Bergljot Baklien 19.09.13: Forventning og forvirring - følgeforskningens rotete roller

1. 23.09.2013
1
Evalueringskonferansen 2013
Forventning og forvirring -
følgeforskningens rotete
roller
Bergljot Baklien
SIRUS
Dagens program:
«Nytten av evalueringer avhenger av at resultatene
er pålitelige og relevante. Hvilke metodiske
utfordringer oppstår i ulike typer evalueringer? Kan
utformingen av evalueringer bidra til at forskerne
møter utfordringene på en måte som sikrer pålitelige
og brukbare resultater?«
Brukbar evaluering dreier seg om mye mer enn
teknikker og resultater.
Evalueringer kan være brukbare underveis:
Prosess,
formativt,
følgeforskning

2. 23.09.2013
2
Evalueringens potensiale for
innovasjon og fornying
Å forske med, ikke bare på eller for.
Å forske med gir en åpning for å bidra til
innovasjon
Jf Michael Quinn Patton (2011),
Developmental Evaluation:
Applying Complexity Consepts to
Enchance Innovation and Use.
Patton:
Developmental evaluation –
følgeforskning –
Klargjør handlingsrommet, støtter
utviklingen av innovasjon og av nye måter
å gjøre ting på.
Evalueringens resultat er utvikling og læring,
ikke vurdering av måloppnåelse eller
forbedring av en forhåndsutviklet modell
Dette har konsekvenser for evaluatørens
rolle, forutsetter en relasjon preget av
respekt og tillit - resultatfokusert,
læringsorientert.

3. 23.09.2013
3
Følgeforskningens
læringsprosess
Forskeren
Gi kunnskap og innsikt
i prosessene i tiltaket
Deltakerne
Utvikle selvrefleksjon og
bevissthet om handlings-
rom og prosesser
Styrke intern læring,
kompetanse og evne til
nytenkning
Viktige forskjeller:
Følgeforskeren er ”uansvarlig”
- deltar ikke i aksjoner
Forskerne er ikke ansvarlig hovedaktører,
men heller ikke nøytrale betraktere
Følgeforskning
som bindeledd
Forskning som
observerer ”nøytralt”
fra sidelinjen
Aktiv
aksjonsforskning
Forskeren er bare ansvarlig i forhold til vitenskapelige krav
om å drive relevant og god forskning,
og å formidle denne både tradisjonelt og gjennom dialogen
slik at den når fram.

4. 23.09.2013
4
Dialogen mellom forskerne og de
utforskede skal tydeliggjøre de
utforskedes handlingsrom.
Synliggjøre de ulike virkelighetsbildene og
vise konsekvensene av at de er ulike.
Forskerens forpliktelse til tilstedeværelse i prosessen
Evalueringer foregår ofte i en uryddig virkelighet -
Vi kan ikke late som om den er ryddig
Deltakelsen innebærer en kronglete balanse mellom
nærhet og distanse.
Forskerrollen blir utydelig, særlig i datainnsamlingen,
men også i formidlingsprosessen.
Sosiale relasjoner
er et sentralt element i det vi
studerer – sosiale prosesser
påvirker hvordan det går
i tiltaket
Like viktig er relasjonene mellom evaluatør og
nøkkelaktører/stakeholders.
Forskeren har et relasjonelt ansvar og bør være
seg bevisst hva hennes inngripen kan føre til.
Abma, T.A. & Widdershoven, G.A.M. (2008): Evaluation and/as social relation.
Evaluation 14: 209–225

5. 23.09.2013
5
Dette er metodebøkenes blanke sider
Øke bevisstheten om følgeforskerens uklare
rolleavgrensninger og om handlingsrommet.
Kanskje diskutere noen etiske spilleregler.
Gjelder kvalitativ forskning generelt, men blir
spesielt akutt i evalueringsforskning.
Evalueringer kan ha store konsekvenser for de
utforskede, de evaluerte. Prosjekter og
tiltak kan bli nedlagt, eller de kan bli
noe varig. Folk kan miste jobben.
Å bidra til endring, betyr ofte å
utfordre maktposisjoner.
Om nærhet og distanse (Album 1996):
Vi må komme nær nok til å forstå de utforskedes
verden.
Vi må være fjernt nok til å kunne oppdage og sette
ord på det selvfølgelige, og til løfte analysen fra det
trivielle.
Hvordan får vi til det?
Utfordringene må løses der og da. De valgene
evalueringsforskeren gjør, har konsekvenser for folk
vi har kommet tett på.
Jo lengre tid evalueringen får, jo nærmere
kommer man hverandre, og jo større er
sjansen for rollerot. Ofte stor nærhet i
avgrensede tidsperioder.

6. 23.09.2013
6
Jo lenger feltarbeid, jo nærere blir relasjonen
mellom forsker og informant, og jo mer ladet
blir relasjonen.
Jo lenger feltarbeid, jo mer vil forsker og
informant komme til å angå hverandre.
Vi får mer kunnskap, men vi møter
også flere utfordringer.
Ensomheten i det lange feltarbeidet -
Følgeforskeren er både utenfor og
innenfor det fellesskapet som de
utforskede representerer.
Evaluering av tiltak med høyt konfliktnivå -
Når ulike parter i en bitter konflikt vil ha
forskeren på sin side? Når vi blir utsatt
for alliansebygging?
Å bli noens alliansepartner, kan bedre
tilgangen til data. Er det uproblematisk?
Når blir vi brukt i et spill vi ikke ser
rekkevidden av?
Krav til diplomatiske evner –
Kan vi være venner med alle?

7. 23.09.2013
7
Forventninger til forskeren (Cronberg 1992):
Være kompass for utstaking av en omstridt
kurs?
Være søppelbøtte der de utforskede kan
tømme sine frustrasjoner?
Skal vi skjerme oss for slike situasjoner?
Fordi det kan bidra til et skjevt bilde
av det vi evaluerer?
Unngår vi søppelbøtte-situasjonene kan
vi gå glipp av viktige rammebetingelser
og prosesser i tiltaket vi følger/
evaluerer.
Samspill med dem vi liker og dem vi
misliker
Forskeren er ingen nøytral robot, men kan
ha både sympatier og antipatier. Blant de
utforskede møter vi systemer og folk som
vi liker og som vi misliker.
Hvordan forholder vi oss til det?
Særlig hvis vi skal omgås
vedkommende over tid, i felten?

8. 23.09.2013
8
Feltarbeidet har ikke alltid et tydelig preg
av arbeid.
”Vennskap som metode” kan gi gode data,
men har etiske utfordringer.
Den tilliten forskeren blir møtt med, kan
knyttes mer til henne som
person, og mindre til
hennes posisjon
og kompetanse som
forsker.
Etiske utfordringer:
• Hvordan forholder vi oss til
datainnsamling fra svake og
sårbare grupper? Rus?
Psykiatri? (de kan bli psykotiske)
• Hvordan møter vi mistillit?
• Alle sosiale relasjoner er på en eller annen måte
hierarkiske, hvordan forholder vi oss til
maktaspektet i relasjonene?
• Hvor ligger evalueringsforskerens lojalitet?
Hvor bør den ligge?

9. 23.09.2013
9
Jf. Fossåskaret (1997:263)
I blant må vi manøvrere mellom motstridende
lojalitetskrav:
• Lojalitet mot informanter og det sosiale
systemet som blir observert.
• Lojalitet overfor faget.
«Ideelt sett kan ikkje forskaren
prute på faglege krav fordi han ønskjer å ha
det greitt med den han samhandlar med som
observatør eller deltakande observatør.»
Hva er et intervju?
Hvordan bruker vi feltsamtaler og data
innhentet i uformelle sammenhenger?
Når blir det rollerot?
Når slutter jeg å være evalueringsforsker?
Hvilke forventninger har de utforskede til
oss?

10. 23.09.2013
10
I hvilken grad er forskeren klar over hvilken rolle
hun er i til en hver tid?
Er de utforskede klar over hvilken rolle jeg er i?
Hvordan behandler jeg den kunnskapen jeg får mens
forsker og utforsket drikker øl sammen?
Kanskje kan den være grunnlag for et intervju
dagen etter?
Formidlingsprosessen
Når vi har få og identifiserbare informanter
Hvordan sier jeg at det gikk dårlig fordi
tiltaket hadde en ubrukelig prosjektleder?
Hvordan kan det å ha vært tett på, påvirke
hva vi formidler
etterpå?

11. 23.09.2013
11
Til slutt:
Det er ikke så enkelt som at
«Nytten av evalueringer avhenger av at
resultatene er pålitelige og relevante.»
Den objektive tilnærmingen har noen
normative konsekvenser.
Den distanserte posisjonen kan bygge
opp om eksisterende hierarkier og
maktrelasjoner.
Evaluatøren har et
relasjonelt ansvar
og trenger bevissthet
om rollene, om
forventningene og
forvirringen.
Takk for
oppmerksomheten.