2. The shifting balance of care – en revolusjon! E. Nolte and M McKee Mellom behandling og forebygging og folkehelse Mellom sykehus og andre helsetjenestenivå Mellom fag og pasientens egen involvering i behandlingen Mellom intuisjon og kunnskapsbasert behandling Mellom å respondere på forespørsel og proaktiv søken utover etterspurt behov I potensialet innen informasjonsteknologi I utvikling av kompetanse i nye helsetjenestemiljøer
3. Brukerne former veien videre for fremtidens helsetjenester - skal involveres og gis innflytelse…
4. 23.06.2011 Ledelse helt ut! 4 Grunnmuren ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene” Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp
5. Foredragstittel 5 Pasienten er ”midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten” Pasientene kommer fra – og skal tilbake til Kommunehelsetjenesten > 90 % av helsetjenestebehovet- De fleste pasientene - De fleste kontaktene - De fleste helsearbeiderne - Henvisningene normerer totalforbruk
15. Spisskompetanse Et helseforetak som består av flere sykehus tar helhetlig ansvar for helsetjenester til befolkningen i et geografisk område. Opptaksområde 400 000 – 500 000 mennesker
16. Vi skal levere; Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi.
17. Det vi gjør må handle om kvalitet, medvirkning og prioritering … for å møte pasientenes behov, nå og i fremtiden Målet er å sikre kvalitet i tjenestene. De skal være: virkningsfulle (fører til helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukerne og gi dem innflytelse samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt
18. 23.06.2011 Ledelse helt ut! 10 Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning
19. Kunnskapsbasert praksis? 20-25 prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig 30-45 prosent av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon Grol R. 2001 Hvordan er det i kommunen? 11
20. Store forskningsbehov? Forskningsbehovene i forhold til samhandling ansees spesielt store innenfor tema knyttet til: Pasientforløp, herunder identifisering av kliniske beslutninger og pasient-/sykdomsfaktorer som forløpet. Dette må sees på separat for ulike diagnosegrupper/kliniske problemstillinger. Optimalisering av informasjonsflyt mellom nivåene Optimalisering av prehospital diagnostikk og –behandling (unngå ”unødvendige” innleggelser) Effektivitet /kostnader/kvalitet innen rehabilitering 12
26. Prosjektet ”Åpen Linje” Lovisenberg DiakonaleSykehushelsefagligansvarlig, OFU partner Hospital IT teknologiansvarlig , OFU partner. 4 bydeler I Oslo. St Haugen, Gamle Oslo, GrünerløkkaogSagene. 145 000 innbyggeremed storfremmedspråkeligrepresentasjon Tidsramme 2009 - 2012
27. ”Åpen linje” Økt samhandling mellom hjemmetjenesten i bydelene og sykehuset rundt enkeltbrukeren Utvikling av teknologiske løsninger som styrker samhandlingen med bruker Gi brukere tilgang til verktøy og informasjon som gjør dem i stand til å klare seg hjemme og å føle seg tryggere Utvikle teknologi som gir en reell nytteverdi for brukere, pårørende, og ansatte i hjemmetjenesten og på sykehuset Brukere: Hjemmeboende pleietrengende 2. linje: Sykehus 1. linje: Hjemmesyke- pleiere
28. Spredning av de gode erfaringene fra intravenøsprosjektet Et godt kjent prosjekt som hadde sitt utgangspunkt i en Skien-ildsjels engasjement for kompetanseoppbygging om intravenøs behandling ved sykehjem –og flytting av slik behandling ut fra sykehusene. Trinn tre er i gang nå. Dette er et stort forskningsprosjekt med intravenøs antibiotikabruk i 30 sykehjem i Vestfold i regi av Universitetet i Oslo. Foredragstittel 17 Slipper å sende pasienter til SiV NØTTERØY: Gerd Farnes er en av mange pasienter på Gipø som nå slipper å sendes til sykehuset hvis hun trenger intravenøs behandling.
29. ”Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere – vår viktigste ressurs og innsatsfaktor” Ledelse helt ut! HR-strategi 2008-2011
30. Fra 1: 6 til 1:3Tåler vi det? Riktig kompetanse Riktig utdanning Annen kompetanse Annen bruk av kompetanse Foredragstittel 19
32. Kvalitet - pasientsikkerhet 20- 30 prosent av alle pasienter opplever medisinske feili alle undersøkte land. Dette betyr for Norge: 2 000 dødsfall 15 000 varige skader 2 milliarder kroner 40-50 prosent kan forebygges British Medical Journal 2005, SHdir Peter Hjort 2003
33. Diabeteskurs på urdu og tamil Akershus universitetssykehus har i samarbeid med bydel Stovner og bydel Grorud, diabetesforbundet og høgskolen i Oslo utviklet et læringstilbud til urdu og tamilsktalende personer med type 2 diabetes. Dette er et samarbeidsprosjekt med midler fra Helsedialog. Foredragstittel 22
34. Diabeteskurs på urdu og tamil Akershus universitetssykehus har i samarbeid med bydel Stovner og bydel Grorud, diabetesforbundet og høgskolen i Oslo utviklet et læringstilbud til urdu og tamilsktalende personer med type 2 diabetes. Dette er et samarbeidsprosjekt med midler fra Helsedialog. Foredragstittel 23
35. Fastleger i sykehus for å skape koordinerte pasientforløp Praksiskonsulentordningen (PKO) er et nettverk av fastleger som fungerer i små konsulentstillinger i sykehusavdelinger med oppgaven å bedre samhandling mellom fastleger og sykehus. Målsettingen for ordningen er å skape helhetlige og godt koordinerte pasientforløp innenfor enkeltnivåer og mellom kommunehelsetjenesten og helseforetak. I Helse Sør-Øst er det 76 fastleger knyttet til ordningen, som utgjør om lag 12 årsverk. Foredragstittel 24
36. Tilbyr vår e-læringskompetanse til felles rask og omfattende kompetanseoppbygging 25 Helse Sør-Øst RHF har etablert en felles webbasert læringsportal. Helhetlig løsning for utvikling, administrasjon og gjennomføring av opplæringsaktiviteter. Delingsperspektivet er et viktig fokus for innholdsutvikling i Læringsportalen. 200 kurs er etablert eller underetablering, blant annet innen hjerte og lungeredning , Dips , medisinsk- teknisk utstyr og smittevern. Støtter desentral opplæring og kompetansebygging. Noen steder regulerer bruk av Læringsportalen tilgang til fullmakt m.m. (innkjøp). Dette kontoret er et klasserom!
37. Vi må ha en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren Helseinformasjon sikker som i banken og tilgjengelig når du trenger det Brukerstyrt og transparent Lokalt tilpassede løsninger krever økt standardiseringog koordinering. Utbredelse og bruk av helsenettet 26
38. Pasientforløpene må følges av elektronisk pasientinformasjon Pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner i helse- og omsorgstjenesten må følges av elektronisk pasientinformasjon. Stor betydning for pasientsikkerheten og for effektivitet i helsetjenesten. Vi trenger: Nasjonal helseportal. Gir pasienter, brukere og pårørende enkel tilgang til informasjon om sykdom og behandling, om tjenestetilbudet i sektoren og veiledning om rettigheter og støtteordninger. Ny struktur på meldingsbasert kommunikasjon. En forenkling av strukturen for den meldingsbaserteelektroniske kommunikasjonen. Nasjonal kjernejournal. Helsepersonell som yter hjelp til en pasient må ha tilgang til et begrenset sett tilrettelagte kjerneopplysninger (livbergende kritisk informasjon, gjeldende medisinering og kontaktoversikt/epikriser) om pasienten. Tilgangsbasert informasjonsdeling mellom virksomheter. 27
39. Mange henvisninger - hva styrer dem? 28 Henvisningene styrer pasient-strømmen fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Store volumer: I 2010 fikk Helse Sør-Øst 552 000 nyhenvisninger. Betydelig økning: Henvisningene har økt med 6,5 prosent årlig i perioden 2006-2010. Mulige forskningstemaer: Hvem skriver henvisninger – og for hva?Geografiske forskjeller? Hvem sender henvisninger hvor? Hva bestemmer hvor henvisningen sendes? Hva skal til for å skape endringer i praksis?
40. Helsetjenesten skal være tilgjengelig og rettferdig fordeltRettighetspasienter somatikk– ventet over ett år Innskrivningsklar?
41. Vi må skape enighet om grunnlagsfakta og samordne rapportering Felles kvalitetsindikatorer Godt samarbeid er avhengig av en felles oppfatning av fakta og utfordringer. Kommunene, spesialisthelsetjenesten (og flere) bør snarest mulig utveksle grunnlagsdata og søke å skape en felles faktaplattform som vi kan bygge tilbudet innbyggerne på. Foredragstittel 30
42. Ledelse, ledelse, ledelse ”Vi ser et underskudd – ikke av ledervilje, men av lederskap. Vi må ha ledere som evner å se pasientens behov ut over egen virksomhet og tradisjon, og som oppriktig søker å finner løsninger i fellesskap. De må klare å bygge tillit og gode relasjoner internt og eksternt, og de må ha fokus på å drive innenfor egne ramme, uten samtidig å skyve kostnader over på andre. De må tørre å ha åpne medvirkende prosesser og prioritere.”