Vergemålslovens historie sett i lys av CRPD og folkeretten

1. -Vergemålsloven i historiske trekk
4 november Scandic
-Eivind Kalvatn (fagleder)

2. Det offentliges ansvar?
• Før velferdsstaten måtte sosiale/helse problemer løses
av slekt og venner/kirke.
• Fra 17-18-tallet, men særlig etter 2.vk har dagens
velferdsstat vokst frem der det bred politisk enighet om
at det er en sentral oppgave for staten og kommunene å
bidra til løsningen av sosiale problemer/grunnet
helse/økonomi.
• Paternalisme: man overstyrer en persons
selvbestemmelsesrett, idet man mener at personen ikke
er i stand til å handle i samsvar med sin beste interesse

3. • Sterke strømninger i tiden innen helse/sosialretten er liberale og såkalt
antipaternalistiske. Tanken her er at lykken er individuell og myndighetene
har ingen innsikt i denne. Folk skal kunne ta valg som er skadelige for dem
selv (Immanuel Kant/John Stuart Mill)
• -All tvang er en krenkelse av menneskeverdet. Å foreta egne valg, både
gode og dårlige, er en forutsetning for utvikling av ens individualitet.
• Den libertarianske paternalisten ønsker å ”dulte” folk i en
velferdsmaksimerende retning uten å frata dem muligheten til å velge
andre alternativer. (Richard Thalers og Cass Sunsteins)

4. Tidligste lovgiving for
«trengende»
• Etter de gamle landskapslovene og Magnus Lagabøtes
landslov (1274) var det slekten som skulle ta seg av gamle,
syke og andre trengende.
• For fattige uten slektninger hadde man legdordningen. En
fattig ble flyttet fra gård til gård innen en bestemt krets. For
bøndene var dette en form for skatt.
• Det ble etter hvert opprettet lokale fattigkasser, men de
skilte mellom «rette» og «urette» fattige. De «urette»
fattige (ugifte mødre, «vanartede» barn, dagdrivere og
arbeidsløse) ble satt i arbeidshus/tukthus
Landskapslover var i
Norden i middelalderen en
betegnelse på lover som
gjaldt innen bestemte
landsdeler.
Landsloven erstattet de fire
landskapslovene for
Frostating, Gulating,
Eidsivating og Borgarting, og
gjorde at Norge fikk en felles
lovbok

5. - «Umyndige» er nevnt 17 ganger i
Gualtingsloven
«Ingen skal skifte arv etter en mann så
lenge han har sitt vett og er hestefør og
ølfør, heter det i Gulatingsloven.»
Kan sammenlignes med dagens
samtykkekompetanse?
Gulatingsloven var en lov som
gjaldt for Gulatinget, det vil si
store deler av Vestlandet. En
regner med at de eldre delene
av Gulatingsloven stammer fra
før år 900.

6. Historikk – oversikt over
vergemålslovgivningen
• Vergemålslovgivningen har derfor vært en del av det offentlige
Norge i flere hundre år.
• Allerede i Christian Vs Norske Lov fra 1687 var det et eget
kapittel om umyndighet og forvaltning av umyndiges midler.

7. Kong Christian Den
Femtis Norske Lov ble
vedtatt 15. april 1687 .
Loven baserte seg på
Danske Lov

8. Vi gjør et hopp til 17-
1800-tallet
• Moderniseringen av samfunnet synliggjorde nye grupper av
«avvikere». Nye krav til effektivitet fører til at flere
mennesker ikke strekker til.
• I det tidligere landbrukssamfunnet kunne flere brukes til ulike
oppgaver, der krav om effektivitet ikke var avgjørende.
• En annen viktig årsak til økningen i psykiatrien var forståelsen
av sinnslidelse som en sykdom.
• I 1848 ble den første sinnssykeloven vedtatt. De mentalt
syke ble nå skilt ut som egen gruppe, og behandlingen av
dem ble ikke lenger integrert i fattigpleien.
• (Overformynderiene går tilbake til 1770-tallet og ble
administrert av sorenskriverne. )

9. Den spede
start…
• Ved lov av 1859, ble overformynderiet gjort kommunalt. Nå skulle
sorenskriveren og formannskapet utnevnte to overformyndere i hvert
distrikt.
• I samarbeid med sorenskriveren skulle overformynderne utnevne verger
som skulle forvalte myndlingenes kapital under kontroll av
overformynderne (jf. § 4)
• I loven av 1927 ble det innført en ordning med hjelpeverge for sinnssyke
og andre med sterk sinnslidelse som var ute av stand til å ivareta egne
interesser.
• Fylkesmannen skulle nå føre tilsyn med overformynderne.
Overformynderiet sin oppgave
har tradisjonelt vært å sørge
for at umyndiges eiendom eller
midler ikke blir benyttet eller
forvaltet på en måte som
forringer verdien for eieren.

10. • Loven ble endret i 1986 og 1988.
• I 1990 ble det foretatt en utvidelse og klargjøring av
hjelpevergeordningen for å styrke rettssikkerheten for alderssvekkede
og psykisk utviklingshemmede.
• De medisinske kriterier for oppnevning ble utvidet og presisert.
• Skulle nå også omfatte ikke bare de med sinnslidelse/sinnssykdom,
men demente, psykisk utviklingshemmede osv.
• Det ble krav om samtykke hvis det ikke er umulig eller utilrådelig å
innhente dette.

11. • Ovennevnte var en lovfesting av det minste middels prinsipp om å
bruke minst mulig inngrep for å gi nødvendig hjelp, uten
umyndiggjøring.
• Det ble også krav om samtykke ved oppnevning av hjelpeverge:

12. • Justisdepartementet oppnevnte i 2001 et utvalg for å revidere lov av
1898 (om umyndiggjørelse) og lov av 1927 (om vergemål). Utvalget
ledet av Peter Lødrup skulle foreta en grunnleggende gjennomgang
og modernisering av gjeldende lovgivning
• Utvalget skulle bl.a. vurdere om ordningen med overformynderiene
fortsatt skulle være kommunalt eller om en statlig ordning med
sentralisering burde velges.
• Vergemålsutvalget la frem sin utredning 17. september 2004.

13. • En av de større endringene som ble foreslått var at
vergemålstjenesten skulle administreres lokalt av overformynderiet
under ledelse av en jurist og sentralt av et Vergemålstilsyn.
• Vergemålsutvalget satte seg grundig inn i særlig dansk, svensk og finsk
rett. Det var pågående revisjonsarbeid i vergemålslovgivningen i disse
landene, samt den tradisjon en har med nordisk lovsamarbeid på
familierettens område.
• Det fremgår av utvalgets utredning at i den grad utvalget hadde vært i
tvil, eller det ble diskutert forhold som tilsa nordisk rettsenhet, så
utvalget hen til hvilke løsninger nabolandene hadde valgt.

14. Danmark
• Det finnes tre former for vergemål: alminnelige vergemål,
vergemål med fratakelse av rettslig handleevne og samvergemål
• Vilkårene for å etablere vergemål tilsvarer vergemålsloven § 20
med noen viktige unntak. Rusmiddelmisbruk og
spilleavhengighet kan ikke medføre vergemål etter dansk rett.
• Videre er det ikke noe krav om samtykke tilsvarende norsk
vergemålslov § 20 andre ledd
• Samvergemål reguleres av værgemålsloven § 7 og er den minst
inngripende formen for vergemål etter det danske systemet.
Samvergemål innebærer blant annet at den som settes under
vergemål og samvergen må handle i fellesskap innenfor
rammene av vergemålet, som for øvrig kun kan omfatte
økonomiske forhold.

15. • Danmark vedtok egen lov om fremtidsfuldmagter i 2016.
• Til forskjell fra i Norge stilles det krav til notarialbekreftelse i
forbindelse med opprettelsen
• Det er Statsforvaltningen som beslutter at en fremtidsfullmakt er
trådt i kraft.

16. Sverige
• Reglene om svensk vergemålsrett finnes i
Föräldrabalken (1949: 381) Det er fortsatt det
kommunale overformynderi som er førsteinstans i
vergemålssaker.
• Kompetansen til å fatte beslutninger knyttet til
vergemål, i svensk rett benevnt godmanskap og
fõrvaltarskap, er delt mellom overformynderiet og
tingrettene.
• Godmansordningen ligner på vårt ordinære, frivillige
vergemål, mens förvaltarskap tilsvarer fratakelse av
rettslig handleevne. Begge ordningene skal
individtilpasses og ikke rekke lenger enn behovet tilsier.

17. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) om lov om
vergemål
• Proposisjonen til Stortinget viderefører i stor grad de forslag som ble
fremlagt ved NOU 2004: 16.
• I tiden fra undertegning av CRPD i 2007 til ratifiseringen i 2013 ble
det foretatt en ny gjennomgang av vgml og lagt opp til en større grad
av individtilpasset vergemål med utgangspunkt i det minste middels
prinsipp. Som en forlengelse av dette fulgte departementet opp
utvalgets forslag om bestemmelser knyttet til hel eller delvis
fratakelse av handleevnen.

18. Ny lov
• Ny lov vedtatt 2010, trådte i kraft 01. juli 2013
• Erstatter umyndiggjørelsesloven (1898) og vergemålsloven (1927)
• Omfatter organisatoriske endringer samt materielle endringer for selve
vergemålet og forvaltning av midler
• Gjennomfører Norges forpliktelser til FN- konvensjonen – mennesker
med nedsatt funksjonsevne
• Hensynene til medbestemmelse, individtilpasning og minste
inngrepsprinsipp går som en rød tråd igjennom hele loven
• Fra umyndiggjøring og hjelpevergemål til individtilpasset vergemål

19. Men, det har
aldri være så mye
kritikk mot
vergemålsordnin
gen som etter
reformen…

20. Hva har skjedd?
• Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen av 21.03.18

21. -Høringer siden reformen

22. Hvor blir det neste?