SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 27
Musikkproduksjon i
kulturskolen
Håkon Kvidal
hakon.kvidal@nmh.no
Bedroom music production
• Musikkverdenen voksne ikke forstår
https://www.nrk.no/kultur/soveromsartister-slar-igjennom-i-norge-
1.14498983
• Gutteromsrevolusjonen (P3 radio dokumentar)
https://p3.no/dokumentar/gutteromsrevolusjonen/
• Bedroom production
https://en.wikipedia.org/wiki/Bedroom_production
Bedroom music production
• Innsikt i og anerkjennelse av de unges kultur.
• Graden av fortrolighet trenger ikke være stor, men vi må ha
kjennskap til og respektere.
• Forutsetning for at elevene opplever kulturskolen som relevant og at
lærerne kommer i en posisjon hvor de kan legge til rette for læring.
Oppgave: Melodi
Lag en melodi (lead), slik:
1. Velg en lyd/klang, et preset du liker.
Lydens karakter eller uttrykk har stor
betydning for uttrykket og lytterens
opplevelse. Finn et preset «en lyd»
som passer for å bære en melodi, og
som kan bli forgrunn i lydbildet.
2. Velg blant følgende toner
3. Bruk følgende rytme
4. Lag et motiv - A
5. Lag enda et motiv – B
6. Sett motivene i en rekkefølge for å
danne en lengre melodi, for eksempel
AABA eller AABB?
Det er lov å bryte «reglene» og justere
rytme og toner. Lag noe du liker!
Det er til og med lov å lage flere motiv!
Oppgave: Akkordunderlag
Lag et akkordunderlag («pad»):, slik
1. Lydens karakter eller uttrykk har stor betydning for opplevelsen. Finn et preset,
«en lyd» som passer for et akkordunderlag og som kan bli bakgrunn i lydbildet.
Velg en lyd du liker.
2. Bygg en treklang på første tone i motivet.
3. Lag en akkordprogresjon i med utg.pkt i motivenes rekkefølge.
Det er lov å bruke andre akkorder om du har lyst
Oppgave: Akkompagnement
Akkompagnement: tonefølge, ledsage en melodi, gi akkompagnement.
https://snl.no/akkompagnere
Lag et akkompagnement, slik:
1. Arpeggio. Akkordtoner i rekkefølge.
2. Rytme: underdeling av pulsen
3. Repeterende. En rytme som kan repeteres og brukes på alle akkordene. Når
figuren repeteres kan den undra seg lytterens oppmerksomhet og fungere som
en bakgrunn i lydbildet.
• Det er lov å bruke andre rytmer enn underdelingen.
• Det er lov å bruke andre toner enn akkordtonene, for eksempel skala-egne
gjennomgangstoner som ligger mellom akkordens toner.
Oppgave: Bass
Lag en basslinje eller en bassfigur, slik:
• Bruk akkordens grunntone evt. andre akkordtoner.
• Lag en rytmefigur
Oppgave: Programmer en rytme
Oppgave: Musikalske arketyper
I følge Bjørn Kruse (Den tenkende kunstner, 1995, s. 35) kan all musikk
reduseres til en, eller en konstellasjon av arketypene prikker, streker og
flater.
Komponer et lydbilde som inneholder, prikker, streker og flater.
Rekkefølge
• Å skape musikk (komponere) skjer ikke nødvendigvis i den
rekkefølgen vi nå har brukt.
• Noen blir inspirert av å starte med en rytme, mens andre blir inspirert
av en preset.
Oppgave: Layering
• Spill melodien (eller andre tema) på en kombinasjon av flere
instrumenter/presets.
• Gjennom hele komposisjonen eller deler av komposisjonen.
• Skap variasjon og utvikling. Mer overtoner gir ofte mer energi. Tenk
dramaturgi.
Oppgave: Lær av andre - analyser
• Den røde linja i figuren viser intensitet.
• Variasjon i intensitet skapes ved å ta inn og ut elementer. Etter 2. refreng, (ca.
3 minutter og 5 sekunder ut i låta) er det f.eks. et stort fall i intensitet. Dette
oppnås ved å ta ut alle instrumenter bortsett fra bassen, og hvor overtonene i
bassen er filtrert bort.
• Analysen viser at det ikke er så veldig mange elementer i komposisjonen, men
de som er der er tydelige, distinkte og gode, og de brukes gjerne flere ganger
for å få gjenkjennelseseffekten, at lytteren kjenner igjen materialet.
• Oppgave
Velg en låt som du liker og som har noe tilfelles med den musikken du
produserer. Analyser låta og lag en skisse som viser låtas oppbygning og
utvikling
Uprising - Muse
Oppgave: Endre klangkarakter
• Lowpass filter
• Filtersweep med automasjon
• Mer overtoner oppleves som
mer energisk.
Tenk dramaturgi
Lydnivå
Frekvens
Filtrerings-
frekvens
Oppgave: Dramaturgi
Lag en komposisjon med følgende intensitetsutvikling/dramaturgi.
Durata: Mellom 1 og 2 minutter.
Oppgave: Dele
• Eksportere/nedmiks til lydfil
• Dele via www.soundcloud.com
Mål-middeldidaktikk
i estetiske fag
Elliot Eisner
Eisners modell for ekspressive resultater
• Tre typer læringsmål
1.
Eisners modell for ekspressive resultater
2.
3.
Lærerrollen
Lærerrollen
• Læreren og den pedagogiske sammenhengen er mer avgjørende for
om teknologiens muligheter beriker musikkfaget, enn selve
teknologien (Parrish 1997)
• Teknologiens og musikkens utvikling gir et ustabilt faginnhold
Læreren må anvende sin musikkfaglige kompetanse på nye måter og i
nye sammenhenger
• Musikkulturell toleranse
Guide on the side
• Læreren som veileder.
• Sette i gang og veilede prosesser. ”Fasilitator”, som legger til rette for
læring og musikalske aktiviteter med utgangspunkt i deltakernes
ferdigheter og identiteter.
• Gi slipp på tankegangen om at læreren eier kunnskapen og den
praktiske ferdigheten.
Oppsummering
Moderne musikkteknologi
• Moderne musikkteknologi har muliggjort kort vei fra ide til klingende
representasjon
• Demokratisering?
• Verktøyet som medierende artefakt, som former vår tenkning
omkring faget
• Verktøyet er/blir faget. Vi tenker gjennom verktøyet
• Konstituerer undervisningsfaget. Teknologien blir det sentrale innholdet
• Kompetansefelle
Digital kompetanse i estetiske fag
• Teknologien blir usynlig (transparent)
• Intuitiv bruk av digitale verktøy uten oppmerksomhet på verktøyet
• Læring og undervisning ved hjelp av digitale verktøy men med fokus
på musikkfaglige aspekter og med en estetisk, lyttebasert tilnærming.
Digitale verktøy i estetiske fag
• Estetiske fag tilbyr muligheten for å utforske hva jeg liker og mener. Å
bevege seg mot egne mål.
• Ved hjelp av digitale verktøy kan elever utforske lyd og musikk på nye
måter
• Hvis ikke vi, som brenner for de estetiske fagenes egenverdi, legger
premissene for anvendelse av digitale verktøy i estetiske fag, vil andre gjøre
det.
• Musikkultur: Digitale verktøy i estetiske fag https://bit.ly/2QF18IH

Mais conteúdo relacionado

Mais de hkvidal

Digitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolenDigitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolenhkvidal
 
Undervisning og samspill via internett
Undervisning og samspill via internettUndervisning og samspill via internett
Undervisning og samspill via internetthkvidal
 
Digitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolenDigitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolenhkvidal
 
Digital undervisning
Digital undervisningDigital undervisning
Digital undervisninghkvidal
 
Undervisning i musikkteknologi
Undervisning i musikkteknologiUndervisning i musikkteknologi
Undervisning i musikkteknologihkvidal
 
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningenHverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningenhkvidal
 
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningenHverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningenhkvidal
 
Laptoporkester
LaptoporkesterLaptoporkester
Laptoporkesterhkvidal
 
Stereo mikrofonteknikk
Stereo mikrofonteknikkStereo mikrofonteknikk
Stereo mikrofonteknikkhkvidal
 
Online-undervisning
Online-undervisningOnline-undervisning
Online-undervisninghkvidal
 
Lydopptak med zoom H4n
Lydopptak med zoom H4nLydopptak med zoom H4n
Lydopptak med zoom H4nhkvidal
 
Hva er lyd dig10
Hva er lyd   dig10Hva er lyd   dig10
Hva er lyd dig10hkvidal
 
Digital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskole
Digital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskoleDigital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskole
Digital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskolehkvidal
 
Romakustikk for musikere
Romakustikk for musikereRomakustikk for musikere
Romakustikk for musikerehkvidal
 
Distortion techniques
Distortion techniquesDistortion techniques
Distortion techniqueshkvidal
 
Modulation techniques
Modulation techniquesModulation techniques
Modulation techniqueshkvidal
 
Laptronica
LaptronicaLaptronica
Laptronicahkvidal
 
SoundCloud
SoundCloudSoundCloud
SoundCloudhkvidal
 
Formater for lagring og distribusjon av digitalisert lyd
Formater for lagring og distribusjon av digitalisert lydFormater for lagring og distribusjon av digitalisert lyd
Formater for lagring og distribusjon av digitalisert lydhkvidal
 

Mais de hkvidal (20)

Digitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolenDigitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolen
 
Undervisning og samspill via internett
Undervisning og samspill via internettUndervisning og samspill via internett
Undervisning og samspill via internett
 
Digitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolenDigitale metoder i kulturskolen
Digitale metoder i kulturskolen
 
Digital undervisning
Digital undervisningDigital undervisning
Digital undervisning
 
Undervisning i musikkteknologi
Undervisning i musikkteknologiUndervisning i musikkteknologi
Undervisning i musikkteknologi
 
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningenHverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
 
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningenHverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
Hverdagsteknologi i instrumentalundervisningen
 
Laptoporkester
LaptoporkesterLaptoporkester
Laptoporkester
 
Stereo mikrofonteknikk
Stereo mikrofonteknikkStereo mikrofonteknikk
Stereo mikrofonteknikk
 
Online-undervisning
Online-undervisningOnline-undervisning
Online-undervisning
 
Lydopptak med zoom H4n
Lydopptak med zoom H4nLydopptak med zoom H4n
Lydopptak med zoom H4n
 
Hva er lyd dig10
Hva er lyd   dig10Hva er lyd   dig10
Hva er lyd dig10
 
Digital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskole
Digital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskoleDigital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskole
Digital kompetanse for musikere (dig10) ved norges musikkhøgskole
 
Romakustikk for musikere
Romakustikk for musikereRomakustikk for musikere
Romakustikk for musikere
 
Distortion techniques
Distortion techniquesDistortion techniques
Distortion techniques
 
Modulation techniques
Modulation techniquesModulation techniques
Modulation techniques
 
Laptronica
LaptronicaLaptronica
Laptronica
 
SoundCloud
SoundCloudSoundCloud
SoundCloud
 
Formater for lagring og distribusjon av digitalisert lyd
Formater for lagring og distribusjon av digitalisert lydFormater for lagring og distribusjon av digitalisert lyd
Formater for lagring og distribusjon av digitalisert lyd
 
Vocoder
VocoderVocoder
Vocoder
 

Musikkproduksjon i kulturskolen

  • 2.
  • 3. Bedroom music production • Musikkverdenen voksne ikke forstår https://www.nrk.no/kultur/soveromsartister-slar-igjennom-i-norge- 1.14498983 • Gutteromsrevolusjonen (P3 radio dokumentar) https://p3.no/dokumentar/gutteromsrevolusjonen/ • Bedroom production https://en.wikipedia.org/wiki/Bedroom_production
  • 4. Bedroom music production • Innsikt i og anerkjennelse av de unges kultur. • Graden av fortrolighet trenger ikke være stor, men vi må ha kjennskap til og respektere. • Forutsetning for at elevene opplever kulturskolen som relevant og at lærerne kommer i en posisjon hvor de kan legge til rette for læring.
  • 5. Oppgave: Melodi Lag en melodi (lead), slik: 1. Velg en lyd/klang, et preset du liker. Lydens karakter eller uttrykk har stor betydning for uttrykket og lytterens opplevelse. Finn et preset «en lyd» som passer for å bære en melodi, og som kan bli forgrunn i lydbildet. 2. Velg blant følgende toner 3. Bruk følgende rytme 4. Lag et motiv - A 5. Lag enda et motiv – B 6. Sett motivene i en rekkefølge for å danne en lengre melodi, for eksempel AABA eller AABB? Det er lov å bryte «reglene» og justere rytme og toner. Lag noe du liker! Det er til og med lov å lage flere motiv!
  • 6. Oppgave: Akkordunderlag Lag et akkordunderlag («pad»):, slik 1. Lydens karakter eller uttrykk har stor betydning for opplevelsen. Finn et preset, «en lyd» som passer for et akkordunderlag og som kan bli bakgrunn i lydbildet. Velg en lyd du liker. 2. Bygg en treklang på første tone i motivet. 3. Lag en akkordprogresjon i med utg.pkt i motivenes rekkefølge. Det er lov å bruke andre akkorder om du har lyst
  • 7. Oppgave: Akkompagnement Akkompagnement: tonefølge, ledsage en melodi, gi akkompagnement. https://snl.no/akkompagnere Lag et akkompagnement, slik: 1. Arpeggio. Akkordtoner i rekkefølge. 2. Rytme: underdeling av pulsen 3. Repeterende. En rytme som kan repeteres og brukes på alle akkordene. Når figuren repeteres kan den undra seg lytterens oppmerksomhet og fungere som en bakgrunn i lydbildet. • Det er lov å bruke andre rytmer enn underdelingen. • Det er lov å bruke andre toner enn akkordtonene, for eksempel skala-egne gjennomgangstoner som ligger mellom akkordens toner.
  • 8. Oppgave: Bass Lag en basslinje eller en bassfigur, slik: • Bruk akkordens grunntone evt. andre akkordtoner. • Lag en rytmefigur
  • 10. Oppgave: Musikalske arketyper I følge Bjørn Kruse (Den tenkende kunstner, 1995, s. 35) kan all musikk reduseres til en, eller en konstellasjon av arketypene prikker, streker og flater. Komponer et lydbilde som inneholder, prikker, streker og flater.
  • 11. Rekkefølge • Å skape musikk (komponere) skjer ikke nødvendigvis i den rekkefølgen vi nå har brukt. • Noen blir inspirert av å starte med en rytme, mens andre blir inspirert av en preset.
  • 12. Oppgave: Layering • Spill melodien (eller andre tema) på en kombinasjon av flere instrumenter/presets. • Gjennom hele komposisjonen eller deler av komposisjonen. • Skap variasjon og utvikling. Mer overtoner gir ofte mer energi. Tenk dramaturgi.
  • 13. Oppgave: Lær av andre - analyser • Den røde linja i figuren viser intensitet. • Variasjon i intensitet skapes ved å ta inn og ut elementer. Etter 2. refreng, (ca. 3 minutter og 5 sekunder ut i låta) er det f.eks. et stort fall i intensitet. Dette oppnås ved å ta ut alle instrumenter bortsett fra bassen, og hvor overtonene i bassen er filtrert bort. • Analysen viser at det ikke er så veldig mange elementer i komposisjonen, men de som er der er tydelige, distinkte og gode, og de brukes gjerne flere ganger for å få gjenkjennelseseffekten, at lytteren kjenner igjen materialet. • Oppgave Velg en låt som du liker og som har noe tilfelles med den musikken du produserer. Analyser låta og lag en skisse som viser låtas oppbygning og utvikling Uprising - Muse
  • 14. Oppgave: Endre klangkarakter • Lowpass filter • Filtersweep med automasjon • Mer overtoner oppleves som mer energisk. Tenk dramaturgi Lydnivå Frekvens Filtrerings- frekvens
  • 15. Oppgave: Dramaturgi Lag en komposisjon med følgende intensitetsutvikling/dramaturgi. Durata: Mellom 1 og 2 minutter.
  • 16. Oppgave: Dele • Eksportere/nedmiks til lydfil • Dele via www.soundcloud.com
  • 18. Eisners modell for ekspressive resultater • Tre typer læringsmål 1.
  • 19. Eisners modell for ekspressive resultater 2. 3.
  • 21. Lærerrollen • Læreren og den pedagogiske sammenhengen er mer avgjørende for om teknologiens muligheter beriker musikkfaget, enn selve teknologien (Parrish 1997) • Teknologiens og musikkens utvikling gir et ustabilt faginnhold Læreren må anvende sin musikkfaglige kompetanse på nye måter og i nye sammenhenger • Musikkulturell toleranse
  • 22.
  • 23. Guide on the side • Læreren som veileder. • Sette i gang og veilede prosesser. ”Fasilitator”, som legger til rette for læring og musikalske aktiviteter med utgangspunkt i deltakernes ferdigheter og identiteter. • Gi slipp på tankegangen om at læreren eier kunnskapen og den praktiske ferdigheten.
  • 25. Moderne musikkteknologi • Moderne musikkteknologi har muliggjort kort vei fra ide til klingende representasjon • Demokratisering? • Verktøyet som medierende artefakt, som former vår tenkning omkring faget • Verktøyet er/blir faget. Vi tenker gjennom verktøyet • Konstituerer undervisningsfaget. Teknologien blir det sentrale innholdet • Kompetansefelle
  • 26. Digital kompetanse i estetiske fag • Teknologien blir usynlig (transparent) • Intuitiv bruk av digitale verktøy uten oppmerksomhet på verktøyet • Læring og undervisning ved hjelp av digitale verktøy men med fokus på musikkfaglige aspekter og med en estetisk, lyttebasert tilnærming.
  • 27. Digitale verktøy i estetiske fag • Estetiske fag tilbyr muligheten for å utforske hva jeg liker og mener. Å bevege seg mot egne mål. • Ved hjelp av digitale verktøy kan elever utforske lyd og musikk på nye måter • Hvis ikke vi, som brenner for de estetiske fagenes egenverdi, legger premissene for anvendelse av digitale verktøy i estetiske fag, vil andre gjøre det. • Musikkultur: Digitale verktøy i estetiske fag https://bit.ly/2QF18IH

Notas do Editor

  1. Identitet. Hvem er/vil jeg være Meningsfylt beskjeftigelse Musisering Upolert Ikke studio og teknologi. Å undervise i studioteknikk er noe HELT annet!
  2. Hvem skaper? Verktøyet - eleven Personlig preg?
  3. Læreren er viktigere enn verktøyet!