3. Bedroom music production
• Musikkverdenen voksne ikke forstår
https://www.nrk.no/kultur/soveromsartister-slar-igjennom-i-norge-
1.14498983
• Gutteromsrevolusjonen (P3 radio dokumentar)
https://p3.no/dokumentar/gutteromsrevolusjonen/
• Bedroom production
https://en.wikipedia.org/wiki/Bedroom_production
4. Bedroom music production
• Innsikt i og anerkjennelse av de unges kultur.
• Graden av fortrolighet trenger ikke være stor, men vi må ha
kjennskap til og respektere.
• Forutsetning for at elevene opplever kulturskolen som relevant og at
lærerne kommer i en posisjon hvor de kan legge til rette for læring.
5. Oppgave: Melodi
Lag en melodi (lead), slik:
1. Velg en lyd/klang, et preset du liker.
Lydens karakter eller uttrykk har stor
betydning for uttrykket og lytterens
opplevelse. Finn et preset «en lyd»
som passer for å bære en melodi, og
som kan bli forgrunn i lydbildet.
2. Velg blant følgende toner
3. Bruk følgende rytme
4. Lag et motiv - A
5. Lag enda et motiv – B
6. Sett motivene i en rekkefølge for å
danne en lengre melodi, for eksempel
AABA eller AABB?
Det er lov å bryte «reglene» og justere
rytme og toner. Lag noe du liker!
Det er til og med lov å lage flere motiv!
6. Oppgave: Akkordunderlag
Lag et akkordunderlag («pad»):, slik
1. Lydens karakter eller uttrykk har stor betydning for opplevelsen. Finn et preset,
«en lyd» som passer for et akkordunderlag og som kan bli bakgrunn i lydbildet.
Velg en lyd du liker.
2. Bygg en treklang på første tone i motivet.
3. Lag en akkordprogresjon i med utg.pkt i motivenes rekkefølge.
Det er lov å bruke andre akkorder om du har lyst
7. Oppgave: Akkompagnement
Akkompagnement: tonefølge, ledsage en melodi, gi akkompagnement.
https://snl.no/akkompagnere
Lag et akkompagnement, slik:
1. Arpeggio. Akkordtoner i rekkefølge.
2. Rytme: underdeling av pulsen
3. Repeterende. En rytme som kan repeteres og brukes på alle akkordene. Når
figuren repeteres kan den undra seg lytterens oppmerksomhet og fungere som
en bakgrunn i lydbildet.
• Det er lov å bruke andre rytmer enn underdelingen.
• Det er lov å bruke andre toner enn akkordtonene, for eksempel skala-egne
gjennomgangstoner som ligger mellom akkordens toner.
8. Oppgave: Bass
Lag en basslinje eller en bassfigur, slik:
• Bruk akkordens grunntone evt. andre akkordtoner.
• Lag en rytmefigur
10. Oppgave: Musikalske arketyper
I følge Bjørn Kruse (Den tenkende kunstner, 1995, s. 35) kan all musikk
reduseres til en, eller en konstellasjon av arketypene prikker, streker og
flater.
Komponer et lydbilde som inneholder, prikker, streker og flater.
11. Rekkefølge
• Å skape musikk (komponere) skjer ikke nødvendigvis i den
rekkefølgen vi nå har brukt.
• Noen blir inspirert av å starte med en rytme, mens andre blir inspirert
av en preset.
12. Oppgave: Layering
• Spill melodien (eller andre tema) på en kombinasjon av flere
instrumenter/presets.
• Gjennom hele komposisjonen eller deler av komposisjonen.
• Skap variasjon og utvikling. Mer overtoner gir ofte mer energi. Tenk
dramaturgi.
13. Oppgave: Lær av andre - analyser
• Den røde linja i figuren viser intensitet.
• Variasjon i intensitet skapes ved å ta inn og ut elementer. Etter 2. refreng, (ca.
3 minutter og 5 sekunder ut i låta) er det f.eks. et stort fall i intensitet. Dette
oppnås ved å ta ut alle instrumenter bortsett fra bassen, og hvor overtonene i
bassen er filtrert bort.
• Analysen viser at det ikke er så veldig mange elementer i komposisjonen, men
de som er der er tydelige, distinkte og gode, og de brukes gjerne flere ganger
for å få gjenkjennelseseffekten, at lytteren kjenner igjen materialet.
• Oppgave
Velg en låt som du liker og som har noe tilfelles med den musikken du
produserer. Analyser låta og lag en skisse som viser låtas oppbygning og
utvikling
Uprising - Muse
14. Oppgave: Endre klangkarakter
• Lowpass filter
• Filtersweep med automasjon
• Mer overtoner oppleves som
mer energisk.
Tenk dramaturgi
Lydnivå
Frekvens
Filtrerings-
frekvens
15. Oppgave: Dramaturgi
Lag en komposisjon med følgende intensitetsutvikling/dramaturgi.
Durata: Mellom 1 og 2 minutter.
21. Lærerrollen
• Læreren og den pedagogiske sammenhengen er mer avgjørende for
om teknologiens muligheter beriker musikkfaget, enn selve
teknologien (Parrish 1997)
• Teknologiens og musikkens utvikling gir et ustabilt faginnhold
Læreren må anvende sin musikkfaglige kompetanse på nye måter og i
nye sammenhenger
• Musikkulturell toleranse
22.
23. Guide on the side
• Læreren som veileder.
• Sette i gang og veilede prosesser. ”Fasilitator”, som legger til rette for
læring og musikalske aktiviteter med utgangspunkt i deltakernes
ferdigheter og identiteter.
• Gi slipp på tankegangen om at læreren eier kunnskapen og den
praktiske ferdigheten.
25. Moderne musikkteknologi
• Moderne musikkteknologi har muliggjort kort vei fra ide til klingende
representasjon
• Demokratisering?
• Verktøyet som medierende artefakt, som former vår tenkning
omkring faget
• Verktøyet er/blir faget. Vi tenker gjennom verktøyet
• Konstituerer undervisningsfaget. Teknologien blir det sentrale innholdet
• Kompetansefelle
26. Digital kompetanse i estetiske fag
• Teknologien blir usynlig (transparent)
• Intuitiv bruk av digitale verktøy uten oppmerksomhet på verktøyet
• Læring og undervisning ved hjelp av digitale verktøy men med fokus
på musikkfaglige aspekter og med en estetisk, lyttebasert tilnærming.
27. Digitale verktøy i estetiske fag
• Estetiske fag tilbyr muligheten for å utforske hva jeg liker og mener. Å
bevege seg mot egne mål.
• Ved hjelp av digitale verktøy kan elever utforske lyd og musikk på nye
måter
• Hvis ikke vi, som brenner for de estetiske fagenes egenverdi, legger
premissene for anvendelse av digitale verktøy i estetiske fag, vil andre gjøre
det.
• Musikkultur: Digitale verktøy i estetiske fag https://bit.ly/2QF18IH
Notas do Editor
Identitet. Hvem er/vil jeg være
Meningsfylt beskjeftigelse
Musisering
Upolert
Ikke studio og teknologi. Å undervise i studioteknikk er noe HELT annet!