Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften.
Oppdaterte kapitalbehovsberegninger per 31.12.09. Fullstendig Pilar 3-rapport med beskrivelse av ICAAP i SpareBank 1 Gruppen per 01.01.10 vil foreligge etter ferdigstillelse av ICAAP i 2. kvartal 2010 (ICAAP eksklusiv Bank 1 Oslo).
Pilar 3 rapport for SpareBank 1 Gruppen per 31.12.09
1. Pilar 3
Offentliggjøring av finansiell informasjon
etter kapitalkravsforskriften
SpareBank 1 Gruppen per 31.12.09
Oppdaterte kapitalbehovsberegninger per 31.12.09. Fullstendig Pilar 3-rapport med
beskrivelse av ICAAP i SpareBank 1 Gruppen per 01.01.10 vil foreligge etter
ferdigstillelse av ICAAP i 2. kvartal 2010 (ICAAP eksklusiv Bank 1 Oslo). 1
2. Pilar 3 – SpareBank 1 Gruppen
1. SPAREBANK 1 GRUPPEN – ORGANISERING, STRUKTUR OG REGELVERK............. 3
1.1. INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER ............................................................... 3
1.1.1. PILAR 1 – MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL ................................................................ 3
1.1.2. PILAR 2 – VURDERING AV SAMLET KAPITALBEHOV OG TILSYNSMESSIG OPPFØLGING .............. 4
1.1.3. PILAR 3 – OFFENTLIGGJØRING AV INFORMASJON ...................................................................... 4
1.2. ORGANISERING, ANSVAR OG FORMÅL ........................................................................................ 4
1.2.1. ENDRINGER I ORGANISERING, ANSVAR OG FORMÅL ETTER PERIODESLUTT – KONSEKVENSER
FOR RAPPORTERING ................................................................................................................................. 5
1.2.2. KAPITALSTYRING ....................................................................................................................... 6
1.3. RISIKOSTYRING I SPAREBANK 1 GRUPPEN KONSERN .............................................................. 6
1.3.1. FINANSIELLE RISIKOFAKTORER .................................................................................................. 6
1.3.2. STRATEGI KNYTTET TIL BRUKEN AV FINANSIELLE INSTRUMENTER........................................... 6
1.3.3. RISIKOFORHOLD I DE ENKELTE SELSKAPER ............................................................................... 7
2. KONSOLIDERING ....................................................................................................................... 8
3. REGULATORISK KAPITAL – INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) ........ 10
3.1. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV .................................................................................. 10
3.2. REGULATORISKE FORHOLD OG RAPPORTERING ..................................................................... 11
4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2 - ICAAP) ........................................................................ 12
4.1. RISIKOJUSTERT KAPITAL .......................................................................................................... 12
4.2. KAPITALBEHOV .......................................................................................................................... 13
4.3. RISIKOKATEGORIER .................................................................................................................. 13
5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV ........ 13
2
3.
1. SpareBank 1 Gruppen – Organisering, struktur og
regelverk
SpareBank 1 Gruppen er et blandet finanskonsern med hoveddelen av sin virksomhet knyttet til
forsikring. Det internasjonale regelverket knyttet til kapitalforhold er i all hovedsak utarbeidet for
bankvirksomhet. SpareBank 1 Gruppen forholder seg til det til enhver tid gjeldende regelverk
vedrørende kapital og kapitaldekning, inkludert regler for konsolidering.
Organisering og struktur i SpareBank 1 Gruppen er endret fra og med 01.01.2010 ved at Bank 1 Oslo
er utfisjonert fra konsernet. Dette gir føringer for arbeidet knyttet til kapitalkravsberegninger i
SpareBank 1 Gruppen (Pilar 1 og Pilar 2), samt for offentliggjøring av finansiell informasjon i henhold
til kapitalkravsforskriften (Pilar 3). Dette kommenteres i punkt 1.2.1.
1.1. Introduksjon til nye kapitaldekningsregler
EUs nye direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger
på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS).
Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet
gjennom:
• Mer risikosensitivt kapitalkrav
• Bedre risikostyring og kontroll
• Tettere tilsyn
• Mer informasjon til markedet
Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer:
Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging
Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon
I de påfølgende kapitlene er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar.
1.1.1. Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital
Det nye regelverket innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet i
forhold til Basel I, som fortsatt vil være 8 % av beregningsgrunnlaget. Derimot blir det noen endringer i
regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store
endringene ligger i hvordan en beregner kapitalkravsgrunnlaget for kredittrisiko og introduksjonen av
et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko
berøres i mindre grad av det nye regelverket.
Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å
beregne kapitalkravet. De ulike metodene er vist i figuren nedenfor:
Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko
Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden
Grunnleggende IRB-metode *) Interne målemetoder *) Sjablongmetoden
Avansert IRB-metode *) AMA-metoden *)
*) Metodene krever godkjennelse av Kredittilsynet
For banker som er godkjent for å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach)
for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være
basert på konsernets interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til
3
4. kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de
underliggende porteføljer.
Ved beregning av kapitalkravet etter Grunnleggende IRB-metode beregnes risikoparameteren
misligholdssannsynligheten (PD) basert på egne modeller, mens risikoparametrene
konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold og tapsgrad gitt mislighold
(LGD) er sjablongregler fastsatt i Forskrift om Kapitalkrav.
Ved beregning av kapitalkravet etter Avansert IRB-metode for massemarked, beregnes
risikoparametrene misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette
eksponering ved mislighold, samt tapsgrad gitt mislighold (LGD) basert på egne modeller.
Bank 1 Oslo AS fikk godkjennelse av Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for
kredittrisiko fra og med 2008. Figuren nedenfor viser de hovedmetodene som Bank 1 Oslo AS bruker
ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko.
1.1.2. Pilar 2 – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig
oppfølging
Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper: Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i
forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP - Internal Capital
Adequacy Assessment Process). Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne
vurdering av kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre
overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet må iverksette passende
tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen.
1.1.3. Pilar 3 – Offentliggjøring av informasjon
Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar
2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det
mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og
kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i
større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet.
Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur,
risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert.
Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer,
der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende
dokument er ment å dekke disse kravene.
1.2. Organisering, ansvar og formål
Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen konsern (SpareBank 1 Gruppen) er organisert i ulike
forretningsområder gjennom datterselskaper. Det er store forskjeller i de enkelte datterselskapenes
risikostruktur. Styret i hvert datterselskap har et selvstendig ansvar for risikostyring i eget selskap.
Samtidig har risikostyring konsern et overordnet ansvar for risikostyringen i konsernet og til å
rapportere konsernets samlede risikobilde. Organisering, ansvar og roller i SpareBank 1 Gruppens
risikostyring er nærmere beskrevet i SpareBank 1 Gruppens policy for risikostyring.
Formålet med risikostyringen i SpareBank 1 Gruppen er å sikre soliditet og oppfyllelse av lovmessige
kapitalkrav, samt karakteriseres av forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom en
moderat risikoprofil kjennetegnet ved
• en sterk risikokultur med høy bevissthet om risikostyring
• å tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatt forretningsstrategi
• utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter
• å ha tilstrekkelig kjernekapital ut fra valgt risikoprofil
4
5. 1.2.1. Endringer i organisering, ansvar og formål
Bank 1 Oslo er utfisjonert av SpareBank 1 Gruppen AS med regnskapsmessig virkning fra og med
01.01.2010. SpareBank 1 Gruppen vil i 2010 gjennomføre kapitalbehovsberegninger i henhold til Pilar
2 (ICAAP) per 1.1.2010, det vil si eksklusiv Bank 1 Oslo. Arbeidet forventes ferdigstilt i 2. kvartal 2010.
Formålet med Pilar 3 er, som nevnt over, å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige
oppfølging i Pilar 2. Foreliggende Pilar 3-rapport er en oppdatering av status per 31.12.09, basert på
forutsetningene som lå til grunn for ICAAP-arbeidet i fjor, men oppdatert med siste regnskapstall og
andre relevante økonomiske beregninger for alle inkluderte selskaper. Denne rapporten er derfor ikke
en beskrivelse av ICAAP i SpareBank 1 Gruppen i 2010, men en oppdatering av fjorårets beregninger.
Rapporten er betydelig forkortet sammenlignet med fjorårets rapport, og viser kun kapitalbehovs-
beregningene på et overordnet konsernnivå. Det henvises til fjorårets rapport for en grundig
beskrivelse av forutsetninger og mer inngående analyser av prosess og beregninger i forbindelse med
de interne kapitalbehovsberegningene i SpareBank 1 Gruppen AS.
I forbindelse med arbeidet med ICAAP i SpareBank 1 Gruppen i 2010 vil det bli utarbeidet en
fullstendig Pilar 3-rapport. Ferdigstillelse forventes i 2. kvartal 2010.
1.2.2. Konsernstruktur
Nedenfor er konsernstrukturen før og etter utskillelsen av Bank 1 Oslo presentert.
1.2.2.1. Konsernstruktur per 31.12.09
1.2.2.2. Konsernstruktur f.o.m. 01.01.10
5
6. 1.2.3. Kapitalstyring
Styret i SpareBank 1 Gruppen AS har vedtatt en felles policy for risikostyring i konsernet, som er
gjenstand for årlig revidering. Det er utarbeidet strategi, policy og rammer knyttet til de enkelte
risikofaktorene i den enkelte juridiske enhet. Det foretas i tillegg strategiske beslutninger knyttet til
aktivaallokering i det enkelte selskap.
1.3. Risikostyring i SpareBank 1 Gruppen konsern
1.3.1. Finansielle risikofaktorer
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko. Disse er definert nedenfor.
Markedsrisiko
Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser,
verdipapirkurser eller eiendom.
Eierrisiko
Eierrisiko er definert ved risikoen som oppstår som følge av å være eier i et selskap, for eksempel
knyttet til den risiko som produktselskapene påtar seg i sin drift, og risikoen for at det må tilføres ny
kapital i ett eller flere av disse selskapene.
Kredittrisiko
Risiko for at selskapets låntakere, mellomledd og reassurandører ikke klarer å innfri sine forpliktelser
overfor SpareBank 1 Gruppen. Kredittrisiko inkluderer også risiko for endring i generelle kredittpriser,
såkalt ”spreadrisiko” og reassuranserisiko i forsikringsselskapene.
Konsentrasjonsrisiko
Risiko knyttet til store engasjementer, bransjekonsentrasjon og geografisk konsentrasjon i kreditt eller
investeringsporteføljer.
Forsikringsrisiko/tegningsrisiko
Risiko knyttet til usikkerhet vedrørende hyppighet og kostnader for framtidige forsikringskrav, og
risikoen for ekstreme hendelser (katastrofer).
Operasjonell risiko
Risiko som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i
systemer eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter også juridisk risiko.
Likviditetsrisiko
Risiko for å ikke klare å refinansiere forpliktelsene og eventuelt finansiere økning i
finansieringsbehovet uten at det oppstår vesentlige ekstrakostnader.
Strategisk og forretningsmessig risiko
Strategisk og forretningsmessig risiko er risikoen for tap som følge av forandringer i eksterne forhold
utenfor selskapets kontroll, som regulatoriske forhold, eller svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn
av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter
(omdømmerisiko).
1.3.2. Strategi knyttet til bruken av finansielle instrumenter
Konsernet benytter aktivt finansielle instrumenter for å ta posisjoner og for å redusere risiko. Bruken
av finansielle instrumenter er begrenset til instrumenter hvis risiko og markedsverdi lar seg måle og
overvåke innenfor konsernets systemer for risikostyring og lønnsomhetsmåling. Instrumenter som ikke
omsettes i et aktivt marked benyttes bare for sikringsformål eller dersom det ønskes fysisk oppgjør i
underliggende eiendel/forpliktelse.
6
7. 1.3.3. Risikoforhold i de enkelte selskaper
Risiko i Bank 1 Oslo
Risikoen i Bank 1 Oslo knytter seg til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko,
eierrisiko, konsentrasjonsrisiko og strategisk og forretningsmessig risiko.
Risiko i livsforsikring
Risikoen i livselskapet består i all hovedsak av forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og
operasjonell risiko. I tillegg er den finansielle risiko i SpareBank 1 Livsforsikring i stor grad knyttet til
hvordan selskapet klarer å innfri den årlige rentegarantien. Dette stiller krav til selskapets
investeringsstrategi og risikostyring. Investeringsstrategien inneholder rammer for hvordan selskapet
skal plassere og forvalte sine eiendeler, herunder tilgjengelige markeder, aktivaklasser og finansielle
instrumenter. Investeringsstrategien inneholder også retningslinjer og rammer for kreditteksponering,
motpartseksponering, valutarisiko og bruk av derivater i sikringsstrategier.
Risiko i skadeforsikring
Risikoen i skadeforsikring består i all hovedsak av forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og
operasjonell risiko. Selskapets arbeid knyttet til dette består i hovedsak av måling og oppfølging av
totalrisiko og de ulike risikoelementene. Det arbeides med videreutvikling av selskapets risikomodeller.
Risikobasert tilsyn rapporteres kvartalsvis til Kredittilsynet. Risikobasert tilsyn tar for seg de viktigste
risikoene, unntatt operasjonell risiko. Risikobasert tilsyn startet opp i 2008, der det per 31.03.2008 ble
rapportert basert på 2007, fra 2. kvartal 2008 er disse stresstestene rapportert kvartalsvis.
Risiko i ODIN Forvaltning
Risiko i ODIN Forvaltning knytter seg i all hovedsak til operasjonell risiko og strategisk og
forretningsmessig risiko.
Det er også risiko knyttet til SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS (100 %) og Argo Securities AS
(73,25 %), samt enkelte mindre aksjeposter.
7
8. 2. Konsolidering
Nedenfor beskrives forskjellen i konsolideringsgrunnlaget ved konsolidering etter regnskapsreglene og
ved konsolidering for kapitaldekningsformål.
Bokført verdi
Selskaper Andel i % 2009 2008 Konsolideringsmetode
SpareBank 1 Livsforsikring AS 100 2 379 115 2 142 885 Oppkjøpsmetoden
SpareBank 1 Skadeforsikring AS 100 1 100 000 1 100 000 Oppkjøpsmetoden
SpareBank 1 Medlemskort AS 100 1 600 1 600 Oppkjøpsmetoden
Sparebankutvikling AS 100 100 100 Oppkjøpsmetoden
Odin Forvaltning AS 100 176 045 176 045 Oppkjøpsmetoden
Bank 1 Oslo AS 100 1 000 000 1 000 000 Oppkjøpsmetoden
SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS 100 224 699 50 599 Oppkjøpsmetoden
Argo Securities AS 73,25 161 150 165 000 Oppkjøpsmetoden
Sum investering i konsernselskaper 5 042 709 4 636 229
Konsolideringsmetode for regnskapsformål tar med seg samtlige selskaper med full konsolidering av
balanse og resultatregnskap i henhold til oppkjøpsmetoden.
I henhold til Forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. (31. jan. 2007) tar
konsolideringsmetode for kapitaldekningsformål utgangspunkt i Bank 1 Oslo AS rapport 900 og i
denne oppgaven beregnes et kapitalkrav for livselskapet og skadeselskapet som utgjør 8 % av deres
beregningsgrunnlag. For resterende selskaper beregnes det et kapitalkrav av samtlige poster i
balansen i tillegg til at det beregnes operasjonell risiko på resterende nettoinntekter etter
basismetoden.
Investeringer i Tilknyttede selskaper
Investeringer i tilknyttede selskaper blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter
oppkjøpsmetoden i morselskapets regnskap.
Investeringer i Felleskontrollert virksomhet
Bank 1 Oslo AS har en eierandel på 5,60 % i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Investeringen blir bokført
etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og investeringens bokførte verdi går til fradrag i
ansvarlig kapital og i beregningsgrunnlaget i kapitaldekningen. I Bank 1 Oslo AS blir investeringen
bokført etter oppkjøpsmetoden, og den del av investeringens bokførte verdi som overstiger 2 % av
SpareBank 1 Boligkreditt AS ansvarlige kapital går til fradrag i ansvarlig kapital og
beregningsgrunnlaget.
Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner
Bokført verdi SpareBank 1 Boligkreditt AS er MNOK 103,7.
SpareBank 1 Gruppen legger vekt på at alle enheter i konsernet har tilfredsstillende kapitalisering til
enhver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre
kapital mellom morselskapet og datterselskaper ut over det som følger av regulatoriske og andre
lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike
beskrankninger.
Av samme grunn inngår ikke SpareBank 1 Gruppen eller dets datterselskaper avtaler som setter
beskrankning på styrets adgang til å overføre kapital som nevnt. Dette gjelder så vel innlånsavtaler,
som avtaler med leverandører og kunder.
For øvrig vil overføring av kapital mellom selskapene reguleres av den ordinære rammelovgivningen
for disse virksomhetene og for finanskonsernet.
I likhet med investering i datterselskapene har konsernet strategisk interesse i å understøtte
virksomheten til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I den anledning er konsernet opptatt av at det ikke
inngås avtaler eller treffes vedtak eller lignende som innebærer en beskrankning på Bank 1 Oslo AS
mulighet til å overføre kapital til dette selskapet, dersom dette skulle være nødvendig for å oppnå
8
9. tilfredsstillende kapitaldekning/soliditet. Konsernet er ikke kjent med at det foreligger slike
beskrankninger ut over hva som følger av rammelovgivningen og forskriften. Bank 1 Oslo AS mottar
ordinært utbytte fra SpareBank 1 Boligkreditt AS.
9
11. 3.2. Regulatoriske forhold og rapportering
For rapportering av den regulatoriske risiko tas utgangspunkt i Bank 1 Oslo AS rapport 900 og i denne
oppgaven beregnes et kapitalkrav for livselskapet og skadeselskapet som utgjør 8 % av deres
beregningsgrunnlag. For resterende selskaper beregnes det et kapitalkrav av samtlige poster i
balansen, i tillegg til at det beregnes operasjonell risiko på resterende nettoinntekter etter
basismetoden.
Det henvises til fjorårets Pilar 3-rapport for en generell gjennomgang av de ulike risikokategoriene,
samt vår fullstendige Pilar 3-rapport som vil bli publisert når årets arbeid knyttet til ICAAP er ferdigstilt.
11
12. 4. Økonomisk kapital (Pilar 2 - ICAAP)
4.1. Risikojustert kapital
Dette avsnittet gir en presentasjon av den beregning som er foretatt av kapitalbehovet på konsernnivå
i SpareBank 1 Gruppen. Det samlede kapitalbehovet fremkommer gjennom en analyse av
kapitalbehovet til hvert enkelt datterselskap. Beregningene tar utgangspunkt i regnskapet pr.
31.12.2009. Merk at SpareBank 1 Gruppen i denne Pilar 3-rapporten kun har oppdatert kapitalbehovs-
beregningene på et overordnet konsernnivå. Som nevnt i kapittel 1.2.1 vil SpareBank 1 Gruppen
ferdigstille arbeidet knyttet til ICAAP i 2. kvartal 2010. ICAAP i 2010 vil bli gjennomført med
regnskapsmessig dato 01.01.2010, dvs. at analysene gjøres eksklusiv Bank 1 Oslo. Det vil kort tid
etter dette bli publisert en fullstendig Pilar 3-rapport med beskrivelse av arbeidet, analyser og
resultater. Effektene av utfisjoneringene av Bank 1 Oslo fra konsernet vil her bli grundig beskrevet.
Det beregnede kapitalbehovet per 31.12.2009 for konsernet SpareBank 1 Gruppen omfatter følgende
selskaper:
SpareBank 1 Gruppen AS (morselskap)
SpareBank 1 Livsforsikring AS (100 % eiet)
SpareBank 1 Skadeforsikring AS (100 % eiet)
Bank 1 Oslo AS (100 % eiet)
ODIN Forvaltning AS (100 % eiet)
SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS (100 % eiet)
Argo Securities AS (73,25 % eiet)
SpareBank 1 Gruppen beregner kapitalbehov basert på de ulike risikokategoriene. Risikojustert
kapitalbehov beregnes for hvert datterselskap og for konsernet totalt. Statistiske metoder og til dels
bruk av noe skjønn, er lagt til grunn i beregningene. Det er lite sannsynlig at alle tapshendelser
inntreffer samtidig og det oppstår derfor diversifiseringseffekter når alle risikokategoriene vurderes
samlet. Diversifiseringseffektene i konsernet har falt til 17,3 % i år fra 18,2 % i fjor. Reduserte
diversifiseringseffekter innebærer at risikojustert kapitalbehov øker. Risikojustert kapitalbehov skal
dekke de beregnede uventede tapene og SpareBank 1 Gruppen har besluttet at konfidensnivået for
beregningene skal være 99,5 %.
Tabellen under viser netto risikojustert kapitalbehov og tilgjengelig buffer.
Risikojustert kapitalbehov 99,5 % 99,5 %
Millioner k roner 31.12.2009 31.12.2008
Kredittrisiko 661 643
Markedsrisiko 3204 3062
Operasjonell risiko 354 309
Forsikringsrisiko 2134 2036
Risiko reassurandører og derivatmotparter (livselskapet) 87 82
Risiko knyttet til nivå på estimatavvikene 0 0
Likviditetsrisiko 8 18
Konsentrasjonsrisiko 129 111
Forretningsrisiko, strategisk risiko, eierrisiko, spreadrisiko og annet 674 369
Brutto risikojustert kapitalbehov 7252 6629
Diversifikasjonseffekt 1253 1204
Risikojustert kapitalbehov etter diversifikasjonseffekt 5999 5425
Diversifik asjonseffek t i prosent av brutto risik o -17,3 % -18,2 %
Kapitalreserver (sikkerhetsavsetninger, kursreguleringsfond etc) 1 995 1 313
Netto risikojustert kapitalbehov 4003 4111
Kjernekapital inkl. fondsobligasjoner (i 2008 inkl. gjenstående egenkapitalgaranti fra eiere, MNOK 4 3495 3159
Andel Goodwill 393 129
Tellende øvrig ansvarlig kapital 1333 959
Total sikkerhetsbuffer inkl. ansvarlig lån 1218 135
Kapitalsituasjonen i SpareBank 1 Gruppen har hatt en betydelig positiv utvikling i 2009. I hovedsak
skyldes dette gode resultater, samt oppbygning av buffere som følge av god utvikling i de finansielle
markedene. Ansvarlig kapital i SpareBank 1 Gruppen er betydelig høyere enn hva den var ved
utgangen av 2008. Kursreguleringsfondet i livselskapet, som var null ved utgangen av fjoråret, er på
MNOK 327 per 31.12.2009. Tilleggsavsetningene er gjennom 2009 økt fra 172 MNOK til 289 MNOK.
12
13. 4.2. Kapitalbehov
SpareBank 1 Gruppen må ha tilstrekkelig kapital for å dekke uventede tap. Konsernet er underlagt
regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. Kapitalkravsforskriften stiller i tillegg krav til at
kapitalbehovet skal vurderes i forhold til både risikoprofil og kvalitet på risikostyrings- og
kontrollsystemer. Policy for kapitalstyring er gjenstand for årlig oppdatering og styregodkjenning, og er
senest oppdatert og styregodkjent i mars 2009. Policy for kapitalstyring skal sikre at SpareBank 1
Gruppen har et egenkapitalnivå som er optimalt i forhold til definert risikotoleranse, risikoprofil og
omfang av virksomheten.
SpareBank 1 Gruppen benytter risikojustert avkastning som et viktig økonomisk styringsparameter. I
den kvartalsvise risikorapporten blir risikojustert avkastning rapportert for konsernet samlet, per
datterselskap, og for personmarked og bedriftsmarked innen hvert datterselskap.
4.3. Risikokategorier
Det henvises til fjorårets rapport for en generell beskrivelse av risikokategorier. En grundig
gjennomgang av de ulike risikokategoriene vil bli utarbeidet i forbindelse med fullstendig Pilar 3-
rapport etter ferdigstilling av ICAAP-prosessen per 1.1.2010 for SpareBank 1 Gruppen AS.
5. Sammenligning av regulatorisk og økonomisk
kapitalbehov
Mill. kr. Pilar 1 ICAAP, Pilar 2
Kredittrisiko 916 661
Markedsrisiko 94 3 204
Forsikringsrisiko (P1 er forsikringsselskaper i blandet konsern) 1 197 2 134
Operasjonell risiko 155 354
Reassuranserisiko og risiko derivatmotparter N/A 87
Likviditetsrisiko N/A 8
Konsentrasjonsrsiko N/A 129
Andre risikoformer (Strategisk,forretning, reassuranse og spread) N/A 674
Sum brutto risiko 2 363 7 252
Diversifisering 0 -1 253
Reserver i liv og skadeselskapet 0 -1 995
Korrigeringer kapitaldekningsoppgave (overgangsregler IRB mm) 9 0
Total beregnet behov for kapital 2 372 4 003
Kjernekapital 3 495 3 495
Buffer i forhold til kjernekapital 1 123 -508
Gjenstående egenkapitalgaranti fra eiere 0 0
Andel goodwill 0 393
Annen ansvarlig kapital 1 333 1 333
Buffer i forhold til total ansvarlig kapital (og GW) 2 456 1 218
Beregningen av kapitalbehovet er etter vår mening gjennomført basert på konservative forutsetninger.
Eksempelvis har vi valgt å benytte en holdeperiode på 12 måneder ved beregning av all
markedsrisiko, selv om våre handlingsregler medfører at vi kunne argumentert for at både halvårlig og
kvartalsvis holdeperiode ville ha vært mer dekkende. I tillegg har vi ved beregninger av
korrelasjonseffekter lagt oss i den konservative enden av observerte verdier, og i tilfeller hvor det ikke
finnes empiri, forutsatt betydelige positive korrelasjoner.
13
14. I beregningene har vi redusert bruttorisikoen med reserver i liv- og skadeselskapet, som vurderes å
være en buffer mot svingningsrisikoen. De viktigste poster her er normalt kursreguleringsfondet og
tilleggsavsetninger i livselskapet, samt deler av sikkerhetsavsetningene og garantiavsetningene i
skadeselskapet. Som følge av den positive børsutviklingen i 2009, er bufferne i livselskapet betydelig
forsterket siste år. Kursreguleringsfondet er økt fra 0 i tilsvarende analyse per 31.12.2008 til 327
MNOK per 31.12.2009. Tilleggsavsetningene er økt fra 172 MNOK per 31.12.2008 til 289 MNOK per
31.12.2009.
Vi har i vurderingen av kapitalbehovet i vårt arbeid tatt som utgangspunkt at bufferkapital regnes i
forhold til tilgjengelig kjernekapital inklusiv fondsobligasjoner. Dette er et konservativt utgangspunkt.
Bakgrunnen for denne forutsetningen er at det ikke er gitt at en får anledning til å inkludere annen
ansvarlig kapital i en kritisk situasjon.
14