Det gror mellom steinene (TOBIAS 2-3/2006) Oslo byarkiv

1. TOBIAS
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie nr 2 og 3 2006 Oslo byarkiv
Det gror
mellom steinene

2. TOBIAS 2 og 3-2006
TOBIAS
Tidsskrift for arkiv og oslohistorie
OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0005/099
Det gror mellom steinene
Ti elen på denne utgaven av TOBIAS refererer til filmen med samme navn. Det
Forsidefoto: De ærverdige trærne i den delen
gror mellom steinene ble laget i 1948 og var en av de første filmene i rekken av 160
av Frognerparken som hadde betegnelsen oslofilmer som Oslo kinematografer finansierte i tråd med direktør Kristoffer
”Gamleparken”, ble plantet i slottsprest Bernt A. Aamots visjon om å dokumentere byen gjennom kameralinsen.
Sverdrups tid på Frogner hovedgård fra 1774 til Filmen har underti elen Byens parker, en underti el som vi også kunne ha
1787. Alleene, som står der også i dag, er rester brukt på de e TOBIAS. For det er byens parker, disses historie, den endrede
av den praktfulle barokkhagen i tilknytning bruk og funksjon, vi ønsker å formidle i de e nummeret. Noen vil kanskje savne
til hovedbygningen. ”Gamleparken” er navnet Frognerparken eller Slo sparken, eller sin lokale park. Men vi har vært nødt til
på området øst for hovedbygningen. Arealet å gjøre et utvalg blant de flere hundre hyllemeter med parkhistorie som ligger
ble innkjøpt av kommunen i 1896, og skulle godt bevart i Byarkivets magasiner.
opprinnelig bli kirkegård. 1929. Foto: Neupert.
Foruten det skrevne ord, finnes det en stor samling fotografier. Mange av
bildene er så flo e at vi har spandert ekstra plass på dem i de e nummeret. Her
finnes også kart og tegninger som viser hvordan parkplanleggerne har tenkt,
Oslo byarkiv og som er ny ig dokumentasjon når parker i vår tid skal føres tilbake til sin
Besøksadresse: Maridalsveien 3 opprinnelige form.
Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Ulf Greber (1912-1979) hadde manus og regi på Det gror mellom steinene.
Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Foruten å være filmskaper, var han også psykolog. Han var klar over hvilken
Telefon: 02 180 mentale funksjon parken hadde på byens befolkning. "Parken gror opp mellom
Telefaks: 23 46 03 01 steinveggene, den gir frisk lu til lungene og fred i sinnet i dagens travelhet",
E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no
sier kommentatoren.
Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no
Filmen er derfor et aldri så lite mentalhygienisk dokument: Det er høyt til
Lesesal
værs mellom murveggene, konstaterer den lille gu en i filmens åpningssekvens
mandag-fredag 9-15 og ti er opp. Men den lille gu en vet hvor han skal, til parken, med seilbåten
torsdag 12-18 i hånden. Før var parkene bare til pryd, nå er de "bli e rom til i leiligheten
våre… slå på vidt gap for gamle og for unge".
Redaksjon Det gror mellom steinene og 23 andre oslofilmer fra perioden 1947 til 1966 kan
Bård Alsvik (redaktør) du se på den nye DVD-utgivelsen som Oslo byarkiv gir ut sammen med Norsk
Anne Marit Noraker (layout) Filminstitu . Lanseringen skjer under Kulturna a den 15. september, på Kuba
Morten Brøten ved Akerselvas bredder. Inntil da, og i tiden e erpå, kan du kose deg med de e
Øystein Eike nummeret av TOBIAS om byens parker.
Torgrim Hegdal
Gro Røde
Anette Walmann
ISSN 0804-2454 Bård Alsvik
Opplag: 3000 redaktør
15. årgang
Trykk: Grimshei trykkeri AS
2

3. TOBIAS 2 og 3-2006
INNHOLD
4 OSLOS BYPARKER
Øystein Eike
10 DET BEGYNTE MED ST. HANSHAUGEN
Anette Walmann
16 PARKEN PÅ BYENS TAK
Bård Alsvik
20 FOLKEPARKENES HISTORIE
Bård Alsvik
25 PARKMUSIKKEN PÅ 1920-TALLET
Bård Alsvik
28 LA DE LEVENDE FÅ SOFIENBERG TIL PARK!
Anne Marit Noraker
34 HERREGÅRDSHAGEN SOM BLE PARK
Gro Røde
38 SLÅ PÅ RING I BYENS PARKER
Bård Alsvik
42 BIRKELUNDEN - "DISTANCERER STUDENTERLUNDEN I TRIVSEL"
Ellen Røsjø
48 MATAUK I PARK OG PARSELLER
Anne Marit Noraker
54 KAMPEN PARK - "EN SJELDEN SMUK UDSIGT"
Morten Brøten
3

4. TOBIAS 2 og 3-2006
Parkene utgjør sammen med hager, kirkegårder, veibeplantning og
alleer byens grøntområder. I tillegg kommer friområdene utenfor
bykjernen. Først var parkene en pryd og en luksus, et bilde man
ønsket å gi av byen. Men etter som byen vokste og ble tettere, og
industrialiseringen skjøt fart, ble parkene sett på som en
nødvendighet.
Oslos byparker
TEKST Øystein Eike
4

5. TOBIAS 2 og 3-2006
Oslo har ingen Central Park, Hyde mellom daværende Mangelsgården
OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0010/020
Park eller Tiergarten. Men byens mer i Storgata (Prinds Christian Augusts
beskjedne parker, blir høyt verdsa . De Minde) og botanisk hage var innram-
brukes året rundt, og på varme som- met av en allé, og med et beplantet
merdager strømmer tusenvis til parkene område rundt Krohgstø en. Ressursene
for å grille, slikke sol, spille løkkefotball til selskapet var ikke tilstrekkelige til å
og volleyball. Parkene rommer en hel råde bot på slitasjen og hærverket på
verden av aktiviteter, organiserte eller beplantningen, slik at det forfalt utover
uorganiserte. Forskjønnelse og rekre- på 1840-tallet. I 1853 tok kommunen
asjon har vært målet for utviklingen av området ved Krohgstø en tilbake, og
parkene, en smak av natur midt i betong fly et byens sykehus dit.
og murstein. Mer planmessige og varige var
statens parkanlegg i Christiania. Slo s-
De tidligste parkene Bruksplen. Da Parkvesenet ble opprettet som
parken ble anlagt fra 1838, trolig som
egen etat i 1916 var et nytt ideal på vei inn i
et samarbeid mellom slo ets arkitekt
I dag er en park først og fremst et grønt- parkplanleggingen. Parkene skulle ikke lenger
Linstow, og slottsgartneren Martin bare være en pryd for øyet, men også en fryd
område eid, opparbeidet og vedlikeholdt Mortensen. Sistnevnte hadde også for folk å bruke. Bruksplenene var det klareste
av det offentlige. Da Christiania fikk sine bidra til beplantningen ved Nybrua. uttrykket for dette. Ukjent fotograf.
første parker, var imidlertid ikke park- Studenterlunden ble e er hvert navnet
arbeid et offentlig anliggende. Utgangs- på området foran universitetet. Og like
punktet for parkene var de private ved ble området foran Stortinget anlagt
hagene; noen i velordnet renessansestil, som park. Sammen med bygningene
noen i en mer pompøs barokkstil, og an- som huset hovedstadsinstitusjonene, ble
dre igjen i en friere engelsk landskapsstil. parkene opparbeidet for å gi byen et snev
Det var først og fremst byens velstående av monumentalt preg. Som hovedstad
borgere som fikk nyte godt av dem, men må e den være representativ. Det var
noen hager var på slu en av 1700-tal- et motiv som også preget byens borgere
let åpne for offentligheten. Ved Paleet, og politikere i økende grad, i tillegg til
nede ved dagens sentralbanestasjon, lå et generelt ønske om å fremstå som en
Bernt Ankers paléhage. Den var åpen for pen by.
publikum. Det samme var en hage ved
Munkedammen. På Akershus festning En svulmende by
ble Kanonparken anlagt i 1770-årene, en
park som er der fremdeles. Landet opplevde en rivende økonomisk,
Først i 1805-06 fikk byen sin første politisk og sosial utvikling på 1800-tallet.
bypark. Det var Grønningen, også kalt Det var fremfor alt hovedstaden som
Esplanaden. Den ligger der fremdeles, bar preg av forandringene. Byen vokste
selv om Børsen ble bygget midt i parken voldsomt. I 1815 bodde det rundt ti
i 1826. Vi kjenner den i dag som Børs- tusen mennesker i Christiania. Seksti år
hagen. Det ble plantet over tre hundre senere bodde det ca 75 000, og i 1900 var
lindetrær på det som da var en fylling befolkningstallet e er byutvidelser og
over et tidligere basseng. Parken forfalt, tilfly ing kommet opp i nesten 230 000.
men i 1812 tok Selskabet for Chris- Byen var bli trang. Løkkene ble hurtig
tiania Byes vel, senere Oslo bys vel, et oppspist av industri og boliger. Bygård-
initiativ til istandse else. Det markerer ene ble høyere, og tåken og røyken lå
innledningen på selskapets arbeid for tungt over byen i store deler av året.
parkopparbeidelse og beplantning i Kommunen begynte å befa e seg
byen. Samtidig er det også starten på et med beplantningen fra 1857, da den
borgerlig engasjement for parksaken. bevilget mindre midler til formålet.
Området rundt festningen ble et Etter hvert overtok kommunen selv
populært promenadestrøk e er at det beplantningsarbeidet. Ansvaret lå under
ble opparbeidet. Langs innfartsveiene veivesenet. Slo sgartneren, først Morten
til byen ble det plantet trær. Selskapet Mortensen, og senere Carl Kaiser, ble
anla blant annet i 1830-årene alleer på leid inn som faglig konsulent. Fra 1875 Forrige side: Torshovparken er et godt
begge sider av Storgata, ved Nybrua, og var et beplantningsvesen etablert, under eksempel på nye park- og boidealer. Parken
OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0007/143
også videre opp i Trondheimsveien til ingeniørvesenet. Det ble ansa en gart- ble anlagt i sammenheng med utbyggingen
botanisk hage. Det overtok ansvaret for ner, men han hadde bare praktiske opp- av boligområdet mellom første verdenskrig og
midten av 1920-tallet. Den ble planlagt som en
Krohgstø en, ved vestenden av Nybrua. gaver, mens det faglige ansvaret lå hos
brukspark, med vekt på store, åpne flater til å
Kommunen lot selskapet overta området stadsingeniøren med konsulentbistand
oppholde seg på. Bildet er tatt i 1933, to år etter
rundt Krohgstø en også, slik at området fra slo sgartneren. den offisielle åpningen av parken. Foto: Neupert.
5

6. TOBIAS 2 og 3-2006
I andre halvdel av 1800-tallet og begyn- Kommunens kjøp og opparbeidelse
nelsen av 1900-tallet, ble det anlagt en av eiendommer i byen til parkformål,
rekke parker. Noen av dem er av våre skyldtes et økende behov og en erkjen-
mest brukte den dag i dag. Det var nelse av at bymiljøet var ubehagelig og
Kampen park, Stensparken, Olaf Ryes alt annet enn helsefremmende. Byen var
plass og Vålerenga park. Birkelunden ble bli trangbodd, lu en var forurenset
anlagt midt i Thorvald Meyers Grüner- av fyring, kloakkhåndteringen var ikke
løkka, som et pusterom i den folkerike kommet under ordnede forhold, og
arbeiderbydelen. I 1882 ga Meyer Birke- tåken lå o e som et lokk over byen.
lunden til kommunen. Det største og Denne erkjennelsen kommer tyde-
Akerselvas bredder. Ideen om å utnytte viktigste anlegget var St. Hanshaugen. lig til u rykk da bystyret beslu et å
Akerelvas bredder som et parkbelte gjennom Beplantningen begynte for alvor i 1865, kjøpe Ekebergområdet av konsul Ludvig
byen, ble lansert av borgermester Jacob og det var Selskabet for Christiania Byes Meyer i 1881. Som naturpark og idre s-
Høe i 1915. Tre år senere ble parkplanen for
Vel som sto for den. Kommunen overtok plass faller saken utenfor et tema som
strekningen Nybrua – Ankerbrua vedtatt.
selv e er hvert, og anla bassenget på begrenser seg til byparker, men kom-
Parkutvalget, som både skulle behandle saker
før de gikk til formannskapet og som fungerte toppen i 1872-75. Parken ble utvidet munens motiver bak kjøpet forteller en
som en slags estetisk tilsynskomité, er her på flere ganger, e er oppkjøp av deler av del om tankegangen bak parkpolitikken.
befaring ved Ankerbrua. Bildene er antakeligvis eiendommene rundt, og i 1909 hadde Stadsingeniøren var ivrig tilhenger av å
tatt omkring 1935. Ukjent fotograf. den få sin nåværende størrelse. kjøpe Ekeberg.
Området var lite bebygd eller brukt
til jordbruk, og folk øst i byen brukte det
OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0008/163
allerede som utfluktssted, påpekte han.
Om bymiljøet u alte Magistraten at "Her
som i andre store Byer maa den talrigere Del
af Befolkningen nøies med indskrænkede og
o e usunde Boliger, hvor den ved en stor Bys
Uddunstninger inficerede Lu bliver end
yderligere forværret paa Grund af Bebyg-
gelsens Beskaffenhed og mange Menneskers
Sammenstuvning i et trangt Rum, og kun
de færreste have Anledning til at udføre sit
daglige Arbeide i fri Lu ."
Parksituasjonen ble beskrevet slik:
"Christiania er ikke rigt udstyret i Henseende
til offentlige Pladse eller Parkanlæg; inden
den bebyggede By findes ingen større aabne
Pladse med Undtagelse af Slotsparken, som
dog lidet søges af den ubemidlede Befolk-
ning. Af større Anlæg udenfor byen eller i
dens Udkanter eier Byen kun eet, nemlig St.
Hanshougen, som endnu er ungt, ikke har
stort Omfang og ifølge hele sin Plan mere
er beregnet paa at tjene som et Maal for
OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0007/154
Spadsertur end som Udfluktsted."
Det kommunale virkeområdet var
på denne tiden i ferd med å utvides
voldsomt. Tilrettelegging av rekre-
asjonsmuligheter, særlig for de mindre
velstående, ble også en kommunal opp-
gave. Parksaken var bli kommunal, og
parkpolitikken hadde et sosialt motiv.
Magistraten erklærte at det var en "vigtig
kommunal Opgave at tilveibringe offentlige
Anlæg, hvor Byens Befolkning i den gunstige
Aarstid kan søge hen for at nyde frisk Lu og
finde Adspredelse i en smuk Natur".
Parkpolitikk som folkeoppdragelse
I 1916 ble parkvesenet oppre et som
egen etat. Marius Røhne ble ansa som
6

7. TOBIAS 2 og 3-2006
OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0006/104
bygartner, som etatens leder ble kalt.
Han var utdannet landskapsarkitekt, den
første i Norge. Røhne gikk i gang med
arbeidet med ganske bestemte og u alte
ideer. Hans dom over tidligere tiders
parkpolitikk var ikke nådig. Kommunen
hadde vært uinteressert og passiv. Den
hadde la alle muligheter til å beholde
vakre grøntområder i byen gå til spille.
Når kommunen først hadde ta et ansvar
for parkene, hadde det bli for puslete.
Til overmål ble arbeidet ledet av folk
uten faglig kompetanse.
Etableringen av parkvesenet med
Røhne i spissen, markerte et gjennom-
brudd for parksaken. Både fra USA og
fra kontinentet kom det nye ideer om
hvordan parker burde anlegges, og
hvordan de kunne brukes som sosial-
politiske og kulturpolitiske virkemidler.
OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0006/117
Det gjaldt for det første at parkene ble se
i sammenheng med øvrig byutvikling.
Det var i og for seg ikke noe ny , men
grøntområdene ble en mer integrert og
viktigere del av byplanleggingen og de
nye boidealene. Erkjennelsen av den
heldige virkningen grøntarealer hadde
på kropp og sjel, var heller ikke noe
ny . Men fra rundt første verdenskrig
fikk tanken en mer konkret utforming
som sosialpolitisk program. Her bør
Fernanda Nissen særlig nevnes. Hun
var sosialdemokrat, og ble i 1917 første
formann for parkutvalget. Nissen var en
ivrig forkjemper for parksaken, og særlig
for lekeplasser.
Parkene ble planlagt og anlagt
med tanke på funksjonen i nærmiljøet
i en helt annen grad enn tidligere.
Leke- og idre splasser ble i større grad
innarbeidet i parkplanene, i tillegg til
de mer klassiske parkelementene, som
gangveier, bed og musikkpaviljonger.
I de større parkene kom også det som
fremfor alt kjennetegnet det nye park-
idealet: bruksplenen. Åpne gressflater som bodde i alle mennesker. Det gjaldt Øverst: En sommerdag i Frognerparken i 1926.
inviterte til bruk, i motsetning til pryd- å kultivere denne følelsen, og dermed Foto: Neupert.
plenene omgi av gjerder, og som ikke dyrke frem en parkkultur hos den enk-
skulle trås på. elte. Ustelte parker inviterte til hærverk. Nederst: Barn på Amaldus Nilsens plass ved
I Røhnes og Nissens parktanke Gjennom intensivt stell og vedlikehold, Vestkanttorget i 1926. Parken ble opparbeidet i
inngikk en omsorg for arbeiderklas- og noe vakthold, ville vandalismen 1919-21, med rennende vann og "rock-garden".
sens kulturelle fremgang. Tilsvarende Foto: Neupert.
forsvinne. Parkene skulle tilføre noe
fremgangsrik var tanken om spredning vakkert og friskt til befolkningen i en
av høyverdig kunst og kultur som mid- støvete by. Derfor må e gjerdene bort,
ler for å trekke arbeiderklassen ut av og parkene må e anlegges i tilknytning
den åndelige elendigheten. Parksaksfor- til boligene.
kjemperne gikk til kamp mot de lukkede Nye anlegg i mellomkrigstiden, var
og innhegnede parkene, til tross for at Torshovparken, Uranienborgparken,
man så at parkene ble vandalisert. Røhne Gråbeinsle a og Sagene kirke, og Grøn-
pekte på en "kulturell naturkjensle", land park. Arbeidet fortsa e også med
7

8. TOBIAS 2 og 3-2006
"Byens Befolkning i den gunstige omlegging eller utvidelse av påbegynte bevisst politikk, fikk Oslo-borgerne ut i
eller eksisterende parker, som Stens- disse områdene i stadig større antall. Da
Aarstid kan søge hen for at nyde parken og St. Hanshaugen. Aker og Oslo ble slå sammen, kom om-
frisk Luft og finde Adspredelse i Ironisk nok er byens viktigste, mest rådene på se og vis enda nærmere.
kjente og mest populære park anlagt Ideen om å la parkene bli utfartsveier
en smuk Natur." nærmest på tvers av Røhnes idealer. til friområdene, ble lansert allerede i
Diskusjonene om hvordan området parkvesenets første arbeidsplan. Det
på Frogner skulle brukes, var mange. ble ikke fulgt opp umiddelbart, men
Arbeidet med planleggingen begynte tanken om å bygge ut det som blant
allerede før jubileumsutstillingen i 1914. annet har bli kalt "radiære parkårer",
For Røhne gjorde variasjonen i terrenget "parkstråler", "sportsbelter", "grønne
området ideelt for park, til tross for at fingre" eller "parkveier" ble tidlig mål for
det var skjemmet av veiene og broen parkpolitikken. En plan for parkårene
som ble bygget til utstillingen. Røhnes var ta med i generalplanen av 1934.
plan om en park uten større inngrep, Tanken var å forsøke å binde sammen
ble fullstendig overkjørt av Gustav parkene og grøntområdene til parkårer,
Vigelands planer om en skulpturpark. og videre å la disse bindes sammen med
E er en årelang strid, som e erlot seg Nordmarka og Østmarka med turveier.
et anstrengt forhold mellom de to, var Av de viktigste parkårene var, og er,
det Vigeland som fikk det som han ville. Akerselva og Torshovdalen.
Store deler av parken ble formet e er Befolkningste heten og industri-
Vigelands strenge system av akser, og dri en langs Akerselva har vært be-
med Monoli en stru ende på toppen tydelig. For hundre år siden var elva
av Tørtberg. I e ertid må man kunne stinkende og grå, og det var nærmest
fastslå at bruksparken på Frogner lever i umulig og utenkelig å ta seg frem langs
beste velgående med Vigelandsanlegget bredden. Arbeidet med å rydde opp og
i sin midte. forskjønne "Akerselvens bredder" tok til
allerede i 1917, og har fortsa te opp til
Parken – mellom kultur og natur vår tid, med realiseringen av Akerselva
miljøpark.
Parkenes funksjon i Oslo må sees i sam- E er sammenslåingen med Aker,
menheng med de store frilu sområdene begynte også den omfa ende bolig-
rundt byen. Kommunen gikk tidlig til byggingen i Groruddalen og rundt
erhverv av betydelige områder langs Østensjøvannet. De nye drabantbyene
sjøen. Rundt byen ligger Marka. Bedre ble liggende i naturrike områder, og
kommunikasjoner, mer fritid og en det ble kjøpt opp store arealer til rekrea-
Planteskole på Vestre Sogn. Etter som parkanleggingen akselererte i takt med det økonomiske Marius Røhne var landets første utdannede
oppsvinget de første par tiårene på 1900-tallet, økte behovet for beplantning. I 1916 ble det anlagt landskapsarkitekt, og Oslos første bygartner da
planteskole på Ila og i 1920 på Vestre Sogn i Aker. Ukjent fotograf. Parkvesenet ble opprettet i 1916. Original: Oslo
Bymuseum©. Ukjent fotograf.
OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uau/0001/015
8

9. TOBIAS 2 og 3-2006
sjonsformål. Den klassiske byparken ble kvalitetene som får byens innbyggere "Tanken om å bygge ut det som
værende igjen i indre by. Man ønsket lys til i tusentall å oppsøke byens parker. I
og lu til beboerne, og anla svære gress- trygg forvissning om at byparkene sle blant annet har blitt kalt
sle er rundt blokkene. Den nærliggende ikke har utspilt sin rolle, kan vi legge et "radiære parkårer", "parkstråler",
skogen ble tynnet ut, og man foretrakk par pølser til på grillen.
enten naturlig vegetasjon eller trær og "sportsbelter", "grønne fingre"
planter som krevde minst mulig stell. Kilder eller "parkveier" ble tidlig mål for
De sparsomt beplantede områdene ble Beretning om Kristiania kommune for aarene
oppfa et som goldt og menneskefiendt- 1887-1911, 1914
parkpolitikken."
lig landskap, og e er hvert kom det en Beretning om Oslo kommune for årene 1912-
reaksjon. En viss parkopparbeidelse fant 1947, bind 1, 1952
sted også i drabantbyene, da man e er Bystyresak nr. 42/1881. Ang. Indkjøb af konsul L.
hvert valgte å bryte opp gressørkenene Meyers Eiendomme paa Egeberg
med mer konsentrert beplantning. Stor-Oslo. Forlag til generalplan, 1934
Den klassiske byparken er under
Litteratur
press. Som parktype hører den først og
Bruun, Magne. Visjon og virkelighet i Fossum
fremst hjemme i en tid med en annen
Tønnessen, Ida og Tveito, Dagfinn (red.). Den
og te ere bystruktur enn drabantbyenes grønne by. Oslo park- og idrettsvesen gjennom
tidsalder. I tillegg konkurrerer den med 75 år. 1916-1991, Oslo 1991
mange interesser under byplanlegg- Fossum Tønnessen, Ida. Kampen mellom
ingen. Samtidig har det de siste ti-femten Vigeland og bygartneren i Byminner nr. 1/2-1996
årene bli fokusert mer på byparkenes Kjeldstadli, Knut. Fernanda Nissens parkteori i
ulike kvaliteter, som nå er retnings- Byminner nr. 2/3-1991
givende for parkpolitikken. Parkene Røhne, Marius. Oslo kommunale parker og
ligger o e som vern om kulturminner, grøntanlegg 1810-1948, Oslo 1967
og o e er parkene selv kulturminner. Thorén, Kine Halvorsen. Utearealene i
Drabantbyen. Fortid for fremtiden nr 2/3-2002,
Byøkologien har få større oppmerk-
utgitt av Fortidsminneforeningen Oslo og
somhet. Naturen lever også i byer, og
Akershus og Byarkivet, 2002
byen har sin særegne flora og fauna. Wikborg, Tone. Gustav Vigeland erobrer
Kartlegging og bevisstgjøring av det Frognerparken i Byminner nr. 1/2-1996
biologiske mangfoldet i byens grøntom- Nettverk for miljølære. Urban natur har stor
råder, legges i større grad til grunn for
OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uak/0010/004
verdi, http://www.miljolare.no/fagstoff/by/
parkpolitikken. Parkenes estetiske verdi, urban_natur.php
og de rekreasjonsmulighetene de gir, har Direktoratet for naturforvaltning. Grønnstruktur,
vært verdsa gjennom hele byparkenes http://www.naturforvaltning.no//wbch3.exe,
historie. Det er nok ikke minst disse 2006
Parkkvelder. Parkkveldene - eller Kulturkveldene som de også ble kalt - ble for første gang arrangert i 1946. Parkkveldene hadde sin forløper i parkkonsertene
fra begynnelsen av 1900-tallet. Foruten konserter og musikalske innslag , sto barneforestillinger, teater, kabaretkvelder og egen ungdomsunderholdning
på programmet. Mest populære var nok sangkveldene. Ved avslutningen av parkkveldene i 1947 møtte mer enn tjue tusen publikummere opp og deltok i
allsangen. Begge fotografiene er fra 1947. Ukjent fotograf.
OBA/Oslo parkvesenA-20145/Uak/0010/020
OBA/OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uak/0010/006
9

10. TOBIAS 2 og 3-2006
Parker og beplantning var lenge ansett som en ikke-kommunal oppgave.
St. Hanshaugen endret på det. Med opparbeidelsen av dette parkanlegget, som tok
til i slutten av 1850-årene, gikk kommunen for første gang inn med betydelige
midler. Resultatet ser vi i dag: frodig og vakker kneiser den over byens sentrum.
Det begynte med
St. Hanshaugen
TEKST Anette Walmann
Det var ikke nødvendigvis tomtas poten- gere slippe sine husdyr på beite, hente Heinrich Frølich skildret feiringene på
sial som park som inspirerte kommunens ved og gjerdefang. Bymarka var ment følgende måte:"Hver sankthansa en huset
menn til å åpne pengesekken. Haugen å være borgernes felles eiendom, men Haugen nemlig ligefrem historiske a ner.
var den goldeste og mest ufruktbare ble gradvis stykket opp i løkker, tildelt Til denne "helg" blev der dagene forud slebt
plassen i byens nærhet. I lang tid ble bygårder ut fra gårdens størrelse og e er sammen kvist, gamle baade og tjæretønder
området beny et som lagerplass for hvert annektert av privatpersoner. Bare til Sankthansbaalet som dannet indledningen
alskens avfall. Gjødsel fra bygårdene ble St. Hanshaugen og Na mannshaugen til en skrækindjagende orgie na en gjennem.
transportert til haugen av Akerbønder ble igjen. Mangelen på dyrkbar jord Det vilde leven kunde høres langveis fra. Drik
som lagret den her før de solgte den gjorde disse områdene lite a raktive som og svir med blodige pander hørte til. Det
videre, - eller beny et den selv. En noe løkkeeiendommer. Det må snarere kalles kunde gjelde livet at gaa did op den nat."
makaber stemning må det ha vært ved flaks enn god byplanlegging at vi har få Om minnet om feiringene har endret
den bra e skråningen på nordsiden den St. Hanshaugen vi kjenner i dag. seg i tidens løp, vites ikke sikkert. Feirin-
av haugen. Her var det nemlig tilla å Kommunens kart over Christiania gene skal e er hvert ha gå over i mer
droppe hestekadavre og skråningen fikk by og dens marker fra 1794/95 viser høy- kultiverte former da også byens såkalte
funksjon som massegrav. Kanskje er det dedraget vi i dag kaller St. Hanshaugen gode borgerskap begynte å trekke til
de e som har gi opphav til haugens omgi av løkker på alle kanter. Det of- haugen på årets lyseste na . Frølich var
kallenavn; "Mærrabakken" eller "Mær- fisielle navnet på den tiden var Aggers av de som tidlig så hvilket potensial St.
rahaugen". Navnet kan også komme Bakken. Det skulle gå enda noen år før Hanshaugen hadde.
av at haugen i noen år ble brukt som byen spiste seg oppover Akerdalen mot
beitemark for Christiania Vognmands- det som skulle bli St. Hanshaugen. Et- Kommunen engasjerer seg
laugslaugs hester og sannsynligvis også tersom byen bredte seg og bebyggelsen
En la ersalve var hva F. H. Frølich ble
har en historie som havnehage for hester ble te ere, våknet tanken om å bevare
mø med da han for formannskapet
også før den tid. stykker av den "frie natur" til avkobling
omkring midten av 1800-tallet hevdet
og rekreasjon for byens befolkning.
Tomta ingen ville ha at "den herlige plet maa e bevares som et
Skrækindjagende orgier rundt bålet! felleseie for byen i sin helhed og i de e øiemed
En viktig grunn til at ne opp denne beplantes". Det forteller Torbjørn Frølich
tomta ble valgt til å huse byens første På Christian Heinrich Groschs kart fra i boka om Frølich og hans samtid. F. H.
kommunale park, var re og sle at det 1837 har haugen by et navn fra Aggers Frølich argumenterte for at stedet på
var den eneste som var tilgjengelig i Bakken til St. Hans Høien. Navnet ble ta denne måten kunne bli et fristed og et
nærheten av byen. i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, da hvilested blant annet for byens arbeids-
St. Hanshaugen var fra 1629 en del byens borgere begynte å feire St. Hans folk "som her kunde have anledning til at
av bymarka. Her kunne byens innbyg- der. Banksjef og bystyremedlem Fritz tilbringe nogle stille timer i naturen".
10

11. TOBIAS 2 og 3-2006
OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/049
Anleggelse av kunstig bekk på St. Hanshaugen
i 1889. Jordstykket mellom Geitemyrsveien og
Ullevålsveien, som tidligere hadde vært en del av
løkken Frydenlund, ble opparbeidet til park og
lagt til St. Hanshaugen i årene 1888-90. Det nye
parkstykket ble anlagt i engelsk landskapsstil.
Fra øvre del av parken ble det anlagt en kunstig
bekk. Den begynte rett syd for vannreservoaret
som endte i svanedammen nede ved St. Hans
plass. Ukjent fotograf.
OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/038
Fotografering ved svanedammen juni 1889.
På St. Hanshaugen skulle byens befolkning få
en smak av ”den frie natur”. Et nettverk av stier
som beveget seg blant kaskader, vannkulper og
blomsterarrangement, gjorde haugen til et yndet
utfartssted for spaserturer. Bildet er tatt rett etter
at svanedammen var ferdigstilt. Ukjent fotograf.
OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0004/080
Det første kommunale veksthus ble oppført
i sydskråningen på St. Hanshaugen i 1870.
Tilgangen på planter og prydvekster hadde
vært et problem like lenge som interessen for
parker og beplantning hadde eksistert i byen.
Veksthuset på St. Hanshaugen skulle sikre
forsyningen av plantemateriale til byens parker.
Bildet er tatt i 1890-årene. Ukjent fotograf.
11

12. TOBIAS 2 og 3-2006
av eiendommen, enten under e eller i
parseller. Salg under e ble det ingen ting
av, derimot ble det i 1854 solgt en parsell
til byskriver Rye. Den første komiteen ble
oppløst og en ny, bestående av Frølich,
kjøpmann O. M. Hauge og kaptein Georg
Ræder, ble nedsa . I innstillingen fra
denne komiteen var tonen en annen.
Parken blir til
Komiteen la fram sin innstilling på
formannskapsmøte 25. november 1854.
Den gikk inn for at "Den Del af St.
Hans-hougen, der ligger paa vestre side af
Gedemyrsveien, besørges indhegnet og be-
plantet med Trær m.m." Til de e formål
"ansöges aller underdanigst om at (...600
Spd...) blive naadigst bevilget udbetalt(?)
Af Byens Auktionsfond". Forslaget vakte
blandede reaksjoner i formannskapet.
Parktilhengerne argumenterte blant an-
net med at inntektene de ville få ved å
selge området neppe ville bli store. Med
en by som vokste i raskt tempo til alle
sider, ville det dessuten snart være bruk
for "disponible reserver". E er lange
diskusjoner ble forslaget om å inngjerde
og beplante St. Hanshaugen vedta
med å e mot fire stemmer. Med de e
vedtaket startet St. Hanshaugens historie
som park. 600 spesiedaler ble bevilget i
kongelig resolusjon av 26. mai 1855, men
ble ikke utbetalt før i 1861.
Å forvandle et goldt og nakent berg
til en frodig park, var ikke gjort i en
håndvending. Tross vedtaket om at St.
Hanshaugen skulle beplantes, trakk det
Oppsynsmannsboligen ved vannreservoaret. Kommunen hadde på den tid begynt å ut før noe skjedde. Frølich var en utål-
Spiret i tårnet forkynte i mange år værmeldingen fa e interesse for tomta, og det pågikk modig herre, og tok e er hvert spaden
for befolkningen i omegnen. Fasadetegning lange diskusjoner om hva man skulle i egen hånd. For egen regning plantet
hentet fra arkivet etter Byantikvaren. foreta seg med den. Gjødselopplaget ble han, sammen med sin sønn gartner
forbudt, i alle fall inntil det var ordnet Fritz Frølich, en rekke trær på haugen.
med en fast avgi til bykassa. Forskjel- Trærne hentet han fra utlandet. Fra og
lige planer verserte, og det var flere enn med 1857 og utover gikk også kom-
kommunen som hadde kastet si blikk munen inn med midler. For første gang
på tomta. Et forslag gikk ut på å etablere var beplantningsarbeider en egen post
en arbeiderkoloni med tomter på ½ mål på Bykassens budsje er. Mesteparten
hvor det skulle oppføres hus med stue, av disse midlene gikk til arbeider på
kammer og kjøkken. Byens håndverkere St. Hanshaugen. Også Selskabet for
så området som en mulighet til å få større Christiania Byes Vel spy et inn betyde-
plass til sine bedri er og tilbød å kjøpe lige midler. I 1865 tok selskapet på seg
haugen for 7000 spesiedaler. I følge ansvar for å parklegge St. Hanshaugen
Neste side: Den ene av to musikkpaviljonger Torbjørn Frølich skal også en privat byg- og plantet 1275 trær der. Kommunens
på St. Hanshaugen på begynnelsen av 1900- gespekulant ha tilbudt å kjøpe haugen nye satsing på beplantningsarbeider ga
tallet. Denne var plassert i tilknytning til for 14 000 spesiedaler. seg utslag i at det i 1870 ble oppført et
restauranten. Gjestene på uteserveringen kunne kommunalt veksthus der. Tilgangen på
Det ble nedsa først én komité, så
nyte maten fra Bentzens kjøkken, mens de lot seg
én til. Den første, bestående av Frølich, plantemateriale hadde lenge vært et til-
underholde av et lite strykeorkester som spilte
garver Schou, grosserer Tostrup og kjøp- bakevennende problem, og de e bedret
populærmusikk. Håndkolorert tegning hentet fra
arkivet etter Byantikvaren. mann Thor Olsen, gikk i 1851 inn for salg seg nå betraktelig.
12

13. TOBIAS 2 og 3-2006
Konturene av en park begynte nå å tegne eiendommer. E er hvert som anlednin-
seg, men det var allikevel en lang vei å gå gen bød seg kjøpte kommunen de tillig-
før haugen kunne kalles en representativ gende eiendommene. I bystyresak 20 i
park. Det må e et vannreservoar til før 1884 vedrørende kjøp av A. Christensens
man kunne gå i gang med parklegging løkke ved Ullevålsveien, går det fram
i stor stil. at det ikke først og fremst var parkens
behov for utvidelse som fikk kommunen
Byens beste utsikt til å gå til det skri et. Hovedargumentet
var et ønske om å bevare parken "mod
Oppføringen av vannreservoaret tok til en Bebyggelse af mindre ønskelig Natur
i 1872. Tre år e er, i 1875, sto reservoaret i dens umiddelbare Naboskap". Det ble
ferdig. Med sine 83 meter over havet, se på som en velferdssak for kommu-
var det et såkalt høydereservoar, bygget nen å skjerme "den af Almenheden i det
e er mønster fra hva man hadde se i Hele taget og ikke mindst af den fa igere
utlandet. Vannreserervoaret ble bygget Befolkning mer og mere yndede, vakre Park,
for å løse et vannforsyningsproblem som er anlagt paa St. Hanshaugen", mot
som hadde utviklet seg på vestkanten. skjemmende bebyggelse.
Høyt vannforbruk og begrenset lednings- Ikke før i 1909 var arronderingen av
kapasitet hadde ført til at enkelte hus på St. Hanshaugen som park brakt i havn.
denne kanten av byen bare kunne tappe Parkanlegget omfa et fra da av hele
vann om na en. arealet mellom Ullevålsveien, Colle s
For å holde tilsyn med reservoaret, gate og Geitmyrsveien. Det hadde da gå
ble det utnevnt en oppsynsmann. Det 45 år siden vedtaket i formannskapet om
ble bygget en to etasjes bygning over å beplante haugen.
bassenget, hvor annen etasje var innredet På de nyervervede områdene på syd-
til leilighet for oppsynsmannen. Herfra og østsiden ble parken anlagt i engelsk
må han ha ha et fantastisk overblikk landskapsstil som skulle skape stor opp-
over orden, byen, jordene og åsene som merksomhet både i inn- og utland.
omga den. De kommunale beretninger
forteller at bygningen "Paa Grund af den St. Hanshaugen: en attraksjon!
Smukke Udsigt, som fra de e Sted haves
over hele Christianiadalen ( ble) forsynet med Utsikten var lenge St. Hanshaugens
Altaner og et 14 m høit Taarn". største attraksjon. Før trebestanden
Tårnets spir var godt synlig fra store vokste seg te og høy, og mens byens te -
deler av byen og omlandet. Ved hjelp av bebyggelse enda holdt seg på avstand,
et enkelt system med en svart trekant hadde man et "herlig rundskue" også fra
og firkant, ble værvarselet brakt ut til de lavereliggende områder av parken.
befolkningen i omegnen. Trekant alene I skråningen mot Ullevålsveien og
varslet pent vær, trekant over firkant Colletts gate ble restaurantanlegget
utrykt vær, firkant alene regnvær, og Hasselbakken oppført 1890. Anlegget
firkant over trekant oppklarnende vær. viste seg snart å være for lite og ble ut-
Med oppre elsen av vannreservoaret videt allerede i 1896. Arkitekten bak de
ble det også anlagt et vannledningsne to trebygningene i dragestil var Holm
over haugen. Ledningsne et gjorde van- Munthe. Restauratør Bentzens kjøkken
ning av plenene og beplantningene til en var, sammen med utsikten, et effektivt
enkel operasjon, og forutsetningene var trekkplaster, både på byens befolkning
nå tilstede for en planmessig og omfat- og utenbysboende.
tende opparbeidelse av parken. Store Besøksprotokollen, som er bevart i
mengder matjord ble tilført for å gjøre Stadsingeniørens arkiv, viser at parken
beplantning mulig, haugen ble planert, allerede på 1870-tallet trakk til seg besøk-
det ble anlagt veier og plasser, det ble ende fra inn- og utland. Bare i dagene
sådd og plantet. 25. og 26. juni 1878 kom det besøkende
fra Kristiania, Holmestrand, Larvik,
Parken utvides Bergen, Romsdalen og Tromsø, samt
fra Gøteborg, Hull, Sheffield, Sko land
Det tidlige parkanlegget på St. Hans- og Amerika.
haugen omfa et et langt mer begrenset Carl Just har i St. Hallvard fra 1974
område enn dagens parkanlegg. Langs skrevet ned sine minner om Kristiania da
østsiden og sørsiden av høyden lå han var gu . Han beskriver St. Hanshau-
det i 1880-årene fortsa private løkke- gen på begynnelsen av 1900-tallet som
13

14. TOBIAS 2 og 3-2006
Til venstre: Restauranten "Hasselbakken" var
i mange år en av St. Hanshaugens attraksjoner.
OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0002/007
Arkitekten bak de to bygningene i dragestil var
Holm Hansen Munthe (1848-98). I 1936 ble den
ene bygningen totalskadet i brann. En kopi av
restauranten ble senere oppført i Potsdam i
Tyskland etter keiser Wilhelms ønske. Ukjent
fotograf.
Til høyre: Parkplan for St. Hanshaugen 1876.
Vannreservoaret og vannledningsnettet la
forholdene til rette for omfattende beplantning
på haugen. Denne håndkolorerte tegningen fra
arkivet etter Parkvesenet er signert Carl Kaiser,
og viser vannledningen som skulle forsyne
bassenget med vann.
et virkelig eldorado for byens borgere. Byens kjæledegger ten til at udbedre forskjellige beklædnings-
Foran den nederste restaurantbygningen gjenstande, strikke strømper eller foretage
var det en rotunde for frilu sservering Til forlystelse for barna ble det anlagt et sig lignende ny ig".
"hvor et fortrinlig lite strykeorkester si er i hus til dyr ved siden av det nå nedlagte Utsikten fra St. Hanshaugen er
en paviljong og spiller populær musikk. På gartneriet. Her fantes apeka er, ørner, kanskje ikke like betagende som før, og
hvert bord ligger en trykt fortegnelse over påfugler og rever. I en gro e i skråningen dyrelivet heller ikke fullt så eksotisk.
orkesterets repertoar. Gjestene kan bestille på nordsiden fantes i tillegg noe så ekso- Men fortsa føles det som et pusterom
hva de ønsker å høre. Gang på gang henger tisk som to bjørnunger. Her kunne, som fra byens travelhet å komme opp på
kapellmesteren ut skiltet hvor det står: På det er beskrevet i A enposten i august høyden og ta en pause i skyggen av
Opfordring." I tillegg til musikkpaviljon- 1918 "den tilreisende ferieskare af nysgjer- de vakre løvtrærne. St. Hanshaugens
gen i tilknytning til restauranten, lå det rige skolebarn (…) faa dyreillustrationerne ry som en yndet og vakker park lever i
fra 1883, en stor musikkpaviljong på St. fra naturhistorien omby et med levende beste velgående.
Hanshaugens festplass. billeder". De to bjørnene var i mange år
Den øvre restaurantbygningen, Has- en populær severdighet, og vemodet var
selbakken, brant ned i 1936. Allerede stort da det, e er protester fra dyrever- Kilder
før de e forelå det imidlertid forslag nere, ble bestemt å skyte dyrene. Christiania formannskap, forhandlingsprotokoll
fra parkvesenet om å erne de gamle 5. desember 1918 hadde Morgen- 17/10 1848-22/12 1852 (nr. 12)
restaurantbygningene. E ersom te be- posten følgende å melde: "Et vemodig Christiania formannskap, forhandlingsprotokoll
byggelsen langs parken og trærne spiste Budskap. Bjørnene på St. Hanshaugen er 4/1 1853-22/12 1856 (nr. 13)
stadig mer av den vakre utsikten, be- ikke mere. Og ikke Rævene heller. Klokken 7 Avisutklipp fra arkivet etter Parkvesenet
igaarmorges indfandt der sig nemlig et Par Christiania kommunale Aktstykker 1884, 1,
gynte besøkstallet å svikte. I følge Marius
Representantskabs-Forhandlinger
Røhne førte de e beklagelige forhold til Sky ere, som med velre ede Skud sendte
Parkvesenet, serie Da stk 1-3
at "parken og dermed også restauranten fra å saavel Bjørnene som Rævene over i de evige
være et sentrum for byfolkets og tilreisendes Jagtmarker. Aperne har allerede forlængst Litteratur
frilu sliv gikk over til – utenom konsert- vandret samme Vei. Dyrebesky elsesforenin- Ernst Bjerknes: Med ski, velosiped og skissebok
dagene – alene å bli en park for strøkets gen tok sig av dem og gav dem en smertefri (1943)
beboere". Den gjenværende restaurant- Avløsning." Alf Collett: Gamle Christiania-billeder
bygningen ble solgt ved auksjon og flyt- Etter at bjørnene ble avlivet ble (Christiania 1893)
tet til Fåberg ved Lillehammer. Dagens bjørneburet omdannet til lysthus. A en- Grethe Flood: St. Hanshaugen: Ingenmannsland
frilu srestaurant ble oppført i 1938 og posten beskrev i 1920 lysthuset som et som ble folkepark, fra Tobias 2/94
var ment å være av midlertidig karakter sted hvor mødre "kunne sidde i skygge Torbjørn Frölich: F. H. Frölich og hans samtid II
og have overblik over sine paa solplænerne (1915)
inntil man fikk oppført en restaurant på
Tor Are Johansen: Under byens gater, Oslos
høyden over vannreservoaret. Slik skulle udenfor legende barn." Det ble i gro en
vann- og avløpshistorie (2001)
besøkende ved restauranten igjen kunne også anbragt "smaaborde for at gjøre det
Carl Just: Kristiania da jeg var gutt, fra St.
nyte et bedre måltid i kombinasjon med riktig bekvemt for mødrene, ifald de vil tage Hallvard 1. hefte, 52. årgang, Oslo 1974
vakker utsikt. sysager med sig og ny e opholdet i grot- Marius Røhne: Oslo kommunale parker og
grøntanlegg 1810-1948 (1967)
Kristianias historie bd. V (Oslo 1928)
Oslo bys historie bd. 4 (1990)
Det ble i grotten også anbragt "smaaborde for at gjøre det riktig Oslo byleksikon, Oslo 2000
Norsk biografisk leksikon bd. IV (1916)
bekvemt for mødrene, ifald de vil tage sysager med sig og nytte
Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune
opholdet i grotten til at udbedre forskjellige beklædningsgjenstande, 1837-1886, 1892
Beretning om Kristiania Kommune 1887-1911,
strikke strømper eller foretage sig lignende nyttig." 1914
14

15. TOBIAS 2 og 3-2006
15
OBA/Parkvesenet A-20145/Uas0002/007

16. TOBIAS 2 og 3-2006
Stensparken er en sjelden levning etter Christianias gamle bymark. Den er ikke blitt
regulert til gater og kvartaler, slik som resten av bymarka. Dette kan vi først og
fremst takke områdets beboere for. Sammen med byens parkutvalg reiste opinionen
seg mannsterke hver gang planer som truet parkens eksistens ble presentert.
Parken
på byens tak
TEKST Bård Alsvik
To fotografier! Nei tre: Vi har ta med et Hva er det så fotografen har villet vise? er forlenget og snirkler seg ut av bildet
tredje, fra juni 2006, for å vise hvordan Vi kan enkelt se at det har skjedd en bak der skuret en gang sto. Midt i bildet,
området ser ut i dag. Mer som en kurio- utvikling. Som i dagens dameblader en fontene, flankert av hvitmalte benker
sitet. De to første derimot, er bærende for er "før-bildet" mer gustent enn "e er- og inngjerdede gressplener. Skråningen
denne artikkelen. To typiske fotografier bildet". Oslo-tåka driver over knausen bak virker også mer kultivert, og det lille
fra kommunens enorme fotosamling, i bakgrunnen på 1931-utgaven, og vi treet, nærmest i bildet, kaster en spinkel
ta for å dokumentere, og kanskje li gje er på at det er høst, ut fra den gående skygge over nylagt asfalt.
for å skryte, for å vise at kommunen damas tjukke kåpe og vegetasjonens glis-
fikk det til. senhet. Kanskje har det regnet? Gjørma "Blåsen" – byens tak
Fotografiene fra Oslo Parkvesen må ligger i hvert fall våt og tjukk foran den
sees i sammenheng, det gir mest mening. lille gangveien der også to barn befinner Hvor er vi så? Begge bildene befinner
"Før- og e erbilder"gjør det. Det første seg på noe som likner en avlang benk. seg i e og samme album og er merket
bildet er ta i 1931, det andre i 1935. "E er-bildet" fra 1935 er imidler- Stensparken. Bygningen til høyre er
Fotografen har ha nøyaktig samme per- tid et sommerbilde. Sola skinner, trær Stensgata 24 og den vi ser til venstre er
spektiv og muligens også brukt samme og busker bærer blader og fasaden til nr. 22b. Knausen bak er byens høyeste
apparat, med samme objektiv, på begge høyre i bildet virker nymalt. Det gamle punkt, "Blåsen" – 81 meter over havet.
to. treskuret er revet, og den lille gangveien Midt på høyden ser vi noe stikke opp.
OBA/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0007/001
16

17. TOBIAS 2 og 3-2006
Det er en firkantet grani søyle, og tar Andre kilder forteller at barn ikke hadde
vi turen dit opp i dag står den der ennå lov å gå alene på "Blåsen". Man hadde
med inskripsjonen: "KRISTIANIA BYS/ eksempler på at uvørne gu epjokker
TRIANGUL…/STAT. STENSPARKEN". hadde falt ned skrenten, men vel så
Steinen markerer en av byens triangule- fryktet var det tvilsomme klientellet som
ringpunkter –"Station Stensparken" – fra brukte området som si friområde. Vit-
den gang byen ble festet til kartet en gang nesbyrd om disse finner vi fra avisene på
mot slu en av 1890-åra. 1920-tallet: "… et yndet tilhold for lumske
"Blåsen", hvis navn stammer fra den eksistenser. Ingen dame av nogensomhelst
Parkplan for Stensparken 1939. Til venstre
tiden Kristianiafolk var her oppe og nøt alder tør legge hjemveien forbi Fagerborg
Fagerborg kirke. Arkivet etter Parkvesenet, Oslo
utsikten på den da ganske så nakne og kirke, e erat det er bli mørkt … (der) lever
byarkiv.
forblåste topp, er ikke bare interessant lassisene og tilfeldige elskende par et herlig
som trigonometrisk målingspunkt. Det tøileløst liv blant buskene; pene små barn med
har vært hevdet at "Blåsen" er det eneste gule krøller, som troskyldig leker gjemsel der
sted i byen hvor ellgrunnen trer fram i om dagen, skjærer sig på flaskeskår og søler
dagen uten inngrep fra menneskehånd sig til i urensligheten (…)".
– en aldri så liten sensasjon i en by som
vår. Assosiasjoner til høy ellet har den Korpehaugen og Nattmannshaugen
også gi , med tilnavn som "By ellet" og
et stykke "Jotunheimen". Sigrid Undset, "Blåsen" er den nordligste toppen på den
som tråkket sine barnsben i området, om- vel fem hundre meter lange høyderyg-
taler det som "det lille eldet" barna var gen som utgjør Stensparken. Det skal
så glad i, særlig om våren, ”for da kunde ikke mye fantasi til for å forestille seg
de plukke harelabb og bleke bakkevioler i det opphavet til et enda eldre navn på stedet,
snaue vissne græs, og de røde sprækkefærdige nemlig "Korpehaugen", som vi blant an-
knopperne paa nypetornbuskene spiste de”. net finner på Næsers kart fra 1868. Det er
Undset forteller også om graven på ”Blå- som om vi kan høre ravnenes hese skrik
sen”. Hele den runde haugen på toppen fra tåka der oppe, når vi ser på bildet fra
har vært en gravhaug, og på 1870-tallet 1931. Men "korpa", eller ravnen som vi
ble det funnet både skjele og forskjellige sier i dag, var fløyet lenge før 1930-tallet.
gjenstander av jern i den. Fuglenes tilstedeværelse må nok
Li eraturkritikeren og forfa eren sees i sammenheng med den sydligste
Kristian Elster beskrev "Blåsen" som et haugen i Stensparken, nemlig Natt-
sted for idre og barnlig glede i A en- mannshaugen. I femti år ble avfallet fra
posten i 1928: "Ingen som ikke bor der oppe, byens priveter (utedoer) lagret her. Na -
forstår hvor de e lille stykke friskt bevarte mannen, eller det enda skumlere navnet
natur er elsket av alle og først og fremst barn "rakkeren", tok seg av innholdet i byenes
i alle aldre. Det er en sjelden og henrivende doer, og solgte det videre som gjødsel
tumleplass, sommer som vinter. Mangen til større og mindre jorddyrkere e er
skiløper, som senere har bragt det vidt, er tørking på Na mannshaugen. En gan- Blåsen fotografert i 1931, 1935 og 2006.
begynt her, i den ypperlige bakken med hop- ske lukrativ bedri rent økonomisk, og Bildene fra 1930-tallet av ukjent fotograf. Bildet
pet over Ridderstien." en forløper til dagens renovasjonsvesen. under er tatt av Bård Alsvik, Oslo byarkiv.
OBA(/Oslo parkvesen A-20145/Uas/0007/002
17

18. TOBIAS 2 og 3-2006
Men na mannen ga også assosiasjoner Det var byens "brændevinssamlag" som å bringe tilveie en parkplan. Arkitekt
til andre tvilsomme og uverdige opp- øste av si overskudd for å finansiere Oscar Hoff vant både første og andre
gaver, som ingen andre enn de uverdige arbeidet med Stensparken. Fram til 1901 premie. Vinnerutkastet skulle imidlertid
selv kunne ta seg av. Fra gammelt av ble det gi 44 700 kroner fra samlaget vise seg å harmonere så dårlig med hva
var rakkeren svimerket i ordets re e til arbeidet. Brennevinssamlagets moti- strøkets beboere hadde av forventninger
forstand. Han hadde en tvilsom fortid vasjon for sin giverglede hadde vært å til parken, at saken ble forskjøvet ut i det
og var utstø av samfunnet. Blant annet forskjønne området rundt strøkets nye blå. I korte trekk foreslo Hoff en "bo-
hadde han den nedverdigende jobben kirke – Fagerborg. Da de e arbeidet var lig- og promenadegate" tvers gjennom
med å erne lik e er selvmordere og unnagjort for samlagets penger, bremset parken. "Blåsen" skulle bekles med et
henre ede, og han avlivet hester, noe arbeidet med resten av parken opp. monumentalt byggverk. Som løsning
det var kny et sterk overtro til. Langs Theresesgate og Stensgata på hovedspørsmålet, å skjule de stygge
Ravnene brydde seg ikke om slike hadde det nå bli reist leiegårdsbebyg- bakgårdene, foreslo han en rad lave hus
ting, og nøt godt av et måltid eller to på gelse. I følge Røhne ble en for sent klar som skulle fungere som en randbebyg-
byens avfallsplass. I 1859 ble Na manns- over "det misgrep det var å bygge langs gelse.
haugen og Korpehaugen innlemmet i disse gater". Husene ødela re og sle
byen. En e er en ble tidligere løkker be- utsikten for dem som søkte til parken. En Grønn motstand
bygget og det bymessige krøp nordover innsender beskrev det slik i A enposten:
mot haugen. I 1868 var det imidlertid "Huse grodde op paa flere kanter omkring Befolkningen protesterte, det samme
slu . Gjødsla må e fra da av plasseres denne oase, huse som vendte ansigtet høflig gjorde parkutvalget. Første verdenskrig
utenfor bygrensa av helsemessige år- mot gaten, men mot Stensparken vendte de sa e dessuten en foreløpig stopper for
saker, og na mannen, som renovasjons- en annen side, fuld av matosende kjøkken- videre opparbeidelse. I mellomtiden lå
vesen, gikk inn i historien. vinduer og triste gaardsrum." den nordre delen av parken som et lite
Ved inngangen til 1900-tallet lå hele Spørsmålet om hvordan man skulle tiltalende skue: "Stensparken er en skam
den lange ryggen med de to haugene i kvi e seg med den stygge utsikten mot for byen vår", skrev en forarget innsen-
hver sin ende, fortsa ubeny et. Områ- bakgårdene i Stensgata og Theresesgate der i A enposten så sent som 1930. "De
det rundt var bli by, med leiegårder i de skulle bli førende for parkens videre stygghetsinntrykk, som vi mo ar hver dag
regulerte gatene i øst, og villabebyggelse skjebne. På en eller annen måte ønsket vi som bor te innpå den, går oss på nervene
langs Pilestredet i vest. Na mannen man å føre opp noe ny som var penere og gir oss onde drømmer (…)".
hadde vært borte fra stedet i tre tiår, enn leiegårdene slik at opplevelsen av Strøkets beboere og den øvrige
men minnene om ham levde videre i å være i parken ikke ble ødelagt. I 1911 opinionen viste påny muskler da nye
stedsnavnet og i folks bevissthet, og sa e utlyste man derfor en konkurranse for planer for parkens skjebne ble lansert
nok preg på stedets omdømme.
I Marius Røhnes bok om byens
parker fra 1967, finner vi en fornu ig
forklaring på hvorfor Stensparken, i
tillegg til St. Hanshaugen, er det eneste
arealet igjen av betydning fra den gamle
bymarka som Kristian 4. hadde skjenket
til byens borgere. Det kuperte terrenget
og den skrinne og tynne matjorda, gjorde
disse områdene uskikket for løkkedri
og annen erobring. Arealene forble i
offentlig eie og ble ikke et privat speku-
leringsobjekt som annen løkkemark.
Stensparken
Som følge av urbaniseringen i andre
halvpart av 1800-tallet, vokste behovet
for parker. Allerede fra midten av 1860-
årene begynte beplantningen av St.
Hanshaugen, og lenge var de e det mest
populære utfartsstedet for byens bor-
gere. Først i 1890 fulgte Stensparken e er.
Na mannshaugen og Korpehaugen ble
gjerdet inn, det ble gjort planerings-
arbeid, og trær og busker ble plantet.
Parken fikk året e er det offisielle navnet
Stensparken e er Sten gård som hadde
ligget i området.
18