Målet med denne utgaven av Horisont Helgeland er å bygge stolthet og kunnskap om Helgeland. Vi setter søkelyset på regionens mange kvaliteter - matproduksjon, energi, mineraler, kompetanse, opplevelser og reiseliv - på tvers av kommunegrensene.

1. horisont
He l g e l a n d
E t
m a g a s i n
f o r
d e g
s o m
b o r
o g
v i r k e r
p å
h e l g e l a n d
Søkelys på regionens kvaliteter!
E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å He l g e l a n d

2. horisont
helgeland
Magasinredaktør: Jan Erik Furunes
Utgitt av: Helgeland Sparebank
Postadresse: Postboks 68, 8601 Mo i Rana
Telefon: 75 11 90 00
E-post: post@hsb.no
prosjektledelse: Kunnskapsparken Helgeland
Idé, layout, design og foto: Mye i Media
Stolthet og kunnskap
Målet med denne andre utgaven av HORISONT HELGELAND er å bygge stolthet og kunnskap om
Helgeland. Vi ønsker å sette søkelyset på regionens mange kvaliteter på tvers av kommunegrenser, lokalpatriotisme og politiske stridstema.
Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Banken har
sine røtter i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi er den eneste banken med hovedkontor
i regionen med en solid og lokalbasert egenkapital. Vi er derfor opptatt av fremtidsutsiktene for
Helgeland.
Helgeland er rik på naturressurser som mineraler og vannkraft. Dette var også det politiske
fundamentet for industrialiseringen og befolkningsveksten på Indre Helgeland inn mot 60-tallet.
Tilbakeslaget kom i 1970 med konjunkturnedgang og redusert etterspørsel for industrien.
I 2008 – midt i den globale finanskrisen – kom skiftet med befolkningsoppgang som har fortsatt
fram til 2013. Drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og olje/gassaktiviteten utenfor
Helgeland. Dette gir også Ytre Helgeland – kombinert med en offensiv havbruksnæring – nye
vekstmuligheter.
Helgeland er i dag det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge innen miljøvennlig prosess- og
verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. I forrige utgave av
HORISONT HELGELAND ble følgende status- og utfordringsbilde tegnet – et bilde som fortsatt
står ved lag i dag:
• Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping
• Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen
• Veksten begrenses av den voksende eldrebølgen
• Regionen må møte kunnskapsutfordringen
• Regionen må løse infrastrukturutfordringen
• Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også trygge
industriutviklingen og matproduksjonen
• Trivsel, identitet og muligheter må styrkes gjennom
by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi
Ett av to
finansielle
tyngdepunkt
i Nord-Norge
Helgeland er det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge.
Mindre kjent er at Helgeland Sparebank er ett av to finansielle tyngdepunkt med hovedkontor i landsdelen.
Nordlandsbanken med hovedkontor i Bodø har for lengst
blitt en del av det Oslo-dominerte DNB-konsernet.
Igjen står SpareBank 1 Nord-Norge med hovedkontor
i Tromsø og Helgeland Sparebank med hovedkontor i Mo
i Rana (delte funksjoner med Mosjøen). ’
I tillegg finnes det fem mindre Eika-banker (tidligere Terra)
– Harstad, Narvik, Ofoten, Lofoten og Gildeskål.
Helgeland Sparebank er med andre ord den eneste alliansefrie banken igjen i Nord-Norge.
Banken har lånt ut over 20 milliarder kroner til bedrifter og
husholdninger på Helgeland og dermed bidratt til utvikling
og vekst både i medgangs- og motgangstider.
Banken har tilbakeført en stor del av overskuddet til idrett,
kultur og kunnskap på Helgeland i form av sponsing og
gaver.
Helgeland Sparebank vil fortsatt være en drivkraft for vekst
i regionen så lenge banken har sitt eierskap og en solid
kundeoppslutning på Helgeland.
En drivkraft for vekst
• Norges 12. største sparebank av 110 banker
– 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland.
• Forvaltningskapital på 26 milliarder
og markedsandel over 50 %.
• En selvstendig regionbank, alliansefri og børsnotert
– eneste bank med hovedkontor i regionen.
• En komplett lokalbank og tyngst rådgivingsmiljø
– god kompetanse og raske beslutninger lokalt.
• En solid egenkapital på 1,9 milliarder
– lokalbasert finansiell styrke i utviklingen av regionen.
• En aktiv støttespiller for idrett, kultur og kunnskap
– årlig støtte på 12-20 millioner.
• En sentral eier i Helgeland Invest
– ett av de største investeringsselskapene i Nord-Norge.
Helgeland Sparebank vil takke Kunnskapsparken Helgeland, Mye i Media, førsteamanuensis
Erlend Bullvåg, Universitetet i Nordland, og flere ledere i privat og offentlig virksomhet på
Helgeland som har bidratt til denne utgav en av HORISONT HELGELAND.
Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger.
Jan Erik Furunes
Administrende direktør, Helgeland Sparebank
in n h o ld h orisont
rik på ressurser side 4 - Del 1
2
utviklingstrekk side 14 - del 2
En drivkraft for vekst på Helgeland
fremtidsutsikter Side 24 - del 3
En drivkraft for vekst på Helgeland
3

3. del 1
Helgeland er rik
på RESSURSER
Helgeland er rik på naturressurser og vi
produserer en rekke varer som verden
trenger. I dag går 70-80 % av eksporten
til Europa, mens prisene styres av etterspørselen globalt. Fremvoksende økonomier som Kina, Russland, India og
Brasil har også behov for våre råvarer,
tjenester og kunnskap, og vil i fremtiden
spille en enda viktigere rolle for utviklingen i vår region.
Verden er i stor endring og det skjer en
dramatisk maktforskyvning i folketall og
økonomi fra vest til øst. Det forventes at
jordas befolkning vil øke til 9 milliarder
i 2050, at Europas andel av befolkningen
vil bli kraftig redusert og at Asias middelklasse vil øke med 2 milliarder. Som følge
av befolkningsvekst og økt levestandard
vil de mest kritiske ressursene være mat,
vann og energi. Frem mot 2050 vil verdens
energiforbruk øke med 80%, halvparten av
befolkningen vil mangle rent vann, og for
å dekke matbehovet må verden produsere
dobbelt så mye mat som i dag.
Dette gir både utfordringer og nye muligheter for næringslivet på Helgeland og de
rike ressursene vi rår over.
4
En drivkraft for vekst på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
5

4. matproduksjon på Helgeland
Verdenskjent LAKS
Ti prosent av Norges produksjon av laks skjer på Helgeland.
Hadde ett års produksjon av laks fra Lovund blitt brukt til sushi,
ville bitene nådd halvannen gang rundt jorda.
sauekommune nr 1
Hattfjelldal og Hemnes med
7943 sau er de to kommunene
med flest sauer. Dette utgjør
25,1 % av dyretallet
på Helgeland.
kukommune nr 1
Sømna er kukommune
nr 1 med 1730 melkekyr.
Dette tilsvarer 16,7 % av
dyretallet på Helgeland.
Fra Træna eksporteres det årlig 75 000
tonn med fisk. Sild,
makrell, lodde og hvitlaks går primært til
Japan og Kina, mens
torsk, hyse og sei
havner på middagsbordene i Europa.
I 2012 ble det levert
63 705 griser til
slakteri på Helgeland.
Produksjonen har
økt med 41,6 %
siden 2009.
Torsk fra Dønna
Hver uke sendes
tre tonn levende kamskjell ut fra Herøy.
Dykkerne henter opp
skjellene fra dypet
i området
rundt Herøy.
Helgeland var i 2012
best i landet på
melkeproduksjon
og leverte 96,98 %
elitemelk. Det leveres
ca. 64 millioner liter
melk årlig til meieriene
på Helgeland.
Lam fra Aldra
Verdens beste sushi-kokk, Alex Cabaio, foretrekker
laks fra Lovund – men det har ikke alltid ligget
i kortene at fisk fra øya skulle være lovprist
på sushi-restauranter rundt om i verden.
grisekommune nr 1
Vega er grisekommune
nr 1, med 1226 griser,
som tilsvarer 18,9 % av
dyretallet på Helgeland.
I 2012 ble det levert
totalt 10,7 millioner
egg til eggpakkeri på
Helgeland. Dette er
nok til å dekke det
årlige forbruket til
drøyt 57 000
nordmenn.
For 40 år siden var øya Lovund
i Lurøy kommune truet av fraflytting,
men takket være to lærere som så store
muligheter i lakseoppdrett, er nå
befolkningen doblet.
Mat fra Helgeland
har høstet flere priser
de senere år. Blant
annet ble Straumbotn
gårdsmeieri kåret til
årets nyskaper
i nord-Norge i 2011.
Daglig tar lakseslakteriet på Lovund
imot opptil 230 tonn laks, og den totale
omsetningen er på over 1 milliard
kroner i året. Dette gjør Nova Sea til
en av de største bedriftene på
Helgelandskysten, med en årlig
eksport av 30 millioner kilo ren
og sunn mat. Den største lakseprodusenten på Helgeland er
Marine Harvest på Herøy.
Kjekjøtt fra Hattfjelldal
PRIMÆRNÆRINGEN
på Helgeland sysselsetter totalt 2471 personer, dette er 1400 flere personer enn landsgjennomsnittet.
Dette skyldes Helgelands sterke posisjon innenfor fiskeri og havbruk.
Havbruksnæringen utgjør viktige hjørnesteinsbedrifter i flere øysamfunn og gir betydelige ringvirkninger på Helgeland.
Hvert årsverk i havbruksnæringen skaper nesten to årsverk i andre deler av næringslivet og legger grunnlag for
servicebedrifter, veier og annen infrastruktur på hele Helgeland.
Det blir færre aktører i primærnæringen, men det produseres et større volum, og mer effektivt enn tidligere. Det satses på store
automatiserte driftsbygninger i landbruket og samdrift bøndene i mellom. Et godt eksempel er svineproduksjonen som har hatt
en markant økning på Helgeland de siste årene.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statens landbruksforvaltning, Nordlandsmat, Tine, Laks.no, Modolv Sjøset
6
En drivkraft for vekst på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
7

5. Energi og mineraler på Helgeland
KRAFT
På Helgeland er det utbyggingsplaner for
ca. 7 TWh innen vann- og vindkraft, dette
tilsvarer en dobling av dagens produksjon.
Helgeland er blant de største utbyggingsregioner i landet for småkraft med
dertilhørende nettutbygging.
Helgeland har
de siste ti årene
hatt overskudd på
ENERGI lik 1 TWh
per år, ca. like mye
som det årlige
strømforbruket til
62 000 boliger.
Leverandørbedrifter til
olje- og gassnæringen på Helgeland
forventer å fordoble
omsetningen frem
mot 2017.
Alcoa i Mosjøen
OLJE
Petroleumsrelatert leveranser
på Helgeland økte fra 650 mill.
kroner i 2008 til 1310 mill. kroner
i 2012. Dette gjør Helgeland til den
største leverandørregionen
i Nord-Norge.
I 2012 utvant
mineralnæringen
på Helgeland
mineraler for 1,1
mrd. kroner. Dette
tilsvarer 5,5
millioner
solgte tonn.
Malm fra Storforshei
bergverk
Ørtfjell i Dunderlandsdalen er en av
to jernmalmgruver som er i kommersiell
drift i Nord-Norge. Totalt er det anslått
verdier i Ørtfjell for i underkant
av 250 mrd. kroner.
Omtrent 40 % av alle
øl- og brusbokser på
markedet i Europa
har lokk som er
valset ut av metall
fremstilt ved Alcoa
i Mosjøen.
Rana Kraftverk
er Nord-Norges
største
kraftverk målt
i produksjon og
er Norges sjette
største kraftverk.
Aasta Hansteen blir den
neste store olje- og gassutbyggingen utenfor
Helgelandskysten. Her
skal det investeres
for i underkant av
60 mrd. kroner.
Øvre Forsland Vannkraftanlegg, Leirfjord
naturressurser
er et av Helgelands største konkurransefortrinn. Regionens tilgang på energi og mineraler har lagt grunnlaget for mange
virksomheter og arbeidsplasser.
Helgeland er en av landets ledende vannkraftregioner og produserer store mengder fornybar energi. I utbygging av vannkraftverk fokuseres det på at kraftverkene skal tilpasses omgivelsene og sikre gode rekreasjonsmuligheter. Mineralnæringen har
lange tradisjoner på Helgeland, og de to største aktørene er Rana Gruber på Storforshei og Brønnøy Kalk i Velfjord. Mineralene
blir solgt på verdensmarkedet, hvor det brukes i produksjon av for eksempel biler, mobiltelefoner og kosmetikk. Kalk er for
øvrig en viktig del av papirproduksjon og et magasin i butikken inneholder mest sannsynlig kalk fra Velfjord. Helgeland har i
dag den sterkeste verkstedindustrien i Nord-Norge. Dette gjør regionen til en viktig aktør for utvikling av olje- og gassindustrien
i Nord-Norge de neste årene. Den økte aktiviteten knyttet til feltene Norne, Skarv og nå Aasta Hansteen, har ført til optimisme
på hele Helgeland.
gjenbruk i
verdensklasse
Industrien på Helgeland foredler store mengder
fornybar energi. Høye fjell, isbreer og mye
nedbør har skapt et enormt energi-reservoar
for industriell utvikling på Helgeland.
For industrien i Mo Industripark, er det helt
avgjørende med god tilgang på vann. Vannet fra
reservoarene brukes flere ganger før det renner ut
i havet. På vei mot havet går vannet gjennom to
kraftverk, i tillegg til at det brukes i fiskeoppdrett
og til å kjøle ned ovnene i industrien. Totalt blir
vannet utnyttet fire-fem ganger før det renner ut
i fjorden. I tillegg til utnyttelse av vannenergien
utnyttes overskuddsenergien fra industrien til
fjernvarme. Fjernvarmen er med på å varme
opp sykehus, skoler, idrettsanlegg, leiligheter,
kontorer, næringsbygg og gågater.
Lokal vannkraft gir oss et betydelig miljøfortrinn
sammenlignet med metallurgisk industri i Europa,
som er basert på kullkraft, kjernekraft eller
langtransportert energi med store overføringstap.
Industrien i Europa har selvsagt tilgang på
vindkraft. Det som er problemet er stabil
tilgang på miljøvennlig kraft, noe som
gir fortrinn for nordlandsbedriftene.
Kilder: Norges vassdrags- og energidirektorat, Helgelandskraft, Levert, Norges geologiske undersøkelse, Brønnøy Kalk, Mo Industripark, Alcoa,
Sektoranalyse for mineralnæringen i Nord-Norge, Kunnskapsparken Helgeland
8
En drivkraft for vekst på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
9

6. Kompetanse på Helgeland
privat sektor
Kunnskapsbedriftene leverer
tjenester til globalt konkurransedyktige
bedrifter lokalt på Helgaland. Krevende kunder
innen IT, industrielt vedlikehold, oppdrett,
logistikk og teknisk rådgivning, gir
konkurransedyktig kunnskapssektor.
Nasjonalbiblioteket tar
vare på vår
nasjonale
kulturarv og
digitaliserte
i 2012 62000 bøker,
127 000 avishefter
og 52 000
fotografier.
Brønnøysundbedriften Akva
Design er tildelt
Fiskeridirektoratets
miljøpris 2013 for
å ha utviklet
lukkede merder.
Dette kan bidra til
å løse problemet
med lakselus og
rømning.
Offentlig sektor
Offentlig sektor på Helgeland
har høy kompetanse innen IKT,
dokumentasjonsvitenskap,
juridiske fag, regnskap og
kundeservice. Denne kunnskapen brukes daglig for å utføre viktige nasjonale oppgaver.
I 2012 solgte Widerøe
Internett i Mosjøen
1,3 millioner flyseter
på nett. En stor andel
av disse var på andre
flyselskapers ruter.
Med turnusordning
og “distrikskontor” i
Thailand yter bedriften
service 24/7.
forskning og utdanning
Forskning og utdanning er en viktig
forutsetning for fremtidig vekst og
innovasjonsevne. Helgeland har fått
et løft gjennom å samle utvikling,
forskning og utdanningsmiljø
i Campus Helgeland.
Statens innkrevingsUiN sitt nye senter
sentral mottok i 2012
for industriell
Rosingprisen for
forretningsutvikling
mest brukervennlige
i Campus Helgeland
nettside og i 2013
har som visjon
sølv i Farmandprisens
å være ledende på
konkurranse om
forskning og
beste nettsted
utvikling i skjæringsfor offentlige
punktet industri,
virksomheter.
forretningsutvikling
og teknologi.
Omlag 115 millioner
digitale skjemaer
og meldinger
er sendt inn til
Brønnøysundregistrene via Altinn
siden starten i
2003. Dette sparer
næringslivet i
Norge for tidsbruk
tilsvarende 1 mrd.
kroner årlig.
verdensomspennende
kortløsninger
Den skarpeste kompetansen
i hele Europa på å forhindre
kortsvindel finner du på Helgeland.
Brønnøysundregistrene
Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana
Statens innkrevingssentral, Mo i Rana
Kunnskapsintensivt arbeidsliv
preger fremtiden. Arbeidsplassene blir stadig mer kompetansekrevende og de menneskelige ressursene har økende
betydning for verdiskapingen.
Høgskoler, universitet, forsknings- og utviklingsmiljø er dermed viktig for å få tilgang til kompetent arbeidskraft og FoUkompetanse. For det private næringslivet medfører dette både utfordringer og muligheter i forhold til blant annet rekruttering.
Bedriftene klarer på tross av høyt kostnadsnivå i Norge å møte den internasjonale konkurransen med bruk av teknologi og høy
kompetanse.
Offentlige arbeidsplasser styrker kompetansebasen i regionen og bidrar til at det lokale arbeidsmarkedet blir mer robust.
Store statlige organisasjoner som Statens innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, Brønnøysundregistrene og NAV er
viktige kunnskapsbedrifter som sysselsetter over 2000 personer på Helgeland.
Kilder: Brønnøysundregistrene, Nasjonalbiblioteket, NOU nr 3, Statens innkrevingssentral, Fiskeridirektoratet, Widerøe, Universitetet i Nordland
10
En drivkraft for vekst på Helgeland
Nærmere bestemt i Mo i Rana, der ansatte
på EVRY Card Services AS overvåker
betalingskort fra hundre banker i 11 land
med formål å redusere misbruk av kort.
Med to millioner transaksjoner per dag blir
det avdekket 3000 svindelsaker i måneden.
Bedriften personaliserer dessuten
13 mill. kort i året, og tar imot 205 000
samtaler blant annet for å sperre bankkort.
Selskapets viktigste produktområder er
produksjon av plastkort, personalisering
av kort, sperretjenester samt overvåkning
av betalingskort med formål å redusere
misbruk av kort. Dette krever spisskompetanse, som bedriften jevnlig leter etter
i hele verden. Av og til trenger man
ikke å lete lenger enn til Helgeland.
En drivkraft for vekst på Helgeland
11

7. Opplevelser og reiseliv på Helgeland
kultur
Nordland Teater er en viktig og
spennende aktør som leverer
kulturopplevelser i hele Nordland.
De arrangerer årlig Vinterlysfestivalen
i Mo i Rana. Med over 7000
besøkende er den en av landets
største teaterfestivaler.
Reiseliv
25 % av de tilreisende til Helgeland er utenlandske turister.
De kommer for å oppleve blant
annet Polarsirkelen, Himmelblålandet og kystriksveien.
På Helgeland finner
du Oksskolten, NordNorges høyeste fjell. Den
rager 1916 moh. I tillegg
kan vi smykke oss med
Norges nest største
innsjø, Røssvatnet, og
ikke minst Norges nest
største isbre, Svartisen.
Nesnaartisten Ida Maria
på Trænafestivalen
Helgelands
mest besøkte
turistattraksjon er
Polarsirkelsenteret på
Saltfjellet med
sine drøyt 150 000
besøkende årlig.
Den nest mest
besøkte turistattraksjonen på
Helgeland er
Laksforsen i
Vefsna. Hvert
sekund passerer
det om lag 700 m3
vann. Det gjør
fossen til et
fantastisk skue.
Tre av Norges 44
nasjonalparker
ligger på Helgeland.
Totalt utgjør nasjonalparkene Saltfjellet og
Svartisen, Børgefjell
og Lomsdal/Visten,
4651 km2 med
fantastisk
naturlandskap.
Hildurs Urterarium, Brønnøysund
verdens vakreste
reisemål
festivaler
Helgeland tilbyr et bredt spekter av festivaler gjennom hele
året. I 2012 ble Trænafestivalen
kåret til Årets festival av
bransjen selv. Festivalen
ligger langt til havs, men har
besøkende fra hele verden.
Seks av de ti lengste
grottene i Norge
befinner seg på
Helgeland. Det gjør
også det lengste
vannfylte grottesystemet i Norge.
Grottedykkere fra hele
verden kommer for å
utforske Jordbrugrotta
og andre vannfylte
grottepassasjer.
Vegaøyene
er en av syv
attraksjoner i
Norge som har fått
verdensarvstatus
av UNESCO for sin
unike kultur- og
naturhistorie.
Kiting på Raudvatnet
spennende opplevelser
tiltrekker fastboende og lokker turister fra hele verden til Helgeland. Helgeland utgjør omtrent 5% av Norges samlede areal,
og har en eventyrlig kystlinje på 9800 km og over 10.000 øyer.
Dette gir muligheter for et variert tilbud av spennende opplevelser i samspill med naturen. Reiselivsnæringen på Helgeland
sysselsetter omlag 2300 personer og omsatte i 2012 for 2,5 milliarder kroner.
Helgeland er rik på natur, men har også et yrende kultur- og festivalliv. Organisasjoner og frivillige bidrar til at nesten hver
eneste bygd har egne bygdedager i tillegg til de mange større festivalene og kulturarrangementene i regionen. Dette er med
på å gjøre regionen attraktiv som bosted.
Til lands, til vanns og i lufta. Det høres ut som et eventyr,
men det behøver ikke å være for godt til å være sant.
På Helgeland kan du oppleve alt dette i løpet av en ferie.
Regionen er et godt eksempel på nærhet til et variert tilbud.
Det er kort vei fra innland til kyst, og her har du det beste utgangspunktet for en aktiv ferie. Med sekken på ryggen og fjellskoene på ligger
opplevelsene i ren og vakker natur og venter. Om du befinner deg ved
et fjellvann eller på havet, er det lett å få napp på Helgeland. Ønsker du
større adrenalinkick, er muligheten for kiting, klatring, grotting, eller
dykking aldri langt unna. Du finner overnattingssteder med kortreist mat,
og spektakulære steder å campe er heller ikke vanskelig å oppdrive.
Ikke en sky på himmelen. Ikke et vindpust…
Nå ja, slik er det ikke alltid.
Kilde: Polarsirkelsenteret, Helgeland reiseliv, Miljødirektoratet, Norges grotteforbund, Statens kartverk og Norsk polarinstitutt
12
En drivkraft for vekst på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
13

8. utviklingstrekk
på Helgeland
– hva venter i Horisonten?
del 2
Regioninndeling Helgeland
Brønnøysund
Bindal
Sømna
Brønnøy
Vega
Vevelstad
sandnessjøen
Herøy
Alstahaug
Leirfjord
Dønna
mosjøen
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
mo i rana
Nesna
Hemnes
Rana
Lurøy
Træna
Rødøy
basert på forskning av:
Førsteamanuensis
erlend Bullvåg,
universitetet i nordland
Signalene om en ny kurs på Helgeland er klare. Helgelandssamfunnet har mange muligheter
som krever felles løft i hele regionen. Muligheter i industrien, samferdselen, helsesektoren,
petroleumsvirksomheten og kraftsektoren er store og kan ikke bæres av enkeltbedrifter og
enkeltkommuner. Utfordringen er å heve blikket fra fokus på enkeltsaker, den enkelte kommune og kommuners kamp mot andre helgelendinger. Et slikt fokus bidrar til at utviklingen av
Helgelandsregionen som helhet, svekkes og de store løftene uteblir. Regionen må søke sammen skal større løft for regionen realiseres innenfor næring og industri, samferdselssatsinger,
effektivisering av bo og arbeidsmarked, helse og samferdsel. Alternativt må en akseptere
en gradvis og nærmere uopprettelig svekkelse av Helgelandssamfunnets utvikling. Uten en
kursendring vil både befolkningsutvikling, samfunnsfornyelse og næringsutvikling svekkes for hele Helgeland, på tross av fremgang i enkelte næringer og samfunn.
14
En drivkraft for vekst på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
15

9. Helgeland
- 5100000
80000
5051275
79500
- 5000000
79000
78500
78031
78000
- 4800000
77500
77000
- 4700000
76500
- 4600000
75500
Befolkning
Helgeland
16
Er Helgeland attraktivt for unge voksne?
Attraktivitet gir en region bolyst. Bolyst arter seg som god balanse mellom inn- og utflytting av de ulike aldersgruppene i befolkningen. Størst mobilitet har vi i aldersgruppen 25 til 45 år, og
attraktivitet for denne gruppen har svært stor betydning for samfunnsutviklingen og rekruttering til arbeidsmarkedet. Helgeland
har i alt 17802 innbyggere i denne aldersgruppen i 2013. De utgjør
23 % av befolkningen. Siden 2003 er det blitt 3036 færre (-15 %)
i aldersgruppen 25 til 45 på Helgeland. Forklaringen er tredelt.
Lavere rekruttering i form av mindre ungdomskull siste 10 år står
for om lag 20 % av reduksjonen. Utflytting til jobb eller bosted utenfor regionen står for om lag 60 % av nedgangen, og at innbyggerne
blir eldre enn 45 år forklarer 20 % av reduksjonen. Bevegelsene
indikerer at holdningene til å bo på Helgeland er svake hos de unge
voksne, både på Helgeland og i landet for øvrig. Befolkningen
i gruppen unge voksne går ned med 10 % i Nordland i samme
periode, og i Norge øker denne aldersgruppen med 4,9 % de siste
10 år. Helgeland har således i et 10 års perspektiv nesten 20 %
svakere utvikling i gruppen mellom 25 og 45 år enn Norge totalt.
En bred felles strategi for å beholde og øke tilflytting av
aldersgruppen 25 til 45 år, er helt nødvendig på Helgeland.
Ny aktivitet på Helgeland er bra for unge voksne
Etter 2008 har den sterke nedgangen i aldersgruppen 25 til 45 flatet
ut. Selv om befolkningen totalt sett stiger på Helgeland, er det
på 5 år blitt 4,3 % færre unge voksne. Fortsatt forlater flere unge
Helgeland enn Nordland (nedgang på 2,9 %). Av de som forlater
havner flest på Vestlandet og i Oslo-området. I Norge totalt øker
mengden av 25- til 45-åringer. Det er dermed ikke tilgangen totalt
som er utfordringen, men å få flere til å velge å bo på Helgeland.
Vekst i aldersgruppen 25 til 45 år siste fem år per region, Helgeland, Nordland og Norge
6,0
4,0
2,0
0,0
-2,0
-4,0
-6,0
76000
75000
- 4900000
2,7 %
2,0 %
1,3 %
-1,5 %
1,5 %
2,0 %
6,6 %
Norge 4,3 %
Norge
Befolkningsutvikling 2003 til 2013
Regionene Mo i Rana (2,7 % og over fylkessnittet) og Sandnessjøen (2 %) har den sterkeste befolkningsveksten på Helgeland
de siste 5 årene. Svakest utvikling har Mosjøen med en nedgang
på 1,5 %. Ser vi frem mot 2018, og tenker oss at Helgeland skal
ha samme befolkningsvekst som landsgjennomsnittet, krever det
at den årlige veksten øker fra dagens om lag 250 nye innbyggere
hvert år, til 1000 nye innbyggere per år. En bred felles strategi for
å beholde flere og øke tilflyttingen til Helgeland er helt nødvendig.
953
252
173
-242
1136
4615
314104
Nordland -2,9 %
Helgeland passerte 78000 innbyggere i 2012, en vekst på 1,5 % på
fem år sammenlignet med 6,6 % i Norge i samme periode. Sterkest vekst i antall personer har kommunene Rana (+660), Brønnøy (+324) og Alstahaug (+154). Svakest utvikling i folketallet
har Vefsn (-172), Bindal (-86) og Grane (-78). I alt har Helgeland
fått 1136 flere innbyggere enn i 2008. Mo i Rana har dermed mer
en halvparten av befolkningsveksten på Helgeland. Perioden før
2008 var svært negativ målt i befolkningsvekst. På tross av høy
aktivitet i næringslivet, falt befolkningen i alle helgelandskommuner. Fra 2008 vokser igjen befolkningen, men langt langsommere enn i landet for øvrig. Mosjøen har den svakeste utviklingen
fra 2008. Økt petroleumsvirksomhet og urbanisering gir bedre
jobbmuligheter på ytre deler av Helgeland. Fra 2008 til 2013 er
det blitt 1,5 % flere helgelendinger, mens det i samme periode
ble 2 % flere nordlendinger og 6,6 % flere nordmenn. God trivsel
i befolkningen til tross, både Helgeland og Nordland taper
i kampen om innbyggerne.
Mo i Rana
Sandnessjøen
Brønnøysund
Mosjøen
Helgeland
Nordland
Norge
Helgeland -4,3 %
Helgeland er sammen med Salten de to befolkningsmessig
tyngste regionene i Nordland. De siste fem årene er det blitt
flere innbyggere i ni av 18 helgelandskommuner. Træna har den
sterkeste utviklingen.
Vekst 2008 til 2013 Befolkningsendring i
(antall)
% siste 5 år
Sandnessjøen 0,6 %
hvem vil bo på Helgeland?
Mo i Rana -3,1 %
Geografi
Befolknings-
Bolyst unge
Vekst i
Vekst i
Verdiskaping
Sum
utvikling voksne sysselsetting næringslivet
Brønnøysund
3
3 3
1 1
11 (2)
Sandnessjøen
2
1
1
2
2
8 (1)
Mosjøen
4
4
4
3
3
22 (4)
Mo i Rana
1
2
2
4
4
13 (3)
Helgeland vs Nordland
Lavere
Lavere
Høyere
Høyere
Lik
Befolkningsutvikling regioner Helgeland siste fem år.
Brønnøysund -3,7 %
Basert på summen av plasseringer er regionene rangert fra 1 til 4, der 1 er best og 4 angir den svakeste utviklingen i sum av kriteriene.
I sum har Sandnessjøen den sterkeste utviklingen fulgt av Brønnøy, med Mo i Rana tett bak. Svakest utvikling har Mosjøen.
Mosjøen -10,9 %
Regionene er rangert fra best utvikling til svakest utvikling. Rangeringen er gjort etter hvor sterk veksten i befolkningen er siste 5 år,
etter hvor sterk bolysten blant unge i alderen 25 til 45 år er siste 5 år, etter vekst i sysselsetting siste 5 år, etter vekst i næringslivets
omsetning de siste 5 år og etter verdiskaping per omsatt krone.
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
En drivkraft for vekst på Helgeland
2012
2013
- 4500000
Befolkning
Norge
-8,0
-10,0
-12,0
En drivkraft for vekst på Helgeland
17

10. Sterkest befolkningsutvikling i Rana
og svakest i Mosjøen
Regionene på Helgeland utvikler seg svært forskjellig. I tallene er
det både svært positive signaler og symptomer på underliggende utfordringer. For aldersgruppen 30 til 45 år, har økt olje- og gassvirksomhet sørget for mange nye innbyggere på Helgeland. Bidraget
kommer i Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Det er
likevel et paradoks at på tross av økende petroleumsvirksomhet,
så faller det totale folketallet i Sandnessjøen i 2012. Sandnessjøen er den eneste regionen på Helgeland som har vekst i antall
innbyggere mellom 25 og 45 år de siste fem årene. Veksten er på
0,6 %. Svakest er utviklingen i Mosjøen-regionen med en nedgang i denne aldersgruppen på hele 10,9 %. Utviklingen har gått
fra svak til enda svakere. Forskjeller mellom regionen og svakere
utvikling enn i Nordland totalt, aktualiserer bred innsats for å skape
positive holdninger til å bo på Helgeland. Når det er blitt 5 % flere
i aldersgruppen nasjonalt, er en nedgang på 14,6 % siste 10 år på
Helgeland et signal om behov for prioritering av innsatsen for økt
bolyst i langt større grad enn i dag.
Hva skal til for å øke bolysten for unge?
Når Helgeland scorer lavt på bolyst totalt sett, er det viktige
utfordringer ved både regionens tilbud til befolkningen og i holdninger til å bo på Helgeland. De viktigste faktorene som skaper
bolyst er i følge Norsk institutt for by og regionsforskning tilgang
til relevant arbeid, tilhørighet gjennom familie (røtter), tilhørighet gjennom eierskap til fast eiendom eller familiebedrift og at
regionen byr på trivselsfaktorer i form av utdanningsmuligheter,
godt flytilbud og gode veiforbindelser. Trivsel i hverdagen er også
viktig i form av gode muligheter for å bygge sosiale nettverk,
urbanitet, sosiale og kulturelle muligheter på fritiden, natur og
fritidsaktiviteter. I regioner med lignende egenskaper som Helgeland, er den desidert viktigste faktor for bolyst tilgang til relevant
arbeid i forhold til utdanning, og da ofte for begge forsørgere i en
familie. I regioner som ligner på Helgeland avgjøres 70 til 80 %
av bolysten av hvilke jobber som er tilgjengelige. Hvor viktig relevante arbeidsplasser er for bolyst, er utviklingen i Sandnessjøen et
godt eksempel på. Den sterke veksten rundt Horvnesbasen, BP’s
etablering, Aker Solutions inntreden, god vekst i bygg, anlegg og
havbruk gir netto vekst i aldersgruppen mellom 30 og 45 år. De
mellom 20 og 30 år har dessverre fortsatt stor utflytting også fra
Sandnessjøen.
Unge voksne på Helgeland 2003 til 2013
Unge voksne
Befolkning totalt
- 79000
21500
21000
- 78500
20500
20000
- 78000
19500
19000
- 77500
18500
18000
- 77000
17500
17000
- 76500
Kundeservice
Ingeniørkunst
Sviktende dynamikk
Det er stor uttømming fra regionen i forbindelse med første jobb
etter studier eller fagopplæring. Mens det er netto vekst i aldersgruppene fra 30 til 45. Uten økt bolyst for de unge som skal starte
en karriere, danne familie eller følge ektefelle, vil Helgeland få
store utfordringer med både samfunnsstruktur og arbeidsmarked
i det kommende tiåret. Økt bolyst for de unge, er derfor Helgelandssamfunnets utfordring nr. 1!
Avfallshåndtering
Høgteknologi
næringslivets
utvikling og
utfordringer
Enhver region er avhengig av at nye bedrifter etableres og vokser frem. Nye
bedrifter har sitt utspring i fra både helt nyetablerte bedrifter, og bedrifter
som er produkter av at foregående bedrifter omorganiseres for mer effektivt
å kunne nå markedet. Et godt eksempel på en slik endring er Miras industripartner, som er resultat av reorganisering av virksomheter etter konkursen
i Miras-konsernet. Hva som ikke regnes som nyskaping er dannelse av holdingselskaper og morselskaper.
16500
16000
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Antall personer
i alderen 25 - 45 år
18
2012
2013
- 76000
Antall personer
totalt på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
19

11. Listen over de største nye bedriftene på Helgeland domineres av
bedrifter innenfor bygg og anlegg, vedlikehold av biler, varehandel, fiskeri og havbruk. I samme periode har det kommet til flere
større underavdelinger. Det er verdt å nevne Asco, som er sentral
i driften av forsyningsbasen på Helgeland, Aker Solutions som øker
aktiviteten sterkt i Sandnessjøen, Wasco Ltd som etablerer fabrikk i
Mo i Rana for produksjon av rør til det store Polarled-prosjektet, og
BP som har etablert en fremskutt driftorganisasjon for olje og gass
i Sandnessjøen. I sum er det sterkest dynamikk i Rana- og Sandnessjøen-regionene, der en finner de raskest voksende nykommerne.
Hvor vokser aktiviteten i næringslivet på Helgeland?
Næringslivet med hovedkontor på Helgeland når i 2013 en omsetning på 33,6 milliarder. Aktiviteten vokser med 3,2 %, klart
sterkere enn fylkesgjennomsnittet på 1,9 % og bedre enn snittet
for Norge på 1,4 %. Økende petroleumsvirksomhet stimulerer nå
både bedrifter som leverer tjenester, verkstedindustrien og transportsektoren. Eksportindustrien i regionen møter fortsatt svak
etterspørsel og lave priser grunnet finansuroen i Europa. Havbruksindustrien går meget godt i 2013 med periodevis høye laksepriser og
økende volumer. Etterspørselen mot lokalmarkedsbedriften vokser svakere enn i landet for øvrig fordi befolkningsveksten er lav.
Industri, bygg og anlegg er sammen med varehandelen, reiseliv
og transport de to største inntekstområdene for næringslivet på
Helgeland. Tjenesteleverandørene til bedrifter står for 17 % av
omsetningen, mens havbruk med 8 % og tjenester til private (2%)
utgjør de minste sektorene. Helgeland har noe høyere andel av
industri-inntekter og lavere andel av inntekter fra tjenesteproduksjon mot bedrifter enn gjennomsnittet for Nordland. Omfanget av
handel, reiseliv og transport er høyere enn fylkesgjennomsnittet.
Helgeland er hjemsted til et av landets aller største transportselskaper, Torghatten ASA, som bidrar sterkt til denne posisjonen.
Forskjellene i utvikling mellom hovednæringene er store fra 2008
frem til 2013. På fem år vokser Helgeland totalt sett med 6,2 % fra
31,6 til 33,6 milliarder i omsetning. Til sammenligning var veksten i Nordland 8,9 % og i AS Norge 4,5 %. Utviklingen er sterkere
enn nasjonalt, og noe svakere enn i Nordland for øvrig. Den store
suksesshistorien på Helgeland er veksten i havbruks-næringene.
Omsetningen er økt fra 2008 med 57,1 % og utsiktene er gode
etter sterk satsing på effektiv produksjon hos aktørene. Økt petroleumsvirksomhet og økt behov for innfasing av ny teknologi og
effektivisering har gitt sterk vekst i bedriftsrettede tjenester med
en vekst på 27,8 % siste 5 år. Industrien og bygg- og anleggssektoren har fortsatt betydelige negative effekter av finansuroen.
Bedriftene har god kapasitetsutnyttelse, men produksjonsverdiene
er fortsatt lavere enn de var i 2008.
Avventende investeringsbeslutinger omkring forretningsbygg og
boligbygg har sammen med svært strenge teknologiske krav til
byggene gitt en svak oppbremsing i bygg- og anleggssektoren.
I 2013 øker aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren på Helgeland gjennom store investeringer i regi av Statkraft og omfattende
veibyggingsprosjekter. Varehandelens aktivitet styres av befolkningens velstandsutvikling. Veksten er på 9,7 % siden 2008, noe
som er betydelig svakere enn fylkesgjennomsnittet på 22,4 % i
samme periode. Næringslivet på Helgeland utgjør 26,3 % av omsetningen i næringslivet i Nordland. Helgeland har mange råvareintensive- og produksjonsbedrifter som har svart på utfordringene
i markedene med effektivisering og reduksjon i sysselsettingen.
På samme tid er veksten i tjenestesektoren lavere enn andre deler
av Nordland og Norge. Konsekvensen er svakere jobbskaping,
som igjen gir lavere befolkningsvekst. Uten veksten i sysselsetting i offentlig sektor, ville varehandelen, reiselivet og de som yter
tjenester til private, vært i en langt vanskeligere situasjon.
leumsaktivitet og vekst i hotell og havbruk. Sandnessjøen med
omland opplever også sterk fremgang. Veksten rundt og på forsyningsbasen på Horvnes og i havbruk, gir god økning i omsetningen. Mosjøen med omland har en moderat vekst på 5,9 %. Mye
av veksten skyldes metallproduksjon og varehandel. Periodevis
svake aluminiumspriser og lavere investeringer ved Alcoa, har gitt
mindre vekstimpulser. Rana med omegn er den eneste regionen
der omsetningsvolumet faller. Nedgangen er 2,8 %. Årsaken er
svakere priser på eksport av metaller og malm, mens det er god
vekst i både varehandel, verkstedindustri, tjenesteproduksjon mot
bedrifter og havbruk.
Hvordan utvikle næringslivets aktivitet i de forskjellige
delene av Helgeland?
Næringslivet i de fire sentrumsregionene på Helgeland utvikler
seg forskjellig. Det er Brønnøy med omland som har den sterkeste
veksten i bedriftenes omsetning med 33,5 % siden 2008. En stor
del av dette skyldes økt aktivitet i Torghatten ASA, økende petro-
Industri, bygg og anlegg
Verdiskaping per omsatt 100 kroner og
andel av verdiskapingen på Helgeland
Andel Omsetning
pr sektor
Vareh., reiseliv og transport
33,8 %
Tjenester for bedrifter
25,2 %
Havbruk og primærnæringer
Tjenester for private
Helgeland
Verdiskap. pr
100 NOK kr
11,6 mrd
35,4
5,6 mrd
54,0
30,2 %
12,8 mrd
7,2 %
2,7 mrd
3,5 %
100 %
28,6
32,2
0,7 mrd
60,2
33,6 mrd
36,2
Hovedbransjenes andel av omsetningen på Helgeland
Industri,
bygg og anlegg
38 %
Varehandel,
reiseliv,
transport
35 %
Tjenester
til private
2%
Havbruk
og fiskeri
8%
Tjenester mot
bedrifter
17 %
Havbruk har hatt størst omsetning på Helgeland de fem siste årene.
Omsetningsvekst i næringslivet fra 2008 til 2013 (nominelle kroner)
Vekst i omsetning 2008 til 2013 per region på Helgeland
70,0 %
40,0 %
60,0 %
35,0 %
50,0 %
30,0 %
40,0 %
25,0 %
30,0 %
20,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
10,0 %
0,0 %
5,0 %
-10,0 %
0,0 %
-20,0 %
20
Havbruk og
fiskeri
Industri,
bygg og anlegg
Varehandel,
reiseliv og
transport
Tjenester
mot
bedrifter
En drivkraft for vekst på Helgeland
Tjenester
til private
SUM
Helgeland
-5,0 %
Brønnøysund
Sandnessjøen
Mosjøen
Mo i Rana
Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
Nordland
Norge
21

12. Hvor skapes verdiene på Helgeland?
Verdiskaping er en viktig indikator på bidraget bedriftenes aktivitet
gir til eiere og samfunn. Interessentene er lønnsmottakere, det
offentlige som mottar skatter og avgifter, kapitaleierne som mottar
overskudd, og lånegiverne som mottar renteinntekter fra bedriften.
Verdiskaping måles som nøkkeltallet EBITDA (earnings before
interest, tax, depreciation and amortization) pluss lønn. Helgeland
har 12,1 milliarder av fylkets totale verdiskaping på 44,9 milli-
arder kroner. For hver 100. krone som omsettes legger bedriftene
igjen 36 kroner til sine interessenter. Verdiskapingen på Helgeland
er lik fylkesgjennomsnittet på 35,8 kroner, og godt over landsgjennomsnittet på 31,8 kroner per omsatt 100-lapp.
Verdiskaping per region per omsatt 100-lapp og regionens andel av verdiskapingen på Helgeland
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
Bransjevis andel i % av verdiskapingen på Helgeland (12,1 milliarder)
20,0 %
10,0 %
Varehandel,
reiseliv
og transport
34 %
Industri,
bygg og anlegg
30 %
Havbruk og
primærnæringer
7%
Tjenester
for private
4%
Tjenester for
bedrifter
25 %
0,0 %
Brønnøysund
Sandnessjøen
Andel av verdiskapingen på Helgeland
Mosjøen
Mo i Rana
Helgeland
Nordland
Norge
Verdiskaping per omsatt 100-lapp
Det største bidraget i form av verdiskaping kommer fra varehandel,
reiseliv og transport med 4,1 milliarder. Per omsatt 100 kroner,
gir dette 35,4 kroner igjen til interessentene. Bransjen har mange
ansatte og betydelige kapitalkostnader noe som gir en betydelig
verdiskaping. Det nest største bidraget har industri, og bygg
og anlegg med 3,7 milliarder. Per omsatt 100. krone legges det
igjen 28,6 % til interessentene. Industri, bygg og anlegg har den
laveste verdiskapingen per omsatt 100. krone på Helgeland. Bransjen er kapitalkrevende, og både industri, bygg og anlegg har
sterkt marginpress, noe som gir lavere verdiskaping.
Verkstedindustrien har fått mange nye oppdrag
relatert til oljeutvinning.
Verdiskaping i kroner per omsatt 100-lapp for hovedbransjer på Helgeland
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
22
Varehandel, reiseliv
og transport
Industri,
bygg og anlegg
Tjenester for
bedrifter
Havbruk og
primærnæringer
En drivkraft for vekst på Helgeland
Tjenester
til private
Helgeland
Tjenesteyterne mot bedrifter og eiendomsforvaltere bidrar med en
verdiskaping på 3,1 milliarder kroner og er tredje største bidragsyter på Helgeland. Verdiskapingen utgjør 54 kroner per 100 kroner
omsatt. Tjenestesektoren bidrar med store finansinntekter til långivere. De har stor andel lønn i kostnadsbildet og har ofte de best
betalte medarbeiderne. Dermed blir verdiskapingen høy. Havbruk
og primærnæringene skaper verdier for 880 millioner kroner
på Helgeland. Det er 7 % av verdiskapingen. Det tilsvarer 32,2
kroner per omsatt 100-lapp. Havbruksnæringen har effektivisert
drift og økt teknologibruken sterkt de siste årene. Verdiskapningen
i form av lønn er derfor redusert, mens eiere, långivere og skatteinnbetalinger er økt. Verdiskapingen reduseres noe av store
investeringer i bransjen, og ventes å øke sterkt de neste årene.
Produsentene av tjenester rettet mot private har en verdiskaping
på 440 millioner kroner. Det utgjør 3,5 % av verdiskapingen på
Helgeland. Private tjenesteytere har likevel den høyeste verdi-
skapingen per omsatt krone med 60,2 kroner per omsatt 100-lapp.
En svært stor del av verdiskapingen er lønn siden bransjen har
mange små bedrifter. Eksempler er frisører, helsearbeidere og
renholdere.
Helgelands bedrifter mot 2020
Frem mot 2020 er det behov for flere nye større næringslivssatsninger på Helgeland. Mulighetene for vekst i havbruk, bruk av
naturgass i metallindustri, økt aluminiumsproduksjon, verkstedindustri rettet mot petroleumsindustri, vedlikehold av petroleumsinstallasjoner og fornyelse innen helsesektoren er store. Et
viktig spørsmål er om dagens strategier og evne til å løfte frem nye
satsninger er tilstrekkelig. Enkeltkommuner og enkeltbedrifter
vil ha store utfordringer med å tilrettelegge for mulighetene på
egenhånd. Dermed møter Helgeland en stor utfordring med å finne
arbeidsmåter som gir mulighetene fart.
En drivkraft for vekst på Helgeland
23

13. del 3
fremtidsutsikter
på Helgeland
Det er absolutt mulig å føre Helgeland til topps, med et
konsentrert blikk rettet mot utfordringer og muligheter.
Det er seks næringslivstopper fra regionen helt klare på.
24
En drivkraft for vekst på Helgeland
En drivkraft for vekst på Helgeland
25

14. næringslivet snakker i h orisont helgeland
“Hvorfor ikke selge oss som en
region med stort mangfold?”
Aino Olaisen
Helgeland i verden
og verden i Helgeland
Er du like mye en del av verden om du bor på Lovund eller i London? Er økt entreprenør-ånd essensielt for videre
utvikling på Helgeland? Er det mulig å samarbeide om ett og alt i regionen? Seks samfunnsbyggere og helgelendinger forteller hva de mener om fremtidens Helgeland.
Stedet er No3 i Mo i Rana. Benket rundt bordet sitter
Ove Brattbakk, administrerende direktør i HelgelandsKraft, Aino Olaisen, daglig leder i Vigner Olaisen,
Brynjar Forbergskog, konsernsjef i Torghatten ASA,
Øystein Barth-Heyerdahl, daglig leder i Helgeland
V&M, Birgitte Strid, teatersjef ved Nordland Teater, og
Terje Lillebjerka, konstituert administrerende direktør
i Mo Industripark. Utstyrt med kniv og gaffel går de
løs på mat laget av gode råvarer fra Helgeland og andre
deler av verden, så vel som spørsmål om utfordringer og
muligheter i regionen vår.
– Avstanden er en utfordring når vi skal tenke Helgeland
som en region.
Brattbakk går hardt ut, og får støtte fra Olaisen.
– Samferdsel er en utfordring, nikker hun.
Det er ikke vanskelig å bli enig om dette. Samtalen kommer snart inn på, med glimt i øyet, om eventuelt flytende
tuneller kunne være noe for Helgeland. Med så mange
suksess-entreprenører rundt bordet er det ikke vanskelig
å se mulighetene. Helgeland er stort, med noen motstridende interesser. Kanskje det hadde vært best å bli enig
om å være uenig i noen saker?
– Det som kjennetegner Helgeland er mangfold. Vi må
akseptere at sånn er det. Helgeland er Norge i miniatyr,
sier Brattbakk.
26
Olaisen mener at dette er et godt salgsargument; hvorfor
ikke selge oss som en region med stort mangfold?
– Innen olje- og gassbransjen er det mulig for Helgeland
å opptre som en region. Det er ikke bare mulig, vi gjør
det. På den årlige olje- og energimessa i Stavanger fikk
Helgeland stor oppmerksomhet – og vi fikk klar tilbakemelding om viktigheten av at vi som region opptrådte
sammen. Konflikter gjør at bransjen skygger unna,
påpeker Barth-Heyerdahl.
Vi er ikke kommet til første rett ennå, men første
konklusjon synes klar; samarbeid er mulig, om ikke
i ett og alt.
– Bestemmer Statoil og BP seg for oppbygging av
subsea-miljø i Sandnessjøen, er dette virkelig viktig for
å skape kompetanse i regionen; dette kan føre til oppbygging av subsea-utdanning i Sandnessjøen. Fremtiden
ser lovende ut i denne bransjen. Folk flytter hjem for
å jobbe her, sier Barth-Heyerdahl.
En av de store utfordringene næringslivet på Helgeland
har, er nettopp å skaffe nok kompetanse. Dette må tas
på alvor.
– Vi ser at der vi tilbyr gode arbeidsplasser får vi mange
søkere. Jeg kan vise til et eksempel der det ble søkt etter
15-20 ingeniører, og det kom inn hundre søknader, sier
Forbergskog, som mest av alt etterlyser entreprenørånd
blant folk.
En drivkraft for vekst på Helgeland
– Dette er en grunnleggende utfordring på Helgeland.
Jeg savner entreprenørskap og tro på hva folk kan få til
på egenhånd. Da er det en annen ånd på Møre. Det er
ikke den mest sentrale plassen i verden det heller, men
innstillinga er ”dette skal vi få til”. Samme ånd syns jeg
Aino Olaisen og Lovund-samfunnet legger til grunn,
fortsetter han.
– Lokalt eierskap er helt essensielt for den utviklinga
vi har hatt. Hovedkontorfunksjonen og lokalt eierskap
inngår vi ikke kompromisser på, sier Olaisen bestemt.
– Jeg synes det er flott at unge reiser ut, men så er det
vår oppgave å skape så interessante arbeidsplasser at de
kommer tilbake. Like viktig er kommunikasjon og samferdsel. Jeg har stor tro på at infrastruktur er viktig for at
folk skal komme tilbake. Både når det gjelder flyplass,
men også båt, veier og tuneller. Det er på grunn av dette
vi på ytre Helgeland føler at vi sliter mest med å få folk,
ikke på grunn av lønnsvilkår eller interessante oppgaver,
sier Olaisen.
I en undersøkelse gjort av Helgeland Sparebank viser
det seg at når barn blir spurt om hva de synes er verdens
fineste plass, er svaret ofte ”Syden”. Her har voksne et
stort ansvar for å synliggjøre verdiene vi har rundt oss.
– Jeg var på roadtrip på Helgeland i sommer, og når det
gjelder dette med å bygge stolthet har vi mye å hente.
Det var flott; gårder, husdyr, vilt og fjell. Men på spisestedene var det utrolig mye pizza og kebab. Det krever
ikke så mye å gjøre det lille ekstra. Hva med å servere
viltburger i stedet for vanlig burger? Hvorfor ikke selge
En drivkraft for vekst på Helgeland
27

15. næringslivet snakker i h orisont helgeland
“Det er viktig at vi gjør
hverandre gode.”
Ove Brattbakk
mer av det vi har her. Vi er stolte, men ikke flinke nok til
å selge produktene. Det er noen gode plasser vi kan vise
fram, men det er langt mellom dem, sier Olaisen.
– Jeg har tyske svigerforeldre, og de elsker å være her.
De spiser ikke kebab – for maten er jo rundt oss; fisk
i havet og bær i skogen. Det kan hende at vi tar det litt
for gitt, mener Strid.
– Reiselivet må profesjonaliseres og det må bygges opp
et aktivitetstilbud, men vinterhalvåret er langt, og det kan
være en utfordring å gjøre store investeringer. Likevel,
de som er dyktige får det til. Vi har noen gode eksempler, som Hildurs Urterarium og Vega. Aktørene må
være profesjonelle og vise til kvalitet, sier Forbergskog.
– Er ikke vinter og uvær eksotisk da, spør Lillebjerka.
– Jo, det er kjempeeksotisk. De røffe omgivelsene er en
bonus for de tilreisende, sier Strid.
– Når vi tenker ferie skal det være sol og varmt, men det
er ikke sånn for alle. Men turistene må komme seg hit,
påpeker Olaisen.
Kanskje er det stolthet vi må fokusere på å bygge?
– På Nordland Teater føler vi et nasjonalt ansvar. Hvis
vi blir bedre, må andre teatre strekke seg etter oss, og da
løfter vi landet sammen. Det kan hjelpe å ha en mer kry
holdning. Alle har faktisk et ansvar, sier Strid.
– Det er viktig at vi gjør hverandre gode, understreker
Brattbakk.
– Vi bor i en spennende region, for vi kan tilby alle
mulige slags former for aktiviteter, sier Olaisen, mellom
skjeene med jordskokksuppe og kamskjell – plukket i
vårt eget område.
– National Geographic har kåret Helgelandskysten
til den fineste plassen i verden to ganger, påpeker
Lillebjerka.
28
En drivkraft for vekst på Helgeland
“Vi må se opp til folk
som får ting til.”
Brynjar Forbergskog
– Er det noe som ikke er tilstede på Helgeland som vi har
i Norge for øvrig? undrer Brattbakk.
– Vi er indrefileten, slår Olaisen fast.
Indrefilet av rein er kommet på bordet. Det blir faktisk
stille, mens kortreist mat og informasjon om alt Helgeland har å by på siger inn. Kraft. Mineraler. Fisk.
Landbruk. Det omsettes for mer enn 30 milliarder i året,
med potensial til betydelig vekst innen mange områder.
Det gjøres og planlegges flere investeringer i milliardklassen.
– Likevel ser vi at befolkningsøkningen ikke går like
raskt som ellers i landet, sier Lillebjerka.
– Hvordan får vi opp entreprenørånden? Vi må se opp til
folk som får ting til. Vi må ha fokus på entreprenørånd
for å utvikle ting og få ungdommen tilbake, fremholder
Forbergskog.
– Jeg jobber med entreprenører i Kystinkubatoren, og
opplever at folk har det bekvemt. Spranget fra å gå fra en
trygg tilværelse til å bli entreprenør er stort. Dette er nok
et velstandssyndrom. Jeg har tro på at entreprenørånd
må skapes fra ungene går på skolen, med elevbedrifter.
Her må næringslivet samarbeide med skolene, er Olaisens klare budskap.
– Gleden av å lykkes er jo helt fantastisk, skyter BarthHeyerdahl inn.
– Hva er oppskriften bak Torghatten ASA, som nå
har 3500 ansatte over hele landet, spør Brattbakk.
– Den er ikke spesielt komplisert. I sin tid la vi en strategi
om hvor vi ville. Vi var et lite selskap med 150 ansatte på
begynnelsen av 90-tallet, da samferdselsloven ble liberalisert. Vi evaluerte hva dette ville innebære, og satte oss
ambisiøse mål. Vi gjorde vedtak på at vi skulle bli et av
Norges ledende selskap innen kollektivtransport. Man
må ha evnen til å se sannsynlige fremtidsscenarier. Det
er viktig, forteller Forbergskog, som mener at samfunnet
er sårbart når det er bygd opp på offentlige midler.
En drivkraft for vekst på Helgeland
29

16. næringslivet snakker i horisont helgeland
“Det kan hjelpe å ha en mer
kry holdning.”
Birgitte Strid
– Omstilling skjer ikke før lyset er slått av, sier han, og
Brattbakk kommer med eksempler på gode omstillingsprosesser i industrisamfunnene på Helgeland.
– I skyggen av Alcoa ser vi at det nå må tenkes nytt
i Vefsn. Blant annet er det planer om å etablere filmindustri i kommunen, Vefsnwood. På Mo har enormt
mye skjedd siden jernverket ble lagt ned, sier Brattbakk.
– Vi har passert 78.000 innbyggere på Helgeland. Er vi
100.000 i 2025? spør Olaisen retorisk.
Inntil videre er arbeidsinnvandring en nødvendighet på
Helgeland. På Nova Sea på Lovund er 15 nasjoner representert. Det er mest svensker, men også flere polske
familier som har slått seg ned.
– Vi har god erfaring med å bruke arbeidskraft fra forskjellige land, og opplever at familiefolk er lettere å integrere i samfunnet enn enslige menn, sier Olaisen.
– Hvorfor er Lovund der dere er i dag? Dere har en
enorm stolthet, som dere ikke er redd for å markedsføre,
undrer Brattbakk.
– Stoltheten er helt essensiell. Vi kan ikke fire på kravene
– som bedrift må vi heller gjøre det så attraktivt på
Lovund at folk flytter hit, enn å flagge ut. Vi bygger hus,
skaper fritidstilbud og har spyttet sju millioner inn i en
flerbrukshall. Dette gjør vi ikke kun for å være snille,
det er nødvendig. Vi ønsker å være ledende innenfor
vår sektor og har måltall for hvor mange innbyggere vi
ønsker, forteller Olaisen.
– Slike mål må vekke følelser i folk. Først da husker de
det, sier Forbergskog.
Prosessindustrien er den næringen med størst omsetning
i regionen, med over tusen arbeidsplasser på Helgeland.
Den største hemskoen opp gjennom årene har vært kraftprisene.
– Det har vi fått på plass, men nå er markedet dårlig.
Spørsmålet er bare; når snur situasjonen rundt oss? Ferrolegeringsbedrifter er direkte leverandører til stålverkene
30
En drivkraft for vekst på Helgeland
“Gleden av å lykkes
er jo helt fantastisk.”
Øystein Barth-Heyerdahl
i Europa, der noen markeder ikke har vært så dårlige på
tretti år. Men dette kommer til å snu. Jeg tror ikke noen
av verkene på Helgeland er blant de som gir opp. Det
å være i en industripark gir åpenbare kostnadsfordeler
– vi har en helt eksepsjonell ressursutnyttelse i Mo
Industripark. Bedriftene ligger nært hverandre og vi ligger nært en by. Her er det høgteknologiske arbeidsplasser
og høgteknologiske bedrifter, som har alle muligheter for
å overleve. Vi ser at leverandørindustrien blomstrer. Det
malaysiske selskapet Wasco ble svært overrasket over
å finne Mo Industripark. Her var alt, sa de. Industriparkkonseptet er et spleiselag og skjebnefellesskap. Å få inn
nye bedrifter gir bedre fordeler. Flere deler regningen,
og det styrker overlevelsesevnen. Et annet spennende
prosjekt vi ser på er en serverhall eller datalagersenter
i Mo Industripark. Her ligger alt godt til rette; kortreist
kraft, god infrastruktur på fibersida, rikelig tilgang på
kjølevann og muligheter for å bygge fjellhall, forteller
Lillebjerka.
Er vi kanskje mer globale enn vi tror når det gjelder
organisering av arbeidslivet på Helgeland?
– Vi må alliere oss med verden på Helgeland. Vi har
internasjonale næringer som trenger kompetanse. Vi må
utnytte mulighetene internett gir. Hvorfor ikke sitte på
Campus Helgeland med kontakt til Oxford? Vi må ikke
bare tenke at vi skal få folk fra Lofoten og Stjørdal. Vi
har hele verden som lekeplass, sier Olaisen.
– Aktivitet avler aktivitet, men det er litt sånn høna og
egget. Noen må tørre å gjøre det først. Vi trenger gründere som tør og som står på. Ånden har du i deg, men
man må få muligheten til å bruke den. I Sandnessjøen
tok BP en risiko, og Helgeland har innfridd forventningene. Olje- og gassnettverkbygginga har vi all grunn
til å være stolt over, sier Barth-Heyerdahl.
– Når det gjelder vår drift er målet å bli bedre på prosessen etter at fisken er kommet opp på kaikanten. Norge
En drivkraft for vekst på Helgeland
31

17. næringslivet snakker i horisont helgeland
“Det malaysiske selskapet Wasco
ble svært overrasket over
å finne Mo Industrpark.
Her var alt, sa de.”
Terje Lillebjerka
skal bli verdens ledende sjømatnasjon, og for å klare det
må vi i sterkere grad videreforedle fisken selv. For at vi
skal få lønnsomhet i det trenger vi god teknologi, sier
Olaisen.
– De eneste botemidlene mot de høye kostnadene
i Norge er kunnskap og fortrinnene vi har i naturen, sier
Forbergskog.
Bakdelen med mer teknologibaserte tjenester i alle
næringer er færre mennesker i jobb.
– Men vi trenger hele tida mer av annen kompetanse,
som elektrikere og automasjonsfolk. Vi vil ha mer folk
inn på laboratoriearbeid, mattrygghet, salg og markedsføring. Det er nok å gjøre, sier Olaisen.
– Utfordringa ligger i å få tak i kvalifisert arbeidskraft, men det ligger et potensial hvis vi skaper gode arbeidsplasser. Nordnorsk ungdom vil tilbake, men det må
være arbeidsplasser til begge, sier Forbergskog.
– Jeg har fått alle ungene mine hjem. De legger vekt på
at det er køfritt, og kort vei til jobb og barnehage. De
slipper å bruke tid på logistikk. Mine venner i storbyene
tilbringer noen år i bilen, sier Barth-Heyerdahl.
En region i vekst
Helgeland er et av landets mest ressursrike områder, og en region i vekst. De største fortrinn er naturressurser i form av
energi (vannkraft), mineraler, fisk og et unikt landskap for reiselivsopplevelser. De senere årene har funn av betydelige oljeog gassressurser utenfor Nordlandskysten gitt grunnlag for betydelig verdiskaping og sysselsetting. En sterk industrikultur gir dessuten et godt grunnlag for utnyttelse av disse ressursene.
Etableringen av en rekke statlige arbeidsplasser kombinert med
det private næringslivets evne til innovasjon og nytenking har gitt
mange sterke bedrifter med nasjonalt og internasjonalt marked.
Dette har også ført til at helgelendingene vender heim igjen. God
samferdsel og infrastruktur er avgjørende for denne utviklingen.
Men vi ser en stadig mer åpen global økonomi, med en sterk internasjonal konkurranse også gir utfordringer for næringslivet. Den
økonomiske utviklingen i Europa, som er et viktig marked, påvirker
også næringslivet på Helgeland. Jeg tror at de viktigste utfordringene
og mulighetene for Helgeland ligger i å bli enda mer innovativ og
styrke kunnskapsnivået, mer samarbeid mellom bedrifter og kommuner, tenke mer helhetlig i regionen, bevisst bruk og utvikling
av miljøteknologi, og finne gode samferdsels- og infrastruktur- i omsetning med over 4000 ansatte. Jeg tror at vi kan lage liknende
løsninger.
scenarier innen oppdrett, reiseliv og andre vekstnæringer.
Selv om framtiden til tider kan se utfordrende ut, så har jeg stor tro
Det må utvikles nye bedrifter med grunnlag i de naturres- på Helgeland som den fortsatt største industriregionen i Nordland
sursene som finnes her. Spesielle muligheter ligger innen olje og og Nord-Norge. Med bakgrunn i de forannevnte naturressurser,
gass, også med utvikling av bedrifter som produserer produkter utvikling av stadig bedre utdannings- og kompetansemiljøer,
basert på naturgass. En analyse Nordland fylkeskommune har innovtive helgelendinger med sterk tro på framtiden er jeg overgjort viser at en kombinasjon av mineraler og naturgass gir grunn- bevist om et Helgeland i vekst. Som fylkesråd for næring har jeg
lag for industriklynger med omsetning på inntil 25 mrd kroner også et sterkt ønske om å bidra til at dette blir virkelighet.
Sjokoladekaka med selvplukkete bær fra distriktet som
serveres til dessert kunne nok fått de fleste hjem...
– Vi må få lokal ungdom tilbake, i tillegg til at vi åpner
for hele verden. Internett er den mest distriktsvennlige
oppfinnelsen siden båten. Det gir en helt annen mulighet
for folk – de er like mye en del av verden om de bor på
Lovund eller i London, avslutter Olaisen.
32
En drivkraft for vekst på Helgeland
Arve Knudsen, Fylkesråd for næring
En drivkraft for vekst på Helgeland
33

18. M
otor
– utvikling og nyskaping på Helgeland
Kunnskapsparken Helgeland jobber med å fremme vekst og kompetanseheving
på Helgeland i samarbeid med private og offentlige virksomheter.
etanse
Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik er nå samlokalisert i Campus Helgeland midt i sentrum.
Campus Helgeland har som visjon å være en motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og et nasjonalt
forbilde for samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning. Innen 2017 er det satt som mål at det skal være 1000 studenter ved Campus
Helgeland, 500 hel- og 500- deltidsstudenter. Det skal også være et sterkt forskningsmiljø med 8-10 doktorgradsstipendiater.
Næringslivet skal være representert ved et sterkt vekstmiljø som er pådriver for regional utvikling.
Hva finner du i Campus Helgeland
I Campus Helgelands første studieår er det ca. 350 hel- og 450
deltidsstudenter fordelt hovedsakelig på de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik. I tillegg til de faste studietilbudene er det mulig
å ta andre studier og kurs.
I Campus Helgeland finner du et toppmoderne bibliotek bestående
av Rana bibliotek, Nordland fylkesbibliotek og Universitetsbibliotek. Det er også et utviklingsorientert vekstmiljø i 4. etasje som
skal bidra til å oppnå Campus Helgelands visjon. Vekstmiljøet
vil bidra til å gjøre Campus Helgeland enda mer attraktivt og
sikre gode koblinger mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.
Samlokaliseringen av mange ulike aktører gir en unik mulighet til
å skape et robust og attraktivt fag- og studiemiljø for ungdom og
34
– en annerledes park
for k om p
Disse finner du i Campus Helgeland:
Utdanningsinstitusjoner
• Universitetet i Nordland
• Høgskolen i Nesna
• Høgskolen i Narvik
Bibliotek
• Rana bibliotek
• Nordland fylkesbibliotek
• Universitetsbibliotek
Vekstmiljø
• Kunnskapsparken Helgeland
• Rana utviklingsselskap
• Rana næringsforening
• Indre Helgeland regionråd
• Universitetet i Tromsø
• Omstillingskompetanse
• EH Consulting
• Adecco
• Frikult
• Aktuarfirmaet Lillevold & partners
• RKK Rana
Andre aktører
• ORIN - Opplæringskontoret for
rørleggerfaget i nord
• Rana kommune — Prosjektavdelingen
• Rana kommune — Byggdrift
• Karrieresenteret Mo i Rana
• Nordland fylkeskommune
—utdanningsavdelingen
• Polarsirkelen videregående skole
—studieverksted
• Studentsamskipnaden i Nordland
Kunnskapsparken Helgeland
voksne. Det tilbys et bredt utvalg studier på bachelor- og masternivå i Campus Helgeland. Her kan du ta økonomi- og ledelsesfag, IKT- og mediefag, sosialt arbeid, sykepleie, lærerutdanning,
ingeniørfag, bibliotekfag og juridiske fag. I tillegg er det en rekke
kurs, studier og seminarer skreddersydd for næringsliv og offentlig sektor.
Les mer på www.campushelgeland.no
En drivkraft for vekst på Helgeland
Kompetanse
Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene
for økonomisk vekst. Men vekst kommer ikke av seg selv. En
av hovedoppgavene til Kunnskapsparken er å øke tilbudet på
opplæring på alle nivå og bidra til at bedriftene får bedre tilgang
og kjennskap til forsknings- og utdanningsmiljøer. De bidrar også
til å øke forskningsaktiviteten i regionen ved å bistå bedrifter
med initiering av forsknings- og utviklingsprosjekter, etablering
av kontakt med relevante FoU-miljøer og virkemiddelapparat.
Gjennom økt kunnskap ønsker de å oppnå økt vekst.
Rekruttering og bolyst
I dagens Nordland forlater omtrent hver tredje ungdom fylket.
Kunnskapsparken Helgeland jobber derfor med prosjekter som
skal bidra til å gjøre regionen enda mer attraktiv for dagens unge.
Flere tusen barn og ungdommer blir hvert år kjent med jobb- og
karrieremuligheter i regionen gjennom karrieredager, bedriftsbesøk, omvisninger og presentasjoner. Resultatet er økt kunnskap
pill
s
amaper
S k
s ekst!
v
og stolthet over det vi har å by på. Et viktig tiltak for å trekke unge
med høy kompetanse til Helgeland er traineeordningen Kandidat
Helgeland. Til nå har 33 unge nyutdannede blitt ansatt i bedrifter
som satser offensivt på Helgeland!
Møteplasser for utvikling
For å oppnå vekst, er det nødvendig med samarbeid på tvers av
ulike miljøer. Derfor er Kunnskapsparken Helgeland en viktig
arena hvor aktører innen næringsliv, offentlig virksomhet, forskning og utdanning kan møtes og sammen skape vekst.
Kunnskapsparken Helgeland er motor, megler og møteplass
i kompetansearbeidet.
En drivkraft for vekst på Helgeland
35

19. myeimedia. no - 0259
En drivkraft for vekst
på Helgeland!
Postboks 68,
8601 Mo i Rana
Telefon 75 11 90 00
post@hsb.no
www.hsb.no
Følg oss!
www.facebook.com/HelgelandSparebank
Magasinet kan lastes ned fra www.hsb.no