Jomar Lygre Langeland, Civitas

Byutviklingsstrategi
for
fram3dens
byregion

Drammenskonferansen 2015: Den nye byen

Jomar Lygre Langeland
Union Scene, 25. mars 2015

Tema
ParadigmeskiAet i regional planlegging
+ Nye statlige krav og muligheter for byområder
= Nye uKordringer for planlegging av byen
& Hva slags prosess vil lede Nl målet?

ParadigmeskiAet i regional planlegging

FramNdig vekst i
prioriterte
utviklingsområder

Vekst koblet Nl
videreutvikling av
kollekNvsystem

FramNdig vekst i
prioriterte
utviklingsområder
Vekst koblet Nl
regionalt
kollekNvsystem

Reisevaner og lokalisering av arbeidssted

Kilde: Kathrine Strømmen

15 år
23 mrd kr
2014-‐17
308 mill kr
26 år
32 mrd kr

Holdninger til bompenger
I
mange
byområder
i
Norge
er
bompenger
et
av
bidragene
for
å
bedre
transportløsningene.
Jeg
vi
nå
lese
to
utsagn
for
deg
om

bompenger,
og
vil
at
du
skal
si
hvilket
som
stemmer
best
overens
med
det
du
mener
(N
=
2496)
/
utvikling
over
3d

Holdninger til bruk av bompenger
Bompenger
kan
innføres
for
ulike
formål.
Dersom
bompenger
innføres,
hvilke
av
de
3
følgende
utsagnene
er
du
mest

enig
i?
(N
=

2496)
/
utvikling
over
3d

For 5 år siden var de regionale planene
for areal og transport for Oslo-‐Akershus
og Buskerudbyen en drøm.

Nå er planene en virkelighet og
kommende bymiljøavtaler vil bidra Nl å
ﬁnansiere transpor_ltakene
Dagens PLAN-‐
virkelighet
= Paradigme-‐
skiAe
NTP
2018-‐27
Regjeringens
vilje Nl å følge
opp?
Sammen
med IC-‐triangelet
og Kongsberg-‐
banen =>
Ny regional
transport-‐
virkelighet

+ Nye statlige krav og muligheter for
byområder

Mål: 0-‐vekst i
personbiltraﬁkken i
større byområder

Mål: 0-‐vekst i
større byområder
Kilde: Alberte Ruud, Statens vegvesen 13.05.2014

Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale transportmodellen
Antall reiser i 2014 og prosentvis endring 2014-‐2028
og 2014-‐2050 (ÅDT).

Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (2009, 2013/14)
Prosentpoeng endring i transportmiddelfordeling fra
2009 Nl 2013/14.

Mål: 0-‐vekst i
større byområder
Krever større
satsing,
smartere satsing
og mer helhetlig
satsing
gjennom
bymiljøavtaler og
utviklingsavtaler

Kilde: Statens vegvesen
27.02.2014 og 24.02.2015
1.  Boligenes avstand Nl avtale-‐
områdets sentra / store
kollekNvknutepunkt
2.  Besøks-‐ / arbeidsplassintensive
arbeidsplassers avstand Nl
avtaleområdets sentra / store
kollekNvknutepunkt
1.  Andel arbeidstakere som har graNs
p-‐plass (disponert av arbeidsgiver).
2.  Antall p-‐plasser som Nllates i ulike
områder i byområdet (p-‐norm).
3.  Antall p-‐plasser i sentra / kollekNv-‐
knutepunkt (andel kor_ds-‐p,
andel progressiv takst)
Staten vil følge
med på
utviklingen!

= Nye uKordringer for planlegging av byen

Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter –
både for areal og
transport. Sterkere
fokus på
områdeutvikling
Krever nye plankrav, f eks:
•  Strengere krav Nl lokalisering og styring
•  Krav Nl parkering – reduseres!
•  Utnylelsesgrad, byggehøyder – økes?
•  Uteoppholdsareal – reduseres?
•  Sikre områdekvalitet! Fellesområder blir
vikNgere (lek, grønt, møteplasser)
•  Transportsystemer – mer fokus på
gående, syklende og kollekNvreisende

Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte

Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte

Eks: Områdeutvikling.
Byutvikling Nord i
Lillehammer
Kilde: Lillehammer kommune 2014

Hovedgrep: Kompakt og
ﬂerfunksjonell bydel.
Mål om forutsigbarhet og
ﬂeksibilitet for utbyggere.
Bolig og næring i søndre og
midtre del med tydelig
kvartalsstruktur, mer grønt i
midtre del.
Nordre del primært næring,
men mulighet for bolig og noe
løsere bebyggelsesstruktur.
=> Området er stort! Flere
aktører. Hvordan sikre kvalitet
underveis i utviklingen?
Byutvikling Nord i
Lillehammer
Kilde: Lillehammer kommune 2014

Grønland / Union
Brygge i Drammen

Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
Eks: Strengere krav Nl
lokalisering og styring av
arbeidsplassintensiv
næring

Eks: Drammen.
Nye krav Nl parkering ved
nybygg i ulike områder

Eks: Drammen.

ParkeringspoliNkk – hvordan
sNmulere ønsket arealutvikling?

Drammen
(forslag)
Sone
1
Sone
2
Sone
3
Sone
4

Bolig
(krav
3l
plasser
pr
70
m2

BRA
eller
boenhet)

Min
0,6
Min
0,8
Min
1
Min
2
for
første

enhet,
så
1,25

Kontor
(krav
pr
100
m2
BRA)
Maks
0,8
Min
0,5

Maks
1,2

Min
0,8

Maks
1,5

Min
1

Maks
2

Forretning
og
service

(krav
pr
100
m2
BRA)

Maks
1
Min
0,8

Maks
2

Min
1,2

Maks
3

Min
1,5

Maks
4

Lavere krav for bolig kan
sNmulere Nl ønsket
forte_ng og byutvikling.

Maks-‐krav for næring kan
sNmulere Nl ønsket by-‐ og
transportutvikling.

Eks: Drammen.

Eks: Drammen. Vurdering
av økt arealutnylelse /
høyere hus

Eksempel:
Gjøvik

Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling

og sykling
Eksempel:
Gjøvik

Eksempel:
Gjøvik
og sykling

Illustrasjoner: InBy / Civitas
Eksempel:
Gjøvik
og sykling

Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst
Eksempel:
Lillehammer

Lillehammer med byks på listen over kåring av beste
sykkelby i Norge
Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst

& Hva slags prosess vil lede Nl målet?

Involvering av relevante aktører og poliNsk forankring.
Eksempel Lillehammer og Gjøvik:
Uformell prosess først: Fordel – god Nd
Nl dialog og utvikling av konsensus
1. Åpnende fase om situasjon og mål
2. Produksjonsfase – analyNsk og kunnskapsbasert

3. Konkluderende fase. Valg av strategier og forpliktende
samarbeidsavtale for gjennomføring.
LK
Formelle planprosesser senere –
Kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner,
handlingsprogram transport

Etableringsfase

Høsten
2013

Nedse=e
styrings-‐
og

prosjektgruppe

Utarbeide

prosjektplan
–
poliFsk

forankring

Engasjere
konsulent

Samling
1

Januar
2014

Felles
forståelse
for

situasjonen

UJordringer
og

muligheter

Samling
2

September/

Oktober
2014

Jobbe
mer
med

uJordringer
og

muligheter

Få
fram
ulike

transport
behov/
Fltak

Samling
3

Juni
2015

Jobbe
med

konkrete

løsninger

Utarbeidelse
av

fremFdsbilder

Skissere
mulige

Fltak

Slu=rappport:

Strategi
for
utvikling

av
transport-‐
systemet,
se=
i

sammenheng
med

ønsket
arealutvikling

i
et

langsikFg

perspekFv
.

Høsten
2015

PoliFsk
behandling

Forpliktende

samarbeidsavtale

Grunnlag
for

utarbeidelse
av

planer
og

gjennomføring
av

Fltak

Delprosjekter
-‐
bringe
kunnskap
inn
i
prosjektet

Eks: Lillehammer 2044. Prosess forut for
revisjon av kommuneplanens arealdel og
forpliktende samarbeidsavtale

Eks: Lillehammer 2044. Involvering av
ungdom underveis i prosessen.

Konklusjoner
Ny regional virkelighet; stasjonsbyen med konkurransefortrinn
+ Staten øker ressursinnsatsen (?) og følger telere opp byene !
= Nye plankrav må utvikles og kvalitet må sikres områdevis
& Involvering, kunnskap, kreaNvitet
– gjerne først uformelt, senere med forpliktende avtaler

Jomar Lygre Langeland, Civitas

Recomendados

Recomendados

Mais conteúdo relacionado

Mais procurados

Mais procurados (20)

Destaque

Destaque (16)

Semelhante a Jomar Lygre Langeland, Civitas

Semelhante a Jomar Lygre Langeland, Civitas (20)

Mais de insam

Mais de insam (20)

Jomar Lygre Langeland, Civitas