2. OPPDRAG
Utnytte uterommet i arbeid med undervisning i
matematikk.
Fysisk aktivitet skal være framtredende.
Aktiviteter som fremmer tallforståelse.
Aktiviteter som omfatter begreper.
Aktiviteter som handler om sorteringer.
Aktiviteter som handler om klassifiseringer.
3. HVORFOR UTESKOLE.
Matematikkunnskap krever handling og
utforskning.
Dette krever nytenking, nye metoder og nye
læringsarenaer.
Resonnement, problemløsning og kommunikasjon
er viktig og må vektlegges.
Uterommet er en slik læringsarena…
4. HUSK.
Når elevene skal arbeide ute er det elever
som fristes til andre aktiviteter.
En god struktur med klare beskjeder om hva
de skal gjøre er nødvendig.
For at elevene skal få fullt utbytte av
uteskolematematikk må metoden brukes
over tid.
5. UTEMATEMATIKK – EN METODE
Uterommet er en ny læringsarena og en ny metode?
Uterommet gir anledning til en overføring mellom teori
og praksis .
Uterommet er
gratis konkretisering- -
”lydisolert”
Stort
barnets virkelige verden
En ”Sareptas krukke” for matematikklæring
gir anledning til anskueliggjøring og praktiske
situasjoner
gir handlingsfrihet og bevegelsesmulighet
6. MATEMATIKK I UTEROMMET
Målstyring er viktig
forarbeid – aktivitet - etterarbeid/skriftliggjøring
Velg tema.
Hva er det barna skal lære?
Hva er utfordringen i fagstoffet?
Hva er målet?
Hvilken aktivitet kan gi et bilde på begrepet og støtte
elevene i tankegangen som kreves for å løse
problemet?
Ikke la oppgaven avsluttes ute, men fortsett refleksjoner
inne…..
7. LEK, SPILL OG KONKURRANSER
All læring er omgitt av emosjoner.
Leken med sin åpne struktur og mangfold
av opplevelsesmuligheter står i skarp
motsetning til en mer tradisjonell
undervisning som går ut på å isolere,
kontrollere og manipulere.
9. FISKEKONKURRANSE
Ute kan barna søle
med snø, sand og
vann.
De trenger ikke sitte
stille hele tiden.
De forstyrrer ikke andre
selv om diskusjonene
kan bli høylytte og de
kan hoppe og sprette
rundt.
10. LÆRERS KOMPETANSE ER AVGJØRENDE FOR
ELEVENES UTBYTTE
Lærer må ha oversikt over kompetansemål i
læreplanen for å se mulighetene
For at læring skal skje må læringsarbeidet være
målrettet og prosessen styrt.
Startfase – gjennomføring -
etterarbeid/etterprøving/overføring/vurdering
www.skoleipraksis.no bussen.
11. AKTIVITETER.
Samle kongler.
Telling og tellestraegier.
Viktig å la barna gjøre egne erfaringer.
Hvordan tenker barna?
Hvordan holder de orden på mengde?
Hvis været tillater det går vi ut.
12. ULIKE AKTIVITETER.
Løpe litt. Finne noe som er tungt, lett, langt,
kort, spisst…..
Sortere i hauger. Relativitet:
Tungt i forhold til hva?
Langt i forhold til hva?
Sortering:
Tyngre enn…., lettere enn….
Etterarbeid inne: Bomben med noe som er kort,
kortere kortest. Tung, tyngre, tyngst.
13. AKTIVITETER FORTS.
Finne en pinne som er rett og jevn.
Stille på rekke etter størrelse.
Gå sammen tre og tre. Tror dere at dere kan lage en
trekant av pinnene dere har samlet?
Gjør det. (kan være lurt å studere pinnene og styre
gruppene for å få fram at det ikke alltid er mulig).
Lage firkanter….., femkanter…, 12-kanter…..
Lage figurer med minst mulig omkrets.
Minst mulig areal. Diskuter løsninger underveis.
14. Hvor mange fant en pinne som er lengre enn
30cm? Kortere enn 60cm? Fant noen en pinne
som er lengre enn 1m?
Typetall, median og gjennomsnitt.
Sorter data.
Hva kan vi bruke dataene til?
Hvordan kan de framstilles?
15. AKTIVITETER; SYMMETRI.
Legge ut/tegne symmetrilinje.
Samle gjenstander som er tilnærmet like.
Den ene legger ut sin ting. Den andre skal
legge den like langt fra streken, men på andre
siden.
Øke vanskegraden ved å endre måten en
legger dem på (skrå…)
16. FORMER
Kan dere finne noe som har form som en
trekant?
Kan dere finne noe som har form som en
firkant?
Hvilke andre former kan dere finne?
17. AKTIVITETER FORTS.
Samle steiner som er runde og noen som er
glatte.
Sortere dem i ringer etter egenskaper.
Hva med de som er både runde og glatte?
Venndiagram.
18. Port lætning:
Strategispill.
Spill og diskuter regler.
Forandre reglene underveis. Hvilke
konsekvenser får dette for strategiene?
