsen er en sirkel som ligger innover i rommet. Komposisjoner som utnytter ellipsen kan gi opplevelse av rom. Foto: Jørn Røssvoll

Når trekanten er grunntrekk i komposisjonen, blir motivet gjerne forsterket mot noe trygt og stødig. Hvis trekanten hviler på en side, er formen svært stødig. Den er umulig å dytte over ende. En slik trekant suger seg til jorden, men strekker seg samtidig oppover. Den utrykker jord og himmel, det dagligdagse, og det høystemte.

Bilder av Maria og jesusbarnet blir ofte fremstilt slik at de fyller trekanten, og Maria blir nettopp det sterke bindeleddet for menneskene, mellom Gud og mennesker.

Når trekanten står på hodet , på spissen, signaliserer den slett ikke trygghet. Den kan virke truende, ustadig, risikabel, men spennende. Ingenting skal til før en balanserende trekant kan falle til den ene eller den andre siden og kanskje knuse det den faller over.

Om trekanten blir opplevd tung eller lett, er avhengig av om den er mørk eller lys. Er den lett, kan komposisjonen virke slik at også motivet blir lett og nesten svevende, nesten som en skypumpe på vei oppover.

Bokstavformer som utgangspunkt for komposisjon L

Denne plasseringen gjør at komposisjonen får retning og bevegelse, og at den åpner seg og vider seg utover mot høyre

Den vakreste linjen? Den skaper lett dybde og bevegelse innover i et bilde. Bokstavformen leder oss mykt, ledig og smidig.

Kanskje har denne komposisjonslinjen alle S-ens kvaliteter som den bringer med seg inn i bildet og inn til vår opplevelse av det, slangens smidige, spenstige sensualitet?

Mer eller mindre tydelige Z-linjer kan i et bilde poengtere noe som ligger i nettopp z-ens vesen, noe som brått endrer retning, som er skarpt, hardt og elegant. Z-linjer i en komposisjon har mye av diagonalen i seg, og noe av horisonten, i tillegg til noe fra S-en.

Z-linjen kan skape spenning, bevegelse og dramatisk vektforskyvning, uten å skape ubalanse, i det enkleste, mest stillestående motiv.

Uansett hvilke komposisjonelle grunntrekk du velger å utnytte, virker de forskjellig om du varierer bruken av lys og mørke og får frem variasjon i forholdet mellom lyse og mørke flater.

Arbeidet med komposisjon består ofte i å fordele lys og mørke. Lyse flater oppleves lettere enn mørke og vicaverca.

Min egen teknikk går ut på at jeg forsøker ofte å isolere lyset. Jeg Drar ned eksponeringen, for deretter å justere opp de lyseste områdene…. På den måten synes jeg at jeg får frem en stemning

Øynenes vandring over bildet. Når vi betrakter et motiv så vil øynene våre foreta en ferd over bildeflaten, en slags oppdagelsesferd. Vi ferdes, opplever, kartlegger og kobler totalen av disse opplevelsene med følelser og assosiasjoner. Oppsummeringen av reisen (som i realiteten tar et brøkdel av et sekund) gir oss en sum av følelser som totalt skaper bildet. Øynenes vandring over bildeflaten er egentlig ganske forutsigbar, den følger visse spilleregler: Øynene vil prøve å finne et "sentralt punkt". Nesten alltid et menneske, ansiktet, øynene, en fargeklatt…. Deretter vil øynene foreta en vandring langs en linje som peker fra eller mot det sentrale punkt. Øynene leser mest naturlig fra venstre mot høyre. Leser fra toppen og nedover. Når hele bildeflaten er lest vil øynene vende tilbake til det sentrale punkt. Det ligger et poeng i å komponere et bilde på en slik måte at øyet kan lese det naturlig og uanstrengt, noe vi fotografer som må kartlegge i det bildet skal komponeres. Det finnes en del regler for hvordan et bra bilde skal komponeres. Disse reglene har oppstått pga. øynenes vandring i bildet. (Men det finnes aldri en regel uten unntak !!!!!!!!!)

Perspektiv Perspektiv er innen fotografi et slags betraktningspunkt. Når man ser på et bilde får man alltid en følelse av hvor man betrakter bildet fra. Dette er et nyttig verktøy fotografen bør benytte seg av. Det mest vanlige er å ta bilder fra høyden 170 cm. Dette er mest naturlig for oss mennesker siden vi faktisk er 170 cm høye, men det blir selvsagt kjedelig i lengden. Utnytt perspektivet til å gi bildet riktig karakter. Perspektivet deles ofte inn i tre:

Sentralperspektiv Dette er den mest naturlige høyden å ta et bilde fra siden dette er den høyden vi er vant til å betrakte ting fra. Portretter i øyehøyde virker mest naturlig.

Froskeperspektiv Noen ganger kan man ta portrett også i froskeperspektiv

Fugleperspektiv Når man ser motivet ovenifra og ned blir det fugleperspektiv

From a dogspointofview Ned på kne!

Dybde En komposisjon virker mere spennende hvis bildet har stor dybde. Dette fordi øynene våre føler at de er på en lang ferd når de blir sugd inn i bildet.

For å oppnå stor dybde kan det være bra for øynene ha noen referanser som de er kjente med; ting vi vet størrelsen på. For eksempel en personer som står langt fra kameraet, og en som står nærme. Disse personene gir øynene våre en fin referanse på dybden. Dette kan lettere oppnås med et vidvinkelobjektiv.

Symmetri Skaper en sterk følelse av orden. For å skape symmetri må man være svært nøyaktig for at det skal være virkningsfullt.

Landskap og natur Noe av det viktigste med landskapsfotografering er og sørge for å ha referanser, noe man kan kjenner igjen. Tar man bilde av en trestamme så vet man gjerne selv størrelsen på denne, men andre (de som ikke var til stede da bildet ble tatt) vet ingenting om dette treet er ei lita gren eller et stort tre. Da er det vanskelig for betrakteren å anslå noe om størrelsesforholdene i bildet, man mister noe av dynamikken i bildet. Referanser i naturen kan være identifiserbar av alle som skal betrakte bildet (ikke bare av deg selv). Fine referanser kan være: kjente vekster (blomster, trær, sopp... etc), noe som betrakteren vet størrelsen på, vann med bølger, dyr (selvsagt). Andre viktige virkemidler innen naturfotografering er: Flater. Del inn bildet i klart definerte flater. F.eks. vann, himmel, skog, sterke fargeskiller og ikke minst siluetter. Når du betrakter bildet så lat som om du ser kun disse flatene (mys med øynene). Sjekk at disse skaper balanse i bildet. Farger. Bøy deg ned, få med en knallrød blomst i forgrunnen av bildet mens du fortsatt får med alt det andre du hadde tenkt på.... Du har skapt et nytt bilde av det gamle. Enkelt og greit. Husk at vann og blå himmel er kalde farger! Lys. Unngå sollys midt på dagen. Dette gir et hardt lys. Overskyet vær et fint. Gjerne fuktig vær, dette gir ofte fine farger. Dynamikk. Sørg for god dynamikk i bildene. Dette skapes av dybde. For å få til dette er det viktig med kjente referanser i bildet sånn at betrakteren lett kan identifisere seg med størrelsesforhold i bildet. Utstyr. Vidvinkel er absolutt og anbefale. Den gir lett stor dybde i bildet. Ved bruk av vidvinkel er det meget viktig å ha med ting helt i forgrunnen av bildet (som den blomsten som var så rød...). Telelinse benyttes helst til å ta bilder av dyr som er langt unna. Stativ er også en stor fordel. Da har man alltid nok lys (og det er det ikke mye av når det først trengs). Til film anbefales lysbildefilm. Husk at det er en stemning som skal fotograferes, ikke kun en plass eller en ting.

Ideer og tanker Når man tar med seg kameraet ut for å ta bilder er det ofte man ikke finner et eneste motiv. Man haster rundt, leter og leter, men nei. Ikke et eneste fint bilde. Det er da man bør sette seg ned å se: Kanskje er mønsteret i betongen ved siden av deg et rent lite blinkskudd? Kanskje kan et nærbilde av blomsten ved siden av deg vise seg å være et helt univers av mangfold og farger? En egen verden full av liv. Kanskje det er å kline kameraet 5 cm over bakkenivå som gir den rette dybden til bildet? Kanskje du finner en vinkel som gjør motivet ugjenkjennelig, kanskje ingen ser hva du har tatt bilde av Kanskje du kan bryte absolutt alle komposisjonsreglene (bevist) og dermed få et spennende bilde? Kanskje en lysreklame speiler seg i en sølepytt i et hav av farger? Kanskje er det nok å ta bilde av et øye for å gjenskape personen? Kanskje du oppdager at alle hustakene i nabolaget er helt parallelle? Kanskje speilbildet av deg selv i et vindu er et fint selvportrett? Kanskje en blomst kan se større ut enn et hus? Ha en liten plan før du drar ut for å ta et bilde, bestem deg for et tema. Da kan du bevist trene deg på bestemte motivtyper. Det er de motivene man jobber mye med man lærer av.

Rytmekurs

Recomendados

Recomendados

Mais conteúdo relacionado

Destaque

Destaque (20)

Rytmekurs