Presentasjon for de nye folkevalgte om Buskerudbysamarbeidet

1. Buskerudbysamarbeidet
November 2019

2. Buskerudbyen består av:
• Lier
• Drammen
• Nedre Eiker
• Øvre Eiker
• Kongsberg
• Buskerud fylkeskommune
• Statens vegvesen
• Jernbanedirektoratet
• Fylkesmannen i Oslo og Viken har observatørstatus
Buskerudbyen består fra 2020 av:
●Lier
●Drammen
●Øvre Eiker
●Kongsberg
●Viken fylkeskommune
●Statens vegvesen
●Jernbanedirektoratet
●Fylkesmannen har observatørstatus

3. Buskerudbyen er Norges
femte største byområde.
175.000 innbyggere fra 2020.
Buskerudbye
n i Viken

5. Vi er
Buskerudbyen

6. Buskerudbysamarbeidet er en politisk styrt organisasjon.
De folkevalgte i Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker,
Kongsberg og fylkestinget tar alle avgjørende og formelle
avgjørelser.
Politikerne styrer Buskerudbyen
Foto: Tom-Egil Jensen, Viken fylkeskommune

7. Nasjonalt prioritert byområde

8. Takket være felles innsats er Buskerudbyen prioritert
nasjonalt i NTP som et av ni store byområder som kan
forhandle om belønningsmidler og byvekstavtale med
staten.
Buskerudbyens posisjon nasjonalt

9. • Hittil har Buskerudbyen mottatt 804 millioner kroner i
statlige belønningsmidler. Staten har lovet
belønningsmidler til Buskerudbyen i inntil to år til (80
mill. per år).
• Buskerudbyen får også 20 millioner kroner ekstra til
å redusere billettprisene på kollektivtrafikk.
• Totalt vil Buskerudbyen ha mottatt nærmere én
milliard kroner i statlige belønningsmidler siden
Lovet mer belønningsmidler

10. Belønningsmidler som ordning skal fases inn i
byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget
kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store
byområdene fremover.
Belønningsmidler inn i byvekstavtaler

11. ●Det er viktig at Buskerudbysamarbeidet
videreføres for å beholde posisjonen og
muligheten til å få statlige belønningsmidler og
byvekstavtale, mener avtroppende ATM-utvalg.
●De nye folkevalgte avgjør veien videre.
Det lønner seg å samarbeide

12. Organisering

13. Buskerudbysamarbeidet er
et saksforberedende organ
for kommunestyrer og
fylkesting.
Slik fungerer Buskerudbysamarbeidet
De folkevalgte tar alle
avgjørende og formelle
avgjørelser.

14. Politiske organer
• ATM-utvalget er styringsgruppen i samarbeidet, og
består av ordførerne og lederne av statsetatene. ATM-
utvalget gir anbefalinger til kommunestyrene og
fylkestinget, og har fått delegert myndighet til å vedta
årlig tiltaksplan og fordele midler.
• ATM-rådet består av ordfører og fem folkevalgte fra
hver kommune og fylkestinget. Her drøftes sentrale
problemstillinger før formell politisk behandling i
kommunene og fylkeskommunen. De rådgir ATM-
utvalget, og bidrar til politisk forankring av
vedtakene.

15. Administrative organer
• Administrativ styringsgruppe: Består av rådmenn og
ledere fra statsetaten. Gruppen har øverste ansvar for
den faglige organiseringen av samarbeidet, og
anbefaler vedtak, tiltak og prioriteringer til ATM-
utvalget.
• Fagrådet: Består av kommunalsjefer, faglige ledere,
samt ledere fra Brakar og NSB. Rådet vurderer viktige
faglige problemstillinger og sørger for nødvendige
utredninger.
• Sekretariatet: Består av fire fast ansatte, samt tre
konsulenter etter behov. Det står for den daglige

16. Organisering
ATM-råd
ATM-utvalg
(styringsgruppen
)
Komm.styre,
fylkesting
Politikk
Administrasjon
Administrativ
styringsgruppe
Sekretariatet Fagråd
Rådmenn,
adm. ledere
i statsetatene
Stab og avd.
Samordning internt
Buskerudbysamarbeidet Kommunen/fylket

17. Felles utfordringer

18. Nye prognoser fra SSB viser at det fortsatt er ventet over
30.000 flere innbyggere i Buskerudbyen de neste 20 årene.
TALL KOMMER
Trafikkutfordringene vil øke uten nye tiltak.
Biltrafikken vil øke

19. Halvparten av alle
i Buskerudbyen
krysser en
kommunegrense
på vei til jobb
• Øvre Eiker, Nedre Eiker
og Lier: Om lag tre av fire
yrkesaktive har arbeidssted
utenfor egen kommune.
• Drammen: Halvparten har
arbeidssted utenfor
kommunen.
• Kongsberg: Én av fire
krysser en kommunegrense
på vei til jobb.

20. Vi jobber, handler og besøker hverandre på tvers av
kommunegrensene. Derfor må vi løse utfordringene
i fellesskap.
Mange pendler også mot Oslo-området. Det er
nødvendig å samarbeide om gode
transportløsninger til og fra Buskerudbyen.
Helhetlig planlegging er nødvendig

21. Slik reiser vi i dag
= Potensialet for mer miljøvennlige reiser er
stort!
9 av 10 biler
går på
fossilt
drivstoff
2 av 10 bilreiser
er under
3 kilometer
1 av 4 reiser til
fots eller med
sykkel
2 av 3 reiser
i
Buskerudbyen
skjer med bil

22. Rask og forutsigbar reisetid er viktig for næringslivet. For en lastebil
koster det ca 10 kroner i minuttet å stå i kø. En ny utredning skal gi
mer kunnskap om utfordringene for næringslivet. Kunnskapen vil gi
nyttig grunnlag for planlegging og prioritering av ulike typer tiltak.
Det koster å stå i kø

23. Konsekvensene kan bli store
Blir vi flere som fortsetter å reise like mye med bil som i
dag, vil køene øke i årene framover. Det vil gi dårligere:
• Klima, bymiljø og trivsel
• Dårligere framkommelighet og trafikksikkerhet
• Økte transportkostnader for næringslivet

24. Samarbeidsbehov
i Buskerudbyen
• For å få gjennomslagskraft nasjonalt i forhandlinger
med staten om midler i Nasjonal transportplan til
samferdselstiltak
• For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil
bestå av 51 kommuner
• For å sikre gjennomføringskraft på tvers av
kommuner og ulike sektorer
●For å få gjennomslag nasjonalt for prioritering av
samferdselstiltak i Buskerudbyen i Nasjonal
transportplan
●For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil
bestå av 51 kommuner
●For å sikre gjennomføringskraft på tvers av
kommuner og ulike sektorer
Buskerudbyen er tjent
med å stå sammen

25. Felles hovedmål

26. Buskerudbysamarbeidet ble
inngått i 2010, og fornyet i 2015.
En felles samarbeidsavtale ligger
til grunn.

27. Hovedmål
• Klimavennlig utbyggingsmønster og
transportsystem.
• Effektiv transport for alle brukere.
• Legge til rette for attraktive byer og
tettsteder i alle kommunene.
• Samarbeide med naboregioner om
felles strategier for transport- og
arealutvikling.

28. Kort sagt:
Målet er god byutvikling
Levende, miljøvennlige byer som er
tilgjengelige for alle.

29. Slik er vi enige
om å utvikle byene
• Utvikle attraktive byer og steder med mindre
transportbehov
• Effektive transportløsninger for næringslivet
• Kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen
• God tilrettelegging for sykkel som transportform
• Reduksjon av klimautslipp fra transport

30. .
Nullvekstmålet
Buskerudbysamarbeidet har forpliktet seg til å
arbeide for nullvekstmålet i avtalen med staten
om belønningsmidler.
Det innebærer at trafikkveksten i
persontrafikken i byområdene må skje med
kollektivtrafikk, sykling og gåing.

31. Nullvekstmålet skal
videreutvikles
Nullvekstmålet er et virkemiddel for å nå
andre mål – som miljøvennlige,
arealeffektive og tilgjengelige byer.
Regjeringens bompengeavtale innebærer
videreutvikling av nullvekstmålet i lys av
bl.a. ny teknologi og ulike målemetoder.

32. Mulige satsingsområder

33. Hva kan vi få til uten
Buskerudbypakke 2
– med mindre ressurser?

34. ●Ca 50 mill. av 80 mill. i årlige belønningsmidler
går til å opprettholde dagens busstilbud.
●Dette gir begrensede muligheter for satsing
innenfor de andre tiltaksområdene.
Mye belønningsmidler går til buss

35. • Byvekstavtale: Belønningsmidlene skal fases inn i
byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget
kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store
byområdene fremover.
• Nasjonal transportplan: Felles innspill og
posisjonering i NTP 2022–2033.
Mulige finansieringskilder for
å utvikle byområdene videre:

36. Dette er byvekstavtale
Byvekstavtalene er regjeringens viktigste virkemiddel for å
utvikle transportsystemet i byområdene.
Staten stiller flere krav for å få inngå byvekstavtale:
• Nullvekstmålet må nås
• Stat, kommune og fylkeskommune må bidra med
finansiering
• Forplikte seg til en arealbruk som bygger opp under
nullvekstmålet

37. Mulige satsingsområder
• Forbedring av kollektivtilbudet
• Forbedring av infrastruktur for
kollektivtrafikken, inkludert
knutepunkt og pendlerparkering

38. Mulige
satsingsområder
• Tiltak for syklende
• Tiltak for attraktiv byutvikling, raskere
reiser og bedre miljø, inklusiv
videreutvikling av parkeringspolitikken og
tiltak for gående
• Arealutvikling

39. Mulige satsingsområder
Smarte byer: Ny teknologi kan gi smart byutvikling og bedre utnyttelse av
transporttilbudet. Det er ventet økt satsing på dette i neste NTP.
Buskerudbyen vil med Kongsberg-miljøet kunne ha potensiale for å ha en
ledende nasjonal posisjon for utprøving av pilotprosjekt.

40. Mobilitetspunkt. Delebiler. Elektriske busser. Selvkjørende kjøretøy. Grønn varelevering.
Ventebenker med solceller og wifi. Elektriske bysykler. Dynamisk veistyring. Samordning
av billettløsninger. Selvgående feiemaskiner. Sensorbasert parkeringsteknologi.
Smarte byer kan ha:

41. Prøves først ut i Lier og
Kongsberg fra høsten 2020.
Drammen er på trappene.
Flere?
Her er den nye
elbysykkelen

42. Felles areal- og transportplan

44. Arealutvikling som:
●Bygger opp under nullvekstmålet
●Definerer prioriterte utviklingsområder rundt stasjonsknutepunktene
●Bygger opp under jernbanen som ryggrad i det kollektive
transportsystemet
●En felles areal- og transportplan er viktig for å nå målene i en
eventuell byvekstavtale

45. Staten:
● Kun statlige veier i Nasjonal transportplan
(NTP)
● Riksveier
● Jernbane (investeringer og togtilbud)
Viken fylkeskommune:
● Fylkesveier
● Kollektivtrafikk (lokal og regional)
Kommunene:
● Kommunale veier
● Arealbruk/reguleringsplaner
Ansvarsdeling

46. Dette har Buskerudbyen fått til

47. • Flere avganger
• Oppgraderte
holdeplasser
• Reiseplanleggere
på nett og app
• Sanntidsinformasjon
Bedre
busstilbud

48. ●Nye sykkelveier
●Bedre sykkel-
parkeringer
●Elsykkelbibliotek
●Elbysykkel-prosjekt
Sykkel

49. • Innfartsparkeringer i
alle kommuner
• Fem sykkelhotell ved
stasjonsknutepunkt
Mer
pendler-
parkering

50. Over 1600 sykler er gjort klare
for vintersykling etter å ha fått
piggdekk og service av
Buskerudbyen i Pigg med
pigg-kampanjen.
I tillegg er en rekke andre
holdningskampanjer
gjennomført, som Aktiv på
skoleveien, Sykle til jobben,
Synlig syklist m.m.
Pigg med pigg

51. Resultater
Drammen/Nedre Eiker
Noen eksempler:
• Forsterket rutetilbud linje 51 Mjøndalen – Drammen (timinuttersavgang i rush og
elektrifisering)
• Oftere buss til Konnerud, hvert 7. minutt i rushen
• Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på knutepunkt og holdeplasser
(Drammen busstasjon, Strømsø, Bragernes, Mjøndalen)
• Sykkelparkering Mjøndalen stasjon. Sykkelhotell kommer våren 2020
• Sykkelhotell ved Brakerøya, Drammen og Gulskogen stasjoner
• Rundkjøring ved Mjøndalsbrua. Nedre Eiker fått 0,5 mill. til signalprioritering på
Mjøndalsbrua. Venter på godkjenning i Vegdirektoratet
• Fortau og sykkelvei langs Rådhusgata i Mjøndalen

52. Resultater
Drammen/Nedre Eiker
Noen eksempler:
• Pendlerparkering ved Nedre Eiker kirke
• Oppgradering av bussholdeplasser langs Gamle Riksveg og i ny busstrase mot
Fjell og i Rosenkrantzgate, Bragernes torg–Amtmannsv., Strømsø torg–2. Strøms
terrasse (Museumsparken) og Strømsø torg–Rundtom
• Tilskudd til boligsoneparkering i Drammen
• Ombygging av kollektivknutepunkt Bragernes
• Oppgradering av Drammen busstasjon
• Gang- og sykkelveg på Marienlyst
• Gang/sykkelveg C.O Lunds gate
• Kollektivframkommelighet – krysset Haugesgt.–Vinjegt.
• Pendlerparkeringer Konnerud, Jordbrekkskogen og Gulskogen
• Feltutvidelse Konnerudgata - bussen kommer raskere frem

53. Resultater
Drammen/Nedre Eiker
1 Kollektivterminal
2 Info.tavle
3 Rundkjøring
4 Elsykkelbibliotek
5 Bussgate
6 Sykkelparkeringer
7 Gang/sykkelvei
8 Flere
bussavganger
9 Innfartsparkering
1
2
3
4
5
6
7
8
9

54. 1 Sanntidsinformasjon
2 Lehus
3 Sykkelhotell
4 Holdeplasser
5 Sykkelhotell
6 Gang/sykkelvei
7 Feltutvidelse
8 Tiltak for buss/bil
9 Bussgate
10 Holdeplass
11 Bredere vei
12 Lehus
13 Redusert fart
14 Sykkelparkering
1
2
3
4
5
6
7
9
10
11
13
12 148
Resultater
Drammen/Nedre Eiker

55. • Timesavgang buss Ormåsen – Røren – Hokksund
(tilskudd 5 millioner per år)
• Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på
Hokksund stasjon
• Gang- og sykkelveg langs Drammensveien på Loesmoen
• Sykkelparkering og sykkelhotell Hokksund stasjon
• Parkering og gang/sykkelveg ved Haug kirkegård
(Haugveien)
Resultater
Øvre Eiker
Noen eksempler:

56. • Pendlerparkering ved Darbu stasjon
• Bussholdeplass og pendlerparkering Ormåsen
• Bussnuplass og pendlerparkering Skotselv
• Tilskudd til gang- og sykkelvei Fv 283 Klommestein–Horgen
• Tiltak som kommer: Utvidelse av fortau på jernbanebrua
og ombygging av kryss på Fv 68 i Vestfossen
Resultater
Øvre Eiker
Noen eksempler:

57. Resultater Øvre Eiker
1 Sykkelhotell
2 Innfartsparkering
3 Gang/sykkel-
undergang
4 Økt busstilbud
5 Sykkelparkering
6 Innfartsparkering
7 Bussholdeplass,
gangvei,
utfartsparkering
8 Gang/sykkelvei
9 Gang/sykkelvei
10 Sykkelvei m. fortau
1
2
3
4 5
6
7
8
9
10

58. • Utvidelser av bilparkering og sykkelparkering
med sykkelhotell
• Lier stasjon – ser på mulighet for nye utvidelser av
parkeringsarealene
• Sykkelveg på gammel jernbanetrase
Lierbyen – Drammen
Resultater
Lier
Noen eksempler:

59. • Pendlerparkering Lyngås – kommer lehus på
bussholdeplassen til våren
• Utvidelse pendlerparkering Heiatoppen
• Eget bussfelt på Lierstranda
• Leskur og sykkelparkering med tak på Tranby
• Bussholdeplass i Lierbyen
• Prøveprosjekt Brakar Flex Lier
Resultater
Lier
Noen eksempler:

60. Resultater Lier
1 Bussknutepunkt
2 Lehus/parkering
3 Innfartsparkering
4 Sykkelvei
5 Innfartsparkering
6 Innfartsparkering
7 Elbysykkel-prosjekt
8 Bussfelt
9 Sykkelhotell
1
2
3
4
5
6
7
8
9

61. • Tilskudd til forsterket bussdrift ca 1,8 mill. kr per
år
• Informasjonstavler Kongsberg stasjon
• Oppgradering av bussholdeplasser og
publikumsfasiliteter
• Kongsberg knutepunkt
• Gang og sykkelfelt i Baneveien
• Sykkelparkeringer og sykkelservicestasjoner i
sentrum
Resultater
Kongsberg
Noen eksempler:

62. • Innfartsparkering
• Tilskudd til parkeringstiltak
• Tilskudd bussholdeplass Hasbergtjerndalen
• ReisSmart-prosjekter
• Tilskudd til flerbrukskrysset
• Planlegging sykkelbru Nord
• Sykkelparkeringer ved skoler
Resultater
Kongsberg
Noen eksempler:

63. Resultater Kongsberg
1 Elbysykkel-
prosjekt
2
Flerbrukskryss
3 Flere
avganger
4 Lehus
5 Prosjekt
vinterdrift
6 tekst
7
Bussholdeplass
8
Bussholdeplass
9
Boligsoneparkerin
g
10 Sykkelparkering
11 Vaskeautomat
12 Sykkelparkering
7
61
2
3
4
5
8
9
10
12
11

64. Gode resultater hittil med Buskerudbypakke 1:
Nullvekstmålet er nådd så langt
Befolkning BiltrafikkKollektiv (alle)

65. På sikt vil det være vanskelig å nå nullvekstmålet
uten ytterligere tiltak, ifølge den statlige
byutredningen for Buskerudbyen.
Fortsatt nullvekst krever tiltak

66. Oppsummering
• Resultater: Det er gjennomført mange gode tiltak siden
2010, og vi er et nasjonalt prioritert byområde fordi vi har
jobbet sammen.
• Utfordringer: Blir vi flere som fortsetter å reise like mye
med bil som i dag, vil fremkommelighetsproblemene øke.
Det vil gi dårligere bymiljø, økte transportkostnader og
utslipp, samt redusert trafikksikkerhet dersom tiltak ikke
settes i verk.
• Hva nå: Man må se nærmere på hvordan
målene for Buskerudbyen kan nås uten
Buskerudbypakke 2.

67. Diskusjon
Hvilke utfordringer har vi?
Hvordan skal vi løse dem?
Hvordan skal vi samarbeide?
Annet?
1
2
3
4

68. Spørsmål?