1. Skoleforum 2010
Onsdag 17.februar
Klasseledelse K2
Håvard Tjora
Mette Bunting
Lene Heibø Knudsen

2. Klasseledelse K2
• Kan du bruke noe av opplegget bak TV-
serien Blanke ark i din klasse?
• Hvilken mix av teori og praksis gir den
gode klasseledelsen?
• Hva kreves av skolen og den enkelte
lærer?

3. HVEM SKAL UT?
Kunnskapsministerne skal denne
gangen ut. Våre to foredrag og våre
tilnærminger vil være preget av våre
bakgrunner og ståsted.
ALU
GLU

4. Hva er Blanke Ark tuftet
på?
• Læringsteori
• Ledelse av mangfold
• Utgangspunkt i elevenes
sterke sider
• Elevenes skoler sentrale –
kompetanseheving
• Didaktikk og systematikk – pedagogisk
team!
Hvilken mix av teori og praksis gir den gode
Klasseledelsen?

5. Trivselkontrakt

6. Skoleeier og
ledelsesperspektivet
– Skoleeiers ansvar (§ 9a-1 og § 13-10)
Ivareta føringer og
Kompetanseheving ”Skolevandring” styringssignaler
Oblig. veiledning av
Skoleledere - lærere Ledernettverk og nyutdannede
ledelsesdialog
– Ledelsesutfordringer Tilstandsrapport
• Lærerne må ønske å endre praksis
• Lærerne må ha kunnskap om hva de ønskede endringene dreier
seg om
• Lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter
Fra rapport om Kunnskapsløftet april-08
Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo

7. Nasjonale retningslinjer for
gjennomføring av undervisning?
• Felles oppstart og presentasjon felles
– Mål - Forklaring (virke mest mulig motiverende) – Fremgangsmåte
• Repetisjon/oversikt
– Ved behov repetere tidligere innlært stoff - Sjekke ut elevenes faglige ståsted
• Hovedinnhold
– Husk at elevaktivitet utgjør selve hoveddelen
– Oppgaver nå: Motivering, rettledning, styring og kontroll
• Ferdighetstrening med demonstrasjon (modellering), øving med veiledning og vurdering
• Kunnskapslæring med undervisning og spørsmål/svar, oppgaveløsing og vurdering
• Sjekke ut
– Er målet/målene nådd?
• Vurdering
– Tilbakemelding om resultat og veiledning videre
• Sammendrag/Oppsummering
– Kort gjennomgåelse av undervisningens hovedinnhold

8. Kilde(r)?
• LK06
• Klasseromsforskning (Hattie,
Haug, Klette, Nordahl…)
• Div. foredragsholdere
• St.meld. nr.11 (2008-2009)
• St.meld. nr. 31 (2007 – 2008)
• Inge Eidsvåg eller Alfred O.
Thelhaug
• Litteratur – artikler og div. materiell
Er å betrakte som reglementariske
bestemmelser og fastsettes til bruk
i Hæren
Skal tjene som huskeliste for
instruktører
Forsvarets overkommando/
Hærstaben
Oslo 1.mai 1986

9. Oppsummering
Spørsmålet var: Kan du bruke noe av opplegget bak TV-serien
Blanke ark i din klasse?
Svar: JA!
Videre:
– Hvilken mix av teori og praksis gir den gode klasseledelsen?
– Hva kreves av skolen og den enkelte lærer?
Svar: Mestring av mangfold!

10. Skoleforum 2010
Onsdag 17.februar
Klasseledelse F2
Håvard Tjora
Mette Bunting
Lene Heibø Knudsen

11. Klasseledelse F2
Et kurs med utgangspunkt i anvendt teori og
praksis fra TV-serien Blanke ark og MILL
prosjektet i Skien.
• Blanke ark-teamet hjelper deltakerne med å
finne sine egne praktiske grep som funker i
klasserommet og hva skoleledelsen kan gjøre
for å forenkle lærernes lederrolle i
klasserommet.

12. Hvor vi begynte i Blanke Ark
• Relasjonsbygging
• Tillit
• Kartlegge faglig
• Selvtillit
– Oppgaver på riktig nivå
– Rose
– Nye mestringsopplevelser, mer ros!
• Grunnleggende ferdigheter
12

13. Hvordan anerkjenne og
samtidig sette krav?
Ærlighet:
•Krever relasjoner
•”To the point”
•Se an hvordan problemene fremlegges
(humor/seriøs/forståelse)
•Vennlighet
•Løsning(!) – den kan godt innebære krav og
mål
13

14. Krav
• Vis engasjement, glede og forventninger
– Det er lettere å forholde seg til at det stilles
krav fra en som også viser at han er glad i
deg.
– Jo høyere krav som stilles, jo mer kjærlighet
må vises. (Osloskolens kampanje…)
14

15. ”Dette er vanskelig”
• Gi elevene medhold i at det de skal
gjennom er vanskelig
– Sitte stille, følge med, oppgavene, temaene
osv.
• Ufarliggjør at det er vanskelig
15

16. Klasseledelse
Hva har vi lært fra
MILL-programmet?
Mette Bunting
Høgskolen i Telemark
MB Høgskolen i Telemark

17. Å mestre mangfoldet
”Å utvikle evnen til å gi tilpasset opplæring
består nettopp i å utvikle evnen til å
oppdage, tåle og møte væremåter en ikke
kjenner, forstår eller behersker
umiddelbart.”
Håstein og Werner, 2003
MB Høgskolen i Telemark

18. Klassekart
MB Høgskolen i Telemark

19. Klassekart 2
MB Høgskolen i Telemark

20. For å mestre mangfoldet
• ..må vi vite noe om mangfoldet – hvordan
folk er forskjellige
• ..må vi ha et felles språk
• … må vi ha veier til å møte elevene og
bevisstgjøre dem i læringsprosessen
MB Høgskolen i Telemark

21. Fokus på mangfold
• Prinsipper for læring
• Utgangspunkt i sterke sider
• Alle elever kan utvikle seg
• Viktig å kjenne
sine elever
Mange Intelligenser - Læringsstiler
MB Høgskolen i Telemark

22. Dette krever :
• Klasseledelse
• Struktur og forutsigbarhet
• Systematikk
• Opplæring av den enkelte elev
• Modellering
• Vite hvorfor
• …..
MB Høgskolen i Telemark

23. For eksempel
• Se på lesing – ordforråd
• Struktur, systematikk ,
gjennomtenkt
• Teori – og praksis, erfaring
MB Høgskolen i Telemark

24. Utvikling av ordforrådet..
.. er en av de
faktorene som er av
størst betydning for
leseforståelse.
Det er en god ide å
sjekke ordforståelsen
hos elevene forhold til
de tekstene de skal
lese.
Lesesenteret, Lesing er i Telemark
MB Høgskolen

25. Fagspråk
Må kjenne begrepene i fagområdet for å forstå og
kunne tilegne seg kunnskap i faget.
førfaglige begrep –
faglige begrep
Molekyler – forutsetter kunnskap om atomer,
elektroner, protoner, nøytroner, periodiske system
MB Høgskolen i Telemark

26. Suppe
Slik gjør du:
Ingredienser 1. Del kjøttet i små terninger eller kjøp
250 g biffkjøtt i ferdigstrimlet grytekjøtt. Del potetene i
terninger terninger og eventuelt løk i båter.
1 ½ l kjøttbuljong 2. Kok opp buljong/kraft og la kjøttet trekke i
(utblandet) ca. 30 minutter. Tilsett poteter og løk og la
3 stk. potet suppen småputre til kjøttet er mørt.
1 stk. løk (kan
sløyfes) 3. Ha i bønner, tomater og nudler. Suppen er
klar når nudlene er myke
150 g brekkbønner
1 boks hermetiske Legg en klatt pistou i suppen like før
tomater servering, og by gjerne på ferskt brød til
100 g nudler
½ ts salt
¼ ts pepper
MB Høgskolen i Telemark

27. Sjekkliste for eleven
Mens lesing er er det …
Etter det lurt
Før lesing du det lurt … lurt å…
er leser
oo ta en liten pause etter hvert(jeg har lest … ,
å vurdere hva du har lært avsnitt, og
o å tenke overjeg ….) skal lest og det du skal lære
tenke påhva du har lære
nå kan det du
o å snakke med noen om det du har lest
o å få vurdere om teksten handler om det du
o oversikt over teksten du skal lese
o å skrive logg eller ”jeg har lest” –
tenkte/trodde før lesing (gjettet du rett?)
o o å skumme opp ved ord og utrykkslange, linje)
stoppe – (diagonal, loddrett, du ikke
setninger
o å lage spørsmål til teksten
o å se forstår
på bilder og overskrifter
oo lese med blyant i hånd (notere det du
å sjekke om teksten handlet om og/eller
o å prøve å finne ut (gjette på) hva
trodde
tegne)
• o teksten kan fra teksten (eller synliggjøre
o å tegne
stille spørsmål tilom selv
handle deg
forståelse på andre måter)
o o å tenke over hva du kan fra før teksten
å oppsummere (”krympe”)
(skrive 2- 3 setninger om innholdet)
o å se etter ord du ikke kjenner
(være oppmerksom, bevisst og målrettet)
MB Høgskolen i Telemark

28. Ordforråd
Sammenheng mellom å
forstå
ord og forstå tekst.
Det å slå opp i ordbøker
og pugge er ikke effektivt.
Forståelsen av et ord må
utvides.
Undervisning må inneholde
forklaringer, diskusjoner og
skriftliggjøring.
MB Høgskolen i Telemark

29. Naturalistisk intelligens
Romlig /Visuell intelligens
Ut i naturen, liker dyr, studerer
Tegne – skape – se bilder – løse gåter
vind og vær, ordne og sette ting i system
Personlig intelligens
Språklig intelligens Arbeide alene,
Lese, skrive, høre historier, tenker over tingene,
fortelle, huske navn og steder være seg selv
Sosial intelligens
Snakker med folk,
Logisk/matematisk intelligens forstår andre, like å lede,
Regne, eksperimentere, jobber i gruppe
undersøke, løse oppgaver
Kroppslig / Kinestetisk intelligens Musikalsk intelligens
Bruker kroppen, spiller skuespill Synge, lytte, spille
flink med hendene, tar på ting oppfatte lyder, har rytme
MB Høgskolen i Telemark

30. MB Høgskolen i Telemark

31. MB Høgskolen i Telemark

32. Klasseledelse
• krever god forberedelse
• fører til variasjon
• gir bevissthet rundt læring
• fører til læring i fag
• er struktur og forutsigbarhet
MB Høgskolen i Telemark

33. I læringsprosessen, alltid
• Introduksjon
• Modellering
• Veiledet arbeid
• Selvstendig arbeid
MB Høgskolen i Telemark

34. Nøkkel-elementer
• Bakgrunnskunnskap
• Klare mål/hensikt
• Forfatterens håndverk
• Aktive elever
– Lese
– Skrive
– Tenke
– Snakke
– mm
• Organisere/reorganisere
• Metakognisjon
MB Høgskolen i Telemark

35. MB Høgskolen i Telemark

36. Pedagogisk
handlingskompetanse
• Anvendt teori og praksis
To tyngdepunkter:
1. Faglig kompetanse
2. Evne og engasjement til å lede andre
til stadig mer kunnskap
– Forenkle lærernes lederrolle i klasserommet
• Kompetanse
• Utviklingsarbeid på en skole
Lærere må finne sine egne praktiske grep som funker i klasserommet

37. Læringssyn Fag, didaktikk,
metodikk
Formell og
Læringskomp. uformell
kompetanse Lærings-
miljø
Sosial
komp. Personlig komp.
Livskomp.
Basert på modellen ”Kompetansehanda” i boka Coaching, utvikling og ledelse. (Angeltveit, Evjen og Haugen)

38. Historisk perspektiv.
Det moderne mennesket oppstod for
rundt 200 000 år siden.
Jeger – jordbruk – byer
1455 – Gutenbergs første bibel
Boklæring er med velvilje maks 500 år
gammel.
0,25% av det moderne menneskets
levealder…
38

39. Læringsstiler
Bevisst/ ubevisst
Vi gjør mange bevisste/ubevisste valg når
vi skal lære/jobb
Læringsstiler prøver å sette dette i
system
39

40. VAKT
Visuell – se
Auditiv - høre
Kinestetisk – bevege seg
Taktil - ta på

41. Målet helliger middelet…
Konkrete mål for eleven.
”Denne timen skal du lære om forskjellen
på substantiv og verb”
”Denne timen skal du ha skrivetrening –
motorisk trening.”
Verb Substantiv
41

42. Forskjellige veier inn…
• Loop (taktil/kinestetisk)
• Rutsjebanen (taktil)
• Stjerneorientering (kinestetisk)
• Forskjellige diagrammer/kart (visuell)
• Bildenotater (visuell)
• Straffekort (taktil/kinestetisk)
• Snorkort (taktil)
• Veggspill (kinestetisk)
• Memory (visuell/taktil)
• Samtale (auditiv)
• Klask! (kinestetisk)
• Gulvspill (kinestetisk)
• MP3 (auditiv) – (audacity)
• Kategoriseringskart (taktil)
42

43. Lene
• Avslutning – oppsummering