1. Norge, fornybardirektivet og grønne sertifikater Unni Berge og Marius Gjerset Zero Emission Resource Organisation

2. Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø

3. ZEROs eksisterende programmer

4. ZEROs planlagte programmer

5. Fornybar energiproduksjon

6. 1. norsk-svensk grønt sertifikatmarked. 2. støtteordninger som sikrer utbygging av fornybar energi 3. sørge for konsesjon til vindkraftprosjekter som ikke gir irreversible naturinngrep 4. økte bevilgninger til forskning på fornybar energi 5. god overføringskapasitet på kraftlinjer ZEROs arbeid på fornybar energi

7. Vindkraft i Nord-Norge Nettproblematikken i regionen Andre hindre for utbygging av vindkraft Vindkraftpotensialet i Nordland, Troms og Finnmark Miljøkonsekvenser av vindkraft Mulighetene en stor utbygging av vindkraft vil gi Ringvirkninger av vindkraftutbygging

8. Elektrisitet Transport EUs fornybardirektiv Varme og kjøling

9. 20 prosent fornybarandel i 2020 I 2020 skal denne fornybarandelen være 20 prosent Hvor mye ny fornybar energi som trengs, avhenger av totalt energiforbruk EU som helhet har i dag fornybarandel på 8,5 prosent av brutto sluttforbruk av energi

10. Transport Bærekraftskriterier til biodrivstoff som skal telle med i målsetning: min. 30 % klimagassreduksjon Fra 2017: eksisterende produksjon min. 50 % klimagassreduksjon Fra 2017: nye installasjoner min. 60 % klimagassreduksjon Bruk av fornybar el. i el-bil teller 2,5 ganger Transport: minimum 10 prosent fornybart drivstoff i alle former for transport. 2011: metodikk for evt. å regne inn hydrogen i fornybarandelen

11. Intern byrdefordeling mellom landene 5,5 prosent av økning fordelt likt mellom landene Resterende økning fordelt slik at de rikeste landene må gjøre mest (BNP/innbygger) Rabatt for land som har gjort mye i perioden 2001-2005 Svenskerabatten, maks 50 prosent fornybarandel

12. Byrdefordeling Kilde: Karina Veum, DG TREN, mars 2008

13. Oppfølging av direktivet Framdrift mot målet skal vurderes ut fra indikativ kurve: 20 prosent 2011-2012 30 prosent 2014 45 prosent 2016 65 prosent 2018 Nasjonale handlingsplaner: tiltak for å nå målene planlagt samarbeid med andre land

14. Samarbeid mellom land Virkemiddelbruk for å nå målet, er nasjonalt ansvar. Innrapportering til kommisjonen (NAP) Mulighet for samarbeid mellom land. Statistisk overføring felles prosjekter felles støttesystem Mulig med felles prosjekter med land utenfor EU/EØS ”Fritt fram” for felles grønt sertifikatsystem

15. Statistisk overføring Statistisk overførsel av en spesifikk mengde fornybar energi fra ett medlemsland sitt regnskap til et annet medlemsland sitt regnskap. Eksempel: Sverige selger overoppfyllelsen sin til Belgia, som godskriver denne for å nå sine fornybarmål

16. Felles prosjekter Land kan samarbeide om felles prosjekter for produksjon av fornybar strøm, varme eller kjøling. Dette kan involvere selskaper. Eksempel: Belgia betaler for å bygge ut vindkraft i Frankrike og derfor får Belgia godskrevet dette på sitt regnskap, mens Frankrike trekker det fra.

17. Felles støttesystem To eller flere land kan ha felles støttesystem Eksempel: Felles sertifikatsystem mellom Sverige og Danmark, der landene blir enige om hvordan utbygd energi skal fordeles på hverandres fornybarregnskap

18. Fornybardirektivet og Norge Indikativ kurve for Norge: TWh Ved å følge direktivets beregningsmetode har Norge fornybarandel på ca 62 prosent (Point Carbon for EBL, 2008) Norge må øke fornybarandelen med 14,5 prosentpoeng (PC). Dette betyr 31,4 TWh ny fornybar energi, forutsatt nullvekst i energiforbruket. Fornybardirektivet er EØS-relevant.

19. Bør Norge få en vannkraftrabatt? Norge er svært heldig stilt fra naturens side og har derfor hatt den billigste kraften lenge Norge trenger mye ny fornybar energi for å kutte utslippene Ulogisk at offshoresektoren ikke er inkludert Dess lavere mål for Norge, dess høyere klimagassutslipp i Europa

20. Totalt energiforbruk i Norge Fossilt forbruk utgjør 58 % av det totale forbruket 327 TWh, 190 TWh fossilt Tall fra Statistisk sentralbyrå (2006)

22. 30 TWh innen 2020? Fornybar varme ~8,5 TWh ferdig utbygd fornybar varme fra 2006-2020 (anslag basert på 2007-nivå for Enova) Bioenergistrategien til regjeringen varsler 14 TWh i økt ubygging fram mot 2020 Drivstoff 10 % biodrivstoff ~ ca 400 millioner liter i Norge~ ca 3 TWh Fornybar kraft Vindkraft planer på mer enn 40 TWh Vannkraft/småkraft ~10 TWh

23. Virkemidler for 30 TWh? Kostnadseffektiviteten i tiltakene må vurderes opp mot det egentlige målet: 90 prosent kutt Fornybar varme Lovgivning.Enova-støtte. Sertifikatsystem. Avgiftspolitikk Drivstoff Transnova. Lavinnblanding. Pumpepåbud. Avgiftspolitikk Fornybar kraft Forhandlingene om det norsk-svenske grønne sertifikatsystemet må få framdrift nå

24. Status grønne sertifikatforhandlinger Felles forståelse Norge og Sverige fra 27.juni 2008 Det er ” en ambisjon at de sentrale prinsippene for hvordan markedet skal utformes, og andre relevante spørsmål, skal være på plass senest 1.oktober 2009

26. Veien videre for grønne sertifikatforhandlinger Politiske samtaler starter nå Bred politisk støtte for grønne sertifikater Fornybardirektivet klart 3,5 måneder tidligere enn forventet. Mulig med avklaring før sommeren? Saken har allerede vært på høring

33. Utvidelse av et felles støttesystem? Kvoteplikt også for offshore Mulighet for å gi ekstra sertifikater for mer umodne teknologier? Kvoteplikt for all fossil energi Felles system for kraft og varme Utvide til flere land