Preventive work in school for head masters, teachers, health professionals and parents.

1. Seksuell helse og seksuell trakassering
Frode Fredriksen frode@llh.no 913 55 998 http://seksuelltrakassering.no/
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, LLH Trøndelag

2. Ny GIV
Økt gjennomføring i vgo
Seksuell
trakassering
Antidoping
Mobbing
Trafikksikkerhet
Risikoutsatte unge menn
Kantine/kosthold
Matmaifest- Grønt kompetansesenter
Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø
Kroppsøving
Psykisk helse
Snus og røykfri skole
Levevaneområdet
Tidlig innsats
Fysisk aktivitet
Fag
Helsefremmende læringsmiljø
§ 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

3. Frafall i vgo. i Sør-Trøndelag

4. WHOs definisjon av seksuell helse
• Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse,
vrangforestillinger og andre forhold som hemmer
evnen til seksuell utfoldelse, og som forstyrrer en
seksuell relasjon.
• Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som
forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner.
• Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og
forplantning i samsvar med både en personlig og
sosialt forankret etisk og verdimessig
grunnholdning.
Helsedirektoratet om seksuell helse
• Seksuell helse handler om å styrke seksualitetens
lyse sider – å skape forutsetninger for utvikling av
seksuell autonomi og trygg seksuell identitet – å
forebygge hiv og seksuelt overførte infeksjoner
(SOI), seksuell risikoatferd og overgrep.

5. Seksuell lavalder og seksuelle rettigheter
I Norge er den seksuelle lavalder 16 år. Dette betyr ikke at du ikke har lov til å ha
sex før du er 16 år.
Loven er til for å beskytte de som er under 16 år, og forhindre at de blir med på
noe de ikke vil.
Det betyr at en som er over 16 ikke kan ha sex med noen under 16 uten å begå
et lovbrudd. Dette gjelder uansett om de to partene selv vil det eller ikke.
• Retten til seksuell frihet
• Retten til seksuell autonomi
• Retten til seksuelt privatliv
• Retten til seksuelt likeverd
• Retten til seksuell nytelse
• Retten til følelsesmessige seksuelle uttrykk
• Retten til fritt partnervalg
• Retten til å foreta frie og ansvarlige valg
• Retten til seksualopplysning basert på vitenskapelige undersøkelser
• Retten til omfattende seksuell utdanning
• Retten til seksuell helseomsorg

6. Lovverk som beskytter
• Opplæringslova § 9a-1. Generelle krav
- Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
• Likestillingsloven § 8a. (Trakassering på grunn av kjønn og
seksuell trakassering)
- Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke
tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med § 3.
- Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er
knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke
en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket
seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten
rammer.

7. Rasismeparagrafen
• Straffeloven § 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt
offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring,
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes
også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.
– Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller
forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor
noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile legning, leveform eller orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
• Ny lov mot diskriminering av LHBT trer i kraft 1. jan. 2014

8. Lærlinger er også beskyttet
• Arbeidsmiljøloven § 13-1. Forbud mot diskriminering
• (1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn,
medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller
alder er forbudt.
• (2) Trakassering og instruks om å diskriminere personer av grunner
nevnt i første ledd anses som diskriminering.
• (3) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende ved
diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er
midlertidig ansatt.
• (4) Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder likestillingsloven.
• (5) Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse,
avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder
diskrimineringsloven.
• (6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

9. Offentlig ansattes plikter
• Taushetsplikt
– Forvaltningsloven, Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, 1967
• Kap. III Almindelige regler om saksbehandlingen, § 11 veiledningsplikt og § 13
taushetsplikt
• Opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt, oppmerksomhetsplikt
– Barnevernloven, Lov om barneverntjenester, 1992
– Sosialtjenesteloven, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen,
2009
• Undersøkelsesplikt og handlingsplikt
• Avvergelsesplikt – ved mistanke om at barn utsettes for helseskade eller
kriminelle forhold, men også mht.:
– Kjønnslemlestelsesloven, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, 1995
– Lover og regler om tvangsekteskap, Barne-, likestillings- og inkluderingsdep.
• Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap, Innvandrings og
mangfoldsdirektoratet (IMDI), 2010
– Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, 2012
• Dom i Høyesterett i sak om tvangsekteskap, trusler og
legemsfornærmelse, 15.02.2006, og omtale av Høyesteretts opprettholdelse av
dom i Borgarting lagmannsrett i sak om tvangsekteskap, 08.12.2008
• Omsorgsplikt
• Individuell plikt

10. Oppdage, avdekke, følge opp
• Oppdagerkompetanse
– Kartlegging, observasjon, bekymring, undring, vurdering
• Avdekkingskompetanse
– Undersøke, spørre, samtale/dialog
• Oppfølgningskompetanse
– Vite hva man skal gjøre ved mistanke, bekymring og bekreftelse
• Mobbing og muntlig seksuell trakassering etter mobbeprosedyren
• Fysisk seksuell trakassering, overgrep og vold er straffbare saker
– Meldes til Barnevernet og/eller Politi alt etter hvem overgriper er
• Veiledning fra kompetente instanser ved tvil om hva man skal gjøre
– Føre saken trygt videre til neste ledd eller instans
– Barnets rettssikkerhet i forvaltningen
• Også i utøvelse av undervisningen og i skolehverdagen

11. Definisjon på mobbing
• "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte
ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra
en eller flere andre personer"
Olweus (1992:17)
• Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom de som mobbes
og de som mobber
• Mobbingen må foregå over en viss tid
• Handlingene må være av en viss alvorlighetsgrad
– Egen tilføyelse: Mobbing og trakassering har en skadelig effekt,
både for den som står utsatt til og for de(n) som krenker
• Noen former for mobbing:
– Verbal mobbing (si stygge ting…).
– Fysisk mobbing (slå, sparke…).
– Utestengelse (en elev holdes utenfor…).

12. 3 former for seksuell trakassering
• Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som
”hore” og ”homo”, kommentarer om kropp, utseende eller
privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester
• Ikke-verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet
stirring og kle av andre med blikket, samt mer indirekte former
som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt
innhold av personen på Internett eller sprer dette via
mobiltelefon
• Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser,
beføling og voldtekt
• Point of You

13. Seksuell trakassering vgs STFK 2008
Jenter Gutter
Nedsettende
kommentarer
47,6 % 47 %
Seksuelle kommentarer
med henblikk på kropp,
utseende og privatliv
54,4 % 40,7 %
Klemt og holdt fast på
en seksuell måte
26,2 % 12, 8 %
Tvang til samleie og
munnsex mot sin vilje
* 9,9 % 3,6
%
1,5 %
Tvang til samleie og
munnsex mot sin vilje på
yrkesforberedende
** 20 %
8%
Noe mer utsatt enn gutter
på studieforberedende
• * Jenter generelt om overgrep så langt i livet.
• ** Jenter på yrkesforberedende om overgrep så langt i livet.
• Gutter med flerkulturell bakgrunn og homofile gutter mer sårbare enn andre gutter.
(Bendixen & Kennair, 2008)

14. Trakassering på kryss og tvers
Gutt Jente
Gutt 56 % 60 %
Jente 44 % 46 %

15. Seksuell risikoatferd

16. Voldtekt
• Overfallsvoldtekt
• Festvoldtekt - rus og voldtekt –
«date rape drugs» - partydop - GHB
• Flest voldtekter i nære relasjoner og
mellom ungdom i samme aldersgruppe
• Seksuell utprøving over internett
og sårbarhet for overgrep
– Nettdating
– Chatrullett
– Cam 2 cam
Dixi – ressurssenter for voldtatte gutter og jenter – undersøkelse 2012
- Ca. 10 000 voldtekter, 1000 voldtekter anmeldes hvert år
- 80 % av sakene blir henlagt av politiet
- 10-20 % jenter, 7 % gutter utsatt for voldtekt
- Tar gjennomsnittlig 3 år fra voldtekten har skjedd til offeret forteller om det
- Forbundet med skam- og skyldfølelse, utvikler psykiske lidelser i denne tiden
- Gutter forteller sjelden eller aldri at de har blitt voldtatt
- Går ikke bare ut over offeret. Familie, venner og lærere opplever vansker med å
kunne hjelpe
- 41,3 % av voldtektsofrene rapporterer om selvmordstanker etter overgrepet

17. Selvskading og selvmordstanker
Silje Berg Strandberg,
Byavisa 11.12.13
Robert Liland, NRK 07.03.12

18. Selvmordsproblematikk
• 75 % av de som har blitt utsatt for grov mobbing og trakassering vil kunne
utvikle PTSD - posttraumatiske lidelser:
– Gjenopplevelse omfatter bl.a. påtrengende minner, repetisjonslek,
tilbakevendende drømmer og ubehag eller kroppslig uro i situasjoner som
minner om hendelsen.
– Får som regel alvorlig følger og stort hinder for selvrealisering, utdanning,
arbeidsliv, kjærlighetsliv og familieliv.
• Bidrar til stort frafall i skolen, stort folkehelseproblem og er en stor
samfunnsøkonomisk utfordring.
• Omtrent 550 mennesker
begår selvmord hvert år
• Omtrent 10 ganger så mange
gjør selvmordsforsøk
• 50 % av BUP-klientene
oppgir at de har vært mobbet
og trakassert i skolen

19. Selvmordsstatistikk, FHI 2012

20. Hore! & Homo!
NB!!! Klar sammenheng mellom:
• Horestemplet og utsatthet for overgrep og voldtekt
• Homostemplet eller antakelsen om at en gutt er homofil/bifil øker
risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep
– Gruppepsykologi – moralske terskler synker overfor offeret…
• Kjønnede skjellsord, men også andre krenkende ord, språket og
holdningene bak ordene har en tendens til å «skrive seg inn i kropp
og sinn»
– Gjelder alle former for krenkelser som barn og unge opplever:
mobbing, seksuell trakassering, vold, overgrep, rasisme og hatvold er
forhold som kan få alvorlig konsekvenser for psykisk, seksuell og fysisk
helse…
– Skadeomfanget handler om hvor mange tilleggsbelastninger barnet
opplever og typer risiko det er omgitt av…
• En alvorlig sammenheng mellom selvmordsproblematikk og
mobbing/trakassering
– Irske forskere har anslått 7 ganger høyere risiko for selvmord blant lhbt
enn i befolkninga ellers

21. Skjellsord skriver seg inn…

22. Tegn og signaler
• Depresjon
• Fallende interesse for familie, venner, skole og arbeid
• Mindreverdighetsfølelse
• Angst og traumer
– Søvnproblemer
– Vansker med å ”fungere” på dagtid
– Unngåelsesatferd og frafall
• Rus
• Doping
• Senvirkninger og utvikling av alvorlige psykiske lidelser
– Selvskading og spiseforstyrrelser
– Posttraumatiske symptomer og stresslidelser - PTSD
– Selvmordsproblematikk

23. Andre tegn og signaler

24. Tegn ved PTSD

25. Det store bildet
• Grov omsorgssvikt: 3-5 %
• Grov vold: 8 %
• Prostitusjon: jenter 1 %, gutter 3 %
• Mobbing: grunnskole 9 %, vgs. 5,5 %
– 50 % av de som oppsøker psykologiske tjenester rapporterer om
mobbing som årsak til vanskene
• Seksuell trakassering: 16 %
– Tvang til sex, voldtekt og overgrep: jenter 10-20 %, gutter 7 %
• Selvskading: 3 % (56 % av disse er mobbeofre)
• 73 selvmord i gruppen 0-24 år (15 % av alle selvmord)
– Ca. 730 selvmordsforsøk i samme gruppe
– 181 selvmord i gruppen 25-44 år
• 1800 selvmordsforsøk i samme gruppe

26. Minoritetsperspektivene
• Minoritet vs. majoritet og utvikling av psykiske vansker -
minoritetsstress
– Ungdom med psykiske funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt
– Ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser
• Nedsatt syn og hørsel
– LHBT – lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner
• LHBT-ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn
– Barnevernsbarn
– Barn og ungdom
• Med foreldre som har psykiske vansker og rusproblemer
• Som opplever skilsmisse og omsorgssvikt
• Som opplever vold og overgrep
• Som opplever ensomhet, sosial isolasjon, mobbing og trakassering
• Med atferdsvansker og diagnoser – ADHD, Tourettes, autisme osv.
• Med ubehandlede traumer, angst, depresjon og lavt stemningsleie
• Med lærevansker, dyspraksi, dysleksi, dyskalkuli

27. UngHUNT Nord-Trøndelag
• Har fulgt 9000 ungdommer over 10 år
– 17 % fullfører ikke vgs.
– I aldersgruppene 24-28 år mottar 50 % av disse ungdommene
langvarige trygdeytelser som
• dagpenger,
• sosial stønad,
• sykepenger,
• rehabiliteringspenger,
• attføringspenger eller
• attføringstrygd i et halvt år eller lengre
– Til sammenligning mottar 15 % av de som har gjennomført
videregående skole de samme ytelsene
– Store variasjoner mht. folkehelse innad i fylket

28. Årsaker til frafall i vgo i Akershus
• 20,8 % psykisk sykdom eller psykososiale problemer
• 8,4 % fysisk sykdom
• 6,9 % vanskelige hjemmeforhold
• 2,4 % graviditet og omsorg for egne barn
• 2,3 % rusproblem
– NIFU-rapport 6-2012

29. Konferansetimen

30. Lærerens forebyggende arbeid
• Læreren, og kontaktlærer i særdeleshet er den som:
– Følger eleven over lengre perioder
– Tar elevsamtalen og har plikt til faglig og sosial oppfølgning
• Er den fagpersonen som er omgitt av mest ansvar og flest plikter mht.
lovverk, forskrifter og læreplan (både den formelle og uformelle)…
– Blir ofte den nærmeste fortrolige utenom familie og vennskapskrets
• Rådgivere, helsesøstre og annet helsepersonell i skolen har også mulighet
til å ta en slik posisjon
– Observerer, vurderer, tilrettelegger og kommuniserer med eleven (og
foresatte)
• Faglig og sosialt
• Er ofte den fagpersonen eleven ønsker å kommunisere med…
• Norge er et langstrakt land
– Fordrer lærere og helsesøstre med god kunnskap om seksualitet over
hele landet
• En utfordring mht. prinsippet om lik rett til utdanning og undervisningstilbud
uavhengig av hvor du bor i landet
• En utfordring mht. prinsippene om likestilling og sosial utjevning

31. Hva kan læreren gjøre?
• Tydelig markering av verdier og holdninger
– Understreke hvor viktig trygghet i læringsmiljøet er for kvaliteten på
læringsprosessene
• Gjensidig avhengighet mellom læringsmiljø, faglig og sosial utvikling
– Høyt konfliktnivå og krenkelser tar fokuset bort fra læringen
• Konsekvenser for læringsmiljøet
• Konsekvenser for utdanningsløpet til den enkelte
• Omfatter etisk refleksjon og evne til å diskutere etiske
dilemmaer
– Majoritet vs. minoritet – hvilket ansvar følger med det å være i
majoritet i forhold til spørsmål om?
• Likeverd
• Solidaritet
• Likestilling og sosial utjevning
• Sosial kompetanse
• Handlingskompetanse
Læreren har et særskilt
mandat til å arbeide med
holdninger i elevmiljøet iht.
tidligere nevnt lovverk med
forskrifter

32. Holdninger
• Holdninger kan være gjenstand for diskusjon i elevgruppa
– Bør likevel unngå å konkludere med hvem vi kan tolerere eller ikke
• Skeiv Ungdoms skoleprogram, RESTART har flere praktiske øvelser på
hvordan vi kan utfordre hverandres holdninger – slik at alle får kjenne
på følelsen av ikke å bli tolerert
• Vi uttrykker alle holdninger på flere vis
– De aller fleste har vi lært av omgivelsene; positive som negative
• Dette gjelder også lærere
– Ideelt sett bør lærere være så nøytrale som mulig
• Man kan ikke anta at alle er heterofile i klasserommet
– Bør unngå snakke om et stort «vi» og «oss»
» I så fall bør det store «vi» og «oss» inkludere minoritetene
– Bør unngå å snakke om «vi»/«oss» og «dem»
» «Andregjøring» jf. Røthing & Svendsen 2009
• Man kan ikke anta at «alle til stede» mener og føler det samme
• Spesielt utfordrende i det sosiale samspillet der vi alle forteller hvem vi
«er»
– En del venter med «å stå fram» – en sårbar periode og modningsprosess
– Dette bør lærere og helsepersonell i skolen ta inn over seg i større grad
Det store «vi» og
«oss» kan
oppleves som en
tvangstrøye for
majoriteten også

33. Språk og kommunikasjon
• Språk og kommunikasjon er holdningenes utskytningsrampe
– Unngå ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende
– Være oppmerksom på ordvalg som skaper skiller
– Være presis. Mye handler om å bruke rett ord til rett tid
(Bjarne Håkon Hansen, 2007)
• Språk uttrykker makt – blir også et spørsmål om fordeling og
utjevning av makt/avmakt mellom grupper
– Hersketeknikker
- Usynliggjøring
- Latterliggjøring
- Tilbakeholdelse av informasjon
- Dobbeltstraffing
- Påføring av skyld og skam
(Berit Ås)
• Skamproblematikk er utg. pkt. for mye av den psykisk-seksuelle
uhelsa
– Lærere har et spesielt ansvar til å bidra til større fravær av skam og
heller bidra til stolthet.
(Frode Fredriksen)

34. Opplysninger om eleven
• Overføring av opplysninger om eleven mellom ungdomsskole og
videregående skole
– Også ved overgang/flytting til annen skole
– Unngå at elever som har spesielle behov overflyttes som «blanke
ark»
• Tverrfaglig samarbeid om elever/lærlinger som har stått utsatt til
– Mange skoler har tverrfaglige team
– Her bør man kunne samarbeide om enkeltsaker og enkeltelever
tjenestene i mellom
• Samtykke (skjema)
• Taushetsplikt vs. hensynet til elevens/lærlingens beste

35. Kartleggingsverktøy
• Tidlig kartlegging og intervensjon
• Opplysninger og informasjon om eleven
– Bør ikke hindres av taushetsplikt
– Samarbeid mellom etater og enheter
• Observasjoner
• Sosiometri
• Spørreundersøkelse
• Skjema
• Utviklingsstøttende dialog/samtale

36. Utviklingsstøttende dialog/samtale
• Tillit og trygghet er utg. pkt. for å kunne åpne «den vanskelige
samtalen», finn gjerne et egnet sted/rom
• Opplys om hva som er din rolle og plikt, dette kan stenge av
samtalen ved første forsøk, men viktig å signalisere genuin
interesse, bekymring og tilgjengelighet
• Kan være lurt å ha tegnesaker, avleder oppmerksomhet
samtidig som man kan uttrykke følelser på papiret (kan brukes
som ressurs i samtalen)
• Videre handler det om å åpne, gjennomføre og lukke samtalen
på en forsvarlig måte iht. barnets beste og rettssikkerhet
• Eleven er «ekspert» på egne erfaringer og følelser – den voksne
setter seg selv «til side»

37. Metodikk for samtale
1) Følg elevens initiativ og oppmerksomhetstilstand
2) Tilfør noe relevant og nyttig for eleven
3) Gi rom for eleven slik at han kan organisere seg
4) Skap rytme og turtaking i samtalen
5) Ta tydelig ledelse og struktur for samtalen
«Den voksnes oppgave og utfordring er å lete seg fram til hvor
eleven har sin oppmerksomhet. Ved å følge den unges
oppmerksomhetsflyt vil den voksne få opplysninger om som trengs
av informasjon, støtte og ledelse for å komme videre» (Øvreeide,
2009, s. 86)

38. Observasjoner
• Enkeltelever, gruppe, klasse
• Systematisk og ikke-systematisk
– Konkret atferd
– Samspill, mangel på samspill
– Marginalisering, utfrysning, blikk, kommentarer…
– Hvem er «med» eller ikke
• Logg eller systematiske notater underveis
• Kan være greit for kontaktlærer og helsepersonell å observere
klassen/gruppa fra bakerste rekke/sidelinjen
• Kroppsøvingstimene er en god arena for observasjon

39. Systematiske observasjoner

40. Sosiometri
• Hvem er du sammen med?
• Hvem kunne du tenke deg å være samme med?
• Hvem kunne du ikke tenke deg å være sammen med?
– En metode som må brukes med forsiktighet, sensitivitet og kun til
«eget» bruk.
– Skal overhode ikke brukes ut blant elevene!

41. Sosiometrisk stjerne

42. Sosiometrisk pildiagram

43. Spørreundersøkelse
• Kan gjøres raskt og effektivt på gruppe- eller klassenivå
• Kontaktlærer får god oversikt over det psykososiale miljøet
svært raskt
• Kan være et fint forberedende moment før man gjennomfører
elevsamtaler
– Gir en pekepinn på om det er enkeltelever som bør prioriteres
• Bør inneholde enkle begreper, definisjoner , ærlige og direkte
spørsmål
– Eleven/lærlingen skal her ha muligheten til å fortelle om ting som
oppfattes som vanskelig

45. Hvem har du i sirkelen din?
Folk jeg
ikke liker
Alle
andre
Bare
meg
familie
Kjæreste
Venner
Kjæreste
Nær famile
Kjæreste
Nære venner
Kjæreste

46. Hjelp og støtte
• Helsesøster og kontaktlærer, men også andre ansatte på skolen
• SMISO – støttesenter mot incest og seksuelle overgrep
• OBU/UngPro – omsorgsstasjon for barn og unge
• Prosjektet Seksuell helse og trakassering
• Elevombudet i Sør-Trøndelag
• HFU – helsestasjon for ungdom i Trondheim
• Alarmtelefonen for barn og unge
• SUSS – senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet
• SkUT – Skeiv Ungdom Trøndelag
• Barnevernet – diskutere saker anonymt

47. Define me