Minner for framtiden (TOBIAS 1/2007) Oslo byarkiv

1. TO B I A S
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie 1/2007 Oslo byarkiv
Minner for framtiden

2. TOBIAS 1/2007
Forsidefoto: UTSIKT OVER BYEN. Fra
Ekebergskrenten mot Gamlebyen en gang
på 1950-tallet. Dyvekes bro midt i bildet,
Grefsenkollen bak til høyre. Fotograf ukjent
Vi tar vare på minnene!
Spor! Jeg fulgte «Kjøkkenveien» til vi har gå� før, men uten godt synlige
Kobberhaugen en e�ermiddag i vinter. spor, må stifinningen overlates til hu-
Det snødde og marka ble tullet inn i kommelsen, noe som raskt kan lede oss
vinterdrakt. Mot meg på stien hadde en ut på gale veier.
firbeint sværing vandret i retning byen, E�er hvert som samfunnet har ut-
kanskje på jakt e�er bedre beite. Mine viklet seg, har stiene bli� flere. Veiene
spor krysset dens, som snart ikke lenger fle�es inn i hverandre til et virvar av stier.
var synlig e�er hvert som snødrivet ble Elektronikk byr på særlige utfordringer.
TOBIAS
te�ere. Mens minnene om elgen som Sporene e�er oss ute i det store Cyber-
gikk her før det begynte å snø, sakte rom, er så overveldende mange og så
ble visket ut, ble mine tydelige avtrykk, gode, at vi le� kan gjøre rekonstruksjoner
lik hvite avstøpninger i gips! Men ikke av våre turer på ne�et. Men kan vi det
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie lenge! Konturene av to fø�er, på vei til om ti år?
Kobberhaugen, kunne ennå sees mor- De�e nummeret av Tobias forklarer
genen e�er, tenkte jeg, men skonummer viktigheten av den rollen arkivene har
Oslo byarkiv
43 og «VIKING», som sto risset inn i – for å bevare sporene e�er oss. Det er in-
Besøksadresse: Maridalsveien 3
Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), gummisålene, forsvant nesten like raskt gen selvfølge at de�e arbeidet blir gjort,
Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo som avtrykket ble sa�. men det er en allmenn forståelse at det
Telefon: 02 180 / 23 46 03 50 Spor! Vi se�er alle spor e�er oss offentlige må gjøre denne jobben. Men et-
Telefaks: 23 46 03 01 på vår vandring gjennom livet. Det er ter hvert som sporene blir flere, og stiene
E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no imidlertid ikke gi� at våre menneske- mer innfløkte, byr jobben med å ta vare
Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no lige avtrykk er synlige for den som på minnene på stadig større utfordringer.
følger e�er oss. Av og til har vi behov Vi i Oslo byarkiv er rede til å gå løs på
Lesesal for å følge spor av oss selv. Med en eller de oppgavene som venter oss!
mandag-fredag 9-15 annen problemstilling vandrer vi ut i Bård Alsvik
torsdag 12-18 (1/5-31/8: 12-15)
landskapet og prøver å tråkke opp stier redaktør
Redaksjon
Bård Alsvik (redaktør)
INNHOLD
Anne Marit Noraker (utforming)
Morten Brøten
Torgrim Hegdal 4 INFORMATION OVERLOAD?
Gro Røde
Anette Walmann 12 BYENS ELDSTE ARKIVER
ISSN 0804-2454 20 Å VELGE PÅ VEGNE AV FRAMTIDEN
Opplag: 3000
16. årgang 28 KOMMUNEN SOM FOTOGRAF
Trykk: Grimshei trykkeri AS
32 Å GI ET BILDE I FILM - EN KINODIREKTØRS STORE PLAN
2

3. TOBIAS 1/2007
HENSIKTEN MED ARKIV: Å skape og bevare arkiver koster
samfunnet store summer. Mange spøker med at kloden i det
lange løp vil bli et eneste stort papirdepot, og også elektroniske
arkiver er ressurskrevende å bevare. Trenger vi egentlig arkiver?
Kan vi ikke i stedet basere oss på bøker og på Internett?
Information overload?
TEKST Morten Brøten
Samfunnet flyter over av informasjon og este informasjonen beholder vi kanskje i
Interne� danner nærmest en ubegrenset hylla, den eldste se�er vi bort på lo�et.
kilde til kunnskap. Denne utviklingen er
for det meste positiv, men informasjons- Til kilden!
samfunnet har også en skyggeside. I Et arkiv består av dokumenter som
boka «Future Shock» av Alvin Toffler mo�as eller produseres som ledd i en
(1970) ble begrepet «Information over- virksomhet, virksomheten kan være pri-
load» eller «informasjonsoverbelast- vat eller offentlig. Dokumentene kjenne-
ning» beny�et for første gang. Begrepet tegnes, og skiller seg fra andre kilder,
refererer til en tilstand hvor man har ved at de er skri�lige førstehåndskilder.
for mye informasjon tilgjengelig når Arkivdokumenter gir oss vanligvis inn-
en beslutning skal tas. New Scientist syn i hva fortelleren så eller hørte med
Magazine refererte sågar i 2005 til fors- sine egne øyne og ører.
kning som viste at for mye informasjon Hva om vi kun bevarte li�eratur,
reduserte en arbeidstakers IQ mer enn artikler og interne�sider? Slike tekster
bruk av marihuana! vil i så fall være preget av samtidens
tolkninger, tabuer, tenkese� og motiver.
Det bor en arkivar i oss alle Enhver skribent utelater og legger til.
Informasjonsflommen har ikke bare Vi ser det gang på gang: Når vi går til
nådd arbeidsplassene, men også de tu- originalkildene som li�eratur, artikler
sen hjem. I den private sfære er vi alle og interne�sider bygger på, dukker nye
arkivarer, noen i større grad enn andre nyanser av historien opp. I en tid hvor
kanskje, men alle kjenner seg igjen i informasjon nærmest fungerer som et
hverdagssysler som for eksempel arki- dominospill, ved at den ene publikasjo-
vering av betalte regninger, fødselsa�est, nen baserer seg på tekst fra den andre,
vitnemål og kontrakter, systematisering den andre på den tredje, kan man til
og lagring av private foto, arkivering av slu� begynne å lure på hva som var den
viktig e-post etc. Det er flere årsaker til opprinnelige teksten og hva som er fakta.
at vi tar vare på disse tingene. Én grunn Da bør man søke til primærkildene og
kan være at vi trenger bevis for at vi har til arkivene.
kjøpt eller solgt noe, eller at vi ønsker at Det unike ved arkivdokumenter er
våre e�erkommere skal ha tilgang til et ne�opp at de er unike. Et dokument i
fotoalbum. Noe tar vi vare på med evig- originalform finnes vanligvis bare e�
heten som perspektiv, andre ting kaster sted, hos én arkivskaper, i motsetning til
vi e�er hvert som informasjonen blir for eksempel en bok som finnes i mange
uaktuell eller mister sin verdi. Den ny- eksemplarer. Alle som har ha� mulig-
3

4. TOBIAS 1/2007
heten til det, vet at det å holde i hånden For offentlige virksomheter fungerer
og tyde et flere hundre år gammelt arkivet som en uvurderlig informa-
originalt håndskrevet dokument – som sjon- og kunnskapsbank i den daglige
det kun finnes e� eksemplar av – gir en saksbehandlingen. Arkivdokumenter
spesiell og nesten ydmyk følelse av å brukes for å dokumentere hva som er
komme i nærkontakt med historien. gjort i forhold til andre virksomheter
Det er en lang tradisjon for å holde og personer: Hva sa vi egentlig i den
arkiver i Norge. Allerede på 1100-tallet saken? I en re�stvist kan arkivene være
foregikk det systematisk arkivdanning helt avgjørende som bevismateriale.
hos makthaverne. I dag er alle offentlige De�e er det vi kaller arkivenes primær-
organer, som til sammen sysselse�er funksjon, den opprinnelige grunnen til
rundt tre�i prosent av arbeidsstokken i at vi danner arkiv.
Norge, pålagt å holde arkiver i henhold Gode arkiv- og dokumentbehand-
til arkivloven av 1992. Lovens u�alte lingsrutiner bidrar til en effektiv og god
formål er å sikre for e�ertida arkiver med saksbehandling. For en del offentlige
tilstrekkelig kulturell eller forsknings- organer kan arkivet dessuten inneholde
messig verdi, og arkiver som inneholder informasjon som gir fortrinn i forhold
re�slig eller viktig forvaltningsmessig til konkurrerende virksomheter. For
dokumentasjon. Aldri tidligere har vi eksempel har NRK et fortrinn fordi de
skapt så store dokumentmengder, og har produsert programmer lenge. I våre
aldri har kravene til arkivdanning og dager, hvor det offentlige må konkurrere
bevaring vært strengere og mer detaljerte med private aktører, kan de�e være nyt-
enn de er i dag. tig å merke seg.
Arkiv danner en av hjørnesteinene
Behovet for rettslig dokumentasjon i et velfungerende demokrati. For at de
«Quod non est in actis, non est in mundo» som blir styrt skal kunne drive kontroll
het det i henhold til gammel romersk med dem som styrer, må beslutninger
lov: «Det som ikke finnes i arkivet, eksisterer og prosesser være dokumentert. Dernest
ikke». Det er vel kanskje å dra det vel langt må selvsagt selve dokumentasjonen
i dag, men utsagnet har fortsa� en kjerne være tilgjengelig for innsyn. Uten denne
av sannhet i seg. Faktisk finner vi i dag dokumentasjonen og tilgangen til den
et lignende prinsipp i USA i de såkalte for folk flest, vil maktmisbruk, korrup-
«New Scientist Magazine «SOX»-reglene. SOX har kommet i kjøl- sjon, feilbehandling og overgrep bli
vannet av blant annet Enron-skandalen vanskeligere å avsløre og dermed o�ere
refererte sågar i 2005 til forskning og stiller strenge krav til hvordan en også kunne forekomme. Det handler
som viste at for mye informasjon virksomhet skal dokumentere at pålagte om mi� og di� re�svern: Fikk jeg den
regler og lover er bli� fulgt. Her er grunn- skolegangen jeg hadde krav på? Fikk
reduserte en arbeidstakers IQ regelen at «det som ikke er dokumentert, jeg riktig behandling ved sykehuset jeg
mer enn bruk av marihuana!» er ikke gjort». var innlagt?
4

5. TOBIAS 1/2007
I Oslo og i Bergen har saken med mis- Postjournalen er sentral i forhold til SAMMENSTILLING AV KILDER. Oslo byarkiv har
handlingen av barn på barnehjem på publikums mulighet til å identifisere og mer enn en halv million fotografier. Fotografiene
femtitallet og fremover, vist behovet for å gjøre seg kjent med offentlige dokumen- kan dokumentere historien på måter øvrig
finne tilbake til skri�lig dokumentasjon. ter. De fleste offentlige organer – også arkivmateriale ikke kan. Sammenstiller man
fotografier med annet arkivmateriale, blir vårt
De skadelidende har få� økonomisk Oslo kommunes virksomheter – har i dag
bilde av fortida enda tydeligere. Christiania torv
oppreisning fra begge kommuner. Saken journalene sine liggende ute på Interne�.
rundt forrige århundreskifte og i dag. Fotografer:
avslørte samtidig mangelfulle arkiv- De�e gjør tilgangen til offentlige doku- til venstre: P. Væring, fra arkivet etter Finne-
rutiner både i Oslo og i Bergen i denne menter langt bedre for folk flest, uanse� Grønn, til høyre: Bård Alsvik.
perioden, i hvert fall i forhold til våre hvor man må�e befinne seg i verden. På
dagers standard. Dårlige arkivrutiner Oslo kommunes ne�sider kan man, i til-
har gjort det vanskelig å finne frem til legg til å lese postjournalene, også be om
relevant dokumentasjon i e�ertid. innsyn og få offentlige saksdokumenter
oversendt per e-post.
Innsyn og offentlighet
En stor del av Oslo byarkivs brukere Arkiv og diktaturer
leter nettopp etter såkalt rettighets- Tenk deg et Norge hvor forvaltningen
dokumentasjon. Folk ønsker å få vite hva ikke skaper dokumentasjon eller hvor
som er skjedd med dem i oppveksten, den systematisk blir tilintetgjort og kas-
og er i økende grad oppmerksomme på sert for å �erne spor, hvor ingen kan
sine re�igheter og de erstatningsmulig- kikke byråkrater og politikere e�er i
heter som finnes. De�e gjelder spesielt kortene, hvor alle avgjørelser blir holdt
i forhold til barnevern, opplæring på hemmelig for befolkningen. De�e er
skole og i PP-tjenesten. Byarkivet bistår velkjente karakteristikker på diktaturer
også kommunens ansa�e og tidligere og er dessverre fortsa� en realitet i
ansa�e med å finne dokumentasjon på mange land.
tjenesteansiennitet, for å sikre at de får Et klassisk eksempel er den belgiske
den pensjonen de har krav på. Totalt har kong Leopold II’s terrorvelde i Kongo på
forespørsler til Byarkivet om innsyn økt slu�en av 1800-tallet og begynnelsen av
med hele 73 % bare siden 2002. 1900-tallet. Millioner av svarte ble solgt
Norge fikk sin offentlighetslov i som slaver, torturert og drept. I 1908 måt-
1970. Lovens hovedprinsipp er at forvalt- te Leopold overgi si� personlige styre
ningens saksdokumenter er offentlige og u�alte samtidig at «jeg vil gi dem mi�
med mindre det finnes unntak i lov eller Kongo, men de har ingen re� til å vite hva «Tenk deg et Norge hvor
i medhold av lov. I praksis betyr de�e at jeg gjorde der». Leopold ga derfor direkte forvaltningen ikke skaper
hvem som helst kan be om å få se en sak. ordre om at statsarkivene i Kongo skulle
En ny offentlighetslov ble vedta� i �or, se�es fyr på og destrueres. I å�e dager dokumentasjon eller hvor den
og vil trolig trå i kra� i 2008. Hensikten varte brenningen. Andre arkiver ble også systematisk blir tilintetgjort og
med den nye loven er blant annet å gjøre ødelagt. Heldigvis ble materialet e�er
forvaltningen åpnere enn den er i dag. den såkalte granskningskommisjonen av kassert for å fjerne spor.»
5

6. TOBIAS 1/2007
«I en verden som er flyktig og i 1906 bevart. Forskere fikk imidlertid ikke drive slektsgransking og finne tilbake
tilgang til de�e materialet før på midten til forfedrene sine. Interessen for slekts-
stadig endring, trenger vi derfor av 1980-tallet, e�er mange års kamp granskning er økende, spesielt blant de
et «lim» i tilværelsen. Historie, og mot den belgiske stat. I arkivene e�er yngre. Sosialantropolog Anne Kathrine
granskningskommisjonen, kunne man Larsen sier at både vi selv, ideene og var-
dermed arkiv, er et slikt lim.» finne spor e�er grufulle handlinger og ene vi kjøper, «reiser» over hele verden.
systematiske overgrep mot befolkningen Jo likere vi blir, jo sterkere blir ønsket
i Kongo, som kanskje ellers aldri ville ha om en nær og unik identitet. Bruken av
bli� kjent for verden. PC og Interne� har bidra� til å gjøre det
enklere å grave frem til rø�ene våre og
Kulturarv, forskning og identitet å finne denne identiteten.
Vi mennesker trenger å plassere oss selv Andre bruker arkivene til å drive
i en større sammenheng, føle at vi er en all slags type forskning, spesielt innen
del av en slags kontinuitet. I en verden samfunnsfag og humaniora. Uten arki-
som er flyktig og i stadig endring, trenger ver ville historikerne ha� et mye fa�igere
vi derfor et «lim» i tilværelsen. Historie, kildegrunnlag.
og dermed arkiv, er et slikt lim. Arkivene
kan fungere som samfunnets minne og Arkivenes høye beskytter
hukommelse, som et anker i fortida. I si� forsøk på å besky�e verdifullt mate-
De�e gjelder både den hyggelige og riale blir arkivaren i Elizabeth Kostovas
oppbyggende delen av historien og den bok «Historikeren» bi� tre ganger av
mørke og destruktive – som i Kongo eller en gjest med onde hensikter som viser
i Nazi-Tyskland. Arkivene kan hjelpe oss seg å være en ekte vampyr. Det er vel
å huske, og kanskje bidra til å hindre at sjelden arkivarer har så strabasiøse dager
slike grufullheter skjer igjen. på jobben som den stakkars arkivaren i
Mange arkiver bevares med evig- Istanbul, men det belyser et viktig poeng:
heten som perspektiv. Dette fordi Arkivaren skal være en oppofrende på-
materialet har en verdi utover å være passer av informasjon, uhildet, objektiv
ZOOM INN. Arkivene forteller i høy grad
dokumentasjon for arkivskaper: Det og upolitisk. I arkivmiljøet diskuteres
historien til mannen og kvinnen i gata. Dykker
vi ned i dem, kan vi oppdage overraskende kan fortelle om arkivskapers funksjon det riktignok om det er mulig å være
detaljer, som når vi zoomer inn på tilfeldige og virke, eller noe om samfunnet og «upolitisk», man blir jo farget av det mil-
forbipasserende utenfor Gassverket på hjørnet personer forøvrig. De�e er arkivenes jøet og den tiden man lever i. Dessuten:
av Hausmannsgate/Storgata, i 1930-årene. sekundærfunksjon. Mange har for ek- Bør man i alle tilfeller være upolitisk?
Fotograf: ukjent sempel stort personlig utbytte av å Burde ikke en arkivar under apartheid-
6

7. TOBIAS 1/2007
regimet i Sør-Afrika ha ta� et politisk oslofilmene. Fokuset på digitalisering og «Archivists are the guardians
valg, mot den si�ende regjeringen og formidling på ne� vil fortse�e og vil e�er
for demokrati? hvert også omfa�e folketellinger. of the truth, or, at least, of the
Den kjente arkivteoretikeren Theo- Behovet for å gå til primærkilden er evidence on the basis of which
dor Schellenberg skrev i sin bok fra 1956 vel så stort nå som tidligere. Interne� og
at «archivists are the guardians of the truth, en stadig større informasjonsflom krever truth can be established»
or, at least, of the evidence on the basis of at vi har en stor grad av kildekritikk og (Theodor Schellenberg 1956)
which truth can be established». Det må at vi søker primærkildene der vi har
sies å være en viktig samfunnsmessig mulighet til det. Paradoksalt nok kan
oppgave, og et faktum som burde føre man nå finne primærkilden – i hvert fall
til ikke så rent lite yrkesstolthet! i digitalisert form, ja ne�opp, hvor ellers
enn på Interne�!
Information overload?
Kilder og litteratur
Trenger vi arkiver? Og: Trenger vi ar-
St.meld. nr. 22 (1999-2000): Kjelder til kunnskap
kiver like mye nå som før PC-ens og
og oppleving. Om arkiv, bibliotek og
Interne�ets tid? museum i ei IKT-tid og om
Arkiv utgjør en av hjørnesteinene i bygningsmessige rammevilkår på
et åpent, re�ferdig og demokratisk sam- kulturområdet
funn. I våre dager med gjenta�e avslø- Schellenberg, Theodor: Modern Archives:
ringer om korrupsjon og maktmisbruk i Principles and Techniques, Chicago
det offentlige, er de�e kanskje bli� enda 1956
tydeligere for oss. Wallace, David: «Historical & Contemporary
Som kildemateriale er arkiv en viktig justice». ABM skrift #28
del av vår felles kulturarv. Overgangen 360 Software Innovation. It-magasinet for den
krevende kunde.
til elektroniske medier har skapt en del
Will Knight: «Info-mania» dents IQ more than
utfordringer i forhold til bevaring som
marijuana». New Scientist: http://
må tas på alvor, men har samtidig åpnet www.newscientist.com/article.
en del dører i forhold til effektiv gjenfin- ns?id=dn7298
ning og publisering. Stadig flere velger «Dette er Norge». Statistisk sentralbyrå: http://
å formidle arkiver over Interne� og når www.ssb.no/norge/tertiar.pdf
dermed stadig nye brukergrupper. Byar- Agnethe Weisser: «Søker oss selv i slekten».
kivet opplever økt interesse for arkiver Bergens tidene: http://www.bt.no/
og tjenester som ligger tilgjengelig på innenriks/article289232.ece
Interne�, eksempelvis fotodatabasene og
7

8. TOBIAS 1/2007
Hvorfor i all verden har
Knut Kjeldstadli, historiker
Hvorfor byarkiv? E� svar er at alle i byen arkivene ikke bare gir svar på, men hvor Iblant si�er en med et stykke autentisitet,
en gang kan komme til å dra ny�e av det det vi finner i arkivene føder spørsmålene. en levning av fortida, som bringer en
arkivet rommer. Her er dokumenter fra Arkivet fungerer da ikke bare som lager- tilbake til der og da. Iblant føler en seg
langt tilbake, som har full re�skra� den hus, men i samsvar med ordets opprinne- nesten som skaperen av kildematerialet.
dag i dag, som avgjør re�igheter av stor lige, greske betydning, som et rådhus, et Når en har si�et med fa�igvesenets hjem-
interesse for folk. Her er vitnesbyrd om hus for å rådslå, for å gi og få råd. stavnsforhørsprotokoller rundt 1900 og
avgjørelser i forvaltningen som var over- Under et arbeid med Christiania Spi- bladd seg gjennom side med side av nor-
grep, og som vi nå kan gjøre godt igjen gerverks og Kværner Brugs historie var jeg ske enker og le� forfyllete svensker, føler
fordi det er dokumentert. Her er mulig å inne i arkivene til Norsk teknisk museum, en seg nesten som fa�igforstanderen som
finne mange personopplysninger om sine og i noen private papirer til distriktslegen roper li� tre�: «Neste!» Men så, blant sven-
egne forfedre. i Aker, nåværende ytre by i Oslo, fant jeg skene og enkene dukker det opp personer
Et annet svar kan jeg gi som historiker. Fabriktilsynets protokoller og rapport- utenom det vanlige som en får til å skjerpe
Hvorfor er arkivene så viktige for oss? eringsskjemaer for bedri�ene. Spiger- oppmerksomheten. Fra Barbados kom Joe
Den første og viktigste grunnen er verket hadde en meget høy andel barn Beef, «(Neger)», har protokollføreren lagt
at historie er en empirisk disiplin, ikke som arbeidere, Kværner ingen. Hvorfor, til. Eller to unge gu�er – med amerikani-
i den forstand at vi tror at dataene, kil- spør en, et spørsmål en ikke ville ha stilt serte fornavn. De to unge mennene Wil-
dene, dokumentene taler aleine, men i uten arkivet. Jo, svarte jeg, noe skyldtes liam Mennassian og Anthony Donovian
den forstand at vi ikke kan tale om våre teknologi. I et spikerverk kunne arbeidet kom opprinnelig fra Urmia i Armenia,
emner uten kilder. Den engelske 1500-talls deles opp i enkelte, gjentatt arbeids- et område i Lilleasia under Tyrkia. I 1913
filosofen Francis Bacon beskrev tre typer operasjoner som et barn kunne klare. Men hadde de emigrert til USA og få� arbeid på
vitenskapsmenn. Den ene gruppa var som et høyklasse mekanisk verksted drev med skofabrikk i Wisconsin. De fortalte i 1916 til
edderkoppen, de spant alt ut fra seg sjøl; «skreddersøm». Og dertil kom det te�e, fa�igvesenet at de hadde dra� tilbake for
de�e var teoretikerne. Den andre var som geografisk avgrensete lokalsamfunnet i å se til foreldrene sine, men de fant dem
mauren, de samlet kun materiale sammen; Nydalen eller Nyddar’n, som det het på ikke og fikk heller ikke vite hvordan det
de�e var de blinde empiristene. Den dialekten, som var bygd opp rundt mi� var gå� med dem. De�e må ha dreid seg
tredje var som bien, de sanket sammen, Spigerverk og tekstilbedri�en Nydalens om Tyrkias massakre av kristne armenere
men bearbeidet og omformet materialet; Compagnie, som sysselsa�e kvinnene. i 1915. William og Anthony bestemte seg
de�e er historie. Den tredje grunnen til at arkivene er for å dra tilbake. Men krigen gjorde at de
Empiri, belegg, er en del av fagets historikerne så kjære, er beslektet med må�e ta seg nord gjennom Russland til
moralske grunnholdning. Det er trolig den forrige. Men her er det et sportslig Arkhangelsk, dere�er via Finland til Kris-
bare en meget anerkjent og dominerende element, gleden ved å gå på jakt og finne tiania. Her ventet de på skipsplass, hadde
historiker som Jens Arup Seip som har et by�e, gleden ved å være på ska�ejakt og arbeidd en måned hos en gardbruker på
ha� sjøltillit nok til å skrive, i boka Utsikt gjøre et funn. Vi har blant oss en gruppe Jessheim, men var bli� venerisk sjuke og
over Norges historie, at han har utela� historikere som er notoriske arkivhunder, må�e nå ha hjelp. Eller niårige Samuel
notene, «den kyndige leser vil vite hvor som intuitivt og skolert lukter seg fram til og tiårige Abraham fra København som
de er å finne». by�et. Også vi med noe dårligere faglig kom som blindpassasjerer på D/S Fredrik
Sjøl kom jeg en gang under arbeidet luktesans kan vederfares denne gleden. VIII; de var sønner av innvandrete jøder,
med Oslo bys historie i den situasjonen hadde mø� en mann som het Wivinsky
at jeg ikke for mi� bare liv kunne finne som hadde spurt om de ville være med
igjen referansen til politilege Paul Winges til Amerika, men kom altså til Kristiania.
utsagn om antall «prostitoide» forhold i De nødvendige kroner ble bevilget for å
Kristiania, fire tusen i alt. Jeg må�e i noten få dem hjem. I protokollene har histori-
sitere kunsthistorikeren Macody Lund: ene deres levd til jeg kunne møte dem i
«Denne opplysning stammer fra en lapp arkivet.
som er bli� borte på mi� skrivebord», og Som fagperson med interesse av det
tilføye: «Tiltredes». Men et slikt stunt kan Byarkivet steller med, er jeg svært fornøyd,
en jo ikke dra o�e. o�e imponert over den hjelpen og den
Den andre betydningen av arkivene fagkyndigheten jeg er bli� mø� med som
er at her ligger kunnskap som venter på å arkivbruker. Jeg har re� og sle� en god
bli oppdaget. Det er mye vi ikke veit, som del å takke for.
8

9. TOBIAS 1/2007
r vi arkiver?
Per Ditlev-Simonsen, ordfører
For ethvert samfunn som ønsker å defi- Mine egne erfaringer med Oslo byarkiv
nere seg som en kulturnasjon, er det vik- er svært gode. I denne sammenhengen
tig å ta vare på ulike sider ved fortiden. vil jeg særlig trekke fram tre forhold:
Oslo bys historie er spekket med fakta For det første holder de ansa�e en høy
om hvordan offentlige myndigheter, faglig standard og bistår publikum på en
virksomheter og enkeltpersoner har meget grundig og vennlig måte. For det
tenkt og hva de har gjort opp gjennom andre tar arkivet vare på dokumenter,
hundreårene. For å forstå vår samtid er vi aktstykker og billedmateriale med en
avhengige av å tilegne oss kunnskap om nitidig nennsomhet. For det tredje er
det forgangne. Kilden til dypere forståelse arkivets ansa�e dyktige på å formidle
og innsikt kan vi oppnå gjennom å pløye av sine samlinger og yter solid bistand
gjennom Byarkivets enorme samlinger. i forskningsøyemed.
Anette Wiig Bryn, byråd for næring og kultur
Arkiv er samfunnets anker i fortiden. Byar- Byarkivet leverer et vesentlig bidrag til
kivets arbeid vil gjøre det mulig for våre innbyggernes identitet- og fellesskaps-
e�erkommere å bli kjent med oss og vår følelse. God informasjon og publikums-
tid - og kanskje også lære noe av våre feil. service bidrar til å sikre demokratiet,
Byarkivet har en sentral rolle i Oslo avdekke korrupsjon og sikre enkelt-
kommunes virksomhet både som stø�e- menneskers re�igheter ved å gi folk
spiller for å oppnå effektiv saksbehand- innsyn i saker som gjelder dem selv, for
ling og for å sørge for at kommunalt og eksempel re�ighetsdokumentasjon for
privat arkivmateriale bevares som en barnevernsbarn.
kunnskapsbase for e�ertiden. Teknologiens muligheter innebærer
Digitaliseringen av Oslo-filmene fra at samfunnet aldri har vært så gjennom-
1950- og 60-tallet er et av flere viktige dokumentert som nå. Utfordringene nå vil
virkemiddel for å tilgjengeliggjøre kunn- i stor grad være kny�et til bevaring av og
skap om byens historie. tilgjengelighet til digitale dokumenter.
Rune Gerhardsen, AP-politiker og bystyremedlem
Tenk så gjerne vi skulle visst hvordan For egen del har Byarkivet kunnet hjelpe
egypterne bygde pyramidene! Tenk til ved et par anledninger da jeg hadde
om noen hadde skrevet ned og arkivert spørsmål kny�et til min familie og året
hvordan og hvorfor Stonehenge ble reist! jeg ble født, og jeg ble imponert og til-
Gikk Kong Sverre virkelig på glødende freds både over den gode service jeg fikk
jern for å bevise sin kongelige byrd? og over hva Byarkivet faktisk besi�er av
Historien har så mange ubesvarte kunnskap og materiale om byen. Jeg tror
spørsmål fordi ingen skrev den ned og Byarkivet kunne gjøre mye mer ut av sin
arkiverte den. Historien er vår felles kunnskap og si� materiale. En god be-
arv, og den blir mye mer verdt når vi gynnelse kunne være om Byarkivet laget
kjenner den og kan dokumentere den. seg en liten filial ute på Rådhusplassen
Derfor er det simpelthen en plikt for en noen fine dager i sommer og lot folk få
by som Oslo å dokumentere og arkivere oppleve hva som finnes av spennende
sin samtid. historiske opplysninger om byen vår.
9

10. TOBIAS 1/2007
Erling Folkvord, RV-politiker
Diren Can, en frihetskjemper jeg ble kjent Min egen erfaring med Oslo byarkiv er at
med i de kurdiske �ella for sju-å�e år sia, ingen er mer tålmodige og hjelpsomme.
sa det slik: «Et samfunn som ikke kjenner Jeg har flere ganger få� avgjørende hjelp
historien sin, er glemsk». Hun påpekte at med å finne sannheta om hva som virkelig
kurdiske kvinner er glemske fordi alt som skjedde for lenge sia. E� eksempel: Da by-
gjelder deres språk og kultur er forbudt. I rådet høsten 2003 ville avvikle Nordtvedt
Oslo har vi ikke forbud, men en plagsom bibliotek, kom RVs bystyregruppe i kontakt
vilje hos de styrende til å forsømme ivare- med en av ildjselene som var med da Gro-
takinga av dokumenter. De vil at vi skal rud Samfunnshus ble bygd på 1960-tallet.
glemme. Han mente byrådet nå brøt en avtale som
For å unngå at vi som bor i Oslo også ble inngå� mellom kommunen og Sam-
skal bli glemske, trenger vi ei kra�ig funnshuset den gangen. I Byarkivet fant vi
opptrapping av arbeidet med å ta vare på dokumentene som viste at ildsjelene som
dokumentene som viser historia til de ulike fortalte om avtalen, hadde re�. I den saken
miljøene i byen. var det byråd Ødegaard som var glemsk.
Marte Boro, byantikvar
Byantikvaren er daglig på jakt e�er histo- kilde som rommer byggemeldinger med
risk kunnskap i forbindelse med saksbe- tegninger, notater og mye annet. Her fin-
handlingen. Da er vi helt avhengige av å ner vi uvurderlige og morsomme utkast
kunne gå til arkivene. til villaer og brannstasjoner, pissoarer og
Byarkivets aller viktigste kilde til byens garasjer. O�e ser vi at arkitekten og bygg-
bygningshistorie, er Bygningskontrollens herren har gjort store endringer i prosessen
gamle byggesaksarkiv. De�e arkivet holdt underveis og at det ferdige resultatet ble
på å bli sendt på skrothaugen e�er mikro- noe annet enn det de byggemeldte.
filming på midten av 70-tallet, men ble De gamle, kommunale beretningene
heldigvis reddet. Byggesaksarkivet var gir også god informasjon om kommunens
siden lenge på reise: via Bygningskon- historie e�er de forskjellige valgperiodene.
trollen, Frogner hovedgård (Bymuseet), Her får vi opplysninger om alt fra byju-
Bakkehaugen gård, Østre kru�hus på bileer og oppførelse av skolebygninger,
Hovedøya før det på midten av 1990-tallet offentlige bad, og kinoer til kommunens
kom til Byarkivet hvor det ble organisert økonomiske situasjon.
og gjort tilgjengelig. De�e er en fantastisk
Tine Berg Floater, underdirektør i Riksarkivet
Korrekt dokumentasjon av opplysninger er noe som blir mer og mer viktig også ellers
først og fremst viktig for å verne om re�s- i samfunnet. Derfor er det bra at vi har
sikkerheten. Å sikre at alle innbyggerne i arkivinstitusjoner som tar vare på auten-
landet vårt kan finne opplysninger som tisk materiale.
bekre�er deres re�igheter i ulike sammen- Alle innbyggere behøver et lokalt arkiv
henger har avgjørende demokratisk verdi. der de kan henvende seg for å få arkivin-
Dernest er det viktig å bevare historisk formasjon. Jeg tror Oslos innbyggere har
dokumentasjon fra en rekke forvaltnings- vært godt tjent med si� byarkiv så langt.
messige områder slik at vi kan få en riktig Oslo har en lang og interessant historie
forståelse for de beslutninger som er ta�. Byarkivet kan dokumentere og fylle ut. Jeg
Til sist er det utrolig morsomt å kunne finne tror mange vil finne både overraskende og
årsaken til at ting rundt oss er som de er. ny�ige opplysninger dersom de besøkte
Arkivsaker krever kildekritisk kunnskap, arkivene o�ere!
10

11. TOBIAS 1/2007
Knut Møller Jensen, lokalhistorisk detektiv
Den som ikke kjenner historien er dømt til et supplerende og nyanserende bilde av
å gjenta den. – Det er en gammel floskel, historien.
men det er jo så riktig… Jeg har alltid vært Det materialet i Byarkivet jeg verd-
interessert i alt som er gammelt. Jeg er se�er aller høyest må være de kommunale
vel egentlig ute e�er å finne ut hvem jeg folketellingene, som er mye mer omfat-
er. Jeg skulle ønske at politikerne i større tende enn de statlige tellingene. De åpner
grad hadde fokus på historien når de tar dører til en verden som var. Materialet gir
sine avgjørelser. en unik forståelse av livet folk levde.
Jeg har vært en hyppig gjest i Byarkivet Jeg har for eksempel funnet ut at en
i mange år, og har få� uvurderlig hjelp i koloni av tyske rømte forfa�ere og kunst-
å avdekke Sinsens historie og historien nere slo seg ned på Sinsen før krigen. Og
om høyestere�sadvokaten, politikeren og at Ludvig Meyers skolekamerater ble en
boligspekulanten Ludvig Meyer. I den grad del av et viktig ne�verk for ham senere i
det finnes bøker om de�e er de så mangel- livet. Jeg håper å få utgi� bok om Meyer.
fulle. Arkivene forteller o�e historier som Om Sinsen har jeg laget ne�sider og do-
aldri er bli� utgi� i noen bok, eller de gir kumentarfilm.
Espen Søby, historiker
Den kanskje viktigste grunnen til at vi En av venninnene til Kathe Lasnik fortalte
skal ha arkiver er respekt for folk som at hun hadde vært hos faren den kvelden
har levd før oss - for deres arbeid og liv. han faktisk ble arrestert. Ved å kople den
Byarkivets arkiver har vært av stor muntlige kilden til det skri�lige samtids-
betydning for meg. Da jeg skrev biografien dokumentet ga denne journalen viktig
om Rolf Stenersen, som kom ut i 1995, sa� informasjon om arrestasjonen av jøder på
jeg i Byarkivets gamle lokaler i rådhusets sykehus i Oslo 25. november 1942. De�e
østre tårn og bladde i protokoller fra lik- er et eksempel på at det er helt umulig å
ningsvesenet og skolearkivene. forutse hva som kan være en interessant
Biografien om oslopiken Kathe Lasnik opplysning og hvordan den kan brukes.
ble hovedsakelig skrevet ved hjelp skole- Jeg syns at et Byarkivet bør ta mål av
arkiver, folketellinger og sykehusarkiver seg til å ha en nær komple� samling av
i Byarkivet. Det var fantastisk å lese i topografisk, statistisk og historisk li�eratur
pasientjournalen til faren til Kathe Lasnik om Oslo. Jeg syns også at en kartsamling
at legen på Louisenberg hadde protestert burde vært mer ordentlig og bedre til-
mot at han skulle arresteres av statspolitiet. gjengelig.
Ola Ødegård, Stiftelsen Rettferd for taperne
Vi har siden starten i 1993 gjort utallige hen- arbeid, si�er vi med inntrykk av å bli svært
vendelser til de ulike arkivene, og særlig ulikt behandlet av arkivinstitusjonene
arkivene i kommunene og statsarkivene. rundt om i landet. De største problemene
Når vi vil ha dokumentene fra har vi ha� med fylkesarkivene og de kom-
barnevernet og skoleetaten, får vi stadig munale arkivene. De�e har vært et svært
bevis for at de kommunale arkivene har vanskelig forholde seg til.
store mangler. De�e går utover de tidligere Vi håper at kommunene nå foretar
barnehjemsbarna og skolehjemsungene, seg noe, slik at vi i 2020 ikke risikerer å få
de vil faktisk miste sine erstatninger for til svar at dokumentene fra 2006 og 2007
forhold de ikke selv har skylden for. Det ikke finnes.
er en skam at kommunale arkiver har så Vi vil imidlertid ikke skjule at vi har
store mangler. få� god hjelp av Oslo byarkiv, de har vært
Jeg er glad for at myndighetene har greie å samarbeide med, men mangelen på
startet et prosjekt for å bedre håndteringen konkrete dokumenter er dessverre påfal-
av re�ighetsdokumentasjon. E�er 14 års lende også her.
11

12. TOBIAS 1/2007
Byens eldste arkiver
TEKST Bård Alsvik
Noen gamle protokoller står og strek- var før i tiden «Sumpen», kommunens sup- På et loft i Møllergata
ker rygg opp e�er den gamle losje- pekjøkken, men nu er her blevet et hyggeligt
bygningens kjellervinduer. Tilfeldige Arbeidsværelse – er der ikke?» Jo, bevares Omtrent sånn kan et møte med Cand.
forbipasserende stusser li� over det tenker vi, når han som skal arbeide her Jur. Anders Daae, legesønnen fra Kra-
antikvariske preget kommunelokalets inne finner det hyggelig, så er det sant. gerø, ha vært i Kjelleren på Den gamle
kjeller har få�. De har kanskje svingt seg Vi trår inn i lokalet. Under et fly�elass Logen for e� hundre år siden. Hva som
i en wienersk vals i kommunens festsal, av grågule papirer og støvete bøker aner hadde ført ham bort fra jussen og inn
eller la� seg forføre av en som har bedt vi bordet foran krakken mannen si�er på historisk grunn, vet vi ikke, annet
om neste dans, men bøker forbinder de på. Vi følger en sti som snor seg mellom enn at han hadde brukt mye tid både på
ikke med denne bygningen. En liten bak- bind og he�er og håndskrevne ark. Man- magistratkontoret og i Riksarkivet for å
dør mot festningens arsenalverksted står nen reiser seg, strekker fram hånden og forske i byens historie. Han var mer enn
åpen. Innenfor si�er en mann med kun presenterer seg som Anders Daae. Vi sier alminnelig interessert i historie, og han
hodet og armer ragende opp over gamle hvem vi er og blir ønsket velkommen til viste tydelig at han kunne håndtere og
dokumenter. Han ti�er opp og sier: «Her Kristiania kommunes arkiv. forstå eldre dokumenter. Gjennom sin til-
12

13. TOBIAS 1/2007
Foto: Arkivet i kjelleren i Gamle Logen. Fotograf ukjent
ARKIVHISTORIE: Hvordan byen har behandlet arkivene har
variert med tiden. Mens 1700-tallet var arkivets glanstid, peker
1800-tallet seg ut som et mørkt århundre. 1905 var et
vendepunkt. En storstilt redningsaksjon ble iverksatt for å redde
det som var igjen av byens eldste arkiver.
stedeværelse bygget han opp relasjoner, sto nemlig Di�enkomplekset ferdig med 1870-tallet. Nedstøvet og nedgriset av
både innad i kommunens administrasjon adressen Akersgata 55, et e�er datiden ro�e- og dueski�, under dårlige og skjøre
og i Riksarkivet der arkivar Brinchmann moderne bygg hvor kommunens sen- lo�svinduer, der Kristiania-himmelen
tok ham inn under sine vinger. traladministrasjon var tiltenkt en plass enten ga fra seg sterk sol eller sprut-
Arkivar Brinchmann var ikke i tvil som leietaker. Problemet var bare det regn, var det et under at nedbrytingen
om hvem han skulle anbefale, da borger- at papirene ikke kunne være med. De av papirene ikke hadde nådd lenger.
mester Hagbard Emanuel Berner signa- kunne heller ikke kastes. Det var jo gamle Men med en timeslønn på én krone og
liserte overfor Riksarkivet i mars 1905, ting, papirer som hørte fortiden til. Men femti øre bre�et Daae ermene opp, godt
at kommunen kunne trenge en mann til hva de inneholdt, hvor de kom fra, hvor hjulpet av et par håndlangere, og startet
å rydde opp i et lass med papirer som verdifullt det var, visste ingen. Det var grovsorteringen.
var stuet vekk på magistratkontorenes heller ingen hyggelig oppgave å gå løs Daae var ikke bare en dyktig arkivar,
lo� i Møllergata 9. Berners ønske om en på de ski�engule stablene som delvis lå han dokumenterte også grundig det ar-
opprydding skyltes en nær forestående veltet og slengt i lo�ets kroker og kriker. beidet han gjorde. I hans notater legger
fly�ing av magistratkontorene. I 1905 Vansmektingen hadde foregå� siden han ikke skjul på at det var en omfa�ende
13

14. TOBIAS 1/2007
oppgave han hadde ta� på seg. Arbeidet detaljert avleveringsliste som viste at ar-
startet den 21. mars 1905, men han fant kivmateriale blant annet fra magistraten,
raskt ut at det var mer tidkrevende enn Fa�igvesenet, Sunnhetskommisjonen,
han hadde trodd på forhånd: «Da arbeidet Ski�evesenet, Politire�en og Bytinget
imidlertid viste sig saa vidtlø�igt og maa�e hadde funnet veien til Riksarkivet.
gå sent fra haanden, ble det paakrevet saa- Materialet er «modtaget til Opbevarelse i
fremt der skulde opnaaes nogen oversikt over Riksarkivet Den 27. og 28. November» og
sagene til hjelp for fremtidig brug – at arbeide omtales å gjelde «byen fra den ældste tid
saavel formiddag som e�ermiddag». I et uda- 1680 til ca. 1815».
tert notat skriver Daae videre: «Saavidt Da Rådstueskriverarkivet flyttet
tiden tillod det ble sagerne gjennemgaaet og fra det gamle Rådhuset i 1870, ble det
ordnet e�er den kaotiske forvirring, hvori de avlevert nok en arkivforsending til
laa e�er at have været slengt om fra lo� til lo� Riksarkivet, skriver Daae, vesentlig
og til og med været udsat for ildvaad. En ikke ski�eprotokoller fra perioden 1707 til
ubetydelig del maa�e kasseres, da det vilde 1814. Dessuten ble det avlevert en del
tage uforholdsmæssig tid at gjennemgaa de arkivsaker som byfogdprotokoller, politi-
løsrevne papirer.» kammerets protokoller, kopibøker og
forhørsprotokoller, bevillinger med mer,
Avleveringer til Riksarkivet alt eldre enn 1815.
Mye av arkivmaterialet var ski�e- og
konkurssaker fra begynnelsen av 1800- 1700-tallet: Herlig orden
tallet. De�e ble grovordnet. Materialet Et annet klenodium som Daae kunne
omhandlet 215 pakker, og Daae utarbei- bla fram fra sine gjemmer var et regis-
det et 120 foliosiders register vedrørende ter fra «Raadstuearkivet» fra 1776. «Ved
2 500 av byens innbyggere. Alt de�e ma- et mærkelig held er denne gjenfundet paa
terialet ble senere avlevert til Riksarkivet magistratslo�et (…) og danner saaledes
for «opbevarelse». Men også annet type det bedste grundlag for undersøgelse av
materiale gikk til Riksarkivet, skriver arkivets indhold», skriver han. Registeret,
Daae. På enda et lo� i bakgården og i som er vel bevart i Byarkivet i dag, gir
«hvelvet» lå store mengder bytings- og en fullstendig oversikt over Christiania
justissaker fra 1814-1890. Alt som var el- raadstuearkivs samlinger slik arkivet må
«Kommunen kunne trenge en dre enn 1860 ble plassert i Riksarkivet. ha vært i 1770-årene.
Det var ikke første gang at arkiv- Det var Kammerherre og stifts-
mann til å rydde opp i et lass materiale tilhørende byen ble overla� til amtmann Levetzau som ga ordre til
med papirer som var stuet vekk Riksarkivet. Daae hadde funnet en avle- magistraten om å føre registeret i 1775.
veringskvi�ering fra 29. november 1844, De�e ble utført av den daværende by-
på magistratkontorenes loft.» undertegnet Bech, i riksarkivar Henrik og rådstueskriver Wärens og var ferdig
(borgermester Berner) Wergelands sykdomsfrafall. Det var en omkring februar 1776. Protokollen har
14

15. TOBIAS 1/2007
en sirlig skri� på 219 sider. Den viser at skrev i Werglands frafall. En nærmere MAGISTRATENS SEGL. Detalj fra registeret til
Christinaia hadde et noenlunde fullsten- sammenlikning mellom protokollen Raadstuearkivet 1776. Rådstueskriver Wärens
dig arkiv fra tidsrommet 1700-1775, og at fra 1776 og Riksarkivets egne kataloger førte registeret og satte magistratens segl under
det fantes klare påbud om hvordan by- kan kanskje berolige oss noe. Men de�e det. Foto: Bård Alsvik
ens arkiv skulle skjø�es. I denne herlige er et omfa�ende arbeid som vi ikke har
arkivorden fantes brev fra Sta�holderen, kunnet gjøre i forbindelse med denne
fra de ulike kollegiene, Sti�samtmannen, artikkelen. Det er likevel grunn til å tro
Kirke- og tugthusdirektøren og andre at mye er gå� tapt, da vi vet at Daae
kongelige betjenter og tjenestemenn. hadde god oversikt over hva som befant
Dessuten protokoller vedrørende justis, seg av arkiver som omhandlet Christia-
ski�e, ska�, regnskap samt magistratens nia i Riksarkivet. Selv om det finnes de
kopibøker, for å nevne noe. som hevder at Wergeland brukte gamle
Kanskje enda mer fantastisk er refe- tollregnskaper til å fyre i peisen med
ransene til de aller eldste dokumentene, når kulda var som verst i Riksarkivets
som har stå� oppstilt på rådstuen i 1776, lokaler på Akershus festning, er det
nemlig et knippe middelalderdoku- ganske utenkelig at Riksarkivet har kas-
menter. Det eldste er datert 1469 og er et sert noe av det som fantes på rådstuen
privilegiebrev til borgerne i «Kjøbstaden i 1776. Det bør være andre årsaker til
Opsloe». Vi vet at de�e og flere av de forsvinningen.
andre middelalderdokumentene stort
se� er bevart i Riksarkivet. Daae gir oss 1800-tallet: For lut og kaldt
imidlertid nedslående rapporter om
Mens 1700-tallet var et hundreår med
andre deler av arkivet: «Aa følge de�e
orden i byens arkiver, var 1800-tallet det
arkivets skjæbne, vil være meget vanskelig»,
stikk motsa�e. By- og rådstueskriveren
skriver han, fordi av «de�e arkiv existerer
fungerte som Magistratens sekretær de
der nu kun en del, som er optaget blant
første tiårene av 1800-tallet, men ved
de arkivsager, der i sin tid er oversendt til
kongelig resolusjon av 20. september
Rigsarkivet».
1838 ble embetet delt i to. Byskriveren
Mange av arkivsakene som proto-
overtok da tinglysningssakene som had-
kollen fra 1776 forteller om lot seg med
de ligget til embetet, og rådstueskriveren
andre ord ikke gjenfinne i 1905. Hvor
sekretærfunksjonen for magistraten. En
arkivene er bli� av, det får vi antakelig
skulle tro at de�e ikke var noen ulempe
aldri vite. Siden en del av middelalder-
for arkivordningen i det som nå var bli�
dokumentene har havnet i Riksarkivet,
Christiania kommune.
er det grunn til å tro at det har skjedd
avleveringer dit også før 1844. Middel-
Starten på byens kommunale his- «Mens 1700-tallet var et hundreår
torie, skulle imidlertid bli starten på
alderdokumentene er nemlig ikke nevnt i
slu�en for byens arkiv, og det er le� å tro
med orden i byens arkiver, var
avleveringskvi�eringen som Bech under-
at materialet som Daae e�erlyste i 1905 1800-tallet det stikk motsatte.»
15

16. TOBIAS 1/2007
«Saavidt kan sees, blev der ikke forsvant på grunn av skjødesløshet en i byens historie. Daae var imidlertid pre-
gang på 1800-tallet. Fra 1840-årene opp- get av optimisme for framtidens arkiver
fra embedets sidste indehavers fylte rådstueskriveren sine forpliktelser og så for seg den orden og det system
side foretaget noget i retning af som sekretær ved å stille en kontorist som skulle føre til et «fremtidig Byarkiv»,
til disposisjon for magistraten. I 1853 som han kalte det. De�e arkiv må�e ligge
arkivmæssig at samle eller overtok dessuten rådstueskriveren be- på et sikkert sted, mente han, og ingen
opbevare den stadig voksende styrelsen av byens auksjonsvesen, noe annen bygning i kommunal eie egnet
som y�erligere svekket embetets inter- seg bedre enn kommunelokalet – Den
mængde dokumenter.» esse for arkivene. gamle Logen, særlig med tanke på at
(Anders Daae) Daae skriver: «Saavidt kan sees, blev de�e var byens kanskje mest brannsikre
der ikke fra embedets sidste indehavers side bygning.
foretaget noget i retning af arkivmæssig at Men Daae la også fram planer for
samle eller opbevare den stadig voksende arkivets virksomhet. Da de eldste arki-
mængde dokumenter (…) Fra overordnet vene som stammet fra lo�et i Møllergata
autoritet kan heller ikke sees at være udgaaet var i hus og ferdig ordnet, sto de ulike
bestemmelse herom. De nye afdelinger inden virksomhetene for tur: «I alle de kommu-
kommunen, som e�erhaanden opre�edes, har nale arkiver skal foretages en Udski�ning
e�er eget godtykke kassert og opbevaret sine av de ældre arkivsager (...) Fra tid til anden,
arkivalier. Der synes ikke at have været øvet f.ex. hvert 10de aar». Daae foreslo også at
kontrol hermed eller paa anden maade sørget arkivet «stilles under opsyn ('ansvar og
for arkivsagernes opbevaring med fremtidig kontrol') af en kyndig mand som pliktes å
brug for øie.» lage en ajourholdt indholdsfortegnelse over
Den alvorlige situasjonen for kom- arkivets samling».
munens arkiv toppet seg i 1882. Da ble Berner anbefalte Daaes plan over-
rådstueskriverembetet opphevet ved lov. for formannskapet, og sendte straks ut
Arkivet, i hvert fall det som var igjen av et sirkulære til kommunens etater der
det, ble tilbakeført til magistraten, som han beordret avlevering. Han viste til
da manglet en arkivtjeneste. I mangel av hvor dårlig arkivene i kommunen var
noe annet sted ble arkivet, som da alle- oppbevart, særlig med tanke på brann,
rede hadde forfalt i over en mannsalder, og påpekte at kommunelokalets kjeller
stuet inn på lo�et. ville ivareta arkivene på en «arkivmæssig
forsvarlig maade».
1905: Alt til «Fellesarkivet»! Enhver kassasjon må�e unngås, fort-
Stiftsarkivet i Trondhjem. Anders Daae sa takk «Fortidens ligegyldighed har straffet sig, idet sa�e han og «De arkivsager, som saaledes
og farvel til Kristiania kommune i 1913 da han der i samlingerne findes store gabende laku- kan afleveres ønskes ferdig i saavidt mulig
ble ansatt som stiftsarkivar i Trondhjem. Her ner, som skaber mangler, der ikke kan bødes», ordnet stand (dvs. i mapper eller pakker
ser vi ham stå lengst bak til venstre og betrakte
skrev Daae i en av sine rapporter. For all med tydelig Paaskri�) inden maanedens
lesesalsgjestene i 1914, året før han døde.
tid ville lakunene i arkivet gi svarte hull Udgang». Berner så imidlertid ikke tiden
Foto: Riksarkivet
16

17. TOBIAS 1/2007
moden nok til å oppre�e et eget kom- ham oppført som midlertidig arkivar i
munearkiv. «Kommunens arkiv» under headingen
I februar 1906 kunne Daae rappor- Magistratens kontor, med treffetid mel-
tere til Berner om hvorledes avleveringen lom 11 og 14 lørdager. Avgjørelsen om å
til det han kalte «Fellesarkivet» gikk. Han oppre�e et kommunearkiv lot imidlertid
skrev blant annet at Kommunerevisjo- vente på seg, og i 1913 gadd ikke Daae å
nen hadde betydelige arkiver fra 1805 og si�e på gjerdet lenger. Han sa ja til å bli
oppover – i alt 1100 pakker – og at det sti�sarkivar i Trondhjem. I denne stil-
ville kreve ikke så rent lite å få dem fly�et lingen ble han i knappe to år. Han døde
til og ordnet i Fellesarkivet. Underfogden i 1915, bare 44 år gammel.
og Reguleringssjefens arkiver «regnes Vedtaket om å oppre�et en fast løn-
at trænge en grundig gjennemgaaelse før net kommunearkivarstilling ble fa�et av
de afleveres». Han kommenterte også to Kristiania bystyre året e�er, i 1916. Stian
skriv fra henholdsvis elektrisitetsverket Finne-Grønn ble ansa� som kommune-
og «sindsygevesenet», som må ha u�rykt arkivar, en stilling han kombinerte med
seg ganske negativt til å avlevere sine å være direktør ved Kristiania Bymu-
arkiver: «(...) Kommunens Bestemmelser seum. Hans fokus var et helt annet enn
om at ville samle og ordne sit arkiv – saavel Daaes. Han var samler og forsker, mer
af hensyn til den fremtidige administration enn arkivar. Når vi da i dag kan grave
som byens historie i det hele - skulde gaa oss ned i byens eldste arkiver og gjøre
foran de enkelte afdelingschefers interesse i oss kjent med byens egen historie, er det
at have sine gamle arkivsager ved haanden», særlig Anders Daae vi kan takke – byens
påpekte Daae. egentlig første kommunearkivar.
Eller hva sier De selv, Daae? «Jo da,
Daae: Byens første kommunearkivar i gavnet om end ei i navnet, bedrev jeg et
E�er nesten to års innsats hadde Daae slags kommunearkiv. Mine arvtagere har dog
ordnet de kommunale arkivene og tet- ogsaa gjort en indsats for at tage haand om
tet noen hull i rekken. I alt fem hundre kommunens arkiver. Men den vilje Berner og
hyllemetre hadde han til sin disposisjon i andre udvisede i 1905 til at gjøre noget med
Kommunelokalets kjeller. Kanskje håpet byens arkiver, selv om jeg maa faa critisere
han nå at magistraten skulle gi grønt lys Berner for ei at tage skridtet helt ud, ja, en slig
for å oppre�e et kommunearkiv. Det vilje har man vel ei kundet se blandt byens
hadde skjedd i både Stockholm og Køben- styrende myndigheder indtil Byarkivet blev
havn og nå mente Daae at Kristiania sto opre�et i 1992.»
for tur. Daae svarte på henvendelser fra
Kilder
forskere og andre som ba om innsyn,
Oslo byarkivs eget institusjonsarkiv, boks merket
og han fortsatte ordningsarbeidet. I
«Kommunearkivaren» 1905-1939
Kommunal kalender fra 1911, ser vi
Øverst: Rådhusgata 7. Fordi det gamle rådhuset
ved Christiania Torv var nedslitt og gammelt,
flyttet rådstuen til denne bygningen i Rådhusgata
7 i 1734. Her satt rådstueskriver Wärens og førte
katalog over byens arkiver i 1776. Fotograf: Bård
Alsvik
I midten: Møllergata 9. Møllergata 9 var
tilholdssted for blant annet Magistraten,
Stadskonduktøren og Kemneren de siste tre
tiårene av 1800-tallet. På loftet lå byens eldste
Neste side: BYARKIVETS ELDSTE ARKIVREGISTER. Register for arkivet på Christiania Raadstue, 1776. arkiver og støvet ned inntil de ble flyttet i 1905.
Førsteoppslaget viser at byens arkiv oppbevarte gamle verdifulle dokumenter, hvorav det eldste er Fotograf: Bård Alsvik
datert 1469. C’ene og F’ene til høyre for hvert dokumentnummer, viser at flere av dokumentene var
kongebrev. Eksempelvis referer Dokument 1 og 2 til et brev fra «C1nn» – Christian 1 – som i 1469, i Nederst: Akersgata 55, Dittenkomplekset. Da
København, og senere i 1474, i Oslo, stadfester byens privilegier. Likeledes ser vi at «C4ti» – Christian 4 kommunens sentraladministrasjon flyttet inn i
– i dokument 21, datert København 1625, stadfester det samme i forbindelse med flyttingen av byen og det splitter nye Dittenkvartalet i 1905 var det ikke
anleggelsen av den nye – Christiania – etter brannen i Oslo i 1624. Apropos brann: Dokument 15 og 16, plass til de eldste arkivene. Mye ble avlevert til
begge datert 1568, referer til et tragisk kapittel i byens historie, der borgerne selv tente på byen mot tolv Riksarkivet, resten fant veien til Den gamle Logen.
års skattefrihet, i forbindelse med svenskenes forsøk på å ta Akershus festning. Fotograf: Ukjent
17

18. TOBIAS 1/2007
18

19. TOBIAS 1/2007
19

20. TOBIAS 1/2007
BEVARING OG KASSASJON: Å verne om kulturarven anses som
en grunnleggende samfunnsverdi. Demokratiet skal sikres og
samtiden og ettertiden skal kunne kjenne sin fortid. Hvordan kan
vi klare å velge ut og sikre evig liv for de dokumentene vi tror
fremtidens mennesker kan komme til å etterspørre?
Å velge på vegne
av framtiden
TEKST: Anne Marit Noraker
Riving av bygård på Grünerløkka. 1987. Fotograf: Finn ThoresenOBA/Oslo byfornyelse A-10003/U/003/086
Oslo kommunes virksomheter oppbeva- at dokumenter og hele databaser kan forbindelse med omorganiseringer,
rer rundt femti tusen hyllemeter papir- forsvinne for oss. Det har derfor aldri konkurranseutse�ing og ski�e av for-
arkiver og sannsynligvis millioner av vært mer nødvendig å ta aktivt stilling valtningstilknytning.
fotografier. I tillegg kommer en eksplosiv til hva vi ønsker å bevare av informasjon. Det er li� av et paradoks: Mens
økning i antall digitale dokumenter. «Så lite som mulig – dog så mye som mulighetene til å utveksle, bearbeide
Digitalfoto, e-poster, klientmapper, nødvendig», er holdningen metodisk og lagre informasjon er større enn noen
videofilmer, word-dokumenter, notater, bevisste historikere har til kildespørsmå- gang, representerer samtidig teknolo-
fagsystemer, databaser, interne�sider i let», skrev Helge Pharo i sin A�enposten- gien en trussel mot bevaringen av vår
endring, elektroniske kart, søknader og kronikk «Vår nære fortid i fare» i 2000. kollektive hukommelse.
arkitek�egninger. Dokumentmengden Før vår digitale tidsalder var de�e Som følge av at et elektronisk for-
øker for hvert år, og den kan o�e være strengt ta� ikke like nøye. Da kunne mat er gå� ut av bruk, kan hele arkiv
uhåndterlig å finne frem i. I Oslo byarkiv mangel på aktiv handling faktisk resul- bli utilgjengelige. Det kan lamme både
oppbevarer vi nå 18 000 hyllemeter av tere i bevaring. Mange av våre mest den offentlige forvaltning og det pri-
Oslo kommunes arkiver, som vi mener verdifulle arkiver er bli� bevart ved en vate næringslivet. Enkeltmennesker
skal bevares for evigheten. tilfeldighet, fordi de ble gjenglemt på et fratas re�en til innsyn i dokumenter som
lo� eller i en kjeller og kanskje var de vedrører dem selv. Og muligheten til å
Vår nære fortid i fare eneste i si� slag som unngikk kassasjon. I drive kritisk journalistikk og forskning
Informasjonen som omgir oss er atskil- dag er det motsa�. Om man ikke gjør noe blir borte.
lig mer forgjengelig i dag enn for få aktivt for å bevare digitale dokumenter, «De nye og krevende utfordringer som vi
år tilbake. Teknologien medvirker til blir de borte. De�e er ikke minst viktig i møter i arbeidet med å sikre deler av samfun-
20

21. Riving av bygård på Grünerløkka. 1987. Fotograf: Finn ThoresenOBA/Oslo byfornyelse A-10003/U/003/086
TOBIAS 1/2007
21

22. TOBIAS 1/2007
22

23. TOBIAS 1/2007
nets hukommelse, må vi betrakte som en del i en li� annen målestokk enn i Kina.
av følgekostnadene ved bruk av IT-baserte For noen tiår siden ble det systematisk Den konstante ryddesjauen
systemer i saksbehandling og administra- foreta� uhjemlede kassasjoner i forsvars-
Hjemme hamler vi opp med informasjons-
sjon», skrev Ellen Horn i sin tid som arkivene, re� før klausuleringstiden løp
flommen på forskjellig vis. Noen kaster unna
kulturminister. Og hun fortsa�e slik: «Tas ut. Vannverksjefen på Romerike, som nesten alt mulig hele tiden, andre har samlemani
ikke de�e på alvor, vil mange av sporene e�er mistenktes for omfa�ende korrupsjon, og kaster nesten ingenting. Noen rydder først
forvaltningens virksomhet forsvinne. Det har i følge media også la� store mengder og fremst i forbindelse med flytting, og da skjer
betyr at den ikke kan stilles til ansvar for dokumenter forsvinne. alt fort. Noen lever med et fullstendig kaos med
sine handlinger overfor borgerne. I tillegg Kassasjon som følge av hensynet mengder av unyttige papirer og skrot som gjør
mister vi mye av kildegrunnlaget for frem- til enkeltpersoner eller hele samfunns- det vanskelig å finne igjen viktig materiale.
tidig forskning.» (Fra pressemeldingen gruppers ettermæle, har også sendt Andre har nitidige og velfunderte systemer.
«Bevaring av elektroniske arkiver», 29. mang en klientmappe i makulerings- Noen har backup- og konverteringsrutiner for
november 2000) maskinen. Gjennom kassasjon har man sin private pc, andre ikke. De fleste befinner seg
kanskje et sted midt i mellom.
søkt å bevare folks ære. Datatilsynet har
Rydde, kaste, glemme, skjule o�e talt varmt om at kassasjon er «den
For hvor mange har ikke opplevd å miste
At dokumenter forsvinner er imidlertid beste måten å hindre at folks e�ermæle e-poster, tekstdokumenter, foto og film fordi
ikke noe ny�. Slendrian, ulykker eller forkludres». Det finnes mange eksem- teknologien har løpt i fra oss før vi fikk konvertert
bevisst aktiv handling har ta� livet av pler i norsk sammenheng hvor de�e til et mer moderne format? Hvor mange har
mangt et dokument gjennom tidene, argumentet er lagt til grunn for kassa- ikke oppsmuldrede ruller med åttemillimeter
både i Norge og overalt ellers i verden. sjon. Selv ut på 1980-tallet ble det for smalfilm og falmede fargefotografier fra 1970-
I noen tilfeller har brann, oversvøm- eksempel foreta� omfa�ende kassasjon tallet i skuffer og skap, uten riktig å vite hva man
melser, tyveri eller dårlige utlånsrutiner av klientmapper fra barnevernet og fra skal gjøre for å bevare minnene? Hvor mange
den pedagogisk-psykologiske tjenesten har fortsatt med å lage fotoalbum etter at
vært foranledningen til arkivtapet. I an-
i norske kommuner. digitalkameraet kom i hus? Og hvor mange bryr
dre tilfeller er det enkeltmennesker eller seg egentlig om å spare på den gamle e-posten?
myndigheter som av forskjellige grunner Eller å ha hyller, boder og loft fulle av permer,
bevisst har gå� inn for å sle�e spor. Jubel og gremmelse esker og hauger med papirer som man likevel
Kassasjonene har nok o�e vært moti- Det finnes kanskje noen som jubler, aldri ser på?
vert av plasshensyn, lagringskostnader men det finnes først og fremst dem
og behovet for le�ere å finne igjen «de som gremmer seg over kassasjonene Vi lever i et samfunn hvor mengden av både
viktige» dokumentene mellom alt skro- som er bli� gjort, både blant forskere, informasjon og av gjenstander er enorm. Det tar
tet. Målet har gjerne vært å bare ta vare journalister, offentlig forvaltning, re�s- kortere og kortere tid før ting havner i søpla, og
på det materialet som folk i nær eller apparat og enkeltpersoner. I Oslo kom- det kan kjennes riktig så befriende både å frigjøre
plass og tilknyting til materielle gjenstander.
�ern fremtid kan kunne komme til å e�er- mune har vi opplevd få skandaler som
Vi kaster som aldri før, og på mange måter er
spørre. Det man i samtiden har regnet vedrører personsensitivt materiale som
det kanskje bra. For serverne fyller seg opp av
med at ingen noen sinne vil spørre e�er, er bevart. Det finnes derimot mange mer eller mindre bevaringsverdig informasjon
har havnet på søppelfyllinga i stedet enkeltpersoner som opplever det som en og berget av dokumenter og informasjon
for i arkivene. På 1800-tallet ble mange skandale at materiale er bli� sle�et. vokser snart til himmels. Spørreundersøkelser
årganger av kommunale folketellinger Tankene om hva som er å regne og statistikker viser at vi i stedet blir stadig mer
kassert. I tillegg ble store mengder av ma- som verdifullt og interessant materiale, opptatt av opplevelser. Det gir mer mening, mer
teriale fra landets skoler og fa�igvesen endrer seg over tid og er vanskelig å glede, mer tilstedeværelse.
vurdert som ikke-bevaringsverdig. forutsi. Intensjonene bak kassasjonene
Det er ellers ikke mange tiårene har nok alltid vært gode, i det minste for Å fotografere, skrive, samle, rydde, ordne og
Ryddesjau på 1980-tallet. Ukjent fotograf. OBA/Renholdsverket A-10066/Ua/0009/004
siden saksbehandlerne i offentlige noen, men konsekvensene har o�e vært bevare kan kanskje kjennes som en last og
tidsluk i en travel hverdag. Samtidig hjelper
virksomheter selv hadde ansvaret for problematiske.
det deg å huske, lære og forstå livet. Og det gir
å gå gjennom nyere arkivmapper for å O�e har det forsvunnet opplys-
mulighet for dine etterkommere til å komme i
avgjøre hva som skulle arkivbegrenses ninger som ikke finnes dokumentert kontakt med deg...
og kasseres. Denne praksisen medførte andre steder. Slik er mange enkeltper-
at kassasjonsprosenten i ulike offentlige soner som er frata� muligheten til innsyn
institusjoner ble høyst variabel. i hendelser fra sin egen barndom, som
Et annet ofte anvendt motiv, er for eksempel overgrep. Om pasient-
ønsket om å glemme eller skjule opp- journaler kasseres, mister den registerte
OBA/Renholdsverket A-10066/Ua/0009/003
lysninger. Under kulturrevolusjonen i eller dennes e�erkommere anledning
Kina var myndighetenes iver e�er å sle�e til å avdekke eventuell feilbehandling
hele den kinesiske kulturarven ne�opp eller mulige arvelige sykdommer.
begrunnet i ønsket om å begynne på Det finnes også mange eksempler på
ny� – ved å �erne sporene e�er alt som e�erkommere som opplever det som
hadde vært. Også i norsk sammenheng avgjørende for egen selvforståelse og
finnes mange eksempler på at noens identitet å få innsyn i dokumentasjon
behov for å �erne spor e�er historien har som for eksempel gjelder fortiden til «de
ledet til kassasjon av arkiver, riktignok reisende» (taterne). Hadde ikke arkivene
23

24. TOBIAS 1/2007
vært bevart, hadde de ikke ha� denne mens kassasjon av de samme arkivene Offentlige virksomheter har plikt til å
muligheten. Datatilsynet har gi� u�rykk ofte innebærer store oppryddings- føre arkiv over alle dokumenter, uanse�
for at kassasjon besky�er enkeltindi- arbeider med gjennomgang av enkelt- format, som er en del av saksbehandlin-
videt. I arkivsektoren mener vi derimot saker. Bevaring av elektroniske arkiver gen og som har verdi som dokumenta-
at det er gjennom forsvarlig og sikker er heller ingen billig affære, for behovet sjon. Og ingen dokumenter kan kasseres
bevaring at enkeltindividet besky�es, for spesialkompetanse og særskilt ut- uten at man kan vise til hjemmel i lov-
og vi er prinsipielt skeptiske til kassasjon styr og lokaler er stort. Samtidig koster verket eller til Riksarkivarens samtykke.
av re�ighetsdokumentasjon kny�et til størrelsen på selve lagringsplassen lite Arkivforskri�en åpner faktisk for straf-
enkeltmennesker. Det fratar mennesker i elektroniske arkiver. Skal man bevare feforfølging av enkeltmedarbeidere som
re�en til å prøve sin sak overfor ansvar- noe fra databaser eller journalsystemer, medvirker til uhjemlet kassasjon. Ethvert
lige myndigheter. er det gjerne billigere å ta vare på alt enn offentlig organ eller virksomhet skal føre
Så hvordan kan vi lære av historien å sle�e u�rekk av informasjonen. protokoll over alt som kasseres, med
og de uve�ige kassasjonene som har fun- hjemmelsgrunnlag og signatur.
net sted? Hva skal til for at vi ikke gjør Dagens bevaringspraksis Om kommunen ikke er i stand til å
de samme utvalgsfeilene på ny�? dokumentere hva slags tilbud du fikk
I dag taler mange varmt for å bevare E� av hovedprinsippene bak dagens i grunnskolen, kan du i mange tilfeller
langt flere arkivverdige dokumenter i offentlige bevaringspolitikk, er at det derfor vinne frem i re�sapparatet, mens
det offentlige, både for å være på den er innholdet som avgjør om noe er kommunen kan bli dømt til å betale billig-
sikre siden og fordi det også koster å bevaringsverdig, og ikke dokumentets hetserstatning.
kassere. Å unnlate å kassere overhodet form. Offentlige virksomheter i Norge
vil imidlertid le� føre til at vi mister all E� annet prinsipp er å sikre at det har i dag en høy bevaringsprosent, se�
oversikt. - Noe som i neste omgang le� blir bevart noe om alt og alt om noe – og i forhold til land vi liker å sammenligne
leder til hastverksoppryddinger, fordi noe om alle og alt om noen. Et større oss med. Nyere lov- og regelverk innen
behovet for å øke tilgjengeligheten til utvalg klientmapper e�er sosialklienter arkiv og arkivbevaring, sammen med
materialet blir prekært. unngår derfor makuleringsmaskinene, økt fokus på uhjemlede kassasjoner, har
Kostnadene løper gjerne på enten vi på tross av at hovedregelen er at de�e medvirket til at offentlige myndigheter
bevarer eller kasserer arkiver. Bevaring materialet kasseres ti år e�er at mappen i mindre grad enn før ulovlig kasse-
av papirarkiver medfører høye husleier, ble avslu�et. rer arkivmateriale. Sannsynligvis har
24