Regjeringen ønsker å forenkle og modernisere offentlig sektor. de fleste bedrifter i Norge er små, bygdebaserte reiselivsbedrifter er ofte svært små. For å bidra til forenkling av disse bedriftenes kontakt med det offentlige, har Hovedorganisasjonen utarbeidet dette innspillet til regjeringen, basert blant annet på intervjuer med småskala bedrifter innenfor bygdebasert reiseliv og økoturisme

1. Forenkling i småskala reiseliv
Innspill til Regjeringens moderniseringsarbeid 1. mars. 2014

2. Innhold
1 Om undersøkelsen
2
3
4
5
6
7
8
9
Oppsummering
Altinn – må det være komplisert?
«Alle sliter vel med NAV?»
Kontakten med Mattilsynet
Skjenkekontrollen
«Veivesenet er et skiltpoliti»
Regelverksjungel
Virkemiddelapparatet
2

3. Om undersøkelsen
Formål og metode
Formål
Virke mener det er viktig å belyse hverdagsutfordringer for små reiselivsbedrifter. Vi har derfor i samarbeid
med Hanen og Norsk økoturismeforening gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse blant utvalgte
småskala reiselivsbedrifter for å avdekke belastninger og forbedringstiltak knyttet til lover og regelverk,
søknadsprosesser og rapporteringskrav. Resultateten fra undersøkelsen ble oversendt Landbruks- og
matdepartementet 1. mars 2014.
Metode
Det er gjennomført kvalitative telefonintervjuer med 13 småskala reiselivsbedrifter. Intervjuene ble
gjennomført ved hjelp av en intervjuguide med spørsmål knyttet til følgende hovedområder:
• rapporteringen via Altinn,
• kontakt og søknadsprosesser mot NAV og virkemiddelapparatet,
• kontroll og pålegg fra ulike tilsynsmyndigheter,
• forståelse av regelverket virksomhetene er forpliktet til å forholde seg til.
De 13 utvalgte intervjuobjektene representerer et bedt utvalg av småskala reiselivsbedrifter innen
opplevelser, aktiviteter, overnatting og servering, både med og uten produksjon av egen gårdsmat.
Hovedvekten av bedriftene har typisk 1-3 heltidsansatte og leier inn deltidsarbeidere etter behov/sesong.
Utvalget er geografisk spredt over hele landet. Disse er heretter kalt aktører, bedrifter eller virksomheter.
3

4. Oppsummering
Forslag til forbedringer
• Digitalisering
• Klarspråk
• Veiledning og tilgjengelighet hos offentlige instanser
• Hensikten med rapportering – begrunne nytten ved innføring av nye krav, koordinere om mulig
• Differensiert regelverk for små bedrifter
• «Konsekvensvurdering» av nye regler og krav – Den typiske norske bedrift er liten, den typiske lokalmat-
eller småskala reiselivsbedrift er bitteliten!
4

5. Altinn – må det være komplisert?
Erfaringene med rapporteringen via Altinn
Samtlige av de spurte benytter seg av regnskapsfører til hele eller deler av rapporteringen via Altinn.
Det er vanlig for småskalaaktører å bruke regnskapsfører til rapporteringen via Altinn. Flere rapporterer
selv på deler av oppgavene, men må sette ut mye av rapporteringen til regnskapsfører. Dette gjelder
særlig virksomheter som tilfeldigvis ikke innehar «rapporteringsfaget» selv, f.eks. gjennom ektefelle. Ikke
uventet oppleves Altinn-rapporteringen som særlig tungvint for nybegynnere, både med hensyn til teknisk
innlogging og selve rapporteringen. Undersøkelsen viser at det blant bedriftene er vanskelig å få aksept for
et rapporteringssystem der man bruker tid og/eller penger på innrapportering, og særlig når det oppleves
som uklart hva hensikten og verdien av rapporteringen er.
Begrunnelsen for at virksomhetene setter bort rapporteringsarbeidet er tid og kompetanse:
 Det er tidkrevende å holde seg oppdatert på endringer i reglene og rutinene for rapportering.
 Samme informasjon må rapporteres flerre ganger, og til ulike myndigheter.
 Skjemaene for rapportering og veiledningen inneholder vanskelige faguttrykk - tekniske og kompliserte
ord og uttrykk som er tilpasset regnskapsfaget og ikke brukeren. Det oppgis som vanskelig å forstå hva
som etterspørres uten eksperthjelp.
«Det var tungvint å logge seg på Altinn de første gangene og det er krevende å holde seg oppdatert på alle
endringer»
5

6. Altinn – forslag til forbedringer
Tiltak som vil forenkle og være tidsbesparende i forhold til rapporteres via Altinn:
Forenklingstiltak i rapporteringen via Altinn:
En gjennomgang av tekst i skjema og veiledninger med mål om klarere språk
Større grad av ferdig utfylt informasjon, jf. utviklingen innen personlig rapportering.
Samordning av informasjon som rapporteres til ulike myndigheter, men også det som rapporteres til
private ordninger som for eksempel KSL Matmerk og Debio.
Mva terminer endres fra hver annen måned til kvartalsvis
Terminoppgaver for skattetrekk og arbeidsgiveravgift endres til kvartalsvis.
Virksomheter med en omsetning under 1 mill. kroner har i dag anledning til å søke om årlig mva-
rapportering, i stedet for seks ganger år. Denne grensen bør heves til 2 mill. kroner.
6

7. «Alle sliter vel med NAV»?
Erfaringene med NAV
Ikke alle de forespurte har erfaringer med NAV-systemet. De som har erfaringer, er imidlertid nokså
samstemte: Systemet er stort, tungt, byråkratisk og med lite oppfølging fra NAVs side. Dette kan
eksemplifiseres på følgende måte:
Tilgjengelighet: Det oppleves frustrerende med sentralt telefonnummer. Dette skaper distanse til
saksbehandlerne og gjør det vanskelig å få tak i den rette vedkommende. Når NAV ber om at man ringer
dem tilbake, er dette vanskelig av samme årsak. Ofte må man møte opp fysisk for å få kontakt.
Tidkrevende og unødvendig.
Skjemavelde: Dårlig brukervennlighet med hensyn til digitale løsninger. Man må printe ut pdf’er fra nettet
og sende inn fysisk. NAV er heller ikke på Altinn. Dersom skjemaer er feil utfylt eller mangler
opplysninger, stopper saken opp og krever en lang prosess. Dette gjelder også i saker hvor det er helt
bagatellmessige mangler. Ofte får ikke arbeidsgiver tilbakemelding om hva som er feil utfylt, bare at noe
er feil utfylt. Dette medfører at prosessen må starte på nytt.
 Skjønnsutøvelse: Erfaringer blant virksomhetene tilsier at det er for dårlig skjønn hos NAV med tanke
på dialogmøter. Disse kreves avholdt også i tilfeller det fremstår åpenbart unødvendig.
NAV er lite på tilbudssiden når virksomheten tilbyr praksisplass. Virksomheten må ta alt initiativ selv og
følges dårlig opp av NAV.
7

8. NAV – forslag til forbedringer
Arbeidsgivere som må ses som brukere av NAV-systemet
Det må på plass bedre digitale løsninger.
NAV må anse arbeidsgivere som viktige brukere av NAV-systemet. Viktig med erfaringsoverføring fra
NAV-kontor som får dette til i praksis, blant annet med velfungerende markedskontakter.
NAV må bygge kompetanse på arbeidsliv og arbeidsmarked.
Vi forventer snarlig gjennomføring av forenklinger i oppfølgingsregimet for sykmeldte jf. de pågående IA-
forhandlingene.
De nevnte faktorene må inngå som sentrale områder for det kommende ekspertutvalget som skal
gjennomgå NAV.
8

9. Kontakten med tilsynsmyndigheter - Mattilsynet
Erfaringene med Mattilsynet
Det er litt varierende hvilke myndighets/tilsynsorganer virksomhetene har hatt kontakt med. Mange av de
som har svart har imidlertid hatt besøk av Mattilsynet.
Det fremgår av intervjuene at det er varierende praksis mellom regioner og fra inspektør til inspektør. Dette
skaper vanskeligheter for virksomhetene i forståelsen av hvilke krav som egentlig gjelder.
Det er varierende i hvilken grad tilsynet gir veiledning til virksomheten. I enkelte områder uttrykker
tilsynet at de bare kan referere til hva som står i regelverket, men ikke veilede nærmere på hvordan
kravene skal etterleves. De som opplever veiledning fra tilsynet er grunnleggende mer fornøyd enn de
som ikke får veiledning.
Næringsmiddelregelverket er komplisert og forstå, selv for tilsynet. Det er stadige endringer i regelverket.
Skjønnsutøvelsen fremstår som det vanskeligste og det er et problem at virksomheten ikke får konkrete
svar på konkrete spørsmål. Dette er spesielt utfordrende for småskalabedrifter.
Det er en utfordring at Norge ikke har den erfaringen og tradisjonen for småskalaproduksjon som ellers i
Europa. Det stilles samme krav til disse aktørene som til større industriproduksjonsbedrifter.
Forslag til forbedringer
Mattilsynet må ta veiledningsplikten sin på alvor og arbeide for lik praksis på nasjonalt nivå. Dette
innebærer behov for kompetanseheving hos tilsynets kontrollører, særlig med tanke på skjønnsutøvelse.
9

10. Kontakten med tilsynsmyndigheter- Skjenkekontrollen
Flere av de spurte har hatt kontakt med kommunen/skjenkekontrollen.
Enkeltaktører melder at skjenkekontrollen kommer midt på dagen, og gjerne i vinterferien når det er
stillest. Om det skal være poeng med kontroll, bør de komme når det «koker». Tendens til å henge seg
opp i det virksomheten anser som bagatellmessige forhold, som at det ikke henger røyking forbudt-skilt
innendørs.
Det rapporteres utfordringer med kommunen knyttet til bevillinger som servering- og skjenkebevillinger.
Lavt kunnskapsnivå hos kommunen.
Forslag til forbedringer
Mer målrettede kontroller på tider hvor det faktisk er gjester ute
Kompetanseheving hos kommune og kontrollører (og også for bransjen)
Innføring av samarbeidsarenaer for kommune, politi og næring for felles virkelighetsforståelse
10

11. Veivesenet er et skiltpoliti
Erfaringene med sakshandlingen i Veivesenet
Småskala reiselivsbedrifter har i ulik grad behov for skilt som kan vise turister og besøkende veien frem
til gårdsanlegget, aktiviteter og severdigheter. Halvparten av intervjuobjektene har egen erfaring med
søknadsprosesser mot Veivesenet i forbindelse med skilting. Tilbakemeldingene er entydige og elendige.
Saksbehandlingen oppleves som svært byråkratisk, lite løsningsorientert og urimelig lang. Det er
åpenbart at Veivesenet har ulik praksis mellom regioner som gir en forskjellsbehandling.
«Jeg har søkt om å få sette opp skilt nede ved veien tre ganger og fått avslag. Begrunnelsen er at bedriften
ikke er stor nok. Men jeg får heller ikke svar på hvor stor bedriften må være for å kunne få satt opp et skilt»
Virke foreslår at LMD tar initiativ til at det settes i gang et arbeid med representasjon fra SD, Veivesenet
og småskala reiselivsbedrifter (HANEN/Norsk økoturismeforening) for å tilpasse regelverket for skilting
og praktiseringen av dette i forhold til behovet for skilting i småskala bygde/aktivitetsturisme.
11

12. Regelverksjungel – fungerer de til sin hensikt?
Erfaringene med regelverk bedriften er forpliktet til å forholde seg til
Erfaringer med regelverket bedriftene er forpliktet til å forholde seg til
Den totale regelverksbyrden oppleves av det store flertallet som svært stor. Det er krevende å holde seg
oppdatert og det skjer stadig regelverksendringer på flere relevante områder. Deler av dette er regelverk
som kommer fra EU, og som gjør det ytterligere komplisert.
Med ett unntak har ingen hørt om www.regelhjelp.no. Den ene som har forsøkt å bruke nettstedet finner
ikke nødvendig informasjon om krav som gjelder sin virksomhet.
Blant matprodusentene er det særlig innføringen av HACCP som volder problemer. Dette er et
komplisert regelverk, og flere opplever at Mattilsynet selv har problemer med å tolke regelverket.
Forslag til forbedringer
Generelt bør det ses nærmere på om det er nødvendig å stille de samme kravene for små bedrifter som
for de større. Et konkret eksempel er der hvor det produseres noen rader med grønnsaker, men
virksomheten må rapportere på volum. Det bør vurderes om virksomheter med omsetning under en viss
grense bør fritas for rapporteringsplikt.
Det bør generelt gjøres en kost-nytte vurdering når nytt regelverk skal innføres. Får man igjen noen verdi
for regelverket sammenlignet med de byrdene man pålegger næringslivet?
Forbedringer av- og bedre informasjon om – www.regelhjelp.no
12

13. Regelverksjungel – fungerer reglene til sin hensikt?`
Regler som motarbeider effektiv forretningsdrift
Småbryggerier forhindres av norsk lovverk fra å selge egenproduserte alkoholholdige drikkevarer.
Ciderhuset i Balestrand er eksempel på et småbryggeri med forretningskonsept med flere inntektsbringende kilder.
Ciderhuset fungerer som en lokal attraksjon og selger opplevelser, egenprodusert cider og tilberedte måltid. At ciderhuset
er forhindret i å imøtekomme etterspørselen til omtrent annenhver gjest om å kjøpe alkoholholdig cider, medfører store
tapte inntekter.
«Til sammenlikning ville det vært utenkelig at en vingård i Italia ikke fikk selge egenprodusert vin til sine besøkende»
Balestrands to nærmeste Vinmonopol ligger en timesbiltur unna, men fordi Ciderhusets cider ikke er fastvare, kan de
ikke garantere sine gjestene at cideren er å finne der. Videre har Ciderhuset leveringsplikt, men kostnadene ved å
sende en flaske cider er så stor at gevinsten per omtrent er lik null. Vinmonopolets fraktavtaler er derimot langt
gunstigere. Ciderhuset er i dag utsatt for samtlige regler som forhindrer dem i å utnytte bedriftens fullstendige
verdiskapingspotensiale.
Reklameforbud på alkohol blir praktisert som et informasjonsforbud.
Dagens lovverk knyttet til markedsføring av alkoholholdige drikkevarer gir rom for forskjellsbehandling av utenlandske og
norske alkoholprodusenter.
Forslag til endringer
Oppmyking av regler for alkoholutsalg fra småbryggerier .
Skape åpenhet rundt Vinmonopolets anbudsrunder og tilrettelegge regelverket og rammevilkår for småbryggerier som i
det minste sikrer dem utsalg på nærmeste Vinmonopol.
Legalisere informasjonsgivning rundt drikkevarer . Det er behov for holdningsendring rundt bestemmelse av regelverk
knyttet til alkoholholdige drikkevarer. Drikkevarer har like stor tilhørighet til et gourmet måltid som matvarer, og bør
behandles deretter.
Likt regelverk for utenlandske og norske alkoholprodusenter
13

14. Virkemiddelapparatet
Erfaringer med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen
Samtlige av intervjuobjektene har vært i kontakt med Innovasjon Norge og/eller fylkeskommunen. Alle har
på et tidspunkt søkt om en form for støtte, og de fleste har mottatt dette. Ordninger aktørene har benyttet
seg av omfatter etableringsstøtte, FRAM-prosjektet, utredning og analyse, rentestøtte, Mentortjenesten og
BU-ordningen.
Aktørene har noe ulik innfallsvinkel til om virkemiddelapparatet fungerer eller ikke, men kontakten mellom
bedriften og IN/FK oppleves av de fleste som god. Det er særlig positive tilbakemeldinger fra aktører som
har møtt dedikerte ansatte med god lokal kunnskap, kontinuitet og som kan stille som sparringspartner.
Søknadsprosessen oppleves som tidvis byråkratisk, med store krav til dokumentasjon. Mye av dialogen
oppleves likevel som konstruktiv og blir sett på som nyttig av virksomhetene.
De relativt store kravene til dokumentasjon og en relativt lang søknadsprosess gjør at flere aktører «neste
gang» vil foreta en kost/nytte vurdering om det faktisk vil lønne seg å gå gjennom prosessen med den tid
og ressurser som kreves. Bedre rådgivning og tydelig informasjon om dokumentasjonskrav tidlig i
søknadsprosessen kan her være avklarende.
Enkelte rapporterer om at IN innehar en gammeldags reiselivsforståelse, og at det er behov for økt
kompetanse på fremtidsrettede aktiviteter. Videre oppfatter flere at IN som risikoavers og at det i for liten
grad prioriterer prosjekter med relativt stor risiko, men høy innovasjonsgrad. Enkeltaktører opplever at
matprosjekter prioriteres fremfor aktivitetsprosjekter.
14