1. http://www.slideshare.net/VogelDenise/baker-donelson-wikipedia-info
http://www.slideshare.net/VogelDenise/david-addington-wikipedia-baker-donelson-weapon
Også
Tony Blair og George Bush bør stilles for retten i
Irak-krigen, sier Desmond Tutu
https://www.slideshare.net/VogelDenise/tutu-desmond-tony-blair-george-bush-should-face-trial-for-iraq-war
http://www.slideshare.net/VogelDenise/tutu-desmond-blair-bush-should-face-trial-over-iraq
http://www.slideshare.net/VogelDenise/tutu-desmond-no-choice-but-to-spurn-blair

2. Den følgende artikkelen ble klippet ut og limt FRA: http://www.usnews.com/usnews/news/articles/060529/29addington.htm
I samsvar med føderale lover, er artikkel tilgjengelig for undervisnings-og
informasjonsformål - dvs. sak av offentlig interesse.
Cheneys Guy
Han er knapt kjent utenfor Washingtons maktens korridorer, men
David Addington er den mektigste mannen du aldri har hørt om. Her er
hvorfor:
Av Chitra Ragavan
Skrevet 5/21/06
En uke etter den 11. september terrorangrepene, president George W. Bush kort snudde blikket bort fra den pågående krisen
til en viktig, men langt mindre presserende øyeblikk i nasjonens historie. Presidenten undertegnet lovgivning skape en
kommisjon for å feire 50-årsjubileet for Brown v. Board of Education, landemerket Høyesterettsdom desegregating offentlige
skoler. I en kort uttalelse, inviterte Bush de ulike utdanningsgruppene oppført i lovverket for å foreslå navn på potensielle
kommissærer og også oppfordret medlemmer av Kongressen for å veie, som en "spørsmål comity." Men i en lite bemerket
side, sa Bush at slike forslag ville være nettopp det - fordi det under avtaler klausulen av Grunnloven, var det hans jobb, og
hans alene, for å gjøre slike beslutninger.
I Det hvite hus Emergency Operations Center, 9/11. Addington
står bak.
DAVID Bohrer - THE WHITE HOUSE
Dette var det som er kjent, i cloistered verden av konstitusjonelle advokater og akademikere, som en "signering uttalelse."
Slike uttalelser, i årene før president Bush og hans medhjelpere flyttet inn i Det hvite hus, var sjeldne. En signering uttalelse
er et juridisk notat der presidenten og hans advokater ta lovgivning sendt over av Kongressen og sette sitt preg på det ved å si
hva de mener tiltaket gjør og tillater ikke. Fortært av 9/11 angrepene, amerikanere for det meste var ikke klar over at
signering uttalelse følger kunngjøringen av Brown v. Board kommisjon ville signalisere en av de mest kontroversielle
kjennetegnene ved Bush presidentperiode: en historisk skifte i maktbalansen unna den lovgivende grenen av regjeringen til å
den utøvende. Skiftet begynte kort tid etter at Bush overtok, og nådde sitt høydepunkt etter 9/11, med Bushs godkjenning av
militære domstoler mot terrormistenkte, hemmelige arrestasjoner og aggressive forhør av "ulovlige fiendtlige stridende", og
warrantless elektronisk overvåking av terrormistenkte på amerikansk jord, inkludert amerikanske borgere.
Den "usynlige hånd". Mye av kritikken som har vært rettet mot disse tiltakene har fokusert på visepresident Dick Cheney.
Faktisk er det imidlertid en stor grad anonym regjering advokat, som nå fungerer som Cheneys stabssjef, som har fungert
som Ramrod kjøring Bush-administrasjonens mest hemmelighetsfulle og kontroversielle antiterror tiltak gjennom byråkratiet.

3. David Addington var en sentral talsmann for Brown v. Board og mer enn 750 andre signering uttalelser administrasjonen har
utstedt siden han tiltrådte - en rekord som langt overgår ethvert annet president.
Signeringen uttalelser er bare ett verktøy som Addington og en liten kadre av ultrakonservative advokater i hjertet av Bush-
administrasjonen ansette å straffeforfølge krigen mot terrorisme. Lite kjent utenfor West Wing og de indre sanctums av CIA,
Pentagon, og Utenriksdepartementet, er Addington en genial kollega som også besitter en eksplosiv temperament som han
ikke nøler med å lede på de som motsetter seg. Addington, sier en beundrer tidligere White House offisielle, er «den
mektigste personen ingen har aldri hørt om."
Nevn en betydelig handling tatt av Bush White House etter 9/11, og sjansene er bedre enn selv at Addington hadde en rolle i
den. Så allestedsnærværende er han som en justisdepartementet advokat kaller Addington "Adam Smiths usynlige hånd" i
nasjonale sikkerhetsspørsmål The White House påstand -. Senere bevist falske - at Saddam Hussein forsøkte å kjøpe
kjernefysiske forløpere fra Niger for å fremme en utestengt våpenprogram? Addington hjalp veterinæren det. Arbeidet med å
diskreditere en tidligere ambassadør som offentlig avvist Niger krav som grunnløse, ved å opplyse navnet på hans kone, en
hemmelig CIA-offiser? Addington var rett i midten av det, også, selv om han ikke har blitt anklaget av en forseelse.
I den nasjonale sikkerhet sirkler, er Addington sett på som en slik en naturkraft som man tidligere regjering advokat
klengenavnet ham "Keyser Soze," etter den hensynsløse forbrytelse sjefen i thrilleren The Usual Suspects. "Han synes å ha
sin hånd i alt," sier en tidligere Justisdepartementet offisielle ", og han har disse utrolige krefter, energi, reserver i en
besettende, fanatiker er slags måte." Addington avvist gjentatte forespørsler om å bli intervjuet i denne historien.
Addington er beundrere sier han blir demonisert urettferdig. "Dette er en ny krig, en ukonvensjonell krig", sier en uformell
Cheney rådgiver, Mary Matalin. "Når du gjør ny politikk for å møte nye utfordringer, er du kommer til å få ond motstand."
Få vil ha spådd at Addington, 49, skulle bli en slik lynavleder. Tall, skjeggete, og imponerende, har Addington utseendet, sier
tidligere White House førsteamanuensis råd Bradford Berenson, «en rumpled byråkrat krysset med en CIA spook." Som sønn
av en karriere militær tjenestemann, ble Addington født og oppvokst i landets hovedstad og var i åttende eller niende klasse
da han leste Catherine Drinker Bowen Miracle at Philadelphia: The Story of the Constitutional Convention, mai til
september 1787.
"Den neste slagmarken." Dermed begynte en livslang kjærlighetsaffære med den amerikanske grunnloven. Selv i dag,
bærer Addington en kopi i lommen og nøler ikke med å bruke det til å sikkerhetskopiere sine argumenter. "Den spøk rundt
her," sier en senior Kongressens ansatt med en latter, "er at Addington ser på Grunnloven og ser bare artikkel II, kraften i
formannskapet." Berenson, Bushs tidligere førsteamanuensis råd, sier det er fordi Addington er så intenst sikkerhet tenkende:.
"Han er absolutt overbevist om trusselen vi står overfor, og han mener at den utøvende grenen er den eneste delen av
regjeringen i stand til å sikre publikum mot eksterne trusler. " Addington, Berenson legger, er en nasjonal sikkerhet
konservativ med en vri. "Han er ikke den intellektuelle juridisk konservative av Federalist Society type," Berenson sier, med
henvisning til gruppen av konservative advokater aktet av slike høyesterettsdommer Antonin Scalia, "for hvem rettslig
tilbakeholdenhet er den hellige gral. Han er mye mer av en Cold War konservative som har flyttet videre til neste slagmarken.
"
Addington begynte sin regjering karriere for 25 år siden, etter eksamen summa cum laude fra Georgetown University School
of Foreign Service og med laud fra Duke University Law School. Han begynte som assistent juridisk rådgiver for CIA og
snart flyttet til Capitol Hill og fungerte som minoritet råd og administrerende råd på Hus intelligens og utenlandske komiteer.
Der begynte han sin lange samarbeid med Cheney, deretter en Wyoming kongressmedlem og medlem av intelligens panelet.
Addington og Cheney - som fungerte som president Gerald Fords stabssjef - delte den samme dystre verdensbilde:
Watergate, Vietnam, og senere hadde Iran-Contra skandalen under president Reagans andre periode alle farlig erodert krefter
formannskapet ". Addington mener at gjennom slurvete lawyering så mye som gjennom politikk, "sier tidligere National
Security Council nestleder juridisk rådgiver Bryan Cunningham," den utøvende grenen har bøyde seg utbredelsen av sin
konstitusjonelle myndighet ved kongressen. "
Når Cheney ble rangeringen republikanske på House Select Committee etterforsker Iran-Contra skandalen, hjalp Addington
skrive sterkt formulert Minority Report som sa at loven sperring hjelp til den nicaraguanske Contras var grunnlovsstridig
fordi det feil impinged på presidentens makt. Argumentet ville bli hjørnesteinen i Bush-administrasjonens post-9/11 politikk.
En annen kritisk trosartikkel for Addington har å gjøre med presidentvalget kjede av kommandoen. "Han mener det bør være
kortest mulig avstand fra presidenten til hans kabinett sekretærer, og han liker ikke medarbeidere eller koordinerende organer
i at kjede av kommando," sier Cunningham, som jobbet tett med Addington og var også en Clinton-administrasjonen
advokat.

4. Guide stjerner. Addington er en sterk tilhenger av den såkalte enhetlig utøvende teori, som er sitert ofte og tydelig i mange
av Bushs lovgivende signering uttalelser. Teorien hevder at presidenten er utelukkende ansvarlig for den utøvende grenen og
at Kongressen derfor ikke kan fortelle ham hvordan å utføre sin utøvende funksjoner, som å plukke for hvilke jobber, eller
gjennom hvem han må rapportere til Kongressen. Utøvende makt, separasjon av makt, en stram kjede av kommando, og
beskytte den enhetlige utøvende - de ble guiden stjernene Addington juridiske univers.
Addington tilbrakte to år i Reagan hvite hus i en rekke posisjoner. Da George HW Bush ble valgt til president, Addington
flyttet til Pentagon for å hjelpe til med høringene for Bushs kandidat til forsvarsministeren, tidligere Texas senator John
Tower. Cheney, i mellomtiden, hadde nettopp blitt kalt den nye republikanske pisk i huset og leide Addington som hans nye
advokat. Addington slått jobber, men i løpet av uker, Senatet avviste Tower nominasjonen, og Bush tappet Cheney å være
hans nye kandidat for forsvarsministeren . Addington gravde i, hjalp Cheney forberede hans bekreftelse høringer, og senere
ble hans spesielle assistent. Addington, sier en av Cheneys nærmeste venner og kolleger, David Gribbin, "ble den mektigste
ansatt i Pentagon" fordi han behandlet nesten alle stillingen papirer strømmer til og fra sekretær og nestleder sekretær.
Likevel sier Gribbin han aldri sett Addington som en gatekeeper, men mange andre gjorde. "Hvis David og jeg noensinne
tangled," sier en tidligere senior talsmann for Pentagon, "det var fordi jeg kanskje trodde en gang eller to at han var overivrig
i sitt forsvar av privilegier i sekretær."
De prerogativer, men var hellig for Addington. Hvis en ansatt levert et utkast memo for president Bush som kopierte Cheney
og Joint Chiefs of Staff, ville Addington krysse ut det siste. "Han ville si, presidenten snakker til sekretær, og sekretær kan
gjøre hva han vil," sier den tidligere Pentagon offisielt. Merkelig, Addington "abhorred" bruk av latinske fraser i notater, sier
denne offisielle, og vil kutte dem ut med sin beryktede rød penn.
Det var ikke lenge før Addington ble Forsvarets øverste advokat. Som Pentagon generelle råd, Addington snart fremmedgjort
Forsvarets dommer talsmann generaler etter authoring et notat bestiller stolt uavhengig korps av karrieren militære advokater
for å rapportere til den generelle råd for hver tjeneste. "Han ville militære tjenester for å være ikke så uavhengig , "sier en
pensjonert Navy JAG, kontreadmiral Don Guter. "Det kom under rubrikken sivil kontroll over de militære. Det er
sentralisering. Det er kontroll."
Jag offiserer kjempet tilbake, og med kongressens støtte, forble uavhengig. Men Addington, typisk, fant en annen måte å
vinne. Han skrev et notat decreeing at bare den generelle råd for hver tjeneste - ikke de Jags - kunne utstede endelige
juridiske betenkninger. Etter George W. Bush ble valgt til president i 2000 (Addington lørdag ut Clinton-årene, i privat
praksis), Guter advarte sine kolleger: "Jeg sa:" Stand by, er de samme menneskene kommer tilbake og du husker hva de
prøvde på. gjøre siste gang. "Etter 9/11 angrepene, ble JAG offiserer marginalisert fra beslutningsprosesser på militære
domstoler og innsattes behandling politikk. De ble blant president Bushs mest høylytte kritikere innen det militære.
Da ble oddsen vippet overveldende i Addington favør. I januar 2001 ble han Cheneys advokat og ifølge tidligere Advokat
General Theodore Olson, visepresident presidentens "øyne, ører og stemme." Cheney implisitt stoler Addington på skjønn
samtaler fordi de er, i ordene rådgiver Matalin, "samme type person - Addington var alltid den første blant likemenn når
visepresident søkte råd Og han har alltid vært den endelige stemme og analyse. på hva vi diskuterte. " Cheney og hans
assistent er så tett, sier Nancy Dorn, en Addington kollega fra Reagan, George HW Bush og George W. Bush år, at de
"nesten engang å kommunisere med ord."
Addington, hans kolleger sier, er beskjeden, høvisk og familie orientert. Han pendler til Det hvite hus med Metro da han lett
kunne kommandere en regjering bil, spiser vanligvis på ansatte bord på Det hvite hus rot, og tilbringer helgene heier på hans
døtre fotball spill. "Det er mange transaksjonsbaserte mennesker i Washington," sier Matalin. "Han er ikke en av dem. Han er
en god sjel."
Ifølge kritikerne er grunnen Addington er en så effektiv byråkratisk infighter at han er en intellektuell bølle. "David kan være
mindre enn sivilisert", en offisiell sier. "Han kan være ekstremt ubehagelig." Andre sier det er fordi Addington er en ypperlig
advokat og en dyktig debattant hvem armene seg med et sinn-numbing kommando av fakta og loven. Atter andre attributt
Addington makt til overdimensjonerte innflytelse Cheney. "Addington gjør en svært god jobb," sier en tidligere rettferdighet
tjenestemann som har observert ham, "av å utnytte kraften av visepresidenten."
Men det er en subtil form for å utnytte. Addington, ifølge nåværende og tidligere kolleger, sjelden eller aldri påkaller
Cheneys navn. En administrasjon offisiell sier at det noen ganger uklart om Addington er selv konsultere visepresident. Men
Cheney er alltid elefanten i rommet. "Folk oppfatter at dette er den reelle makten sentrum," sier advokat Scott Horton, som
har skrevet to store studier på avhør av terrormistenkte for New York City Bar Association ", og hvis du krysser dem, vil de
ødelegge deg."
». Grab bag" Hvis han kan rett ut klumpene inne i byråkratiet, har Addington også tatt en del av sin egen - i retten. Mange
av de post-9/11 politikk - som Addington var den sentrale arkitekten - har blitt avhørt av føderale dommere og avvist av selv

5. noen av administrasjonens advokater, inkludert fangenskap av terrormistenkte uten tilgang til juridisk regress, opprettelse av
militære kommisjoner, og aggressive avhør taktikk. "De har påført sår unødvendig," sier en tidligere Justisdepartementet
advokat. "De behandlet post-9/11 situasjonen som en grab bag og ga administrasjonen et dårlig navn."
Vinner eller taper, de som kjenner ham sier Addington bare outworks hans motstandere. Selv når lyn forårsaket en brann som
nesten ødela hans hjem, savnet Addington bare en dag med arbeid. Hans kontor stablet høyt med papirarbeid, eschewing en
sekretær, er Addington umulig å nå på telefon, men han e-post kolleger på alle timer på dagen og natten om presserende
regjeringen virksomhet, og noen ganger sine egne uforståelige intellektuelle sysler, som British høy rettsavgjørelser og
australske Høyesterett kjennelse. "Det er klart," sier en tidligere White House offisielle ", at han har et oppkomme av
informasjon for å sikkerhetskopiere at oppkomme av mening." Addington evne til å absorbere kompleks informasjon er
legendarisk. "Min spøk om David Addington er dette er en fyr som kan kaste den amerikanske budsjettet i luften," sier
Gribbin ", og før den treffer bakken, merk den med opp med sin røde penn."
En glupsk forbruker av informasjon, holder Addington orden på juridiske valg, US Attorney nominasjoner og politiske
meningsmålinger. Han er, sier hans tidligere kollega Nancy Dorn, "kornet" og "mikroskopisk", og legger til: "Det var ingen
problem for liten, ville øynene hans fange den Det pleide å kjøre meg gal, men det er det du trenger..."
Addington posisjon i Cheneys kontor - på "pølse slutten av pølse-making maskin", som en tidligere Justice offisielle
beskriver det - gjør ham til å svinge enorm innflytelse fordi han er vanligvis den andre-til-siste advokat veterinær dokumenter
være derfor lande de på presidentens skrivebord. "David var usedvanlig god," sier Cunningham, tidligere nestleder juridisk
rådgiver for det nasjonale sikkerhetsrådet, "på å holde sin kruttet tørt til siste minutt." Addington bunnlinje, de som kjenner si
ham, er å sikre at selv om administrasjonen taper på et politisk spørsmål, er prinsippet om utøvende makt beskyttet. "Han var
veldig disiplinerte om å kjenne og bevegelig forskjellen," sier Cunningham, "mellom konstitusjonelle juridiske
problemstillinger og spørsmål."
Det ble tydelig da Addington begynte sin første store juridisk kamp, tidlig i 2001, etter at Cheney nektet å løslate dokumenter
knyttet til en kontroversiell energi arbeidsgruppe som han ledet. To private vaktbikkje grupper og Kongressen saksøkt for å
finne ut om energibransjen lobbyister feil satt på oppgaven kraft og påvirket forvaltningspolitikk. I en rekke brev til David
Walker, riksrevisor av Government Accountability Office, den undersøkende arm av Kongressen, argumenterte Addington at
verken Kongressen eller domstolene kunne "trenge inn i hjertet av utøvende overveielser", fordi det ville hemme
"oppriktighet "nødvendig å" effektiv regjering. " Addington hevdet iherdig at uansett hva de politiske eller retningslinjer
utfall, beskytte informasjonen som etterspørres av Arbeidsgruppen var den riktige tingen å gjøre. "De ga opp kortsiktig
politisk hensiktsmessighet," Berenson sier, "for den større konstitusjonelle prinsipp." Mer enn tre år senere, ble Addington
dom stadfestet av Høyesterett, som nektet å bestille Bush-administrasjonen for å frigjøre dokumentene.
Tøffe gutta. 9/11 angrepene ble digelen for forvaltningens forpliktelse til å gjenopprette presidentvalget makt og privilegium.
I den nasjonale sikkerhet arenaen er ekspansiv oppfatning at presidenten, som øverstkommanderende, har en iboende rett til å
utøve store krefter for å sikre nasjonen mot eksterne trusler.
Men enda noen pro-president advokater i administrasjonen argumenterte for å utøve forsiktighet med denne tilnærmingen.
"Mitt råd var at vi må ta minst aggressive stilling i samsvar med hva vi trenger å gjøre," sier en tidligere Justisdepartementet
tjenestemann. "Det lar deg bygge på den, og det gjør ikke du ser så ekstrem». Det var kjernen i post-9/11 debatt.
I månedene etter angrepene, gjorde Det hvite hus tre viktige beslutninger: å holde Kongressen ut av loopen på viktige
politiske beslutninger som etablering av militære kommisjoner, å tolke lover så snevert som mulig, og for å begrense
beslutningsprosesser til en liten, klarert sirkel. "De har vært så tilbakeholdne med å oppsøke ulike syn," sier en tidligere
tjenestemann. "Det er ikke bare Addington. Det er hvordan denne administrasjonen fungerer. Det er en veldig smal, tett
gruppe."
At kjerneinflasjonen bestod av Bushs råd og nå statsadvokat, Alberto Gonzales, hans representanter, Timothy Flanigan og
David Leitch, Pentagons innflytelsesrike generelle råd, William Haynes, og en ung advokat ved navn John Yoo, som jobbet i
Justisdepartementets Office of Legal råd.
Hvorvidt han ble de facto leder av gruppen, som noen administrasjonen si, gjorde Addington engasjement for et formidabelt
lag. "Du setter Addington, Yoo, og Gonzales i et rom, og det var et løp for å se hvem som var tøffere enn resten, og hvordan
ekspansiv de kunne være med hensyn til presidentvalget makt," sier en tidligere Justisdepartementet tjenestemann. "Hvis du
foreslo noe mindre, ble du vurdert en pyse." Andre sier Addington og Flanigan påvirket Gonzales, som manglet sin nasjonale
sikkerhet bakgrunn.

6. Addington hadde nære bånd til Yoo, Haynes, og Flanigan. Yoo var Addington protesjé og Hayne er squash kompis. Haynes,
hvis vennskap med Addington dateres tilbake nesten to tiår, ble støttet av Rumsfeld og hans nykonservative varamedlemmer
Stephen Cambone og Paul Wolfowitz. Addington og Flanigan hadde også blitt tett, etter å ha opplevd 9/11 fra en
ekstraordinær utsiktspunkt - Flanigan fra Det hvite hus Situation Room, Addington av Cheneys side på presidentens
Emergency Operations Center i en bunker under komplekset. I ukene og månedene etter angrepene, sier en tidligere White
House offisielle, ville de to mennene ofte ta hemmelige turer til undisclosed steder sammen, inkludert Guantanamo
marinebasen på Cuba, der Pentagon begynte å holde hundrevis av fanger. En gang de selv viste seg sammen på en atomubåt.
Addington, tydelig, var en drivkraft bak kulissene i den juridiske skirmishing i administrasjonen. "Det ville være sniker i
politikken, vi ville ikke vite hva som skjer," sier admiral Guter. "Haynes ville ha møter i Det hvite hus med Gonzales og
Addington, og han ville komme tilbake og gi den neste iterasjon av hva vi gjorde, og vi vil klø våre hoder og si:" Hvor kom
det fra? '"
En av Addington viktigste allierte i å hevde presidentvalget makt var OLC er Yoo. Tradisjonelt, OLC medarbeidere har en
tendens til å være longtime karriere advokater som sikrer at innholdet av den juridiske betenkninger gjengis er blottet for
politiske overtoner. Etter 9/11, men utarbeidet OLC advokater en rekke meninger som mange karriere Justice Department
advokater sett på som å ha traduced kontoret arv av nyansert, nesten vitenskapelig, juridisk analyse. Addington, ifølge flere
Justice Department tjenestemenn, hjalp Yoo forme noen av de mest kontroversielle OLC huskelapper.
Administrasjonens første mål var å vinne passering av en Kongressens vedtak om fullmakt til bruk av militærmakt. Pentagon
og Joint Chiefs of Staff ønsket Kongressen for å definere konflikten snevert og autorisere bruk av makt mot al-Qaida og dets
Konføderasjonen, samt Taliban. "Det har en god effekt på moralen å ha en konflikt som er snevert definert og lett winnable,"
sier advokat Horton. Men Addington og Cheney, ifølge Horton, "virkelig ønsket det [definert bredere], fordi det ga den
utløsende faktoren for denne radikale omdefinering av presidentvalget makt."
I en Addington-inspirert OLC uttalelsen utstedt kort tid etter 9/11, skrev Yoo at Kongressen ikke kan "plassere noen
begrensninger på presidentens bestemmelser som til enhver terrortrusselen, mengden av militærmakt for å brukes i svaret,
eller metoden, timing, og arten av responsen. "
Et annet kritisk viktig sak var hva de skal gjøre med dem fanget på slagmarken. Utenriksdepartementets ambassadør for øvrig
for krigsforbrytelser problemer, Pierre Prosper, ledet en tverretatlig gruppe i administrasjonen og begynte å utforske ideer.
National Security Council juridisk rådgiver John Bellinger var et sentralt medlem av gruppen, som drøftet alternativer som
spenner fra militære tribunaler til rettsforfølgelse i føderal domstol. Diskusjonene ble kortsluttet, flere tidligere
administrasjonen si når Flanigan, en av Gonzales to beste hjelpere, fravristet bort gruppens arbeid produktet på militære
oppdrag. Med Berenson-og Addington assistanse, skrev Flanigan et utkast for at Det hvite hus, basert på en OLC memo
hevder at presidenten hadde hjemmel til å godkjenne militærkommisjoner - perioden.
Det ledet Bush, den 13. november, for å autorisere forsvarsministeren å skape militærkommisjoner å håndtere «ulovlige
fiendtlige stridende". Pentagons hele korps av JAG offiserer ble holdt i mørket, som ble ambassadør Prosper, Bellinger,
deretter National Security Adviser Condoleezza Rice, og daværende utenriksminister Colin Powell.
Da Bush utstedte ordre, en rasende Bellinger konfrontert Gonzales på hans kontor, administrasjon kilder sier, for å protestere
hva han så på som en slutt løp. Gonzales og Bellinger ville ha mange lignende opphetede diskusjoner om Addington policy
innflytelse.
"Optics." Prosper følte militære kommisjoner rekkefølgen var gjennomførbar, men mente at provisjoner "regler ville gjøre
eller ødelegge for troverdighet. Han, Bellinger, og andre mente at administrasjonen burde ha en uavhengig gjennomgang
komponent, kanskje en sivil en, for å dempe den mistro europeiske regjeringer mot alt militære. "Det er viktig at noen ganger
du putter i en regel vi kan ikke ende opp med å bruke," sier Prosper ", men optikken er bra for opinionen." Men Addington,
Flanigan, Gonzales, og spesielt Haynes forble adamantly mot sivile gjennomgang idé, nåværende og tidligere tjenestemenn
sier.
På militære kommisjoner og andre problemer, var Addington hyppige sparringspartner Bellinger, administrasjonen
tjenestemenn sier, fordi Addington så Bellinger - som hadde begynt å stemme dype bekymringer om hemmelighold og
mangel på tverretatlig koordinering og innspill - ". Svak kneed" som
Spenninger mellom Addington og andre i administrasjonen ville blusse igjen og igjen. En irriterende problemet, for
eksempel, var om å behandle medlemmer av Taliban fanget i Afghanistan som krigsfanger. Addington kollega, Yoo, kalt
Afghanistan en "mislykket stat" og hevdet at Taliban krigere derfor ikke utgjøre et reelt hær, men var mer av en "militant
terroristgruppe-lignende gruppe." Et utkast memorandum, datert 25 januar 2002, undertegnet av Gonzales og skriftlig, kilder

7. sier, etter Flanigan med Addington innspill, kalt Yoo oppfatning "definitiv." Krigen mot terrorisme, Gonzales ekstrapolert, er
en "ny paradigme" som "gjengir foreldet" de "strenge begrensninger" Genève-konvensjonene sted på avhør og "puss
eiendommelig" beskyttelsene det gir fanger. Noen statlige advokater mente Bush kunne ha annonsert sin beslutning uten
godkjenne den omstridte "mislykket stat" teori. "Det er det minste du trenger å si for å få presidenten hva han vil," sier en
tidligere Justice tjenestemann. "De går utover hvor de skal gå."
Hvis spørsmålet om fengsling var vexing, var spørsmålet om hvordan du kan hente informasjon fra de soning positivt
provoserende. I august 2002 inngikk leder av OLC, Jay Bybee, et memo tolke den amerikanske loven som forbyr tortur og
gjennomføring av FN-konvensjonen mot tortur. Addington bidratt til å forme Bybee memo, som ble forfattet av Yoo. Igjen,
Utenriksdepartementet - som har hovedrollen i overvåking gjennomføringen av avtalen - ble utelatt av diskusjonene.
Bybee, Yoo, og Addington så tortur lov, ikke overraskende, som en uberettiget brudd på executive-grenen makt. Deres mål
var å tolke det så snevert som mulig, og deres memo, derfor utforsket de ytre grensene for de avhørsmetoder loven tillatt. De
tre advokatene var enige om at presidenten kunne overstyre eller ignorere loven, etter behov, for å beskytte nasjonal
sikkerhet. Og konkluderte med at de som er engasjert i oppførsel som kan være brudd på loven kan likevel ha en
hensiktsmessig juridisk forsvar basert på "selvforsvar" eller "nødvendighet".
Den Bybee memo førte til en storm av protester i det juridiske miljøet, også blant mange konservative advokater inne i
Justisdepartementet. "Fra begynnelsen av har ikke en gang sa vi ville krenke tortur lov," sier en tidligere Justisdepartementet
tjenestemann. "Så hvorfor skulle du skrive et notat skriver alle de måtene vi kan overtre loven? Det er bare dumt."
I oktober 2003, Bybee erstatning som leder av OLC, Jack Goldsmith, begynte å gjennomgå alle "krigen mot terror"
huskelapper kontoret hadde generert og senere fortalte Pentagon ikke å bruke Bybee memo. Assisterende statsadvokat James
Comey snart bestilt memo trukket, og en annen OLC advokat, Daniel Levin, deretter skrev en mer begrenset oppfatning at
vraket hele seksjoner av Bybee memo. I motsetning til Bybee, sirkulerte Levin hans utkast memo mye og gjort endringer,
ifølge Justisdepartementet tjenestemenn, etter advokater i utenriksdepartementet og andre etater hadde kommentert det.
Som med fengsling og forhør problemer, president Bushs beslutning, i løpet av dager etter 9/11 angrepene, å godkjenne
National Security Agency å gjennomføre elektronisk overvåking inne i USA, uten gjennomgang av det hemmelige
Justisdepartementet intelligens domstol, hadde David Addington håndskrift over den. Bush, Addington og andre i den lille
coterie av konservative administrasjon advokater argumenterte, hadde myndighet til å pålegge den hemmelige overvåkingen
under hans konstitusjonelle myndighet som øverstkommanderende og av den myndighet gitt ham av Kongressen bruk-av-
force oppløsning før invasjonen av Afghanistan. Gullsmed og Patrick Philbin var ikke så sikker. I mars 2004, uttrykte de to
Justice Department advokater sine tvil om programmet til Comey, nestleder justisministeren. Som Addington, Gullsmed og
Philbin er svært konservative og pro-presidential makt. Men ifølge tidligere Justisdepartementet advokater som kjenner både
menn, de er også nøye advokater som fant Addington og Yoo juridiske analyse og meninger for å være slurvete og
overreaching. Ved gjennomgang all "krigen mot terror" huskelapper, sier en tidligere Justisdepartementet advokat, "del av
hva Jack gjorde var tilbake OLC mer til sin tradisjonelle rolle." Addington excoriated Gullsmed over hva han så på som
forræderi, administrasjonen si, og hans svar er flere enkeltpersoner som kjenner si ham, var helt i tråd med hans karakter.
Folk i frontlinjene av krigen mot terrorisme "var å stole på disse huskelapper," sier en tidligere Justisdepartementet
tjenestemann. "Folk følte at du endrer reglene om oss, du kjører for åsene." Det, sier Cheney rådgiver Matalin, er antitetisk til
Addington makeup: "Når han har skilt ut problemet og reaggregated løsningen," Matalin sier, "han kan stå sin bakken."
"Angels". De siste månedene har striden utøvende makt pitted Addington og Cheney mot senator John McCain, Arizona
republikaner som ledet en endring som forbyr bruk av tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling av
fanger. Administrasjonen ønsket McCain å inkludere presidentvalget skjønn å skjerme forhørsledere fra påtalemyndigheten
og immunitet for tjenestemenn som godkjente handlinger av misbruk. Cheneys kontor var dypt engasjert i å skyve endringene
- og i forsøket på å scotch McCain lovgivning. "Det kom fra Addington," sier Horton, "gang på gang."
Bush truet med å nedlegge veto McCain lover og Cheney personlig sluttet i maktkampen, oppfordret republikanske senatorer
til å unnta CIA fra bestemmelsene. Til slutt møtte Bush 'nasjonale sikkerhetsrådgiver, Stephen Hadley, med McCain å
forhandle et kompromiss når det ble klart at McCain hadde rullet opp veto-bevis flertall i Representantenes hus og Senatet.
McCain Endringen krever regjeringen å sette ut enhetlige standarder for innsattes avhør i en oppdatert Field Manual. Den
manuelle ble sist revidert etter 1992 Golfkrigen og sluttet å ha rettskraft i 2002. En ny manual har ikke blitt gjenutgitt.
"Addington har vært den viktigste grunnen til at det har vært ingen manuell," Horton sier. "Det er han nektet å godta
Genèvekonvensjonene på noen vilkår. Vi vet dette for et faktum."
Som jurister fortsette å undersøke regjeringens 9/11 retningslinjer, ruver David Addington singulære nærvær større enn
noensinne. Hva er uklart på dette tidspunktet uansett, er hvordan historien vil anse ham: som en juridisk sti setter som
utviklet innovative måter å hjelpe en president beseire en ukonvensjonell fiende eller som en farlig advokat som i skyve

8. konvolutten lovlig å hjelpe straffeforfølge krigen på terrorisme, sett amerikansk utenrikspolitikk, og USAs image i verden,
tilbake ved flere tiår. Selv hans tøffeste kritikere i administrasjonen si Addington mener helt at han handler i god tro. «Han
tror han er på siden av englene," sier en tidligere Justisdepartementet tjenestemann. "Og det er det som gjør det så
skummelt."
Med forskning bistand fra US News bibliotek