Underveisvurdering del 2 v2 ringsaker v2016 [reparert]
•
1 gostou•517 visualizações
Fagdag RIngsaker vgs
Recomendados
Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Mais procurados
Mais procurados (11)
Semelhante a Underveisvurdering del 2 v2 ringsaker v2016 [reparert]
Semelhante a Underveisvurdering del 2 v2 ringsaker v2016 [reparert] (20)
Mais de Inger Langseth
Mais de Inger Langseth (11)
Underveisvurdering del 2 v2 ringsaker v2016 [reparert]
- 2. Med utgangspunkt i vurderingsforskrift drøfte: 1. Hvordan praktiseres bruk av IV i sammenheng med fraværsgrense 10% fra neste skoleår? 2. Se sammenheng: underveisvurdering og sluttvurdering som grunnlag for standpunktkarakter, skal praksis være lik/ulik ift. fag? 3. Begrepet innsats i fag sett ift. vurderingsarbeid 4. Gode måter å jobbe med tilbakemeldinger og framovermeldinger (hvis naturlig - kanskje noen vil dele gode eksempler fra Ringsaker?). 5. I tillegg er det et ønske om at du trekker fram gode eksempler på hvordan sluttvurderinger skal gjennomføres, etter forskriftsendringen. Fra sist • Validitet • Reliabilitet • Begrunnelses- plikten • NÅ • I praksis
- 3. Fra forskning til endring av egen praksis 25.01.2016 Teori om VFL ser ikke ut til å hjelpe lærerne med å undervise i fag. En forklaring er at det er svært krevende å omsette teorier til praksis, og dermed forkastes forskningen som ubrukelig. (Borg, 2015). Løsningen er å kombinere refleksjon og utprøving med ny kunnskap ( skolebasert læring J)
- 4. Et eksempel: motivasjon Det forskningen vet og det skolen gjør i underveisvurderingen er ikke i balanse Vurdering med karakter virker for å utvikle • kunnskaper(reproduksjon) og ferdigheter (repetisjon) • Knyttes til ytre motivasjon, skaper mer fokus og høyere effektivitet • Trengs i det 20. århundret (industrielle samfunn) Vurdering med kommentar virker for å utvikle • Kompetanse (løse komplekse utfordringer for å bidra til et ønsket mål som betyr noe for eleven og samfunnet) • Knyttes til indre motivasjon, ( kreativitet-tenke nytt, innovasjon-gjøre nytt) • Trengs i det 21. århundret (teknologiske samfunn) § 3-16 Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Kravet om at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt, er fjernet (tidligere § 3-16). http://www.ted.com/talks/dan_pink_on_motivation#t-1095234
- 7. Karakterer virker ikke motiverende i mange tilfeller Underveisvurdering knyttes til forskning på: Ytre motivasjon • Karakterer • Status, posisjon, bekreftelse Indre motivasjon • Selvorganisert læring: planlegge, gjennomføre, vurdere (individuelt og i fellesskap) • gjøre noe for å tjene noe som er større enn oss selv Google gir sine arbeidere 20% av tiden til å utvikle egne idéer. 50% av Googles produkter er utviklet i den tiden. Et annet eksempel er Wikipedia- utviklet på frivillig basis, utenkelig for noen år siden. Vil bedre lønnsforhold få deg til å bli en bedre lærer?
- 8. Hvilke konsekvenser har forskningen for: Underveisvurderingen • Hvor mange vurderinger med karakterer i fag må til for å sette halvårsvurdering? • Når skal elevene egenvurdere arbeidet sitt, og skal de sette karakter eller bare kommentere? Sluttvurderingen • Er halvårsvurderingen en del av sluttvurderingen? • Betyr 10% fravær at du ikke kan vurdere elevens kompetanse? § Vurderingsforskriften støtter opp om forskningen!
- 9. Oppgave: Hvordan kan sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering tolkes i lys av forskning og vurderingsforskriften? • Hva er grunnlaget for fastsettelsen av standpunktkarakter? • Skal praksis være lik/ulik ift. fag? Hvordan praktiseres bruk av IV? Se det i sammenheng med fraværsgrense 10% fra neste skoleår. • Når er det du ikke vet noe om elevens kompetanse? • 10% fravær = ikke vurdering m/karakter • Innsats =Ipsativ vurdering i kroppsøving §3-16 ny • Undervegsvurdering skal fremjelæring og gi eleven høve til å forbetrekompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjas. §3-18 • Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget. Eleven skal verekjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar ellers hans standpunktkarakter.
- 11. Hva er læring? Læring skjer både i og utenfor skolen. Læring er noe som er gjort (tanker og handlinger) i en sosial og konkret kontekst (Biesta, 2010) Læring tar utgangspunkt i det du mener er god eller ønskelig læring, eller det som har en hensikt (verdivalg.) 1. ”Læring” skjer ved erfaring og modning: dine handlinger blir en vane som gir ”mening” for deg. Jeg kan gjøre noe slik eller slik (prosess -aktivitet) 2. Læring skjer ved å reflektere over dine aktiviteter og handlinger i en sosial prosess. Det fører til nye forståelser, nytt språk og nye idéer, som du kan bruke til å tenke, reflektere og handle med (produkt-læring). Læring er både en aktivitet og et produkt knyttet til et ønsket mål (verdibasert). Læring er varig og skyldes ikke modning.
- 12. Hva er en læringskultur? En læringskultur er den sosiale praksisen du lærer i (Biesta, 2010) • Den lever konkret i det hver enkelt gjør (elev og lærer): handlinger, aktiviteter og tanker, og i de fysiste omgivelsene: teknologi, møbler osv. • Den krever koordinering av handlinger og aktiviteter: interaksjon og kommunikasjon (deling av verdier og forståelser); potensielt spenning og konflik. • Læringskulturer formes og reproduseres av menneskelig aktivitet, som ofte er kollektiv. Ikke alle har kraft til å endre den sosiale praksisen de lærer i (læringskulturen). Lærere sosialiseres raskt inn i skolens læringskulturer og de faller lett tilbake til ”gammel” praksis (Sandvik og Buland, 2014)
- 13. Praksisendring i skolen Utdanningskulturer er læringskulturer som er omrammet av en spesiell hensikt (lov- og regelverk) som verdsetter endring (basert på årstrinn). Skolen (faget) har tre funksjoner eller hensikter (Biesta, 2011): üKvalifisering: Elevene lærer noe (kunnskaper og ferdigheter -politiske verdivalg) üSosialisering: Elevene lærer av noen (vestlige tradisjoner -lærer og medelever) üSubjektifisering: Elevene lærer noe for en grunn (hensikt) og arbeidet måles opp mot et sett mål. (innskrenker eller utvider mulighetene til hver enkelt (normativt LK06) Spørsmålet er da hvilke endringer ønsker vi i underveisvurdering i skolen dersom disse tre dimensjonene skal ivaretas og utdanningen skal være i en meningsfull balanse? Hva er hensikten med de aktivitetene vi setter i gang og hvordan blir elevene indre motivert?
- 15. Når skal vi gi vurdering med karakter/kommentar? Læringssyn Metoder Vurderingsform Behaviourisme Ytre motivasjon Undervisning i små biter og sekvenser ordprøve, innfylling, fasitsvar, drill, oppgaver, kontroll spørsmål Konstruktivisme Indre motivasjon, forståelser Individuelt arbeid med oppgaver Individuelle prøver, problemløsning, refleksjons spørsmål Sosiokulturell teori Identitet og meningsskapende Samarbeid og samhandling i dialog Prosjekt, pararbeid, gruppearbeid, kommunikasjon, dialog Hvilke former for tilbakemelding – vurdering med karakter/kommentar passer til de forskjellige vurderingsformene? Hvem kan vurdere: LÆRER - MEDELEV - EGENVURDERING (Dysthe, 2008) x min
- 16. Gruppeoppgave: • I hvilken grad ivaretar våre vurderingspraksiser i fag skolens tre funksjoner eller hensikter (Biesta, 2011): balanse mellom üKvalifisering: Elevene lærer noe (kunnskaper og ferdigheter -politiske verdivalg) üSosialisering: Elevene lærer av noen (vestlige tradisjoner -lærer og medelever) üSubjektifisering: Elevene lærer noe for en grunn (hensikt) og arbeidet måles opp mot et sett mål. (innskrenker eller utvider mulighetene til hver enkelt (normativt LK06)
- 18. Arbeid med læringsmål og vurderingskriterier 25.01.2016 TONY WAGNER, Harward University Answeritus Elevene lærer i hovedsak å svare på spørsmål læreren stiller Questions Elevene må lære å stille spørsmål, fremstille hypoteser, undre seg, være nysgjerrige……
- 20. 25.01.2016 § Vurdering for læring Underveisvurderingen skal være løpende og systematisk • Vurdering med kommentar og ev. karakter Underveisvurdering skal brukes til å • Tilpasse undervisningen • Gi elevene individuelle tilbakemeldinger Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykker at eleven har framifrå kompetanse i faget
- 21. Nasjonale intensjoner og føringer Elevene lærer best når de: • Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. (læringsmål, vurderingskriterier, vurderingsform) • Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. • Får rådom hvordan de kan forbedre seg. • Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.(egenvurdering) UDIR-prinsipper for underveisvurdering
- 22. Hvordan ser læreren på elevenes arbeid? Mestring +6 5 -4 - -3 - - -2 - - - -1 100 år 22 6++++++ 5+++++ 4++++ 3+++ 2++ 1+
- 23. Vygotskys teorier om hvordan vi støtter elevenes læring (1978) Hvordan kan eleven vise ny kompetanse? Hva kan læreren bidra til å forstå? Hva kan medelever bidra til å forstå? Eleven kan ikke gjøre noe alene Kognitiv mesterlære (Collins&Holum) Modellere Stillasbygge Veilede Utforske Fading Vurdering tar utgangspunkt i prøving og feiling
- 24. TILBAKEMELDINGER (felles forståelse) • Hvordan ser er en tilbakemelding ut? • Karakter (symbol) • Skriftlig kommentar • Muntlig kommentar • Spørsmål • Kroppsspråk • Når gis det tilbakemeldinger? • I arbeidet i timene/nett • Ved større arbeid • I halvårsvurderinger • I fagsamtalen • Hvem gir tilbakemeldinger? • Læreren • Medeleven • Eleven selv, egenvurdering • Eksterne undersøkelser • Hva er grunnlaget for en tilbakemelding? • Elevaktivitet, et arbeid • Mestring og ”feil” • Læringsmål ,vurderingskriterier og vurderingsformer • Hvorfor skal det gis tilbakemeldinger? • Effektivisere tilfeldighetene og ineffektiviteten i prøving og feiling som læringsmetode (Sadler 1989) 3 min.
- 31. OPPGAVER Lukket vurdering har som mål å avdekke om eleven vet, forstår eller kan utføre en forutbestemt oppgave. (Kunnskaper og ferdigheter) Åpen vurdering har som mål å avdekke hva eleven vet, forstår og kan utføre i møtet med nye utfordringer. (kompetanse) Torrance and Pryor (1998) Ved at læreren beveger seg mellom disse to tilnærmingene økes det formative aspektet i klasseroms- vurderingen. Hvilken vurderingsformer er mest utbredt i din undervisning?
- 32. HVA er en tilbakemelding? ”prosessen hvor lærer og elev søker og tolker bevis for å finne ut : ” • Hvor eleven er i sin læring, • Hvor eleven skal gå • Hvordan eleven best kan komme dit (ARG 2002, Ramaprasad, 1983; Sadler, 1989; Hattie&Timperley, 2007) BEVIS MÅL Affektive/kognitive prosesser
- 33. Tilbakemeldingen Krever et gap • Elevteksten - standarden som skal oppnås Krever forslag til forbedringer • Noen utvalgte steg for å redusere gapet Krever at tilbakemeldingen brukes for å lukke gapet • Eleven må få tid på seg til å redusere gapet (Ramaprasad, 1983)
- 34. Fire nivå for tilbakemeldinger • Oppgavefokusert • feil: misforståelser påpekes og læreren gir mer informasjon (ikke for mye) rødpenna • Prosessorientert • feil: eleven korrigerer sine tanker, strategier ved at læreren stiller spørsmål. Hva tenkte du…… • Personlig, verdibasert • Flink gutt fordi….(oppgaven)! Læreren bruker ros/ris for å øke motivasjonen • Egenvurdering • Bruke tilbakemeldingene, søke mer informasjon, ber om hjelp, vurderer arbeidet sitt mot mål og kriterier Wiliam 2011 He speak english.
- 38. Kontekst for tilbakemeldingen Summativ vurdering Tilbakemelding Formativ vurdering Eleven deltar i en vurderingssituasjon Læreren vurderer elevens arbeid Medleever vurderer arbeidet Eleven egenvurderer arbeidet sitt Læreren velger ut fokusområder for elevens videre arbeid ved å: Påpeke det eleven mestrer Gi informasjon som gjør eleven i stand til å arbeide videre mot læringsmålene Eleven beskriver sitt videre arbeid ( tilbakemelding) Eleven arbeider med tilbakemeldingen ü I den samme teksten ü I nye kontekster Læreren stillasbygger elevens læring ü Underviser mer ü Bruker mer tid Medelever stillasbygger ü Pararbeid, gruppearbeid (Maddalena Taras) Grunnlag: Læringsmål Vurderingskriterier Vurderingsform
- 39. Hva med elevenes reaksjon på tilbakemeldingene? Fixed mindset: intelligence is fixed, upset by mistakes - afraid of challenges. Typisk feedback: ” du er flink, du har ti tommeltotter”- iboende egenskap Growth mindset: believe their intelligence can be developed through hard work over time - take up challenges. T Typisk feedback: ”dette har du arbeidet hardt med og du har kommet langt” - læringsprosessen Carol Dweck https://www.youtube.com/watch?v=26h02O1B3eo Vi kan skape mikrokulturer for økt mestring rundt elevene http://www.journeytoexcellence.org.uk/videos/expertspeakers/positivemindsetsdavidperkins.asp Perkins, David Positive Mindsets http://www.mindsetworks.com/webnav/videogallery.aspx#EmbracingFailures (Dweck) Motstand i elevgruppen: Er elevene villige til å arbeide med tilbakemeldingene
- 41. Endring av tradisjoner Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering Aug sept okt nov des jan V. Meland
- 43. Referanser med mer. Opplæringsloven: lovdata.no Forskrift til opplæringsloven: lovdata.no Forkningpå individuell vurdering i skolen (FIVIS) udir.no Taras, Maddalena. (2010). Assessment for learning: understanding theory to improvepractice Journal of Further and Higher Education, 31(4), 363-371. 25.01.2016
- 44. Elevbesvarelser som læringsprosess Læringssamtalen 1. Introduksjon 2 minutter En kort beskrivelse av konteksten for oppgaven. Ingen kommentarer utover det fra læreren. 2. Beskrivelse av elevens arbeid 10 minutter Samle så mye informasjon som mulig. Beskriv hva dere ser. Ingen vurderinger. 3. Tolking av elevens arbeid 10 minutter Hva tenker eleven og hvorfor. Finn flere tolkninger, forståelser. 4. Konsekvenser for undervisningen 10 minutter Hvordan bør undervisningen tilpasses og tilbakemeldingene foregå i det videre arbeidet? 5. Refleksjon 10 minutter Hvilken teoretisk og praktisk innsikt fikk vi etter dette samarbeidet? Dylan, Wiliam, Louise Stoll, 2012
- 45. Navn :__________Navn:__________ 39 Utvikling handler ikke i hovedsak om hvordan du som enkeltperson tenker, men om hvordan læringssamtaler kan utvikle dine kunnskaper og begreper om tilbakemeldinger. Det krever : 1) Spørrende innstilling 2) Dybde kunnskaper og eksemplifisering av taus kunnskap gjennom begreper 3) Respektfull utfordring – vi må tørre å utfordre kolleger og oss selv 4) Risk taking – det må være et klima for feiling og prøving. Vi lærer mest av feil vi gjør. Louis Stoll, London Centre for leadership in learning For å gi bedre tilbakemeldinger…..
- 46. Fem strategier for formativ vurdering Hvor eleven skal Hvor eleven befinner seg Hvordan eleven kommer dit LÆRER Klargjør mål og vurderingskriterier MEDELEV Forstå og dele mål og kriterier ELEV Forstå læringsmål og vurderingskriterier LÆRER Klasseromsdiskusjoner Aktiviteter, Oppgaver Grunnlag for informasjon (tilpasset opplæring) LÆRER Gir tilbakemeldinger som hjelper eleven fremover (selvregulert læring) Aktiviserer medelever som lærere for hverandre (har unik innsikt i læring; kan anvende andre strategier) Aktiviserer eleven som eier av egen læring (oppfatte oppgaven; aktivere kunnskap og strategier; egenvurdere; motivasjon og innsats- Boeaerts 1993) Wiliam & Thomson, 2008
- 48. To minutters evaluering Noter ned: 1.de viktigste punktenefra forelesningen 2.de vanskeligste punktene fra forelesningen Lever inn notatenepå siste benk 25.01.2016