Boligbyggelag som aktører for nye konsepter

1. Boligbyggelag som aktører for
nye konsepter
Konsernsjef Martin Mæland
Drammen 26. mars 2012

2. Fra avskaffing av bolignøden til
oppfylling av boligdrømmen

3. Fortsatt like aktuell – utvikling i OBOS sitt medlemstall
350000
2011
303219
300000
250000
2001
178823
200000
150000
2006
211416
1993
132651
100000
50000
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0

4. Utfordring nr 1:
Prisutviklingen !!
• Boligprisene har steget fra under kr 5 000
pr kvm i okt 1992 til kr. 38 532 pr kvm pr
1. mars 2012.
• Boligprisene mer enn 7,5-doblet siden
1992.
• Lønningene er ca 2,4 doblet siden 1992
• KPI har steget med under 50% siden 1992
4

5. Prisutvikling leiligheter – Halvårlig 1985 - 2011
OBOS
36000
31000
26000
21000
16000
11000
6000
1985-1
1988-1
1988-2
1989-1
1989-2
1990-1
1990-2
1991-1
1991-2
1992-1
1992-2
1993-1
1993-2
1994-1
1994-2
1995-1
1995-2
1996-1
1996-2
1997-1
1997-2
1998-1
1998-2
1999-1
1999-2
2000-1
2000-2
2001-1
2001-2
2002-1
2002-2
2003-1
2003-2
2004-1
2004-2
2005-1
2005-2
2006-1
2006-2
2007-1
2007 - 2
2008 - 1
2008 - 2
2009 - 1
2009 - 2
2010 - 1
2010 - 2
2011 - 1
2011 - 2
1000
Nominell pris
Realprisutviklingen
Nom. pris
Realpris
Nom. pris
Realpris
Nom. pris
Realpris
Nom. pris
Realpris
1992-1
5 552
4 898
1992-1
5 552
4 898
1992-1
5 552
4 898
1985-1
3 990
5 020
1995-2
6 969
5 746
2003-1
19 636
13 675
2010 - 2
33 177
19 845
1988-2
9 254
9 254
1996-1
7 602
6 229
2003-2
20 085
13 913
2011 - 1
35 824
21 412
1989-1
8 760
8 467
1996-2
8 518
6 906
2004-1
21 580
14 843
2011 - 2
36 962
22 092
1989-2
8 397
8 056
1997-1
9 805
7 812
2004-2
22 551
15 457
1990-1
7 323
6 824
1997-2
10 418
8 250
2005-1
23 667
16 011
1990-2
6 542
6 010
1998-1
12 084
9 426
2005-2
24 612
16 564
1991-1
6 016
5 419
1998-2
11 661
9 023
2006-1
26 817
17 772
1991-2
5 760
5 146
1999-1
12 952
9 875
2006-2
29 689
19 542
1992-1
5552
4876,756757
1999-2
14 591
10 986
2007-1
31 655
20 889
1992-2
5 342
4 671
2000-1
17 471
12 893
2007-2
30 730
19 679
1993-1
5 358
4 598
2000-2
16 606
12 140
2008-1
30 129
19 231
1993-2
6 001
5 149
2001-1
18 018
12 812
2008-2
28 372
17 790
1994-1
6 720
5 704
2001-2
18 481
13 237
2009-1
29 011
17 903
1994-2
6 719
5 660
2002-1
19 958
14 139
2009 - 2
31 031
19 074
1995-1
6 757
5 583
2002-2
19 963
13 915
2010 - 1
32 481
19 670

8. Utfordring nr 2:
Befolkningsøkningen.
8

9. SSB’s befolkningsprognoser
for 2030
2010
2030
2030
2030
Faktisk
pr 1.1.
OSLO
2012
Faktisk
Pr 1.1.
Svært
lav
Middels
2030
Meget
høy
586 860 614 798 709 179 783 284 858 975
AKERSHUS 536 449 556 033 634 216 692 326 750 226
9

10. 10

11. Utfordring nr 3:
Kollektivtrafikk.
11

12. 12

13. Utfordring nr 4.
Høye byggekostnader
• Manglende boligpolitikk har gitt for
høye byggekostnader
• Boligforsyningspolitikk har vært
nærmest fraværende i det politiske
ordskiftet
• Sammenhengen mellom manglende
boligbygging og økte boligpriser har vært
neglisjert i den politiske debatten.
13

14. 14

15. 15

16. 16

17. Sammenstilling byggekostnader 2000 – 2011
* Ingen igangsatte prosjekter i 2009

18. 18

19. 19

20. Utfordring nr 5:
Manglende boligbygging
20

21. Forholdet mellom boligbygging og
befolkningsvekst i Oslo i perioden 1992-2011
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Fullførte boliger 863 1051 1349 1913 1096 1442 1077 1583 1037 824 1711 1639 3476 4049 3960 3763 2557 3447 2151 1362
Folketilvekst
6013 4327 5620 5258 6134 4900 3174 4600 1259 3863 4812 4485 7960 8565 102061186714991113851237015568
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/OBOS
SSBs foreløpige tall for folketilvekst i 2011 (publisert 15.12.2011) og for fullførte boliger (publisert 8.2.2012)

22. Landets største boligbyggere. Markedsandel i %
Bygg satt i gang i Norge i 2011 - totalt 27 507 boliger
864 / 3,14 %
1
837 / 3,04 %
724 / 2,63 %
2
640 / 2,33 %
540 / 1,96 %
441 / 1,60 %
Block Watne
Selvaag Bolig
OBOS
JM
Skanska
Veidekke
1) Inkluderer boliger bygget for kunder med egen tomt (ca 9 %)
2) OBOS’ markedsandel i Oslo var 7,66 %
22

23. Byutviklingspolitikk
• Byutviklingspolitikken har de siste årene
hovedsakelig vært fokusert rundt:
• Bygningsvern
• Universell utforming
• Miljøkrav
• Grøntplaner
• Energikrav
• Stadig større krav til byggenes utførelse og kvalitet
• Fjernvarmekrav
• Kvalitetskrav til fortetting
• Brann
23

24. 24

25. 25

26. Boligbygging og
befolkningsvekst
• Konklusjon:
Her må det kanskje bygges like mye på
20-30 år som i de foregående 100 -150
år.
(Oslo hadde 344 000 innb i 1900. Dvs
at byen har vokst med 256 000 på 112
år.)

27. Urealistiske premisser
• Dersom Oslo vokser med 50% - en halv gang
dagens Oslo på 20-30 år, og Akershus vokser
omtrent like mye, vil dette stille oss overfor
enorme utfordringer.
• 70% av dagens biltrafikk i Oslo kommer fra
Akershus, (mens 80% av arbeidsreisene i
Groruddalen skjer kollektivt).
• Ser vi for oss 50% kapasitetsøkning på veiene
de neste 20 årene?
• Dette stiller store krav til kollektivtransporten.
• I tillegg må vi planlegge og bygge slik at
transportavstanden mellom bolig og jobb blir
kortest mulig.
27

28. Tettere by !
• Vi må få til en tettere by.
• Kollektivtilbudet må styrkes
• Ruters kolletivtrafikkplan i Oslo-området
må følges opp!!
28

30. 30

31. 31

32. Hvor skal det bygges ?
Skal vi bare bygge der vi kan oppfylle
de ideelle norske kravene?
Hvor er det?
32

33. Tirsdag 27. september 211
33

34. 34
Fornem bolignød?
• Det finnes tomter der det kunne bygges
mer og i et raskere tempo enn i dag.
• Disse tomtene ligger i strøk med lave
boligpriser.
• Summen av (for) høye byggekostnader og
lave tomtepriser (som man har på slike
steder) gir for høye priser til at man kan
bygge mange boliger der i stort tempo.

35. Vårt innspill til Oslo kommune:
• Kommuneplanen må definere boligbygging som viktigste
mål.
• Lage en fortettingsplan for sentrale knutepunkter, med;
• u-grad,
• uteoppholdsareal,
• byggehøyder i fleksible intervaller,
• behov for ny infrastruktur
• Lage konsekvensanalyser som viser hva offentlige krav vil
koste
• P&B skal ikke lage alternative reg.planer til innsendere,
men få innsendt plan vurdert politisk
• Rask saksbehandling av neste byggetrinn når mer enn ett.

36. Innspill til staten:Strakstiltak for å sikre økt
boligbygging og dempe prisveksten.
OBOS’ hovedprioriteringer:
1. Raskere planprosesser for å skaffe flere byggeklare tomter
2. Forskriftsendringer
3. Egen Bolig- og infrastrukturminister med ansvar for statlig
samordning
4. Finansiering
5. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke boligforsyningen
6. Stimuleringstilskudd til kommunene

37. Raskere planprosesser for å skaffe flere
byggeklare tomter
•
Det er behov for å utvide og presisere virkeområdet til pbl § 11-17.
Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel:
•
•
” mindre endringer” endres til å gjelde ”mindre vesentlige endringer”
”mindre vesentlige endringer” må utvides til å gjelde formålsendringer og
stedstilpassede byggeprosjekter
•
Gi kommunene lov til å føre en liberal dispensasjonspraksis i
byggesaker der prosjektet har boligformål, er i samsvar med overordnet
arealpolitikk og er uten vesentlige interessekonflikter med naboskapet.
•
Begrense fylkesmannens og andre statlige instansers
innsigelsesmyndighet overfor vedtatte planer for økt boligbygging, når
disse er vedtatt etter brede demokratiske prosesser og forankret i planog bygningsloven

38. Forskriftsendringer
•
Kravet til tilgjengelighet i TEK10 må differensieres og lempes på, særlig
for de små boligene
•
TEK 10 (med unntak av energikravene) bør settes ut av kraft for f.eks.
fire år. En bør gå tilbake til regelverket i TEK 07 (tilpasset energikrav i
TEK 10
•
En ytterligere innskjerping av energikravene for boligbygg bør avventes.
Det er viktig å høste praktiske erfaringer med energikravene i TEK 10
før en gjør nye endringer.
•
Teknisk regelverk knyttet til bl.a. brann og el-sikkerhet må forenkles og
tydeliggjøres. Målet er å ivareta sikkerheten uten unødvendige
hindringer og kostnader for boligbyggingen
•
Nye regler om 3.parts kontroll i byggeprosesser bør suspenderes. Det
bør utredes alternative kontrollmuligheter for å sikre kvalitet på
byggingen.
•

39. BOLIGPOLITIKK
• Det er i dag ingen offentlig myndighet som
har ansvar for at det bygges boliger.
• Det er mange offentlige etater som har
ansvar for å kontrollere og stoppe, forsinke
eller redusere ”uønsket” boligbygging.
• Vi må få en boligminister som får alt
ansvaret for å samordne alle lover, krav
og regler som staten har laget.
• Hva med infrastruktur og boligminister?
39

40. Grünerløkka: fra slum ..
40

41. ..og trangboddhet..
41

42. ….til en oase.
42

43. Trygg forvaltning av
boligdrømmen

44. Fra forfall…

45. Til en ny tid… Uten subsidier!
Borettslagene i Groruddalen investerer årlig 300 til 1 000
mill kroner årlig i rehabilitering
Ravnkollen Borettslag: Total investering på 580.000
NOK pr leilighet!

46. Omsorgsboliger
Midtløkken borettslag, Tønsberg
Omsorgsboligsatsing i tett samarbeid
mellom boligsamvirke, kommune og
stat

47. Utleieboliger for ungdom
Eksempler; Fra OBOS Utleieboligers portefølje
Tett samarbeid mellom boligsamvirket, kommune
og stat om å realisere utleieboliger for ungdom

48. En ny generasjon
selveiere
Økernly borettslag, Oslo – 2011
8 boliger med tilhørende service og
fellesfunksjoner
for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Vi skaper en ny generasjon selveiere

49. OBOS satser på lavere byggekostnader –
modulfabrikk i Malmø

50. Ferdig innstallert kjøkken..

51. ….og baderom

53. Pakket og klar…

55. En ny kommer inn….

56. Noen få timer senere…

57. Ferdig til å flytte inn…

62. Rudshagen
Norges første passivhusfelt

63. Vi invester i miljøteknologi
Solfangere og styringsystem fra
Aventa AS
OBOS har tatt eierskap med 38%.

64. 64

65. Kværnerbyen

66. Kværnerbyen

67. Kværnerbyen – transformasjon
fra industri til levende by

68. Lambertseter Senter – miljøvennlig
revitalisering av drabantbyene

69. Bergen – vi ser nye muligheter

70. OBOS ER NORGES STØRSTE EIER
INNEN ENTREPRENØRBRANSJEN
Hovedaksjonær i Norges største
entreprenørselskap Veidekke ASA
(28,0%) og i Norges tredje største
entreprenør AF-GRUPPEN ASA
(27.7%) og 19,9% i BWG-Homes ASA
(største aksjonær)
Kjøpte i febr -12 hele Fornebu
Utvikling ASA av børs for vel
2 milliarder kroner.
(Eide opprinnelig 17,9%)

71. Overordnede strategiske mål
• Til OBOS sitt 100 års jubileum i 2029 skal
OBOS ha minsket sin klimapåvirkning
(målt i CO2 ekvivalenter) med 50% fra
2000-nivå.
• Tilby minst 5 nye produkter/tjeneste ,
herunder aksjeinvesteringer med miljøprofil
hvert år
• Ledende innenfor bolig og
eiendomssektoren i forhold til miljø og
klimaspørsmål

72. Tastarustå – 235 blokkleiligheter
med 25% lavere energiforbruk

73. OFB – Norges mest
miljøvennlige senterutvikler?

74. Tastarustå shoppingsenter
A-bygg, ferdig okt 2012

76. Vi må tenke nytt
Løren – opprinnelig forslag– 414 leiligheter

77. Forandring er mulig
Opprinnelig forslag tillagt 1-2 etasjer– totalt 519 leiligheter
Og fortsatt med store utomhusarealer og mye sollys ihht til alle krav

78. Takk for oppmerksomheten.