2. Integrasjon: ”Å gjøre hel” Global integrasjon Suverenitets-overføring Nasjonalstater I bredden: Stater og politikkområder I dybden: Suverenitets- overføring Overnasjonal integrasjon Mellomstatlig samarbeid
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9. Noen regionale samarbeid Low politics? EU (European Union 1992) AU (African Union 2002 ) UNASUR (S-Amerika 2008 ) ASEAN (SØ-Asia 2020? ) EF 1958 (Kull og stål 1952) EFTA (1960) + EU = EØS (1994) Nordisk samarbeid (1953 ) NAFTA (N-Amerika 1994) MERCOSUR/CAN (S-Amerika 1994/97) AFEC (Afrika 1994 ) Ja High politics? Ja Nei NATO (1949 ) OAS (Amerika 1948 ) OAU (Afrika 2002) SEATO (SØ-Asia 1954-77) ASEAN (SØ-Asia 1967) VERDEN FØR 1945? (ja … og … nei) Nei
11. europa 2008 – snart bare en “suveren” politisk enhet igjen? + en overnasjonal aktør med utgangspunkt i Roma
12.
13. Dybde Bredde Roma-traktaten 1957 EEC og Euratom Luxembourg-forliket 1966: ”Veto” Enhetsakten 1986 Fl.tallsbesl./”litt” lovgiv.parlament Maastricht-traktaten 1992 FUSP, justissamarb., EMU, Europ. Råd Amsterdam-traktaten 1997 Mer lovg. parlament, Schengen i EU Paristraktaten 1951: Kull- og stålunionen Nice-traktaten 2000: Nye stemmevekter Det europeiske forsvarsfelleskap ” An ever closer (or wider?) union” Euro- sklerose Lisboa-traktaten 2007/9 Euro- sklerose 2? Euro- dynamikk 1 Euro- dynamikk 2 EU-konstitusjonen 2004
14.
15.
16. Integrasjonsteorier Nasjonalstater som søker å fremme sine egne interesser. Verdier/holdninger i eliter og befolkning Diplomati: Forhandling mellom statseliter Realisme (intergovern-mentalisme) Liberalisme 1 (Idealisme) Nye utfordringer nasjonalstaten ikke er i stand til å løse Liberalisme 2 (funksjonalisme) Politisk mobilisering over landegrensene Teknokratisk drevet læring og spill-over Mellomstatlig og reverserbart samarbeid Overnasjonal integrasjon Variabelt mellom sektorer og stater
17.
18. De tre søyler NB! Avskaffet ved Lisboa-traktaten, men mye av de reelle skillene består mht. prosedyre
20. Beslutningssystemet i EU OUTPUT: 1. REGULERING a. Forordninger b. Direktiver c. Beslutninger d. Anbefalinger 2. OVERFØRINGER Vilkår for stater, grupper og individuelle borgere i EU/EØS INPUT: 1.Stater 2.Grupper 3.Individ
21. Positiv integrasjon som omfordelingspolitikk? Budsjett-tak Forbud mot å underskuddssbudsjettere Ingen direkte beskatningsrett over innbyggerne.
31. EU-synspunkt EU er borgerskapets eksekutivkomite Politikken som underlagt økonomien Sosiale spenninger i produksjon og fordeling. Monopolisering og imperialisme EU fremmer alles velstand Skille økonomi - politikk og gi markedet forrang. Internasjonal økonomisk arbeidsdeling og frihandel. Til alles beste; interesseharmoni. EU er en trussel mot statenes overlevelse Politisk makt og økonomisk rikdom utfyller hverandre. Økonomisk styrke middel for politisk uavhengighet/makt. Beskytte nasjonale styringsmidler og næringer.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
38.
Notas do Editor
Overnasjonalitet vs. Mellomstatlighet Treffe vedtak som er bindende for nasjonale myndigheter? Ja vs. Nei Treffe vedtak mot enkeltmedlemmers vilje? Ja vs. Nei Kan håndheve sine vedtak? Ja vs. Nei Har finansiell autonomi? Ja vs. Nei Medlemsstater kan ikke melde seg ut på eget forgodtbefinnende? Ja vs. Nei
Negativ integrasjon Integrasjon som innebærer oppheving av nasjonale reguleringer og overføringer (innføring av felles marked) Enklere enn: Positiv integrasjon: Integrasjon som innebærer innføring av nye reguleringer og overføringer på europeisk nivå (korrigering av markedsmekanismen) EU forsøker positiv integrasjon: ” Den sosiale dimensjon” 1. Felles landbrukspolitikk (CAP) 2. Overføringer til ubegunstigede regioner gjennom strukturfondene 3. Europeiske standarder for arbeidslivet gjennom Den sosiale dialog Økonomiske regimer ROMA 1957 ENHETSAKTEN 1985 MAASTRICHT 1991 Frihandelsområde avskaffelse av innbyrdes toll og handelskvoter Tollunion felles toll og handelskvoter utad i tillegg. Fellesmarked fjerning av alle barrierer mot fri bevegelse av tjenester, varer, arbeid og kapital mellom medlemmene. Økonomisk og monetær union felles valuta, lik økonomisk politikk. Europeisk valutasamarbeid ” Slangen” (1972) Det europeiske monetære system (1979) Problem: Stater bryter ut Maastricht - Økonomisk og monetær union 1.Felles mynt (Euro 1999/2002) 2. Europeisk sentralbank (1999) - Uavhengighet - Prisstabilitet - 3. ”Felles” økonomisk politikk: Konvergenskravene (1991) Stabilitets- og vekstpakt (1997) Hvordan var det indre marked mulig? 1. Intens lobbying fra europeisk næringsliv ved ERT og UNICE for å gjenvinne global konkurranseevne 2. Ny kommisjon (Delor) med ambisjon om å få fart på integrasjonsprosessen 3. Det mest integrasjonsskeptiske landet (Storbritannia v/Thatcher) er også liberalistisk og kan akseptere integrasjon som innebærer liberalisering Problemer for velferdsstater Kan ikke beskytte næringer og regioner 1. Tollunion toll og kvoter på import forsvinner 2. Indre marked favorisering ved subsidier, avgiftsdifferensiering, konsesjonering, tekniske krav osv. forsvinner 3. ØMU devaluering for å styrke konkurranseevne, underskuddsbudsjettering for å drive motkonjunkturpolitikk forsvinner Nasjonale ”regimer” i konkurranse Variasjoner i statenes tilrettelegging, regulering, skatte- og avgiftsnivå i forhold til næringslivet viktig mht. suksess i det indre marked Sosial dumping eller konkurs?
KULL- OG STÅLUNIONEN Deltakere Frankrike, Tyskland, Italia, BeNeLux-landene . Traktaten undertegnet april 1951. Fellesskapet i funksjon fra juli 1952. Tollunion og felles marked innen kull- og stålindustrien Institusjonell overbygning som minner om dagens EU. Motstridende interesser: Industriens konkurransedyktighet Hestehandel - subsidier mot markedsadgang Det europeiske forsvarssfellesskap Traktat underskrevet av de samme seks landene i mai 1952. Plan om opprettelse av egen Europahær Bakgrunn: Kald krig - europeisk gjenopprusting Fransk frykt for Tyskland Aldri realisert pga: Manglende fransk ratifikasjon EURATOM Traktat underskrevet av de seks i Roma våren 1957 Trådte i kraft januar 1958 Mål Europeisk selvforsyning av energi Men Lite bindende traktat Begrenset rolle i europeisk forskning på atomenergi Eurosklerosen 1966-85 Luxembourg-kompromisset januar 1966 De andre statene ”tok Frankrikes syn til etterretning” Bruk av veto ble akseptert Kommisjonen ble pålagt en atskillig mer passiv rolle Men Tollunionen var gjennomført i 1968 Økt samhandel mellom de 6 EEC som en egen blokk i internasjonale forhandlinger Innføring av Det europeiske råd Vekst i ”bredden”: Storbritannia, Irland og Danmark fra 1973, Hellas fra 1981 og Spania og Portugal fra 1986. Enhetsakten - Det indre marked Trådte i kraft 1987 Middel for å fullføre det indre marked de fire friheter (varer, personer, tjenester og kapital) innen 1992 Endring av beslutningsprosedyrene alle vedtak nødvendig for å realisere det indre marked underlagt kvalifisert flertall, Cassis de Dijon-prinsippet Bakgrunn - Globalisering Formelle suverenitet mindre reell Europeisk næringsliv taper mot USA, Japan og NICs Maastricht – pengeunionen Forsøk på valutasamarbeid Slangen fra 1972 Det europeiske monetære system fra 1979 Problem: Stater bryter ut Pengeunion felles mynt og sentralbank samhandel, oppkjøp osv. enklere i det indre markedet forhindre valutaspekulasjoner forhindrer stater bruker devalueringer for å styrke konkurranseevnen Forutsetter felles økonomisk politikk: Konvergenskravene Hvilke problemer vil EU møte i forbindelse med utvidelsene? Fra en ”ever closer union” til en ”ever wider union”? Valg mellom integrasjon i bredden og integrasjon i dybden? Eller …et EU med flere hastigheter? Kriterier som nye søkerland må møte Europeiske Råd 1993: institusjonell stabilitet (demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, minoritetsbeskyttelse) fungerende markedsøkonomi tilpasset konkurransen i det indre marked aksept av målet om en politisk, økonomisk og monetær union og hele Eus regelverk for øvrig (”acquis communautaire”)
The process of integration has interacted with, and received much impetus from, developments at the global level. The relationship between processes of globalization and integration is contested: some see integration as a regional expression of globalization, accelerating the transnational nature of markets and thus further disenfranchising states and societies. However, the EU can also be regarded as a mechanism through which states and societies regain a degree of control over markets and are able to address trans-border issues such as environmental protection, health, migration, or international crime more effectively.
EUs viktigste institusjoner Det europeiske råd Initiativ og rammevedtak mht. sentrale pådriverspørsmål i fremdriften av EUs utvikling. Europakommisjonen leder EUs administrasjon Initiativ og lovforslag. Medlemmer utpekt av regjeringene Forplikter seg til ikke å være talsmenn for sine regjeringer EU sin utøvende makt - Uredning og formulering av forslag til vedtak - Kontroll av iverksetting 1 representant fra de små landene og to fra de store, men kollegium og troskap til fellesskapets interesser Overnasjonalt organ Parlamentarisme? Nei! Hele kommisjon må godkjennes av Parlamentet Parlamentet kan kaste Kommisjonen ” Utgår” ikke av noe parlamentarisk flertall Europaparlamentet Hovedsakelig rådgivende Mistillitsvotum mot Kommisjonen ved kvalifisert flertall Direkte valgt nasjonalt Før 1979 - delegasjoner fra medlemsstatenes parlamenter, etter dette direkte folkevalgt hvert 5.år Velges nasjonalt, men organisert i 9 ulike partigrupper Fatter sine beslutninger ved alminnelig flertall, men har verken fungert som lovgivende eller bevilgende myndighet i tradisjonell forstand Kan forkaste budsjettforslaget, men ikke så mye som kan endres Hovedsakelig rådgivende rolle i lovgivningsprosessen, inntil…….. Unionsrådet Besluttende organ i samarbeidsspørsmål Ett regjeringsmedlem fra hvert medlemsland Talsmenn for sine regjeringer Enkelt flertall, kvalifisert flertall og enstemmighet som prosedyrer EF-domstolen Avgjør tvister om tolkning/anvendelse av Romatraktaten og senere lovgivning Jurister fra medlemslandene EU-domstolen Vokter av traktatene femten dommere og 9 generaladvokater Velges for 6 år av gangen av regjeringene i fellesskap, men skal opptre uavhengig av sine hjemstater Traktatbrudd prøve om en medlemsstat har brutt traktaten Annullering overprøve lovlighet av rådet eller kommisjonens vedtak Prejudisielle spørsmål vurdere i saker mellom enkeltborgere og nasjonale domstoler Mellomstatlige organ Det europeiske Råd møte av stats- og regjeringssjefer på slutten av hver presidentskapsperiode, - Grunnleggende retningslinjene for EUs videre utvikling - Avgjøre der fagrådene ikke er blitt enige Unionsrådet egentlig en rekke spesialiserte råd, fagstatsrådene fra medlemslandene, Eus lovgivende organ COREPER medlemsstatenes permanente representasjon av embetsmenn Komitologien 1. Forordninger direkte bindende for medlemslandene og trer i kraft automatisk 2. Direktiver formulerer bindende målsettinger 3. Beslutninger rettet mot avgrensede tilfeller 4. Anbefalinger ikke bindende målsettinger. Vedtas ved: 1. Enstemmighet 2. Kvalifisert flertall 3. Alminnelig flertall
CAP (Common Agricultural Policy) vedtatt i 1962 Mål: Rasjonalisere landbruket Etablere et indre fellesmarked for landbruksvarer Rettferdig levestandard for bøndene Rimelige priser for forbrukerne. Virkemiddel: Faste minstepriser Høy toll på import EU kjøper overskuddsproduksjon til minsteprisen. Problem: Klare tapere - Tyskland og Storbritannia Overproduksjon - vinsjøer, smørberg osv. Storbønder fikk det meste av overføringene Svelger nesten hele EUs budsjett. Strukturfondene Samhørighetsfondet (Maastricht) Sosialfondet Det europeiske regionale utviklingsfond Den europeiske investeringsbank Mål: Regional utvikling og "cohesion" - samhørighet Viktigere pga.: Nye fattige medlemmer (Irland, Spania, Portugal og Hellas) Det indre marked fjerner statenes muligheter til å beskytte underutviklede regioner Solidaritet eller hestehandel? Ca. 1/3 av EUs budsjett.
EUs beslutningsstruktur Massen av aktører blir større og mer sammensatt i Rådet, Kommisjonen og Parlamentet - Større sannsynlighet for veto i Rådet - Mer uoversiktlige og uforutsigbare forhandlinger i alle organ Beslutningsstrukturen skal være refomert før noen nye tas opp NICE-traktaten (desember 2000) Kommisjonen Kun én kommisjonær fra hver stat og aldri over 27 Sterkere kommisjonspresident Ministerrådet Mer kvalifisert flertall til ca. 9 av 10 avgjørelser, men ….. Beskyttelse av store stater ved krav om at statene som sier ja må representere minst 62 % av befolkningen i EU , og endring av stemmevektene til fordel for store stater Beskyttelse av små stater ved krav om at et flertall av medlemsstatene må si ja Ny prosedyre for ”forsterket samarbeid” Dersom et flertall av statene ønsker å utdype samarbeidet seg i mellom innen rammene av trakttaten kan de gjøre dette, uten at noen kan nekte.
Marxisme (strukturalisme) Politikken som underlagt økonomien Sosiale spenninger i produksjon og fordeling. Monopolisering og imperialisme
Et kvasi-medlemskap i EU? der EFTA-statene balanserer mellom fordelene av full markedsadgang og den suverenitet man (uformelt) oppgir.
En asymmetrisk og dynamisk beslutningsstruktur 1. Ved avtalens inngåelse forpliktet EFTA-statene seg til å inkorporere det eksisterende EU-regelverk i sine nasjonale lovverk. 2. EU har den formelle initiativretten til nye EØS-regler, ved at nye EU-regler automatisk blir forslag til nye EØS-regler. 3. Men EFTA-landene har ingen formelle rettigheter til å påvirke EUs prosesser. Visse påvirkningsmuligheter gjennom: a. EFTA-eksperters deltakelse i de forberedende komitéene b. Fortløpende kontakter forut for EU-vedtak i EØS-komitéen 4. Ettersom EFTA ikke er en overnasjonal organisasjon må medlemslandene forhandle fram et felles standpunkt i EFTA-komitéen. 5.Når de nye forslagene behandles i EØS-komitéen har EU og EFTA én stemme hver og Komitéen kan bare si ja eller nei (ikke endre) til forslagene. 6. Et nei fra EFTA vil kunne lede til at EU sier opp de berørte delene av avtalen, eller over tid hele avtalen. Ved et ja forplikter så den enkelte EFTA-stat seg til å vedta de nye reglene, som lover eller forskrifter Nasjonal iverksetting ” Ensartethet" bestemmelsen skal fortolkes og praktiseres likt i alle land - og tolkes på samme måte som de EF-bestemmelsene den er kopiert fra. Forrang Dersom en EØS-regel kommer i motstrid til norsk lov skal EØS-regelen gå foran. Overvåkning På EFTA-siden kontrolleres iverksettingen av et spesielt overvåkningsorgan (ESA), som igjen innbringer saken for EFTA-domstolen. Den kan pålegge statene å endre praksis. Reservasjonsretten innebærer ikke mer enn at én av partene - dvs. EFTA eller EU- kan reservere seg i en periode på to ganger seks måneder dersom partene ikke er enige om hvordan en rettsakt skal integreres i EØS-avtalen. Etter tolv måneder åpnes det for mottiltak - dvs. at annen nærliggende lovgivning suspenderes frem til en løsning finnes på hvordan rettsakten kan bli del av EØS-avtalen. Omfanget av den suspenderte lovgivningen bestemmes av partene i EØS-komitéen, i praksis Europakommisjonen - fordi EU har adskillig større økonomisk og politisk tyngde enn de tre små EFTA-statene. Dette kom klart til uttrykk da den islandske utenriksminister- i dag statsminister - Halldor Ásgrimsson på EFTA-landenes ministermøte i 1999 uttalte at å bruke reservasjonsretten var ensbetydende med MAD- Mutually Assured Destruction. I land som til daglig tvinges tilå kompromisse på politisk følsomme og økonomisk vanskelige områder blir de norske innvendinger sett på som nok et krav om særbehandling. Særbehandling for et av de rikeste landene i verden som ikke vil delta i felles anstrengelser forå hjelpe andre land til å oppnå vår egen levestandard.
