1. Politisk kvarter 1. november 2012

2. Gratulerer til skulane, elevane og foreldra
med godt resultat på nasjonale prøver 5 trinn.

3. Det har vært ferjemøter siden sist

4. Austevoll kommune saman med næringslivet
hadde møte med Fylkesordførar Tom-Christer
Nilsen 26. oktober.
Tema: Ferjetilbodet i dag og ved neste anbod.

5. Våre «krav» var å få betre materiell ved neste anbodsperiode (nybygg)
og at prosessen må starte snart for å utarbeide grunnlaget slik at det er
tid til å bygge nye ferjer. På kortsikt må me få betre materiell (Trondheim
+ Fosen) samt Herlaug som reserve for alle sambanda for å redusere
tida b-ferja er ute. Perioden på dagen b-ferja går bør og utvidast utover
dagen / ettermiddagen. Forståelsen for Austevoll og spesielt næringslivet
sine utfordringar var der, men ingen lovnader over bordet.

6. JA til Fiskerihamnen Får midlar i budsjettet for 2013

7. Reguleringsplanen Planutvalet har lagt ut på høyring

8. Tilbudsbefaring 19. oktober
Konkurranseutsetting Innleveringsfrist 21. november

9. Helseservicekontor Kommunen sitt forvaltarkontor

10. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Helseservicekontor
• Austevoll kommune sitt kontor for forvaltning og tenesteyting.
• Tilsette og kompetanse
• Sjukepleie
• Juridisk
• Økonomisk
• Annan tenesteyting
• Totalt 4 årsverk. 2 er starta august 2012.

11. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Helseservicekontor - ansvarsområder
• Vederlagsutrekning
• Kontraktsoppfylgjing
• Vedtak
• Kvalitetsikring og kontroll
• Brukarundersøkjingar
• Annan tenesteyting
• Annan helseservice
• Samhandlingsreformen
• Kontakt mot sekundærhelseteneste

12. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Andre funksjoner
• Austevoll kommune har folkehelsekordinator som arbeider for å
kordinere folkehelsearbeidet.
• Det er diskusjon om også å etablere eldrekoordinator /
frivillighetssentral. Dette er funksjonar som evt vert lagt under
helseservicekontoret.
• Frå 2012 har kommunen etablert ergoterapiteneste.
• Austevoll vurderer rehabiliteringseinig i tilknytning til sjukeheimen.

13. 32 einerom
10 omsorgsbustader
Pleie og omsorgsenteret Opna i 2004

14. 52 einerom
10 omsorgsbustader
Pleie og omsorgsenteret Utbygd 2012

15. Birgittunet 15 omsorgsbustader på Storebø

16. Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Blir slik i løpet av 2013. Kommunen eig 15 omsorgsbustader med sjøutsikt
på den beste tomten. For å skape verdens beste eldreomsorg.

17. Austevoll kommune
8 av 10 veit lite om pensjon

18. Litt fakta om pensjon Bekymring frå NRK Hordaland 17. oktober 2012

19. Avisoppslag som seier at mange vil
DN 8. september 2012
tene på privat pensjon

20. Lønn:
350.000,-
Pensjon:
231.000,-
Dei med lønn på 350.000 i året før
77% av pensjonen sin frå
folketrygda og bare 23% frå
ordninga. Den del frå folketrygd får
Ytelsesbasert pensjon dei uansett. Utbetaling frå privat
ordning er ofte høgare enn dei 23%.

21. • Lavtlønte subsidierer høgtlønte sin pensjon i den
offentlege ordninga.
• «Premien» er den samme 2% frå arbeidstakar og prosentvis det
samme for alle grupper i samme ordning for arbeidsgjevar.
• For lavtlønte (som tjener under 250 000) gjør regler for særtillegg at
folketrygden utbetaler mer enn de «egentlig» har opptjent.
• For personer med lønn over 6G (i dag 492 732 kr) teller bare 1/3 av
det overskytende man tjener som pensjonsgivende inntekt i
folketrygden.
Pensjon

22. Ytelsesbasert pensjon Fordeling folketrygd / tenestepensjon

23. Eksempel frå avisartikkel
Eksempel frå avisartikke i DN som
l å i t
viser eksempel på kor mykje man
Eksempelet «Lise» tener på privat ordning

24. • Når Austevoll no gjennomfører konkurranseutsetting og bidrar med
færre inn i pensjonsordninga. Kven dekker då kostnaden?
• Svar frå pensjonslevrandøren DnB:
Grunnpremieelementet er utjevnet på bestanden i
kommunefellesskapet vårt. Det er utjevnet på samlet
pensjonsgrunnlag, slik at om Austevoll kommune foretar grep som
gjør at samlet pensjonsgrunnlag går ned, så vil det de må betale i
grunnpremie gå ned proporsjonalt med dette. Om man fjerner
lavtlønnede eller høytlønnede har lite å si på dette siden man da som
kommune er nødt til å delta i utjevningsfellesskap.
• Dvs: Det er utgjevningsfellesskapet (andre kommunar som dekker
kostnaden)
Kven betalar?

25. Statsbudsjettet og kommuneøkonomi
- litt om økonomi og systemene som oppvarming til budsjett 2013

26. Vår historikk:
Sju feite og sju magre

28. Austevoll kommune
Forklaringen på alt - Inntektsystemet

29. Austevoll kommune
2 hovudprinsipp
• Inntektsutgjevning
Kommunar med store skatteinntekter skal dela med kommunar
med lave inntekter.
• Utgiftsutgjevning
Kommunar med store utgifter skal få frå kommunar med lavare
utgifter.
• Distriktspolitikk
• Staten har og ordningar for å fremme ønska politikk.
No ein kortversjon til kommunestyret på inntektsystemet.

30. Korrigerte frie inntekter 2011
Gjennomsnitt per innbygger 2011:
kr 43.101,-
Austevoll: 48.136,-
12% over snittet.
Utgiftskorr frie
inntekter
Antall
94 – 96,55 86
96,55 – 99,14 86
99,14 – 102,12 87
102,12 – 108,55 86
108,55 – 156 57

31. Kort historikk over inntektsystemet
• Det norske utjevningssystemet ble innført i 1986 – før dette fikk kommunene
mange øremerkede tilskudd fra staten til dekning av spesifikke oppgaver
• En større revisjon i 1996 (Rattsø-utvalget) med nye kostnadsnøkler og omlegging
av inntektsutjevningen
• Ny total gjennomgang i 2005 (Borge-utvalget), men ikke iverksetting før fra 2009
• Det gjensto etter dette fortsatt behandlingen av nye kostnadsnøkler for utgifts
utjevningen som ble endret fra 2011 sammen med:
• Senket skatteandel, fra 45 pst til 40 pst
• Nedjustering av nivået på de distriktspolitiske elementene (Nord-Norge-utskuddet) og
småkommunetilskuddet
• Innføring av et storbytilskudd (ikke lenger bare for Oslo)
• Egen kompensasjon ved omleggingen (400 mill. kr)
• Barnehagesektoren blir rammefinansiert fra 2011
• Fra 2012 er samhandlingsreformen innarbeidet

32. Elementene i dagens IS
Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning
Saker med særskilt fordeling
(blant annet inndelingstilskudd, kvalifiseringsprogrammet med mer)
Regionalpolitiske elementer: Vekstkommunetilskudd
- Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen)
Storbytilskudd
- Distriktstilskudd Sør-Norge (4 kommuner)
- Småkommunetilskudd
- (Deler av skjønnet)
Selskapsskatt
- Skjønn
- Eget skjønn samhandling / endringer2011
Ny overgangsordninger - INGAR

33. IS-systemet for kommunene
statsbudsjett 2013
N-N-tilskudd 2,2 mrd. kr Skjønn
(inkl Namdalen)
1,447 mrd. kr
373 mill. kr
Småkommuneti Distriktstilskudd
lskudd 115,1 mrd. kroner for Sør-Norge
930 mill. kr
Storbytilskudd 60 mill. kr
402 mill kr Vekstkommunetilskudd
0
0 109,3 mrd. kr 0
Inntektsgarantitilskudd Saker med særskilt
INGAR fordeling, 389 mill.
kr
Flatt innbygger-
Utgiftsutjevning tilskudd Inntektsutjevning

34. Hva er nytt i IS for 2013?
• Kostnadsnøkkelen for barnehage justeres ettersom det ikke lenger gis kontantstøtte for
2-åringer
• Det innlemmes/oppgavekorrigeres om lag 1 mrd kr til kommunene:
• Rusarbeid fra øremerket tilskudd (333 mill kr)
• Korreksjon:
• vedr barnehager knyttet til foreldrebetaling, kontantstøtte og likebehandling private barnehager
• Valgfag ungdomstrinnet samt kulturskoletilbud
• Uttrekk av rammen for: Vergemålsreform, øyeblikkelig hjelp, nye plasser statlige og private skoler
• I tillegg flyttes midler for fysioterapi og kvalifiserings-programmet og fordeles etter
kostnadsnøkkelen for helsetjenester og sosialhjelp
• Sektorandelene ved utgiftsutjevningen er regulert på grunn av disse endringene

35. Nye utgiftsandeler mellom sektorene inkl.
samhandling fra 2013, med nye vekter (rød skift)
2,61%
16,14%
4,10% 9,41 %
28,40%
4,82%
31,4 4%

36. Basiskriteriet
• Et kriterium hvor alle kommuner teller likt, 1/428
• Årets verdi bestemmes da av vekten i
kostnadsnøkkelen. For 2013 er den på 2,24 pst
• Med et UB på 228 mrd. kr i 2013 betyr da dette:
=228 * 2,24=5,107 mrd. kr dividert med 428 er lik:
kr 11.930.111
• Dvs. at dette beløpet tildeles alle uansett folketall Utsira
som Oslo

37. Inntektssystem - utgiftsutjevningen
• Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne
gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett
lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne.
• Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel
med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov.
Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling Innbyggere per 1.7.2012
Omfordeling tillegg
trekk Normert utgiftsbehov i 2013:
Kr 45.452 kr 45.452,- per innbygger
Gjennomsnitt
Utregningen for kommune A:
Kostnadsindeks 0,90
Trekk: 0,90*kr 45.452- kr 45.452 = - kr 4.545
Utregning for kommune B:
Kostnadsindeks 1,10
Tillegg: 1,10*kr 45.452 - kr 45.452 = kr 4.545
Kommune Kommune
A B

38. Samlet kostnadsnøkkel 2013
Kriterium Vekt Kriterium Vekt
Innbyggere 0-1 år 0,0054 Innvandrere 6-15 år, ekskl. 0,0082
Innbyggere 2-5 år 0,1245 Skandinavia
Norskfødte med innvandrere foreldre 0,0009
Innbyggere 6-15 år 0,2836 6-15 år, ekskl. Skandinavia
Innbyggere 16-22 år 0,0205 Dødelighetskriteriet 0,0438
Innbyggere 23-66 år 0,0926 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0110
Innbyggere 0-17 år 0,0021 Lavinntektskriteriet 0,0059
Innbyggere 18-49 år 0,0055 Uføre 18-49 år 0,0045
Innbyggere 50-66 år 0,0068 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0046
Innbyggere 67-79 år 0,0496 Opphopningsindeks 0,0135
Innbyggere 89-89 år 0,0706 Urbanitetskriteriet 0,0172
Innbyggere 90 år og over 0,0453 Psykisk utviklingshemmede 16 år og 0,0439
over
Landbrukskriteriet 0,0029
Ikke-gifte 67 år og over 0,0416
Sonekriteriet 0,0128
Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0291
Nabokriteriet 0,0128
Innbyggere med høyere utdanning 0,0184
Basiskriteriet 0,0224
SUM 1,0000

39. Kostnadsnøkkel administrasjon,
landbruk og miljøvern
Kriterium Vekt
Basiskriteriet 0,1172
Innbyggere i alt 0,8518
Landbrukskriteriet 0,0310
Sum 1,0000

40. Kostnadsnøkkel grunnskole
Kriterium Vekt
Innbyggere 6 -15 år 0,8988
Sonekriteriet 0,0254
Nabokriteriet 0,0254
Basiskriteriet 0,0184
Innvandrere 6-15 år, 0,0288
ekskl. Skandinavia
Norskfødte med innvandrere- foreldre 0,0032
6-15 år, ekskl. Skandinavia
Sum 1,0000

41. Kostnadsnøkkel pleie og omsorg
Kriterium Vekt
Innbyggere 0-66 år 0,1146
Innbyggere 67-79 år 0,1102
Innbyggere 80-89 år 0,1971
Innbyggere 90 år og over 0,1383
Psykisk utviklingshemmede 16 år 0,1400
og over
Ikke-gifte 67 år og over 0,1323
Dødelighetskriteriet 0,1323
Sonekriteriet 0,0116
Nabokriteriet 0,0116
Basiskriteriet 0,0120
Sum 1,0000

42. Kostnadsnøkkel helsetjenester
Kriterium Vekt
Innbyggere 0 -22 år 0,3449
Innbyggere over 22 år 0,4481
Dødelighetskriteriet 0,0546
Sonekriteriet 0,0478
Nabokriteriet 0,0478
Basiskriteriet 0,0568
Sum 1,0000

43. Kostnadsnøkkel barnevern
Kriterium Vekt
Barn 0-15 år med enslige 0,3590
forsørger
Lavinntektskriteriet 0,1926
Innbyggere 0-22 år 0,4484
Sum 1,0000

44. Kostnadsnøkkel barnehage
Kriterium Vekt
Innbyggere 2 – 5 år 0,7056
Innbyggere 1 år uten 0,1802
kontantstøtte
Innbyggere med høyere 0,1142
utdanning
Sum 1,0000

45. Kostnadsnøkkel sosialhjelp
Kriterium Vekt
Uføre 18-49 år 0,0924
Flyktninger uten 0,0948
integreringstilskudd
Opphopningsindeks 0,2793
Urbanitetskriteriet 0,3575
Innbyggere 16-66 år 0,1760
Sum 1,0000

46. Kostnadsnøkkel samhandling
(medfinansiering/utskrivningsklare pasienter)
Kriterium Vekt
Innbyggere 0-17 år 0,0819
Innbyggere 18-49 år 0,2095
Innbyggere 50-66 år 0,2615
Innbyggere 67-79 år 0,2341
Innbyggere 80-89 år 0,1707
Innbyggere 90 år og over 0,0423
Sum 1,0000

47. Ny kostnadsnøkkel 2013
Nasjonalt utgiftsbehov (UB):
228 mrd. kr/
Beregnet utgiftsbehov fra
Kr 45.452 pr innb.
kr 41.195 (Tromsø) per
innb. til kr 101.496 per
innb. (Utsira)
Kostnadsindeks Antall
kommuner
0,91 - 1,00 90
1,00 - 1,06 81
1,06 - 1,13 90
1,13 - 1,25 90
1,25 – 2,22 77

48. Utgiftsutjevning
barnehager 2013
Beregnet utgiftsbehov fra
kr 3.708 (Ibestad) per
innb. til kr 9.999 per
innb. (Rennesøy)
Andel: 16,14 pst av
sektorene
UB barnehage: Antall
36,8 mrd. kr/
Kostnadsindeks
kommuner
Kr 7.335 pr innb.
0,50 - 0,74 88
0,74 – 0,83 81
0,83 – 0,90 85
0,90 - 1,00 78
1,00 – 1,36 96

49. Utgiftsutjevning
sosialhjelp 2013
Beregnet utgiftsbehov fra
kr 828 (Røyrvik) per
innb. til kr 3.981 per
innb. (Oslo)
Andel: 4,82 pst av
sektorene
UB sosialhjelp: Antall
11 mrd. kr/
Kostnadsindeks
kommuner
Kr 2.190 pr innb.
0,38 - 0,57 96
0,57 – 0,65 102
0,65 – 0,77 99
0,77 - 1,00 102
1,00 – 1,82 29

50. Utgiftsutjevning pleie og omsorg 2013
Kriterium Vekt
I n n b y g g e r e 0-66 år 0,1146
I n n b y g g e r e 6 7-79 år 0,1102
Innbyggere 80-89 år 0,1971
Innbyggere 90 år og over 0,1383
Psykisk utviklingshemmede 16 år 0,1400
og over
I k k e-gifte 67 år og over 0,1323
D ød e l i g h e t s k r i t e r i e t 0,1323 Beregnet utgiftsbehov fra
Sone 0,0116 kr 10.150 (Gjesdal) per
Nabo 0,0116
Basiskriteriet 0,0120 innb. til kr 28.534 per
Sum 1,0000 innb. (Torsken)
Andel: 31,44 pst av
sektorene
Kostnadsindeks Antall
UB PLO: kommuner
71,7 mrd. kr/
Kr 14.291 pr innb. 0,71 - 1,00 93
1,00 - 1,14 77
1,14 - 1,31 87
1,31 - 1,48 84
1,48 - 2,00 87

51. Utgiftsutjevning skole 2013
Kriterium Vekt
Innbyggere 6 -15 år 0,8988
Sone 0,0254
Nabo 0,0254
Basis 0,0184
Innvandrere 6-15 år, 0,0288
ekskl. Skandinavia
Norskfødte med innvandrere- foreldre
Beregnet utgiftsbehov fra
0,0032
6-15 år, ekskl. Skandinavia kr 10.095 (Oslo) per
Sum 1,0000 innb. til kr 28.230 per
innb. (Utsira)
Andel: 28,40 pst av
Sektorene
Kostnadsindeks Antall
UB grunnskole: kommuner
64,8 mrd. kr/
Kr 12.910 pr innb. 0,78 - 1,00 76
1,00 - 1,08 93
1,08 - 1,14 89
1,14 - 1,21 86
1,21 - 2,19 84

52. 0-1 år 260
2-5 år 5 828
6-15 år 6 304
16-22 år 369
23-66 år -1 095
0-17 år 68
18-49 år -62
50-66 år -37
67-79 år -739
80-89 år -63
over 90 år 1 659
Basistillegg 7 012
Sone 2 989
Nabo 5 412
Landbrukskriterium 291
innvandrere 6-15 år eks sk. -232
norsk fødte med innvadrar foreldre -170
Flytninger uten integreringstilskudd -941
Dødlighet -1 456
Barn 0-15 med enslige forsørgere -651
Lavinntekt -582
Uføre 18-49 år -144
Opphopningsindeks -2 531
Urbanitetskriterium -1 374
PU over 16 år 7 642
Ikke-gifte 67 år og over -248
Barn 1 år uten kontantstøtte 1 549
Innbyggere med høyere utdanning -1 429

53. Skattenivå norske
kommuner 2011
(landsgjennomsnitt kr 22.754,- per
innbygger)
Skatt per innbygger 2011
Pst av landsgj. Antall
55 til 75 % 104
75 til 80 % 90
80 til 90 % 101
90 til 100% 71
100 til 110 % 26
Over 110 pst 38

54. Skatteutjevningen
(skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt)
Skatteinntekt
Skatteinntekt i Trekk
pst av Kompensasjon
landsgjennom- Tilleggskompensasjon
snittet 60 Finansiering tilleggskomp.
%
100 60
% 60
90
35%%
Kommune Kommune Kommune
A B C
50

56. 159,4%
100%

57. 159,4%
100%
60% av alt over
100% sendes
«skattesvake»
kommunar.
39,5 mill i 2011

58. Småkommunetilskudd 2013
(tidligere regionaltilskudd)
med 930 mill. kr
Flere innbyggere gir
Ut fra folketall ikke mer penger
per 1.1.2012
Kommuner under 3.200
innbyggere gis:
Kr 11.177.000 (19 kommuner)
Kr 5.161.000 (139 kommuner)
Skatteinntektene må være under
120 pst av landsgjennomsnittet
de tre siste årene

59. Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2013
Utvidet i 2009 til også å gjelde
for 14 kommuner i Namdalen
NB! Fra 2010 får 7 kommuner i
Nord-Troms høyere sats
Beløpene per innbygger 2013
Kr 0
Kr 1.550 per innbygger
Kr 1.550 per innbygger
Folketall per
Kr 2.973 per innbygger
1.1.2012 Kr 3.503 per innbygger
Kr 7.259 per innbygger

60. Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2013
Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner
med over 3.200 innbyggere 64 kommuner får
distriktstilskudd Sør-
Norge, i alt tildeles det
nær 361 mill. kr.
Tilskuddet gis både per
innb. og per kommune
Folketall pr 1.1.2012
Kr 128,- per innb. / kr 544.000
Kr 256,- per innb. / kr 1.087.000
Kr 382,- per innb. / kr 1.631.000
Kr 510,- per innb. / kr 2.172.000
Kr 636,- per innb. / kr 2.715.000
Kr 850,- per innb. / kr 3.619.000

61. Illustrasjon av vekstkommunene i IS 2013
Kun per innbygger over grenseverdien
på 175 pst av gj. årlig vekst i 3 års
perioden med kr 43.774,- per innbygger
Austevoll faller ut pga for
høge skatteinntekter.
22 kommuner fra Træna med 497
innbyggere til Ullensaker med
31.044 innbyggere, vokser
sterkere enn 2,24 % per år i tre-
årsperioden 1.1.2009 til 1.1.2012

62. Austevoll kommune
Eit meir rettferdig inntektsystem for kommunane?

63. Austevoll kommune

64. Austevoll kommune
Ein logisk vrist i inntektsystemet
• To formar for inntekter er halden utenom ordninga. Det er
eigedomsskattinntekter og konsjesjonskraftinntekter.
• Det betyr at ein kommune kan ha store inntekter frå det og
likevel i IS sjå ut som ein fattig kommune som må ”få” frå andre.
• Desse kommunane er svært rike fordi konsesjonskraftinntekter
frå vasskraft eller ekstra ordinære eigedomsskattintekter frå
store statlege selskap utgjer i kronebeløp svært store summar.
• Samla sett dreier dette seg om få kommunar. Få stiller
spørsmålsteikn om dette.

65. Døme på to ganske like øykommunar
Austevoll kommune
Øygarden - 4485 innbyggere
Store inntekter frå anlegga
Kolsnes og Sture. Dette gjer
kommunen ca 116 millionar
årleg. Kommunen får behelde
alt pga at eigedomsskatt ikkje
er med i utgjevninga.
Austevoll - 4835 innbyggere
Samfunnet bidrar med stor
verdiskaping. Men verdiar
skapt av fiskerinæringa,
offshore og havbruk gjer
ingen direkte inntekter til
kommunen. All selskapsskatt
skal direkte til Oslo frå 2009.
Austevoll sine 4835 har 116
mill mindre å bruke på
tenester enn Øygarden.

66. Austevoll kommune
Vekst i frie inntekter fra 2012 til 2013
Anslag på regnskap
2012
5 mrd. kr
2,6 mrd. kr
Nivå RNB 2012
2012 2013

67. Austevoll kommune
Økte pensjonskostnader i
Økte pensjonskostnader
2013
i 2013
Underliggende årsaker:
•Lave renter – redusert garantert
avkastning
•Lav avkastning – reduserte
overskudd i 2011
•Høy datolønnsvekst i 2012
•Tilpasning til nye soliditetskrav
(Solvens II)

68. Austevoll kommune
Skole
• Innføring av 1,5 timer valgfag på 9. trinn
• Innføring av én times gratis kulturskoletilbud i skole/
SFO
• Rentekompensasjonsordningen for skole- og
svømmeanlegg: ytterligere én mrd. kroner fases inn

69. Austevoll kommune
Skole (forts.)
• Forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen –
fireårig tilskuddsordning
• For kommuner med ungdomsskoler med både
grunnskolepoeng under snittet og gruppestørrelse
over 20 elever per lærer

70. Austevoll kommune
Barnehage
• Nominell videreføring av makspris
• Likeverdig behandling av kommunale- og ikke-kommunale
barnehager – videre opptrapping av minimumstilskudd
66
66

71. Austevoll kommune
Barnevern
• Øremerket tilskuddsordning videreføres og økes
med 205 mill. kroner – totalt om lag 500 mill.
kroner i 2013
• Tilskudd til stillinger, kompetanse- og
samhandlingstiltak

72. Austevoll sin situasjon: Austevoll kommune
• Austevoll har store inntekter som i stor grad går til
skattesvakekommunar og staten (selskapsskatten). Dette oppleves
som feil at så mykje av vår verdiskaping ikkje blit att i Austevoll.
• Likevel har Austevoll eit utgangspunkt som gjer det mogleg å drive
kommunen, men det trengs prioritering og ansvarleg styring.

73. Austevoll sin situasjon: Austevoll kommune
• Kommunestyret og administrasjonen har hatt stor fokus
på økonomistyring og ansvarleghet. Mindreforbruk over
stort sett heile linja gjer det lettare å lage budsjett.
• Auka folketal bidrar til auka inntekter for kommunen
• Strukturtiltak bidrar (konkurranseutsetting av reinhald og
bank)
• Dette bidrar til at budsjettet blir enklare enn vanlegvis.
Dette bidrar til at kommunen kan investere i skule slik
kommunestyret har sterkt ynskje om.
• Men viktig å bygge opp fond slik at svingingar i drifta og
inntektene kan håndteres utan store utfordringar. 2012
teiknar til å bli eit år der me kan bygge opp fondet.

74. Mykje har gått rett veg for Austevoll kommune i 2012 i tillegg til at
kommunestyret vedtok eit ansvarleg budsjett som tok opp i seg
reduksjon i formueverdiar. (budsjettert i 2012, men slik det er varsla til
kommunestyret tidlegare slår det ikkje inn før 2013 pga fordelingstal og
at me valde å ikkje endre fordelingstala for i år.)
Skatten auker nasjonalt 2,7 mill
Justering på barnehageberekninger 2,8 mill
Eigenandel pensjon 2,6 mill
Konkurranseutsetting bank / mykje innskot
Pluss god økonomistyring i einingane
= Ansvarleg, sunn økonomistyring.
= Me kan setje av eit fond frå 2012 til dekking av inntektsreduksjonar i
framtida. På den måten vert ikkje kommunen sårbar for svingingar frå
eit år til eit anna på same måte som tidlegare.
2012 I Austevoll

75. Rådmannen sitt
budsjett for 2013
• Blir lagt fram ved møteslutt i dag
• Utgangspunkt for Formannskapet sin
innstilling som skal gjerast 27. november
• Kommunestyret vedtar budsjett 13. desember

76. Symjehall Skisseprosjekt

77. Onsdag 24. oktober 2012 var svømmepresident Per Rune Eknes på
besøk i Austevoll og møtte AIK svømmegruppa, næringsliv og
kommune.
Svømmeforbundet er på utikk etter «pilot kommune» på bygging av
symjehall for å danne mal for rimelege symjehallar. Ekstra spelemidlar
på 5 mill til dei som blir med (3 kommunar blir med)
Symjeforbundet har i ettertid av møtet utarbeida skisse til Austevoll
kommune for symjehall på Storebø. Næringslivet har signalisert ynskje
å vera med i spleiselag og bruk av spillvarme frå fiskeindustrien.
Skissen viser 25 meters basseng x 15 meter. 8 x 12,5 m
varmtvatnsbasseng inkl 1 og 3 meter stup. Garderobe. Klubblokale /
kafe.
Kostnadsoverslag 60 mill eksl mva (må kvalitetsikrast). 20 mill kan
koma frå tippemidlar.
Symjehall I Austevoll

78. Symjehall Skisseprosjekt

79. Austevoll kommune søker om å bli pilot og saman med næringsliv og
idretten arbeider vidare med dette for å få fram eit beslutningsgrunnlag
for framtidige prioriteringer og samfunnsutviklingsprosjekt.
Symjehall I Austevoll

80. Symjehall Skisseprosjekt