Fra foredraget til Arnestad under BF-landsmøtet 2014.

1. Georg Arnestad
Robust? –
Bibliotek møter kommunereform
Landsmøteseminar
Bibliotekarforbundet
Gardermoen 13.11.2014

2. Han som snakkarog skriv…
FoU-byråkrat og kulturforskar
Skribent og meinings- ytrar
Mangeårig spaltist i «Bok og Bibliotek»
Ingen ideologiske «hang- ups» om kommune- samaslåing
Skal utkantane møte den sterke byveksten i fram- tida, må utkanten også sentralisere meir
Biblioteksentraliseringa har lenge vore i full gang
I haust ryk «Epos»…
Dei nye oppgåvene for biblioteka styrkjer sentrali-seringa

3. Kommunereforma 2015 + +
1.Kommunereforma er ei nasjonalt viktig reform. Ho vert likevel mindre omfattande enn regjeringa hadde tenkt seg.
2.Kulturfeltet spelar lita rolle i diskusjonen
3.Folkebiblioteka spelar inga rolle i diskusjonen

4. Folkebiblioteket i kommunesektoren 2013
Netto driftsutgifter (1000 kr)
Pst.
Årsverk
Pst.
Folkebiblioteket
1.385.929
0,52
1.765
0,49
Kultursektoren
9.951.607
3,77
7.370
2,00
Kommunesektoren
264.255.372
100
361.135
100

5. Folkebibliotekets utfordringar
Digitaliseringa, på godt og vondt
Dei nye oppgåvene og funksjonane
Eit endra publikum
Færre og større bibliotek
Frå bokutlån til …
Mange piler peikar nedover for biblioteka
Biblioteket er mindre viktig enn før…
Publikum endrar seg
Kommunereforma er viktig nok for det enkelte bibliotek….
…men for ”bibliotek- institusjonen” er den mindre viktig

6. Kommunesamanslåing: Ikkjepå ein-to-tre…
Kulturen spelar lita rolle
Biblioteka snakkar ingen om
Ikkje noko folkekrav
Relativt lunkent
Mange prosessar i gang
Det vert ei reform, kor omfattande, veit vi ikkje

7. Tidsplanen til Jan Tore Sanner
Vurdere og analysere nye oppgåver for større og meir robuste kommunar
Stortingsmelding mars 2015, om nye oppgåver
Stortingsbehandling av meldinga juni 2015
Vår 2016; siste tilbake- meldingsfrist for kommunane
Sommaren 2017 skal nasjonale vedtak om ny kommunestruktur skal fatta
Ekspertutvalet (Vabo- utvalet): Sluttrapport desember 2014

8. NIVI-Noreg vert ikkje realisert….

9. Sogn kommune –vert heller ikkje noko av…

10. Høgast «tilfredshetsskår» av alle kommunale og statlege tenester

11. GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM

12. GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN

13. Ingen klagar på biblioteket
.
01099010990%50%100% Ja, skriftligJa, muntligJa, både skriftlig og muntligNei, har aldri klagetHar du noen gang klaget på forhold ved biblioteket? (frekvensfordeling i prosent) 2013 (n=1875)2010 (n=1426)

14. Synkande besøkstal

15. Færre går i biblioteket

16. Dei lågutdanna fell frå….

17. Barn og unge sviktar biblioteket

18. Biblioteket er ein kvinnearena0123456781991199419972000200420082012 Aksetittel Folkebibliotekbesøk per år etter kjønnMennKvinner

19. Sviktande interesse for biblioteket

20. Storbybuaren brukar biblioteket mest

21. Bybuarane mest på biblioteksbesøk

22. Folkebibliotekbrukaren
God utdanning
Bur sentralt
Akademisk yrke/ stud.
Vaksne einslege og pensjonistar
Eldre m/låg utdanning
Par med små barn
Akademikarar
Småbarnsforeldre

23. Stillstand for folkebiblioteka 2005-132009-132005-13Kultur i alt1231,7Folkebibl1,51,905101520253035 Prosent vekst Vekst i kommunale NDU kultur i alt og folkebibliotek. Alle kommunar. Faste prisar. Per innbyggjar.

24. NDU bibliotek i pst. av NDU kultur totalt
,
.20032004200520062007
2008
2009
2010
20112012
2013Landet
20,2
19,5
18,417,416,315,815,514,714,3
14,4
13,9
Landet utan Oslo
19,919,3
18,9
17,9
16,7
15,9
15,915,114,714,71405
10
15
20
25 Aksetittel

25. Utviklingstrekk…..
Utviklingstrekk
Færre filialar
2013: 715
2000:1005
Sviktande (bok)utlån
Færre kundar
Sviktande interesse
Større bykommunar
Rike utkantkommunar er seg sjølve nok
Utfordringar
E-boka
Innkjøpsordningane (1/3 som e-bok?)
Strømming
Opningstider
Skule-/folkebibliotek
Debattarena
Biblioteket i opp- levingssamfunnet?

26. Ikkje noko ”Kulturløft” nett…
Ikkje noko Kulturløft for biblioteket
Budsjettapar i dei fleste typar kommunar
Øyremerkte løyvingar?
Idrettsløft og kultur- byggløft
”Begivenhetskulturen” på frammarsj
Får statlegemidlar til ”møteplass-funksjonar”
Frykt ikkje Jan Tore Sanner
På kulturfeltet brukar kommunane mest arbeidstid til bibliotek
Mange gamle og nedslitne biblioteks- lokale
Høgast prioritering siste åra i Oslo og ein del småkommunar
Dei 100 minste kommunane brukar i snitt 0,7 årsverk til folkebiblioteket…

27. Ordførere slakter kommunereformen
Dette er noe vi får tredd nedover huet, sier Kongsberg- ordføreren om kommunereformen. Han får støtte fra flere ordførere..

28. Hallingene vil ikke slå seg sammen
«Kun én av ordfør- erne i Hallingdal er positiv til kommu- nesammenslåing»
«Det vil fjerne politikerne fra folket, og det vil skje en helt uønska sentralisering»
«Det er viktig å se Hallingdal som en region. Vi ser ingen klar vekst i antallet innbyggere»

29. Positiv respons omkommunesammenslåing
«Kommunejubileet viser at det går an å skape en attraktiv storkommune av flere små.»
«Tromsø er på langt nær ferdigmed kommune- sammenslåinger»
«Vågsøy kommune har fått positiv respons fra alle kommunene de inviterte til dialog om kommunesam- menslåing.»

30. Vil ha bibliotek i sentrum…
«Senterpartiet vil flytte biblioteket fra rådhuset til busstomta i Vikersund og skape en møteplass» Et bibliotek er mer enn bare å låne ut bøker. Det skal være en samlingsplass, et sted for meningsutveksling og diskusjon og mye, mye mer.

31. Kommunesamanslåingar 1988/92
Vestfold(3, 1988), Fem nye byregionar(1992)
-Start biblioteksamarbeidet lenge før samanslåinga
-Ny norm: det dårlegaste eller det beste?
-Samordning av personalressursane, «naturlig avgang…»
-Avgjere lokalisering av hovudbibliotek tidleg i prosessen
-Nedlegging av filialar… Vitalisere lokalbiblioteket?
-Mindre interessant å arbeide ved filialar/avd.bibliotek
-Storkommune og nærleik, går det bra i lag?
-Plassering av bibl.sjefi leiarteam og org.struktur
-Samordning med skulebiblioteket
-Val av organisasjonsmodell viktig for biblioteket
-Nytenking i ‘92 om nye oppgåver for biblioteka

32. Regionskommune Bornholm 2003
5 kommunar, DEK 77-545 pr. innbyggjar i driftsutgifter
Muligheit, utfordring eller trussel?
Hurtigarbeidande utval, 14 personar…
Leiingsutfordringar: «80% høvdinge og 20% indianere»
Nettverksorganisasjon funksjonsoppdelt organisasjon
Ulike historieforteljingar, personalsem., «benchmarking»
Ikkje gjer innsparingar samtidig med fusjonen
Bruk tid på å skape overblikk; opningstider, servicenivå…
Ulike budsjettrutinar vanskeleggjer økonomiske oversyn
Skap ein tydeleg organisasjon tidleg
Større fagleg fellesskap og enklare avgjerdssystem
Betre IT-støtte for små bibliotek

33. Stormen Bibliotek og Litteraturhus
Bodø: 328 mill. kroner
I alt –Kulturhus og Bibliotek: 1,3 mrd. kroner
Hamar: 1000 besøkande per dag…
Kulturhus/bibl/kino etcsmeltar saman…

34. Bibliotek-Noreg 2022-2024
Store strukturendringar i bokbransjen neste tiåret (meir kommersialisering….)
222 kommunar, 350-400 hovudbibliotek og filialar
Mange fleire store by-bibliotek
Folkebiblioteka framleis kommunale
Skulebibliotek = folkebibliotek
Bibliotekløftet vart aldri noko av…
Meir direkte rolle for staten; sørgje for avtalar og lisensar for e-bøker og andre digitale medium

35. Bibliotek-Noreg 2022-2024
Papirbok og utlån langt mindre viktig
Møteplassfunksjonen er (må vere) styrkt
Andre og nye oppgåver for biblioteka
Litteraturhusa er historie
Mindre lågterskel, meir elite…
«Tilgjengelegheit for alle» bytta ut med «tilgjengelegheit for dei fleste»
2022-scenarioet er relativt uavhengig av endringar av kommunestrukturen

36. Bibliotekarane 2014-2024
Det vertkommunesamanslåingar
Det vert færre hovudbibliotek
Men sentraliseringagår no sin gang uansett

37. Bibliotekarane 2014-2024
Ventetida er over, framtida er uviss:
folkebibliotekarane må invitere kollegaer i nabokommunane på ettermiddagskaffi med kake….