Presentasjon om delingsøkonomi holdt for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, 2. mars 2016 på Stortinget. Tema: hva er delingsøkonomi, muligheter og konsekvenser av delingsøkonomien, og behov for regulatoriske initiativ

1. Dag Slettemeås
Delingsøkonomi
Dag Slettemeås
dag.slettemeas[a]sifo.hioa.no
Forsker, SIFO
Seminar om delingsøkonomi
APs stortingsgruppe – Stortinget, 2. mars 2016
Kilde: https://mi621.files.wordpress.com/2015/10/share-1.jpg

2. Dag Slettemeås
Hva er delingsøkonomi?
• Begrepssjungel:
• Delingsøkonomi, nettverksøkonomi, peer-økonomi, plattformøkonomi,
formidlingsøkonomi, tilgangs-/on-demand økonomi, rykte-/tillitsøkonomi,
«gig»-økonomi, samhandlende forbruk
• Vektlegger ulike elementer
• 1995 (eBay), 1999 (Zipcar/Couchsurfing), 2008/2009 (Airbnb/Uber)
• 2010 – delingsbegrepet popularisert
• Elementer i en slags definisjon:
• Deling av ledige ressurser/overskuddskapasitet
• Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen/formidleren)
• Ofte forbrukere/privatpersoner på begge sider av relasjonen
• Flere omsetningsmåter (leie, bytte, låne, gi bort, selge)
• Digitale plattformer for matching og formidling
– Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud)
– God matching av tilbud og behov
– Reduserer (fordyrende) mellomledd
– Reduserer transaksjonskostnader generelt
– Skala – gir lokale/globale markedsmuligheter
– Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, brukervurdering)
– Åpent, gjennomsiktig, sporbart – lar seg regulere/overvåke

3. Dag Slettemeås
Hva er delingsøkonomi?
• Tusenvis av plattformer:
• Global sharing economy directory: 7,900 sharing sites globalt
• Fleste: “tilgang” (utleie/utlån) + “eierskifte” (bytte, donasjon, bruktkjøp)
• Alle typer tjenester – ting, tid, rom, tjenester, penger
• Fra globale/kommersielle  til hyperlokale/idealistiske
• Sharing economy - samlebegrep for entreprenører?
• Collaborative consumption - samlebegrep for aktivister?
• Kritikk:
• Begrep lansert av teknologibransjen – gi inntrykk av noe nytt og endrende
• Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes
• Idealistisk fundament – utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill»
• Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie
• De fleste tidlige start-ups borte + oppkjøp gir business as ususal
• Hovedutfordring:
• Vid nok tilnærming til fenomenet
• De fleste tjenester er ikke “rene” delingstjenester
• Men - delingsprinsippet vil i større grad gjennomsyre tradisjonelle og nye
forretningsmodeller – og livsstiler
• Bør se «deling» i relasjon til større samfunnsmessige endringer

4. Dag Slettemeås
Hvilke muligheter gir delingsøkonomien?
• Optimal utnyttelse av ressurser:
• Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres»
• Kan bygges nye tjenester og opplevelser rundt dette
• Kan respondere på udekket behov i markedet  skape helt nye nisjer +
kreative tjenester/ opplevelser + samhandlingskonstellasjoner
• Verdiskaping rundt forbruk:
• Større grad av verdiskaping basert på forbruket vårt (ting og praksiser)
• Deling som “kollektiv ressurbruk” – heller enn en spesifikk handling
• Deling som kompass:
• «Alle» kan nyttiggjøre seg «delingskulturen»
• Idé om deling – på tvers av offentlig/kommersiell/privat sektor
• Ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet»integrert del av
tjenester – og livsstiler
• Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet:
• Delingsselskaper, nasjonale satsinger (England), delingsbyer (Seoul,
Amsterdam), grasrotorganisasjoner (Sharable, QuiShare),
forbrukeres/forretningers praksiser
• Krever bevisstgjøring og markedsføring

5. Dag Slettemeås
Hvilke muligheter gir delingsøkonomien?
• Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres?
• Delingstjenester kan supplere (og utfordre) tradisjonelle tjenester
• Delingsøkonomi som «buffer-økonomi» i dårlige tider
• Delingsøkonomi utvider markedet (flere tilbyr, flere etterspør)
• Delingstjenester kan tilby støttetjenester til off./priv. – og vice versa
• Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper
• Norske forutsetninger:
• Teknologikompetent og høyt utdannet befolkning – kan konverteres både
til bruk og innovasjon
• Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon/press på forhastet
reguleringsendring
• Høyt forbruk – men gode på resirkulering/gjenvinning
• Høy tillit til hverandre og til myndigheter – «smører» delingsrelasjoner
• Norske innovasjoner:
• Norske innovasjoner/plattformer som alternativer til globale aktører
• Mer “hands-on” ift. lokale behov og muligheter
• Løse felles utfordringer knyttet til eldrebølge, miljø, overforbruk

6. Dag Slettemeås
Hvilke konsekvenser kan delingsøkonomien ha for forbrukerne,
velferdssamfunnet og arbeidslivet?
• Forbrukere:
• Husholdet blir et «ressurskammer» som kan konverteres til tjenester – blir
en sentral «forbruks- og produksjonsenhet»
• Rolleendring – “prosument” – produserende/profesjonell forbruker som
deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap
• Mer tid- og ressurskrevende å administrere – tillegg til økt “selvbetjening” –
økt hjemmebasert “byråkratisering”
• Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi
• Økt “blottlegging” av individ og hushold – gjennom brukerevalueringer og
synliggjøring av gjenstander
• Velferdssamfunnet:
• Delingskultur (kooperative/distribuerte)
– løser felles utfordringer i samfunnet?
• Men mer «profittbasert deling» heller enn «gratis dugnadsinnsats»?
• Lavere vekst/verdiskaping – pga mindre forbruk – lavere inntekter til staten?
• Men deling kan bidra til vekst i «tradisjonell omsetning»
– kjøper dyrere ting (som kan leies ut)
– mer intensiv bruk (gir raskere omløpshastighet og økt produksjon)

7. Dag Slettemeås
Hvilke konsekvenser kan delingsøkonomien ha for forbrukerne,
velferdssamfunnet og arbeidslivet?
• Arbeidslivet:
• Større grad av deltid, midlertidig, freelance, «crowdworking», multiple
arbeidsplasser, mobilitet
• Mer fragmentert arbeidsliv – nye organiseringsmodeller?
• Fagforening vs. plattform-basert interessefelleskap
• Fra kollektivt fokus til individ-/saksfokus?
• Forskjell på digitale (f.eks Amazon Mechanical Turk) vs. fysiske (f.eks Finn
Småjobber) «løsarbeidere?
• Utnytting og utbytting av arbeidstakere  «race to the bottom»?
• Risiko overføres til brukere, gevinst beholdes  «sharewashing»?
• Arbeidskraft selges/auksjoneres som «vare» i et marked?
• Primært utfordring med noen få globale selskaper
• Automatisering og robotisering større utfordring enn delingsøkonomi?
• Delingstjenester kan skape nye fleksible/responsive nisjer som svar på
dette

8. Dag Slettemeås
Hvilke initiativ trengs for å sikre rettigheter, reguleringer og skatt?
• Regulering:
• Ikke “overivrig” regulering:
– Nasjonale delingstjenester ønsker nasjonal regulering
– Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse
ift. lovverk og reguleringer – mange «amatører» i aksjon
– Derfor - forenklende løsninger/fortolkninger heller enn omfattende
omregulering/lovendring
– Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys
norske delings-entreprenører
• Sektorbasert regulering utfordres:
– Grenser viskes ut (produsent, tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker,
formidler, etc.)
– Vurdere: grad av ansvarliggjøring mellom deltakende aktører?
– Vurdere: hvordan kombinere eksisterende reguleringsregimer?
• Delingstjenester lette å «overvåke» for myndigheter:
– profiler, transaksjoner, evaluering – digitalt og sporbart
– Men personvernhensyn – derfor heller ikke «overivrig» overvåking

9. Dag Slettemeås
Hvilke initiativ trengs for å sikre rettigheter, reguleringer og skatt?
• Se på plattformers rolle:
• Arbeidsgivere? (Fullt ansvar for arbeidstakere/brukere)
• Markedsplass? (Overordnet ansvar – lager kjøreregler for samhandling)
• Matchmakers? (Smører relasjoner –effektivt bindeledd i markedet)
• Forretningsmodell? (Kun en tjeneste som selges)
• Vurderinger knyttet til:
• fordelen (f.eks tilgang)
• atferden (f.eks deling)
• forretningsmodellen (f.eks leie)
• markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer).
• relasjonen mellom aktører: hierarkisk, distribuert
• ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid
• transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave, bitcoin?
• ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke
• Konkurranse/monopol:
• Nettverkseffekter kan gi monopol – winner takes it all?
• Se på utfordringer OG muligheter ved at plattformer/markedsplasser får
tilnærmet monopol?
• Størrelse gir også større nytte, forutsigbarhet og sikkerhet for brukere av
tjenester (pga tjenesters levedyktighet)

10. Dag Slettemeås
Hvilke initiativ trengs for å sikre rettigheter, reguleringer og skatt?
• Evaluere viktigheten av selvreguleringsmekanismer?
• Hvilken rolle skal selvreguleringsmekanismer ha?
• 64% i USA mener selvregulering er viktigere enn myndighetsregulering ift.
delingsøkonomien
• Hvor troverdige er brukerevalueringer? Studere bruk og effekter
• Hvor viktig blir selvregulering?
– Vil det erstatte mye av eksisterende regulering?
– Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase?
– Vil det gi falsk trygghet for brukere?
• Aktiv politisk holdning til fremvekst av «delingsliknende» selskaper
• Støtte nasjonale innovasjoner og grasrotinitiativ
• Bedre å forme utvikling i tidlig fase enn å regulere i etterkant

11. Dag Slettemeås
Nordmenn aktive i delingsøkonomien?
• 9% er med i en gruppe som deler en ting eller tjeneste (ikke familie)
• 73% har brukt internett som gjenbruksmarked

12. Dag Slettemeås
NB! Prosentandelene i
kolonnene skal ikke
summeres

13. Dag Slettemeås
Marked og regulering
31
31
32
41
50
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres
på samme måte som andre bedrifter
vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i
liten grad reguleres eller skattlegges
vil endre markeder på en grunnleggende måte
vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi
forbrukere samhandler seg imellom
vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg
Prosent
Jeg tror delingstjenester...
(enig/helt enig)