2. Økonomiske utviklingstrekk i reiselivet i Sogn og Fjordane
Olav Hjelle – Sparebanken Vest
Reiselivskonferansen 2012
2
3. Frå Stadlandet i nord til Sandnes i sør
Lokal storbank for innbyggjarar og bedrifter på Vestlandet
Sentral drivkraft for nærings- og samfunnsutvikling sidan 1823
Tredje største norskeigde banken og nest eldste sparebanken
Om lag 111 milliardar kroner i forvaltingskapital
Børsnotert sidan 1995
Adm. Dir Stein Klakegg
3
11. Eksempel på kultur- og opplevelsesbedrifter i Sogn og Fjordane
Førdefestivalen
Opera Nordfjord
Sogndal Fotball
Jomar Haukås
Jostedalen Breførarlag
Åmot Operagard
Stad Surfing
Via Ferrata/Skåla Opp
11
25. Hotel Alexandra – et fyrtårn i reiselivet i Sogn og Fjordane
MNOK 2008 2009 2010
Omsetning 112 103 104
Driftsresultat 9,5 7 6,9
Driftsmargin 8,40 % 6,80 % 6,60 %
Soliditet 23,80 % 25 % 24,80 %
25
26. Aurland Ressursutvikling – et fyrtårn reiselivet i Sogn og Fjordane
MNOK 2010 2009 2008 2007 2006
Driftsinntekter 116 102 101 102 91
Årsresultat 18 18 17 21 11
Sum egenkapital 115 107 98 81 61
Soliditet 54,0 58,5 56,2 51,7 44,7
26
27. Fjord1 – et fyrtårn i reiselivet i Sogn og Fjordane
Tilsette 2149
Tal på ferjer og båtar 81
Tal bussar 357
Tal transporterte personar 27 MNOK
Tal kjøretøy på ferjene 8,6 MNOK
Omsetning 3.023 MNOK
Balanse 31.12.10 4.383 MNOK
Eigenkapital 31.12.10 1.168 MNOK
Resultat før skatt 2010 268 MNOK
EBITDA 631 MNOK
Investering 765 MNOK
27
30. Oppsummert – utfordringer:
• Transport står for 60% av verdiskapninga
• Sterk vekst i verdiskapning i transportbedriftene (Fjord 1)
• God vekst i kultur- og opplevelsesbedriftene
• Næringsstruktur:
• Mange og små overnattingsbedrifter
• Generelt svak finansiell stilling
• Overnattingsbedriftene på dei store tettstadane har stabil utvikling
• Langt svakare utvikling i resten av fylket
• 50 % av disse har negative resultat over tid
• Ikkje kapital til investering, produkt- og markedsutvikling
30
31. Oppsummert – utfordringer:
• Næringsstruktur forts:
• Må kutte kostnader for å sikre drifta
• Ikkje bærekraftig utvikling
• For lite fokus på kundelønnsomhet
• Stor kvalitetsforskjell – liten prisforskjell
• Prisane er for lave i forhold til kostnadsnivået
• Prisane er for lite differensierte
• Ikkje godt nok betalt for høg kvalitet
• Fellesgodeproblemet
• Aktørane er gjensidig avhengige av kvarandre
• Ikkje incentiv til å finansiere stads- og kvalitetsutvikling
31
32. Oppsummert – utfordringer:
• Fellesgodeproblemet forts.
• Underinvestering i destinasjons- og markedsutvikling
• Fellesgodeproblemet er større i Sogn og Fjordane enn elles i landet
• Kompetanseutfordringer
• Lønnsnivået høgt internasjonalt – lavt i det norske arbeidsmarkedet
• Høg lønnsandel – taper i internasjonal konkurranse
• Mangel på heilårs arbeidsplassar
• Avgrensa karrieremuligheter
• Generasjonsskifte ved mange overnattingsbedrifter
• Liten vilje til å investere i overnattingsbedrifter i Sogn og Fjordane
32