16. ” Berre kraftig” eller bærekraftig? Kilder: sas.no, scandichotels.no, rica.no, gala.no, startour.no, choice.no
17.
18. Fire opplevelsesområder i profileringen Fjord- og fjellandskapet Foto: Terje Rakke/Nordic Life, Anders Gjengedal, Bjørn Jørgensen/Innovation Norway Fjell og villmark Kysten og kystkulturen Det arktiske Norge
19.
20. Vekke interesse! Bygge kjennskap Hvordan kan jeg oppleve Norge? Bygge kunnskap Gjøre opplevelser tilgjengelig
21. Synlighet i dag Profilering Presse Presse Print annonsering Katalog Messe E- katalog Workshops E-mail/CRM Banners
22.
23. ” Tourism is like fire. You can cook your dinner on it but if you are not careful it will burn your house down.” Anonym Foto: istockphoto.com/sturti
24.
Notas do Editor
Først og fremst: tusen takk for invitasjonen! Det er deilig å være norsk i Danmark! Mitt navn er Audun Pettersen, jeg er avdelingsleder for turisme i Innovasjon Norge og har ansvaret for alt som ikke har med markedsføring å gjøre. Min oppgave her i dag er å oppdatere dere på hvordan vi i Norge jobber med gordiske knuten: fellesgodefinansiering. Litt om meg selv: Jeg har også følt utfordringene med fellesgodefinansiering på kroppen selv som turistsjef ved en skidestinasjon i Sør-Norge hvor jeg brukte 60% av tiden til å finne inntekter til destinasjonen og min egen lønn – det var ikke morsomt! Ellers så har jeg arbeidet innen hotellsektoren, ved en attraksjon og de siste 10 årene i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og senere Innovasjon Norge.
Kjære kolleger!
La oss starte reisen med det litt kjedelige: tall! – men likevel viktig for å sette scenen: Reiselivsnæringene står for 3,3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og vel 6 prosent av den totale landbaserte verdiskapningen Totalt brukte turistene 108 milliarder kroner i Norge i 2008 I 2007 var det 14 090 reiselivsbedrifter i Norge. Disse omsatte for 85 milliarder kroner . Det er 159 400 ansatte i reiselivsnæringen (132 000 normalårsverk), 6,6 prosent av sysselsettingen på fastlands-Norge Det var 4,3 millioner utenlandske besøkende som overnattet i Norge i 2009, hvorav 3,2 mill var ferie- og fritidsgjester. 28,3 millioner utenlandske gjestedøgn 2 av 3 turister i Norge er nordmenn. Vi har hele 0,93% markedsandel i Europa, 0,49% markedsandel i verden
Jeg skal ikke bruke mye tid på fjorårets moro, det kan dere lese i den flunkende nye Nøkkeltallsbrosjyren vår som dere kan finne i hallen. Når vi nå er godt i gang med 2010 kan vi se tilbake på en 12-18 måneders periode som står frem som en av de mest utfordrende perioder for reiselivsnæringen internasjonalt. Arbeidsledighet og lavere inntjening hos bedrifter har preget perioden, i tillegg til frykt for hvordan svineinfluensaen ville spre om seg. Usikkerheten førte til at selv de som ikke ble direkte rammet av finanskrisen ble sittende på gjerdet og vente på gode tilbud, og reiselivsnæringen meldte om sene bestillinger. Mange opplevde en nedgang i antall besøkende og jeg vet at mange reiselivsbedrifter har slitt økonomisk. Når dette er sagt, viser tall for 2009 at Norge som ferie- og fritidsnasjon kom bedre ut av året enn man på forhånd kunne ha fryktet. Antall ferie- og fritidsankomster fra utlandet økte, samtidig som flere nordmenn valgte å feriere i eget land. Så mye som 67 prosent av alle ferie- og fritidsreiser nordmenn gjennomførte i 2009 ble foretatt i eget land. Nedgangen fra utlandet i 2009 finner vi i den yrkesrelaterte trafikken. I 2009 var det 880 millioner turistankomster, noe som er en nedgang på fire prosent fra 2008. Etter 14 måneder med nedgang, viser tall for siste kvartal 2009 en vekst på to prosent, og det ser ut til at bunnen er nådd. Ferske prognoser fra World Tourism Organization (UNWTO) tyder på at optimismen er tilbake. Det er forventet en vekst i alle regioner i 2010, med en gjennomsnittlig vekst i verden på mellom tre og fire prosent. Dette er også vår prognose for inneværende år – hvis islandske vulkaner holder seg rolig resten av året.
Den kranglevorne vulkanen på Island har bekymret oss, men nå ser vi bokstavelig talt mye lysere på det. For mens vulkanen trapper ned sin aktivitet, gjør reiselivsnæringen det motsatte, og jeg er glad for at vi bestemte oss for å gjennomføre årets NTW som planlagt – selv om jeg så mørkt på det tidlig i forrige uke. Vulkanen har allerede hatt en effekt for norsk reiseliv med med strandede gjester, avbookinger av yrkesgjester, avlyste arrangementer og kurs- og konferanser - i en periode hvor normalt likviditeten er stram for mange bedrifter, nå like før hovedsesongen begynner og man skal begynne å tjene penger. Men hvilken effekt får denne vulkanen for reiselivet på litt lenger sikt?
Usikkerhet i markedet er skapt Forretningsreiser reduseres Norge går glipp av internasjonale konferanser Nordmenn vurderer om de skal ta sjansen på å legge feriereiser til utlandet. Utenlandske turister som er avhengig av fly for å komme til Norge velger å feriere i hjemlandet i stedet for å reise til Norge.
Utgangspunktet
Vel, vel disse fra down under som i sin tid kjøre den globale kampanjen ”Where the bloody hell are you?” er noe for seg selv. Ambisjonen vår er ikke bare å være det beste stedet å bo i, men også det beste landet for nysjerrige utforskere fra hele verden…
De mangler kunnskap om hva de kan oppleve og hvor de kan reise. Nå har er det 3 år siden vi startet opp med det første Optima-prosjektet og vi har kjørt prosessen i 6 land; Tyskland, Danmark, Storbritannia, Frankrike, Sverige og Norge. Formålet med disse prosjektene er å skaffe oss mer kunnskap for dermed å kunne effektivisere måte vi jobber på: Hvem er i målgruppe for norske ferieopplevelser? Hvilke historier skal vi fortelle – hva skal vi kommunisere? Hvordan skal vi nå ut frem til disse? Ikke overraskende viser det seg at vår hovedutfordring fremdeles er (klikk): Norge = Natur – punktum. Store områder med storslått, urørt, dramatisk natur (klikk) Turister i vår målgruppe mangler fremdeles kunnskap om hva de kan se og oppleve og hvor de kan reise i Norge. 45 prosent av britene i den naturbaserte målgruppa sier at det at de mangler kunnskap om hva de kan se og oppleve i Norge er en barriere for å reise hit og nær 30 prosent i den norske målgruppa sier det samme. Vi må bli mye bedre til å formidle hva er det med norsk natur og kultur som gjør at de som kommer hit får en meningsfull ferie full av opplevelser som de setter pris på? (klikk)
Men hva er turistene interesserte i? Vi har nylig gjennomført Optima studiet i fire nye land, NO, SV, UK og FR. I dette studiet testet vi Norges posisjon innen visse typer ferie og som dere kan se fra denne tabellen så scoret Norge høyt på tema ferier som var forbundet med aktive opplevelser i naturen med unntak av i UK der vi kom på nummer 9, mens vi scorer veldig lavt på tema ferier som har med lokal kultur og historie å gjøre. Vi mener derfor at det er hensiktmessig at vi fokuserer på den type tema ferier som har med aktive opplevelser i naturen.
Vi skal fylle naturen med relevant innhold! Opplevelser og emosjoner som gir mening for de ulike målgruppene.
For det første: kundene våre endrer seg: Vi snakker i større grad om ”de nye reisende” Som blir stadig mer ”profesjonelle”. De reisende stiller stadig større krav til tilgjengelighet og tilretteleggelse av opplevelser. Dette stiller krav til hvordan norsk reiselivsnæring skal utvikles. Fra å være et reisemål som passer best for den individuelle reisende som kan mye om produktene, til å bli den destinasjonen som kan møte de reisendes krav på produktdifferensiering og tilgjengelighet Søker opplevelser heller enn destinasjoner. De erfarne reisende stiller høyere og høyere krav til tilgjengelighet og ikke minst tilrettelegging av opplevelser Er vanskeligere å forutsi og opptrer i ulike roller i ulike situasjoner. Vi snakker om å gå fra å være homo sapiens til homo zappiens. De reisende har ulike forbruksmønstre etter situasjon og rolle. Noen ganger er man i familierollen med kone eller mann med 2,4 barn som har et helt annet forbruksmønster enn om man skal på gutte- eller jentetur i en oval weekend. Tradisjonell segmentering fungerer ikke og timing og interaksjon med kundene blir viktigere. Er alltid på nett og informerer seg selv og andre gjennom sosiale medier. . Ny teknoolig har ført til en eksplosjon i antall kanaler som forbrukeren – og norsk reiseliv – skal forholde seg til. Det betyr at vi må tenke nytt og jobbe for å få til en direkte dialog med forbrukeren i den kanalen som vedkommende ønsker å bruke der og da. Antall kanaler har eksplodert og forbrukerne lider av information overload samt at makten har blitt flyttet til forbrukerne som bruker nettet til diskutere hva de synes om Norge som reisemål, helt ned på enkeltproduktsnivå.
Vi har lenge snakket om at morgendagens kunder alltid er på nett og informerer seg selv og andre gjennom sosiale medier. . Ny teknologi har ført til en eksplosjon i antall kanaler som forbrukeren – og norsk reiseliv – skal forholde seg til. Det betyr at vi må tenke nytt og jobbe for å få til en direkte dialog med forbrukeren i den kanalen som vedkommende ønsker å bruke der og da. Antall kanaler har eksplodert og forbrukerne lider av information overload samt at makten har blitt flyttet til forbrukerne som bruker nettet til diskutere hva de synes om Norge som reisemål, helt ned på enkeltproduktsnivå.
3. mai lanserer vi vårt nye bloggverktøy hvor dere kan gå inn og analysere ytringer om Norge på blogger. Ytringene vil blant annet kategoriseres etter språket de er skrevet på, aktiviteter, transporttype og overnattingsform som omtales, geografi og om det som blir skrevet er positivt eller negativt. Disse kategoriene gjør det mulig for oss å filtrere ned på det vi leter etter. Et eksempel kan være at vi er ute etter det som blir skrevet på svensk om vandring i Østlandsområdet. Systemet vil også inneholde en automatisk nyhetsbrevtjeneste, hvor man kan motta det siste skrevet innenfor det området man er mest interessert i på e-post. Så gå inn på www.innovasjonnorge.no/reiseliv – og dere får snart tilgang til dette verktøyet fra 3. mai. Så jeg er ganske optimistisk jeg, men Heidi – du er ansvarlig for markedene våre. Hvordan ser du på det?
Ambisjonen er å løfte Norge som en bærekraftig reiselivsnasjon, og det krever et helt annet samarbeid og samhandling enn vi ser i dag. Gjennom prosjektet Bærekraftig Reiseliv 2015 som vi gjennomfører sammen med dere og NHO Reiseliv så håper vi å skape både bevissthet og motivasjon til en slik samlet satsing. Selve satsingen er ikke noen ny merkeordning, heller et stort og nasjonalt bevissthetsløft.Takk til dere som bidrar i bransjegruppene og pilotdestinasjoner! HVORDAN SER UTLENDINGENE PÅ OSS
Vi må justere målgruppen vår: fra de som passivt beskuer naturen vår – til de som utforsker naturen vår. Norge er helt siden vikingtiden kjent som et land med små og store oppdagere og utforskere, et eventyrlig land med dramatisk og storslått natur. Vi vil tilby de beste opplevelsene for målgruppen naturinteresserte “utforskere” enten de vil: Utforske naturen Utforske sine egne grenser Eller høre historiene om utforskerne
Fordi vi vi er såpass lite kjent ute i den store verden, må vi bygge på de få positive assosiasjonene vi har: naturen og da spesielt fjord- og fjellandskapet. Det er nok av land med fjorder i verden: New Zealand, Chile, Island og Canada, men det unike med Norge er at våre fjorder er lett tilgjengelige og ikke minst at de er bebodde. Fjordene er vårt fyrtårn i internasjonal sammenheng. Nivået under fjell og villmark, det arktiske Norge og kysten og kystkulturen. Dette er fyrlyktene som skal bygge opp under merkevaren Norge. Til sammen er disse fire opplevelsesområdene som brukes i ALL markedskommunikasjon internasjonalt
Vi skal fortsatt drive markedsføring, men vi skal endre oss fra å være tradisjonelle markedsfører til innovative markedsførere. Vi skal være mer kyniske i hvor og hvordan vi satser.
Men uansett så må vi først vekke interesse ved å bygge kjennskap til Norge som feriemål for så bygge kunnskap om hva man oppleve i Norge. Tilslutt må vi gjøre opplevelsene tilgjengelige. Vår jobb er å bygge kjennskap og kunnskap – med statlige midler. Deres jobb er å gjøre opplevelsene tilgjengelige – her har ikke vi lov til å bruke statlige midler i henhold til EØS-reglementet
Hvordan gjør vi det – jo dette avhenger flere ting. Først og fremst det markedsmessige – vi må være der turisten er. Det er f.eks ikke nødvendig å pøse på med store generelle markedskampanjer for å tiltrekke seg fisketurister, men fokusere på fiskeblader redaksjonelt og annonsemessig, fisketurismeoperatørene, emailkampanjer mot fiskeklubber, egne nettsider rettet mot fiskere osv. Bak meg ser dere eksempler på hva vi gjør.
Vi har sagt at vi skal: Stimulere kundedrevet innovasjon i opplevelser og tematiske produkter Støtte prosesser for reisemålsutvikling Bygge kompetanse innenfor opplevelsesutvikling Jobbe med kvalitetssikring av reiselivsprodukter Jobbe for en tydeligere differensiering i norsk reiseliv Stimulere bærekraft
For å konkludere: verdensarvstedene har en svært viktig del av reiselivet i Norge, men dette er et tveegget sverd. Stedene brukes aktivt i markedsføringen av Norge som reisemål og vet vi vet allerede at det finnes mange turister som er world heritage junkies og ”samler” på å dra på disse stedene. På en annen side: vi må forvalte disse stedene på en bærekraftig måte på kort sikt og ikke minst for de kommende generasjoner. ” Tourism is like fire. You can cook your dinner on it but if you are not careful it will burn your house down.”
Som noen av oss allerede har opplevd og som vi nå har sett så har 2009 på mange måter vært en tøff sesong med utfrodringer på flere kanter. MEN det er i slike tider det er viktig å omstille seg til markedsbehov og forandringer og gjøre langsiktige investeringer for fremtiden….ikke la nedganstider stoppe dere men bruk dette til å finne nye og innovative løsninger