Presentasjon om delingsøkonomien - status i Norge og muligheter og utfordringer. Presentasjon holdt for NITOs hovedstyre, 18. februar 2016

1. Dag Slettemeås
Delingsøkonomien
Begreper, status, utfordringer og muligheter
Dag Slettemeås
Forsker, SIFO
NITO – 18. februar 2016
Kilde: https://mi621.files.wordpress.com/2015/10/share-1.jpg

2. Dag Slettemeås
2010 2011 2012 2013 2014 2015 28.01.2016
Delingsøkonomi 3 11 10 12 80 647 737
Uber 2 621 1406 733
Nabobil 120 71
Gomore 4 32 101 7
Airbnb 7 22 132 157 495 1351 534
Couchsurfing 17 44 115 45 152 99 10

3. Dag Slettemeås
• Pressedekning:
• Kort og intens – mange debattartikler
• Teknologioptimister og skeptikere
• Begrepet «delingsøkonomi» har «bitt seg fast»
• Alternativer - plattformøkonomi, formidlingsøkonomi…
• Trenger et felles utgangspunkt for diskusjon
• Survey med forbrukerfokus:
• Landsdekkende undersøkelse om delingsøkonomi
• Utført av Norstat
• 1500 respondenter
• November/desember 2015
• Utviklet av SIFO, i samarbeid med BLD, FO, FR
• Tema: deling, gjenbruk, kunnskpa, erfaringer og holdninger til
delingstjenester

4. Dag Slettemeås
UTVIKLING &
BEGREPER

5. Dag Slettemeås
Drivere bak delingsøkonomien
• Samfunnsmessige faktorer:
• Nedgangstider – økt arbeidsløshet, redusert kjøpekraft, kreative løsninger
• Bærekraft – miljø, press på ressurser, overforbruk
• Urbanisering – presset kapasitet i store byer, miljø, sosial fragmentering
• Teknologiutvikling:
• Internett - «delingskultur» fra 90-/2000-tallet
• Smartmobil (med apper/gps) – lokasjon
• Ebay/Amazon – ratinger
• Paypal – transaksjoner
• Facebook – fjernet anonymiteten, større nettverk
• Deling/C2C:
• 1995 – eBay/Craigslist (gjenbruk og rubrikkannonser)
• 1999 – Zipcar/Couchsurfing (bilkollektiv og gratis overnatting)
• 2008/2009 – Airbnb og Uber
• 2010 – ‘sharing economy’ og ‘collaborative consumption’
– Begrepet popularisert av toneangivende forfattere (eks Botsman/Rogers)

6. Dag Slettemeås

7. Dag Slettemeås
Paraplybegrep for (u)like systemer
• Circular Economy:
• Effektiv bruk av ressurser - utnytte kapasiteten og verdien i eksisterende
produkter
• Collaborative Consumption:
• Internett gjenskaper tradisjonell markedsatferd – leie, låne, bytte, dele, gave
• Collaborative Economy:
• Matche ‘needs’ med ‘haves’ basert på uutnyttede ting/kapasitet - unngå
mellomledd
• Gig Economy:
• Faste jobber byttes ut med med småjobber utført av uavhengige arbeidere
• Access Economy:
• Systemer der man kjøper tilgang heller enn å eie
• On-Demand Economy:
• Kjøpere og selgere av en tjeneste matches umiddelbart etter behov
• Peer Economy:
• Kobler sammen kjøpere og selgere der byttet skjer direkte mellom personene
• Sharing Economy:
• Systemer for deling av underutnyttede eiendeler/tjenester, gratis eller mot
betaling – direkte mellom individer eller organisasjoner/kollektiver
• Mesh economy, weconomy, reputation economy, trust economy, hybrid economy….

8. Dag Slettemeås
Men hvor mange økonomier kan vi ha?
• Ulike perspektiver på sammenfalllende fenomener
• Fokus:
• På fordelen (f.eks tilgang)
• På atferden (f.eks deling)
• På forretningsmodellen (f.eks leie)
• På markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer).
• Relasjon mellom aktører: hierarkisk, distribuert
• Aktører: forbrukere, tilbydere, skapere, entreprenører
• Ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid
• Transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave
• Ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke
• Verdiskaping: basert på ny produksjon (dele prod.midler),
gjenbruk, eksisterende forbruk

9. Dag Slettemeås
Noe å samles om?
• Noen kjerneelementer i delingsøkonomi…
• P2P-bytte av ledige ressurser/overskuddskapasitet
• Bruk av digitale platformer for formidling
• Gir mulighet for:
– Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud)
– God matching av tilbud og behov
– Reduserer (fordyrende) mellomledd
– Reduserer transaksjonskostnader generelt
– Gir skala – lokale og globale markedsmuligheter
– Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, evaluering)
– Åpent, gjennomsiktig, sporbart
• Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen)
• Flere omsetningsmåter - leie, bytte, låne, gi bort, selge
• Sharing economy – samlebegrep for entreprenører?
• Collaborative consumption – samlebegrep for aktivister?

10. Dag Slettemeås
Plattformer og aktiviteter
Dele/bytteaktivitet Antall plattformer
Utleie (tilgang) 131
Utlån (tilgang) 60
Bytte 59
Donasjon 59
Bruktkjøp 51
• Mapping av 254 tjenester for deling/
felles forbruk
• 76 hadde overlappende kategorier
• Base: collaborative-consumption.org
• Kilde: Hamari et al. 2015

11. Dag Slettemeås
Delingsaktører – ny forbrukerrolle?
• Prosumeren – den aktive/produktive forbrukeren?
• Delingsøkonomi sterkt knyttet til tanken om økt verdiskaping rundt
«forbruk» heller enn rundt «ny produksjon».
• Tofflers (1980-tallet) «prosumeren» - en «produserende» eller
«profesjonell» forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne
eiendeler/kunnskap.
• Både produserer og konsumerer «delte» ressurser.
• Peers/deltakere – utvidet rolle?
• Peers-rollen går utover tilbyder/forbruker
• Peers forholder seg til begge sider av relasjonen. Mange tilbydere er også
forbrukere – på samme plattform
• Utvikler sosiale normer, føler delt ansvar, bygger tillit gjennom ulike
mekanismer

12. Dag Slettemeås
HAR VI HØRT OM
DELINGSØKONOMI?

13. Dag Slettemeås
Har vi hørt om «delingsøkonomi»?
Info:
• De siste årene har begrepet «delingsøkonomi» blitt brukt om produkter og tjenester som
formidles via internett der forbrukere kan komme i kontakt med hverandre og dele ting,
tid, kunnskap eller arbeidskraft. Forbrukere kan utnytte hverandres ressurser på en bedre
måte ved å dele, låne/låne bort, eller å leie av/leie bort istedenfor å kjøpe nytt og eie ting
selv. Før dette, har du hørt om begrepet «delingsøkonomi»?
45
53
38
29
37
45
53
58
65
0
20
40
60
80
100
TOTALT Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år
PROSENT
Hørt om «delingsøkonomi»

14. Dag Slettemeås
Har vi hørt om delingstjenester?
NB! Prosentandelene i
kolonnene skal ikke
summeres

15. Dag Slettemeås
76 76 77
89
80 82
73
63 61
0
20
40
60
80
100
Finn småjobber
Har vi hørt om delingstjenester?
42 44
39
58 57
44
32
23 24
0
20
40
60
80
100
Airbnb
41
52
31
54
49
40
33 32 29
0
20
40
60
80
100
Uber/Uber Pop
31 32 31
16
22
30
37
46 44
0
20
40
60
80
100
Nabobil

16. Dag Slettemeås
BRUK AV DELINGS-
TJENESTER

17. Dag Slettemeås
Nordmenn aktive i delingstjenester?
88% Hørt om konkrete delingstjeneste(r)
45% Hørt om begrepet «delingsøkonomi»
16% Registrert som medlem i delingstjeneste(r)
10,5%
5,5 %
«Passive» medlemmer
«Aktive» brukere
Revidert 17.02.16

18. Dag Slettemeås

19. Dag Slettemeås
Få problemer, men noen har
opplevd:
- Dårlig tjeneste
- Betalingsproblemer
- Ubehag med andre personer

20. Dag Slettemeås
PASSIVE OG IKKE-
BRUKERE

21. Dag Slettemeås
«Passive» medlemmer av delingstjenester

22. Dag Slettemeås
Ikke-medlemmer av delingstjenester

23. Dag Slettemeås
Ikke-medlemmer av delingstjenester

24. Dag Slettemeås
HOLDNINGER TIL
DELINGSØKONOMIEN

25. Dag Slettemeås
13
67
54
68
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
vil komme i tillegg til annen produksjon og kjøp/salg av nye
produkter, og dermed ikke være ressursbesparende.
vil være ressursbesparende og bidra til bedre miljø
vil bidra til økt sosial omgang og tillit i samfunnet fordi
fremmede kommer i kontakt med hverandre
vil være økonomisk lønnsomt for forbrukere
Prosent
Jeg tror delingstjenester...
(enig/helt enig)
Økonomi, tillit og miljø

26. Dag Slettemeås
Makt og personvern
39
21
35
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
vil utfordre forbrukernes personvern fordi brukerdata i større
grad samles inn og spres på internett
vil gjøre internasjonale teknologiselskaper mektigere fordi de
kontrollerer delingstjenestene
vil gi mer makt og innflytelse til forbrukere i markedet
Prosent
Jeg tror delingstjenester...
(enig/helt enig)

27. Dag Slettemeås
32
41
50
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
vil endre markeder på en grunnleggende måte
vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder
fordi forbrukere samhandler seg imellom
vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og
salg
Prosent
Jeg tror delingstjenester...
(enig/helt enig)
Marked og regulering

28. Dag Slettemeås
Marked og regulering
31
31
32
41
50
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres
på samme måte som andre bedrifter
vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i
liten grad reguleres eller skattlegges
vil endre markeder på en grunnleggende måte
vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi
forbrukere samhandler seg imellom
vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg
Prosent
Jeg tror delingstjenester...
(enig/helt enig)

29. Dag Slettemeås
UTFORDRINGER &
MULIGHETER

30. Dag Slettemeås
Utfordringer
• Kritikk av begrepet:
• Lansert av teknologibransjen for å gi inntrykk av noe nytt og endrende
• Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes
• Idealistisk fundament utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill»
• Mange kaller tjenestene sine delingstjenester for å «ri på bølgen»
• Kritikk av fenomenet:
• Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie
• Mange registrerte medlemmer – de fleste bruker det ikke
• Opptatt av pris og egennytte – mindre sosialt/miljø?
• De fleste tidlige start-ups borte – oppkjøp gir business as ususal (zipcar
kjøpt av Avis)
• Utfordring fra netthandelen – Amazon, eBay – billige varer, enkel
distribusjon.

31. Dag Slettemeås
Plattformer
• Profittbaserte plattformer – kooptert idé om bærekraftig sosial endring?
• Utnytting og utbytting – race to the bottom?
• «sharewashing» - risiko overføres til brukere?
• Nettverkseffekter som gir monopolisering heller enn distribuert makt og
fordeling?
• Uklar regulering, misbruk av konkurransefortrinn?
• Plattformers rolle:
• Arbeidsgivere?
– (Uber og Finn Småjobber likere enn Uber og Nabobil)
• Markedsplass?
– (Overordnet ansvar – plattform lager kjøreregler for samhandling)
• Matchmakers?
– (Smører relasjoner – plattform kun effektivt bindeledd i markedet)
• Forretningsmodell?
– (En ny måte å selge tjenester på)

32. Dag Slettemeås
Lover og regulering i takt med utviklingen?
• Nye utfordringer når privatpersoner samhandler?
• Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse ift.
lovverk og reguleringer
• Grenser og roller viskes ut (tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker,
formidler, etc.) – utfordrer sektorbasert regulering
• Likestilte aktører vanskeligere å regulere?
• Arbeidsliv
• Plattformer fraskriver seg ansvar – overfører admin. og risiko til brukere
• Deltid, midlertidig, freelancere, «crowdworkers/Mech.Turks», multiple
arbeidsplasser, mobilitet
• Sikkerhetsnett og rettigheter – reorganisering av velferdssystemet?
• Automatisering og robotisering større utfordring enn delingsøkonomi?
• Marked- og forbruk
• Hvordan sikre forbrukervern ved P2P?
• Kun kjøp med penger som er regulert? (bytte og bitcoin)
• Moms på varer og tjenester basert på forbruk, overskudd, gjenbruk?
• Hvor viktig blir «selv-regulering» i markedet vs. sentralisert regulering?
• Konkurranse
• Økt konkurranse mellom tradisjonell økonomi og delingsøkonomi – «fair»?
• Redusert konkurranse innad i delingsøkonomien – eller rom for nisjer?
• Nettverkseffekter gir monopol – winner takes it all?

33. Dag Slettemeås
Lover og regulering i takt med utviklingen?
• Myndigheter
• Av-byråkratisering og forenklende løsninger/fortolkninger heller enn
omfattende omregulering/lovendring?
• Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys
norske delings-entreprenører?
• Selv-regulering?
• Tillitsmekanismer
– Medlemsbasering, ID, brukerevalueringer, etc.
– Gir økt tillit og vilje til fordelaktig/jevnbyrdig samhandling?
• Gjennomsiktige plattformer med gode evalueringssystemer
– Bør kunne forbedre arbeidstakerrettigheter
– Forbrukere opptatt av «corporate social responsibility»
• Hvor viktig blir selvregulering?
– Vil det erstatte mye av eksisterende regulering?
– Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase?
– Vil det gi falsk trygghet for brukere?

34. Dag Slettemeås
Muligheter
• Norge har fortrinn ift. delingsutviklingen:
• Vanlige folk teknologikompetente – kan konverteres både til bruk og
innovasjon
• Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon og press på forhastet
reguleringsendring
• Høy utdannelse – kunnskapskapital nyttig både for utvikling og kompetent
bruk av delingstjenester
• Høy tillit – til hverandre + myndigheter – «smører» delingsrelasjoner
• Må være deling over hele linja:
• Risikodeling, inntektsdeling
• Deling av kontroll og eierskap over plattformer
• Sam-arbeid / dele lokaler, dele produktive midler
• Sam-eie / kooperativer, inntekts- og risikofordeling, lokal reinvestering
• Delingsplattformer for fagorganisering –
– Airbnb «head of comunity» dannet peers.org
– Sosial bevegelse for «delere»
– «Portable benefits for independent workers
• Hva endres fra tidligere «delingskulturer» (tradisjonelle og digitale)?
• Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres»
• Tjener penger på «deling» heller enn på gratis dugnad (digitalt og lokalt)
• Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi

35. Dag Slettemeås
Muligheter
• Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres?
• Delingstjenester som alternativ/utvidelse av tradisjonelle tjenester?
• Delingsøkonomi som en «buffer-økonomi» i dårlige tider? (jevner ut kurver)
• Delingsøkonomi gjør at markedet utvides? (flere tilbydere, flere etterspørrere)
• Delingstjenester kan tilby støttetjenester til trad.næring – og vice versa
• Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper – innovasjon (kopiere Uber)
• «Alle» (offentlige, private, personlige) kan nyttiggjøre seg «delingskulturen» -
ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet» del av
tjenester/praksiser
• Delingsprinsippet:
• Utfordrer bedrifter innenfra:
» Kan dele (etterspurt) kompetanse on-demand med andre selskaper
» Men arbeidstakere kan konkurrere med egen bedrift…
» Større grad av differensiering av roller/ansvar for arbeidstakere –
bortfall av det «kollektive»?
• Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet for best mulig utvikling:
– Delingsselskaper (både hierarkiske/distribuerte og for-profit/non-profit)
– Nasjonale satsinger (f.eks England)
– Delingsbyer (f.eks Seoul og Amsterdam)
– Grasrotorganisasjoner (f.eks Shareable, QuiShare)
– Forbrukeres/forretningers «livsstil» (delingsprinsippet del av
hverdagspraksiser og forretningstankegang)

36. Dag Slettemeås
OPPSUMMERT

37. Dag Slettemeås
Oppsummering
• I Norge:
• Mange har hørt om deling, men marginalt fenomen
• Alternativ/komplementær til tradisjonell økonomi – ikke erstatning – men noen
sektorer sterkere utfordret
• «Delingsøkonomi»
• Relativt kort liv – plattformer fra ca 2007 – begrep fra ca 2010
• I Norge – ofte likestilt med Uber/Airbnb
• Bør se «deling» i relasjon til større samfunnsmessige endringer
• Verdiskaping
• I større grad rundt «kollektivt forbruk» og «delte ressurser»
• Hushold og forbrukere får kjernerolle; husholdet blir et «ressurskammer» som
kan konverteres til tjenester – blir en sentral «forbruks- og produksjonsenhet»
• Hovedutfordring?
• Fra bigeskjeft til hovedgeskjeft
• Fra dugnad til penger
• Andre utfordringer: automatisering og robotisering
• Utraderer arbeidsplasser
• Delingstjenester kan skape nye fleksible/responsive nisjer som svar på dette
• Kulturskifte – eller tilbake til business-as-usual?
• Delingsøkonomi – barn av finanskrisen, men delingskulturen stikker dypere
• Delingsprinsippet – en måte å tenke på, en livsstil, kjerneelement i økosystem