Klimavennlig Arbeidsliv - Med Kommentarer
•Transferir como PPT, PDF•
0 gostou•509 visualizações
Presentasjon av boka klimavennlige arbeidsplasser.
![Den største klubben du er medlem av ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recomendados
Mais conteúdo relacionado
Semelhante a Klimavennlig Arbeidsliv - Med Kommentarer
Semelhante a Klimavennlig Arbeidsliv - Med Kommentarer (12)
Mais de Dag Westhrin
Mais de Dag Westhrin (13)
Klimavennlig Arbeidsliv - Med Kommentarer
- 1. Klimavennlig handlinger på arbeidsplassen
- 16. Miljømerking Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning EU-blomsten Svanemerket er miljømerkinger av produkter
- 25. Returordninger
Notas do Editor
- Av alle de klubbene vi er medlemmer av, er naturen den største. Selv de mest urbane blant oss er 100 prosent avhengige av den. Så lenge alt er på stell, er medlemsfordelene mange: frisk luft og rent vann, mat som vokser ved egen hjelp, nokså stabil temperatur – for å nevne noen.
- Klimautfordringen griper inn på mange nivåer i en virksomhet, og de ansatte vil komme borti spørsmålet både her og der. Når vi tar med både energiforbruk og transport i regnestykket, vil veldig mange ansatte gjøre en forskjell for bedriftens klimapåvirkning hver eneste dag. Er det noe å vinne på å tenke gjennom vaner og rutiner? Ofte er det de ansatte som ser best hvilke tiltak som fører til resultater. Har virksomheten et godt system for å samle inn gode ideer og lære av praktiske erfaringer? Hvilken rolle kan fagforeningen spille – medlemmene imellom eller i dialog med ledelsen? Kan klubben bidra til at ledelsen tar framsynte strategiske beslutninger? Hvordan bør tillitsvalgte opptre når klimasakene kommer opp? Hvor går egentlig grensa for hva en kan kalle klimasaker?
- Fagbevegelsen krever en rettferdig omstilling som tar hensyn til arbeidsvilkår og faglige rettigheter Klimaendringene angår deg og arbeidskollegaene dine nå, for klimapolitikken har direkte betydning for norske arbeidsplasser og arbeidstakere. Mange arbeidsplasser er allerede arena for utslippsregulerende tiltak. Bedriftenes miljøansvar er først og fremst et styre- og ledelsesansvar. Men fagforeningenes engasjement er et helt nødvendig supplement og kan bidra til å mobilisere de ansatte på deres egen arbeidsplass og skape ringvirkninger enda videre.
- Mange tillitsvalgte og fagforeningsmedlemmer ser motsetninger mellom kamp for faglige rettigheter og miljøvern. Fagbevegelsens kjernevirksomhet er kamp for bedre lønn og arbeidsvilkår, samtidig som det er en utfordring å sørge for at økt kjøpekraft ikke medfører miljøskadelig produksjon og forbruk. Det blir også hevdet at fagforeningene ikke har legitimitet til å engasjere seg i klimapolitikken og til å bruke organisasjonsapparatet til dette formålet. Fagbevegelsen har ofte vært opptatt av saker som mange mente lå utenfor eller i randsonen av kjernevirksomheten. I dag framstår det likevel som helt naturlig at en er opptatt av likestilling, generelt diskrimineringsvern, demokrati og rettssikkerhet. Miljøvern vil snart være en integrert del av politikken og tillitsvalgtopplæringen i norske arbeidstakerorganisasjoner. Økt lønn og bedre arbeidsvilkår kan føre til miljøskadelig produksjon og økt forbruk Partssamarbeid er et nyttig virkemiddel for å nå målet. Effektive klima- og miljøtiltak er avhengige av bred folkelig støtte og av at arbeidslivets parter gjør klimatiltak til en omforent del av arbeidslivspolitikken sentralt og lokalt.
- Rammevilkårene for tillitsvalgtarbeid er allerede i ferd med å endre seg i retning av klima og miljø. I hovedavtalen for staten og Spekter-området framgår det av formålsbestemmelsen at «bærekraftig utvikling» er et mål for virksomhetene, noe som betyr at klima- og miljøsaker skal være en del av samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. I den nye hovedavtalen for LO –NHO-området err Fagbevegelsens viktigste verktøy er tariffavtalene. Hvis fagbevegelsen ønsker at samfunnet skal utvikle seg i retning av et lavutslippssamfunn, samtidig som en ivaretar blant annet arbeidervernet, er tariffavtalene et viktig virkemiddel.
- Dette sier hovedavtalene NHO: § 14-5 LO og NHO understreker betydningen av et anstendig og bærekraftig arbeidsliv Staten: § 1 nr 11 Miljø og klima, er ny og har denne ordlyden: Hensynet til ytre miljø og klima skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og skal bidra til bærekraftig utvikling. Arbeidsgiver plikter å tilby verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget kompetansehevende tiltak i form av kurs og skolering. Spekter: FELLES PROTOKOLLTILFØRSLER 5. På virksomhetsnivå bør man jevnlig drøfte virksomhetens påvirkning på ytre miljø. Drøftelsene skal føres i de fora som er egnet for dette og hvor de ansatte er representert.
- involvering av de ansatte i bedriftenes klimatiltak, også ved idédugnader som utnytter deres kunnskap om virksomheten og driften • investeringer i klimavennlig teknologi og infrastruktur – eksempelvis for videokonferanser • gjennomgang av kantinemat; kortreist, mer fisk enn kjøtt, grønnsaker og så videre • krav om miljøsertifisering av bedriften • krav om at bedriftenes transportvalg fremmer klimaansvar; at en velger miljøvennlige transportformer (elbiler, hybridbiler og så videre) og minimerer transportbehovet • reduksjon av flybehovet ved hjelp av videokonferanseutstyret som er nevnt ovenfor • involvering av de ansatte i bedriftenes klimatiltak, også ved idédugnader som utnytter deres kunnskap om virksomheten og driften
- involvering av de ansatte i bedriftenes klimatiltak, også ved idédugnader som utnytter deres kunnskap om virksomheten og driften • investeringer i klimavennlig teknologi og infrastruktur – eksempelvis for videokonferanser • gjennomgang av kantinemat; kortreist, mer fisk enn kjøtt, grønnsaker og så videre • krav om miljøsertifisering av bedriften • krav om at bedriftenes transportvalg fremmer klimaansvar; at en velger miljøvennlige transportformer (elbiler, hybridbiler og så videre) og minimerer transportbehovet • reduksjon av flybehovet ved hjelp av videokonferanseutstyret som er nevnt ovenfor • involvering av de ansatte i bedriftenes klimatiltak, også ved idédugnader som utnytter deres kunnskap om virksomheten og driften
- Her er noen eksempler på hva AMU og verneombudet kan behandle: • Nybygg skal ha oppvarming fra det mest klimavennlige alternativet. Tilsvarende gjelder ved større ombygginger. • Ventilasjonssystemene skal være klimanøytrale. • En skal bruke energiglass for å redusere energitap. • Alle ansatte skal få opplæring i klimautfordringen og bli satt i stand til å foreta klimavennlige valg i sin arbeidssituasjon. • Innredning, gulvpanel og møbler skal ikke inneholde regnskogstømmer eller andre utsatte tresorter. • Det må finnes gode kildesorteringssystemer, og søppelet må sorteres i tilstrekkelig mange avfallsfraksjoner. • Innkjøp av hjelpemateriell og kjemikalier skal ta utgangspunkt i de mest klimavennlige produktene. • Bedriften skal initiere gå- og sykkelaksjoner for å bedre folks helse og redusere klimautslippene. • Det skal gis opplæring i grønn kjøring. • Bedriften skal miljøsertifiseres. • Det skal arbeides for bedre transportløsninger for intern og ekstern transport.
- Lag en reisevaneundersøkelse. Send ut spørreskjema til alle ansatte for å kartlegge den enkeltes arbeidsreise. Sammenfatt skjemaene for å se om det er mange som reiser samme vei samtidig. Målet er at arbeidsreisene skjer mest mulig miljøvennlig, og at en etablerer alternativer til matpakkekjøring. • Det mest miljøvennlige er å gå, sykle, løpe eller gå på ski. • Å reise kollektivt er bedre enn å kjøre bil. • Hvis en kjører bil, er det mer miljøvennlig hvis det er flere passasjerer i bilen.
- ØKOKJØRING Prøv å holde så jevn fart som mulig. God avstand til bilen foran øker trafikksikkerheten og gir også bedre mulighet for å bremse ned ved at en slipper gasspedalen og lar motoren bremse farten. Se langt framover i trafikken. Da kan en planlegge nedbremsninger og fartsøkninger i god tid i forveien. Gir opp så fort som mulig. Førstegiret er bare for å få bilen i gang. Bruk det bare et par billengder før du girer til andre gir. Hopp gjerne over gir, gir for eksempel rett fra tredje til femte gir. Skift gir på turtall mellom 2000 og 2500 omdreininger i minuttet. Hold fartsgrensa. Øker du farten med 20 kilometer i timen fra 70 til 90, kan forbruket og CO2-utslippet øke med 20 prosent. Tidsbesparelsen er minimal. På en strekning på fem mil er tidsbesparelsen under ti minutter. Sjekk lufttrykket i dekkene. Hvis lufttrykket reduseres med 25 prosent, fører det til økt drivstofforbruk med 2 prosent. Utnytt terrenget. Gi gass før du kommer til en oppoverbakke slik at du slipper å gire om midt i bakken. Slipp opp gassen på vei ned og la motoren bremse i stedet for å bruke bremsepedalen. Ikke la bilen trille mens bilen er i fri eller clutchen er inne. Da fortsetter motoren å bruke drivstoff. Ved å kutte i transporten for næringslivet kan en slå tre fluer i ett smekk. For det første sparer bedriften penger i direkte utgifter til transport. For det andre sparer bedriften tid; transport er i utgangspunktet tidkrevende. For det tredje kutter mindre transport miljøutslippene fra bedriften.
- Hva handler grønne innkjøp om? Virksomheter i Norge handler for 1500 milliarder kroner hvert år. I alle virksomheter fattes det hver eneste dag en rekke innkjøpsbeslutninger. I hver eneste beslutning ligger det en mulighet for å ta miljøhensyn. Mange virksomheter tar slike hensyn i innkjøpspolitikken. Men de aller fleste gjør ikke det. Det mest miljøvennlige er å ikke kjøpe inn i det hele tatt. Enhver innkjøper bør derfor først stille seg spørsmålet om det er behov for å kjøpe inn akkurat dette produktet. Er svaret «nei», vil en ha spart miljøet for en belastning. I Norge finnes det to offisielle miljømerkinger. Den nordiske ordningen er Svanen. EUs merking er Blomsten.
- Mi ljøfyrtårn Stiftelsen Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot små og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Gjennom et nettverk av godkjente konsulenter hjelper stiftelsen virksomhetene til å finne fram til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme. Ordningen retter seg først og fremst mot små og mellomstore virksomheter. Miljøfyrtårn har utarbeidet en rekke bransjespesifikke krav som må oppfylles hvis en skal bli godkjent som en Miljøfyrtårn-bedrift. Svanen og Blomsten Svanen og Blomsten er miljømerkinger av produkter. Svanen er den nordiske miljømerkingen, EUs merking heter Blomsten. Sertifiseringsordningene som Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS er miljøsertifisering av virksomheter. Svanen og Blomsten er miljømerkinger av produkter. Hvis en bedrift er et Miljøfyrtårn, er det lettere å få produktene Svane-merket.
- Grønt Punkt er en emballasjemerking som ikke sier noe om produktets eller produksjonens miljøegenskaper. Grønt Punkt forteller at produsenten er tilknyttet en ordning for resirkulering av emballasje. • Det svenske merket Bra Miljöval er miljøorganisasjonen Svenska Naturskyddsföreningens ordning for å anbefale produkter og tjenester. • Ø-merket er det offisielle norske økologimerket. Merket gir deg blant annet en sikkerhet for at produktet ikke inneholder råvarer der det er brukt sprøytemidler under dyrking. EU har et eget økologimerke. Det kan du finne på produkter som oppfyller EUs krav til økologisk produksjon. • FSC-merket (Forest Stewardship Council) er en sertifiseringsordning for ansvarlig skogbruk. Ordningen stiller ikke krav til utslipp, energiforbruk og annen miljøpåvirkning gjennom produktets levetid. • Energimerket er et obligatorisk merke i Europa som sier noe om hvor mye energi elektriske produkter bruker. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende.
- Klimakrisen er en energikrise. Internasjonalt er kull, olje og gass de viktigste energikildene. De globale klimautslippene avgjøres langt på vei av hvilken andel av energiproduksjonen som kommer fra disse fossile kildene – og av utviklingen i energiforbruket. I denne sammenhengen er Norge et spesialtilfelle, med vår høye energiproduksjon fra vannkraft. Men via overføringsledninger er vi forbundet med kraftmarkedet i resten av Norden og Europa.
- De tradisjonelle vedovnene eter ved. Men siden midten av 1990-tallet har det vært tilgjengelig mer effektive vedovner, såkalte rentbrennende. Trepellets er moderne ved. Pellets er tørr flis som blir presset sammen til sylindere med diameter på 6–8 millimeter og lengde på 1–3 cm. Pelletskaminer utnytter opptil 95 prosent av energien i brenselet og er en god måte å utnytte fornybar energi på. Den mest miljøvennlige energien er å utnytte solenergien som faller på huset. Allerede i dag dekker solvarme kanskje så mye som 20 prosent av oppvarmingsbehovet gjennom innstråling gjennom sørvendte vinduer. Et anlegg for varmepumpe inneholder en kollektor. En kollektor «samler inn» energi. Det kan være energi fra lufta, sjøen eller fjellet eller jordvarme. I en varmepumpe brukes den elektriske energien til å drive selve pumpa. En får rundt regnet tre ganger så mye effekt ut som det en putter inn i en varmepumpe.
- Når en bygning først er varmet opp, er det viktig å holde varmen der den skal være. Det er svært kostbart og unødvendig å fyre for kråka. I perioden 1960–1990 krevde byggeforskriftene bare ti centimeter tykk isolasjon i veggene. Dagens byggeforskrifter tilsier 25 centimeter isolasjon i yttervegger og 30–35 centimeter isolasjon på kaldloft. Staten gir støtte til enkelte energiomleggingstiltak. Det er Enova som administrerer ordningen Et av tiltakene som får støtte fra Enova, er varmestyringsanlegg. I løpet av ett døgn og én uke varierer oppvarmingsbehovet. EU har vedtatt forbud mot lyspærer med glødetråd fra 2012. Som EØS-land er Norge nødt til å følge dette vedtaket. Ifølge EUs handlingsplan om energieffektivitet går 20 prosent av verdens samlede elektrisitetsforbruk til belysning. Det gjør at en kan spare mye på å effektivisere belysningen. Kjøle- og fryseteknologien har blitt mer effektiv de siste årene. Det er et viktig poeng når en skal vurdere å bytte ut gamle kjøle- eller frysedisker. I tillegg er det mulig å velge energieffektive løsninger når en for eksempel planlegger et utsalgssted som krever stor kjøle- og frysekapasitet. I tillegg kan en ved hjelp av en varmeveksler i ventilasjonsanlegget sørge for at varmen i utlufta ikke forsvinner ut gjennom luftekanalen, men brukes til å varme opp innlufta. Det kalles balansert ventilasjon. Mellom 60 og 90 prosent av varmen kan gjenvinnes ved hjelp av en varmeveksler. Ved hjelp av termofotografering er det mulig å finne ut hvor et bygg er bra isolert, og hvor varmen forsvinner ut. Ved slik fotografering benytter en seg av et kamera som oppfatter hvor det er varmelekkasje.
- Norge er kjent som et land av strømsløsere. Gjennom generasjoner har vi hatt tilgang til forholdsvis billig elektrisitet. Det har gjort at nordmenn flest har lagt seg til energisløsende vaner som ikke å slå av lyset når de forlater et rom. Bygg står for nesten 40 prosent av det samlede energiforbruket og halvparten av strømforbruket. Mesteparten av strømforbruket i norske husholdninger brukes ikke til belysning, men til oppvarming. Rundt 25 prosent av strømmen som forbrukes i Norge, går til oppvarming. Elektrisitet omformes til varme uten energitap, og norske
- De tillitsvalgtes og vernetjenestens handlingsmuligheter I oversikten nedenfor har vi listet opp en rekke mulige tiltak som tillitsvalgte og verneombud/arbeidsmiljøutvalg (AMU) kan foreslå for bedriftens ledelse og selv ta initiativ til overfor egne medlemmer. Arbeidsreiser • innføre sykkelgodtgjørelse • endre parkeringsbestemmelser på bedriftens område fjerne subsidier på P-plasser innføre parkeringsavgift • subsidiere månedskort • organisere kameratkjøring • innføre samarbeid mellom bedriften og kollektivselskaper • informere om reisealternativer i resepsjonen Bilpolitikk og tjenestereiser • skaffe miljøvennlige firmabiler • delta i bilpoolordninger; firmaet betaler abonnementet • oppnå rabattordninger i kollektivselskaper for de ansatte • overføre kjøregodtgjørelse til kollektivreisegodtgjørelse Organisering av arbeidet • fjernarbeid • komprimert arbeidsuke • redusert møtevirksomhet • videokonferanser Arrangementer og kurs • lokalisering nær kollektivtransport • samordnede reiser • innføring av videokonferanser Sykle og gå til jobben • holdningskampanjer • sykkelparkering • dusjer og garderober • subsidier for kjøp av sykkel eller treningsutstyr Transport av varer • kreve miljøeffektiv logistikk • holde kurs i grønn kjøring • samordne transporten med nabobedrifter
- 2008 ble tre av fire drikkekartonger samlet inn igjen. Årlig forbrukes det omtrent 750 millioner kartonger i Norge. Totalt finnes det rundt 500 forskjellige drikkevarebokser og over 630 ulike gjenvinnbare plastflasker med pantemerke Tomt & Tørt er en egen returordning for bedrifter som leverer emballasje til maling, lakk, sparkel, lim og trykkfarge. Når gamle kjøleskap og frysebokser skal kasseres i Norge, skal gassene i systemet sendes til ReturGass på Hokksund, som destruerer dem. Isolerglassvinduer produsert i årene fra 1965 til 1975 kan inneholde PCB. Det er derfor opprettet en returordning for slike vinduer. Denne ordningen heter Ruteretur. På byggeplassene brukes mye plastembalasje. Grønt Punkt Norge administrer en returordning slik at plastemballasje kan gå til gjenvinning.
- Færre utskrifter og kopier