Udf viken npm 06022020 simon malkenes

Skolereformstratigrafi
- Skolereformer som geologiske lag
Simon Malkenes 06.02.2020

• Ein godt fungerande
velferdsstat er ein
føresetnad for god og
likeverdig utdanning.
• Utdanningsforbundet tek
avstand frå
marknadsorienterte
styringsideologiar. Vi vil
arbeide for at det blir nytta
demokratiske
styringssystem utan preg
av marknadsorientert
målstyring.
Foreløpig vedtaksprotokoll –
Utdanningsforbundets landsmøte
2019 s 48

NPM i Norge

Målstyring og Hernes
• I en OECD-rapport fra 1988 ble det påpekt at Norge
var et av få land i Vest-Europa som manglet et
nasjonalt system for kvalitetsvurdering av
grunnopplæringen.
• Med kommuneloven av 1992 ble kommunene gitt
stor grad av frihet til å bestemme den
organisatoriske og administrative oppbygningen, og
det ble besluttet å nedtone statens tilsyn og kontroll
med kommuner.
• Endringene på opplæringsområdet innebar blant
annet
– bortfall av kravene om særskilt skolestyre
og fylkesskolestyre, skolesjef og
fylkesskolesjef
– innføring av krav til skolefaglig
kompetanse i kommunene over skolenivå
– enkelte justeringer i reglene om
rådsorganene
– bortfall av pålegg om lærerråd og råd for
andre tilsatte

Målstyring og Hernes

«Læringstrykk», regnskapsplikt og
Clemet
Kvalitetsutvalget la i 2002 fram en delinnstilling som beskrev et
nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for norsk grunnopplæring.
Dette omfattet etableringen av et nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem og en endring av opplæringsloven for å
sikre kommunene større lokalt handlingsrom og ansvar.
Det å synliggjøre skolens resultater skulle bidra til ansvarliggjøring
av alle nivåer – både internt i skolen og ved hjelp av eksternt trykk.
Systemet besto av nasjonale prøver i elevenes
grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning
og engelsk.
Tilsyn, internasjonale undersøkelser,
forskning og evaluering ble også regnet
som deler av kvalitetsvurderingssystemet.
Et nasjonalt system for kvalitetsvurdering ga kommunene
et nytt grunnlag å styre skolene etter..

Mål – og resultatstyring og Clemet
St.meld. nr. 30 (2003–2004) la grunnlaget for innføringen
av reformen Kunnskapsløftet i 2006.
Et mål med Kunnskapsløftet som styringsreform var at
staten i større grad skulle styre kommunene gjennom
mål og resultater.
Fra 15. juni 2004 ble Læringssenteret omdannet
til Utdanningsdirektoratet. Bakgrunnen for
omdanningen var at regjeringen mente at den statlige
styringen av skolesektoren var for lite mål- og
resultatorientert, og at ansvars- og oppgavefordelingen
var uklar.
Nye oppgaver som ble lagt til det nye organet, var det
nasjonale systemet for kvalitetsvurdering,
tilsynsoppgaver og andre oppgaver, blant annet
godkjenninger etter friskolelova, forskriftsarbeid og
embetsstyringen av fylkesmennene på
utdanningsområdet.

Kommunalisering og Clemet
Kommunenes og fylkeskommunenes
ansvar for kvalitetsutvikling ble
understreket gjennom endringer i
opplæringsloven, der kommunenes
ansvar for å utvikle læreres og
skolelederes kompetanse ble klargjort.
Det ble også fastsatt et krav om at alle
kommuner skal ha et forsvarlig system
for å sikre at opplæringen skjer i tråd
med bestemmelsene i loven.
På denne måten ble forvaltningsnivåenes
ansvar presisert, og kommunenes og
fylkeskommunenes ansvar for kvaliteten
på opplæringen ble utvidet.

Kommunalisering som
Senterstyring/pedagogisk
marked?
Senter utvikler pedagogiske «pakker»
som de selger til kommunene (som
konkurrerer om resultat).
«Evidensbasert»
«Det som virker»
Instrumentelle
Behavioristiske
TIEY
Connect
PALS
Konflikt: «Data, not doctrine».
(forskning, ikke
ideologi/erfaringsbasert)

En datadoktrine?Tysk-kontinental dannelsestradisjon
Vs
Amerikansk curriculumtradisjon?
• Må bygge på vitenskapelige resultater om
hvordan ting fungerer i skolen.
• kvantitativ, er orientert mot
læringsresultater og «utbytte», ikke
kvalitativt orientert
• sentral i den internasjonale
utdanningspolitikken de siste to tiårene
både i USA og i Europa
• hviler på antakelsen om at læring og
kunnskap kan måles.
• resultater på tester og prøver som er det
ultimate kriteriet på «hva som virker»
• Behavioristisk: læring betraktes som
fullendt og målbart.
• Læring er identisk med «kompetanse», som
en bærer med seg på tvers av ulike
situasjoner og utfordringer.
• ligger til grunn for testbevegelsen og for de
fleste forskningsresultatene om «hva som
virker» i undervisningen.
• Den ligger også i bunnen av Læreplanen for
Kunnskapsløftet og for deler av
elevvurderingen.

Statlig styring og Clemet
• Staten bruker ulike virkemidler i sin styring av
kommunene. Virkemidlene deles gjerne inn i
juridiske, økonomiske og pedagogiske.
(1)Juridiske virkemidler omfatter lover og
andre regler med hjemmel i lov.
(2)Økonomiske virkemidler omfatter blant
annet overføringer over statsbudsjettet,
enten i form av rammebudsjettering eller
som øremerkede midler til fastsatte formål.
(3)Pedagogiske virkemidler, eller såkalte
myke styringsvirkemidler, er en bred kategori
som kan defineres som nasjonale
styringssignaler som ikke er juridisk
bindende. Pedagogiske virkemidler omfatter
ulike former for informasjon og
holdningspåvirkning.
• En fjerde type virkemidler er de
organisatoriske. Med (4)organisatoriske
virkemidler menes i denne sammenheng at
staten pålegger kommuner å etablere
bestemte organer eller stillinger, eller på
andre måter pålegger en bestemt
organisering av tjenesteytingen

Regelstyring og tilsyn
• Det har siden innføringen av
Kunnskapsløftet vært en sterk økning
i bruken av regler innenfor
grunnopplæringen, inkludert en
økning i krav til prosedyrer,
dokumentasjon og kompetanse.
• Statlig tilsyn og kontroll har også blitt
viktigere, samtidig som tilsynene har
blitt mer læringsbaserte og suppleres
med økt grad av veiledning.

Finansiering av marked/konkurranse
• Økonomiske virkemidler
• I statsbudsjettet for 2017 innførte
regjeringen en ny modell for styring
og finansiering av
kompetanseutvikling i skolen.
• Ifølge Meld. St. 21 (2016–2017) skal
modellen være bedre tilpasset de
ulike behovene og kompetansen
kommunene har til å drive utvikling i
skolen
• Fra 2019 ble fylkeskommunene med i
den desentraliserte ordningen for
kompetanseutvikling. I
statsbudsjettet for 2019 ble det
bevilget om lag 230 millioner kroner
til ordningen.

NKVS og kommunal styring
• Organisatoriske virkemidler
• Innføringen av et nasjonalt
kvalitetssystem, ga kommunen
et nytt grunnlag for å styre.
Gjennom å gi kunnskap om
læringsresultater,
gjennomføring og læringsmiljø
skal
kvalitetsvurderingssystemet
legge et godt grunnlag for å
analysere utfordringer, sette
mål og prioritere tiltak for å
forbedre opplæringen.

Resultatbasert pedagogisk styring
• Pedagogiske virkemidler
• Et annet verktøy med elementer av
både pedagogisk styring og andre
styringsvirkemidler er det nasjonale
systemet for kvalitetsvurdering.
• Kvalitetsvurderingssystemet består av
ulike elementer som skal skaffe den
kunnskapen som utviklingsarbeidet,
styringen og dialogen skal hvile på.
• De viktigste elementene er
– nasjonale prøver,
– kartleggingsprøver,
– eksamensresultater,
– brukerundersøkelser,
– internasjonale undersøkelser,
– statlig tilsyn samt nettportalen
Skoleporten.no.

«Benchmarking»
• Direktoratet har de senere årene utviklet
skolebidragsindikatorer for grunnskolen
og videregående opplæring.
• I Granavolden-plattformen varslet
regjeringen at den ønsket å innføre en
nedre grense for skolekvalitet. Skoleeiere
som har for dårlige skoleresultater over
tid, vil med dette forslaget bli pålagt
nasjonal hjelp til å løfte kvaliteten på
skolen, blant annet gjennom et nasjonalt
veilederkorps av skoleeksperter som
veileder lærere og skoleledelse.

:
Resultatkvalitet: Nasjonale prøver (standardisert
test)
Prosesskvalitet: Elevundersøkelse (standardisert
test)
Strukturkvalitet: Innsatsfaktorer som
timeressurser og penger til andre formål,
lærerkompetanse, tilgjengelige læremidler,
skolelokaler og utstyr.”
Nasjonalt KvalitetsVurderingsSystem

Normalfordelte rangeringsprøver
”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om
den relative endringen.”
Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014.
”Nasjonale prøver måler elevenes
grunnleggende ferdigheter, men de
måler ikke kvaliteten på den
undervisningen skolen gir.”
NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.)

Konkurransedrivende konstrukt

Ulike kommunale styringssystem

Policy Borrowing:
Testbasert regnskapsplikt
Amerikanske Curriculum-tradisjon:
• Skolen skal levere tjenester, kunnskaper og ferdigheter
for å skape nyttige samfunnsborgere og produktive
arbeidere.
• Læreren skal avlevere pensum/Curriculum ved hjelp av
de mest effektive metodene, gjerne basert på
standardiserte, forskningsbaserte oppskrifter laget av
eksperter.
• Lærere blir sett på som konservative, de kan stå i veien
for endring. De skal derfor gjøre det de er instruert til.
• Denne didaktiske tradisjonen har igjen opphav i
Taylorismens ide om scientific management.
• (Den hevder å fremme effektivitet og lønnsomhet ved å
analysere alle deler av produksjonen. Den splitter opp
undervisning i små deler og gir detaljerte instruksjoner
for hver del).
Imsen, Gunn & Rye Ramberg, Magnus: ”Fra progressivisme tIl tradisjonalisme
i den norske grunnskolen? Endringer i norske læreres pedagogiske
oppfatninger i perioden 2001–2012” Pedagogisk institutt (NTNU) SOSIOLOGI I
DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014.
Imsen, Gunn: Lærerens verden 5 utg (Universitetsforlaget: Oslo, 2016)
Ruffe, David: “Policy borrowing or policy learning? How (not) to improve
education systems” No 57, Oct 2011 Center for Educational Sociology,
University of Edinburgh.

Ansvarliggjøring av skole,
rektor og lærer endrer
formål (og resultat).
(Testbased accountability).

Policy Learning:
"What did testbased accountability produce?»
No Child Left Behind: Why inflation occurs:
• Cheating
• Gaming: excluding students from
testing
• Test preparation that capitalizes
on predictable patterns in tests
• Reallocation: focusing instruction
on emphasized content, at the
cost of other content relevant to
the inference
• Coaching: focusing on
presentation, rubrics, and
incidental test content”
Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability:
Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups:
Educational Effectiveness and Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement
Oslo, 28 September 2016"Simon Malkenes 06.02.2020
• Widespread cheating
• Campbell’s Law
• Very widespread bad test
preparation
• Severe score inflation (up to
0.75 standard deviation)
• Corruption of the idea of
“good teaching”
Ruffe, David: “Policy borrowing or policy learning? How (not) to improve education systems”
No 57, Oct 2011 Center for Educational Sociology, University of Edinburgh.

Ansvarsfraskrivelse?
Oslo kommune
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Dato: 05.10.2015
Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:
201504131-1 410
BRUK AV KARTLEGGINGSPRØVER
I flere artikler nylig har Klassekampen skrevet om de statlige kartleggingsprøvene i skolen.
Tirsdag 1. oktober 2015 antyder Utdanningsdirektoratet, og direktoratets oppdragstaker
Lesesenteret, at Oslo kommune bruker kartleggingsprøvene på en feil måte.
Gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er den beste forutsetningen for å
fullføre og bestå et 13-årig skoleløp. Derfor har Oslo kommune en nullvisjon på vegne av våre
elever. Vårt mål er at alle skal med. Skolene i Oslo slår seg ikke til ro med at noen elever hører
hjemme under statens bekymringsgrenser. Dette handler altså om hvilke ambisjoner vi setter
for våre elever.
Elevene i Oslo øver på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning hver eneste dag
gjennom hele skoleåret. De fleste lærerne vet hvilke elever som sliter i fagene. Resultatene fra
kartleggingsprøvene vil kun være et supplement til den informasjonen lærerne allerede sitter
på.
Mange elever, og spesielt de yngste elevene, opplever prøvesituasjonen som ny og uvant, og
barna kan bli stresset på en slik måte at dette påvirker deres evne til å vise hva de faktisk kan.
Dette er dokumentert gjennom forskning. Osloskolene øver på samme type oppgaver som
ligger i kartleggingsprøvene, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med. Noe annet ville
ikke vært riktig overfor barna. Jeg registrerer at Utdanningsdirektoratet publiserer
eksempeloppgaver i nasjonale prøver med samme begrunnelse.
Kartleggingsprøvene er ikke et måleinstrument, men et verktøy for å fange opp de elevene som
sliter. Samtidig gir resultatene fra prøvene viktig informasjon til rektor og skoleeier. Hvis en
skole over tid har langt svakere resultater enn naboskolen, kan det si noe om innretningen og
systematikken rundt den tilpassede opplæringen. Det er ikke dermed sagt at dette er en dårlig
skole, men resultatene kan gi en pekepinn på hvilke områder det bør arbeides mer med.
«Nullvisjon på vegner
av våre elever.
Vårt mål er at alle skal med.
Skolene i Oslo slår seg ikke
til ro med at noen elever
hører hjemme under statens
bekymringsgrense.
Dette handler om hvilke
ambisjoner vi setter
for våre elever.»

Sentralisering av makt,
desentralisering av
ansvar?
«Jeg vil berømme
dere for målet om
at alle skal med.»

Antall tester (Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015)

Uketest/fredagstest

1-10 trinn:
148 styringsparameter
46 styringsparameter om
nasjonale prøver
Totalt 79 styringsparameter
frå standardiserte prøver
8 parameter om
eksamen/grunnskolepoeng

20 styringsparameter
om diagnostiske
kartleggingsprøver 1 -
3. trinn.
Etatsnivå
Utdanningsetatens andre indikatorer
2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn
Versjon 1
Bruker
Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret
Indikator Res 2013 Res 2014
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 %
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 %
Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i regning, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i engelsk, 5. trinn, skalapoeng 53
Nasjonal prøve i engelsk, 8. trinn, skalapoeng 53
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 24,2 % 23,8 %
Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 25,1 % 25,2 %
Osloprøve i naturfag 4. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 25,2 %
Andel elever med tilbud om annet fremmedspråk på mellomtrinnet
Engelsk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 4,0 4,1
Matematikk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,6 3,7
Norsk skriftlig 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,9 3,9
Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående
opplæring
Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 8. trinn 4,6 % 4,6 %
Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 9. trinn 5,1 % 6,7 %
Andel elever på ungdomstrinnet som tar fag i videregående opplæring 1,2 %
Andel vedtak om § 5-1 trinn 1-4 4,1 %
Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og
orden, fritt for mobbing og vold
Antall voldstilfeller i Osloskolen (off. statistikk)
Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp
under skolens arbeid med ferdigheter og fag
(Det finnes ingen andre indikatorer til dette strategiske målet)

Vgs styres etter resultater i
matte (14 indikatorer)
engelsk (5 indikatorer)
norsk (4 indikatorer)
5 Osloprøver ( 3 matte, 2 norsk)
1 fremmedspråk

Psykisk helse

Vurdering

Vurdering
Hva er underveeisvurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,

”Internasjonal forskning viser konsekvent at
prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger
på elevene:
• mindre positivt forhold mellom elev og
lærer
• elevene unngår å be om hjelp og råd,
selv om de trenger det
• elevene yter lavere innsats og har mindre
utholdenhet når de får utfordringer
• elevene opplever mer angst på skolen.
- Målstyringen og det såkalte
«læringstrykket» i skolen har medført en økt
bruk av kunnskapstester, en innsnevret
forståelse av kompetanse, og et sterkere
press for å få gode resultater på prøvene.

Ungdata 2017

30 % av jentene i
vgs tar paracet ol
for å motvirke
stress/ finne ro.

Mestringsforventning hos eleven:
Endring i mestringsforventning
• Elevene lærer at de
ikke kan
• Elevene tror at de ikke
får til
• Svekker motivasjon og
lærelyst

Sosial sammenligning
Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial sammenligning
alltid fortelle noen elever at de er blant de
beste i klassen, mens den vil fortelle andre
elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra til
lavere faglig selvvurdering for noen elever,
men også til at den faglige selvvurderingen
blir truende for elevenes selvverd. Det vil
svekke motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).

Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og
at elevenes resultater sammenlignes med
elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og
problemløsning, verdsettes i mindre grad enn
selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre
skoler, eller at en elev får bedre resultater enn
andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger,
holdninger til skolen og skolefaglige
prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget,
Oslo 2015).

”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig
og at de ikke vil være venner med meg”
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015

”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve
så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen
jubler. Og da føler en seg ganske ensom.”
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015

Juleavslutning
”Fra barn til borger”
Lindgren, Janne NRK
16.08.2016

Tilsyn og Læringsmålstyrt undervisning

Konsekvens for
pedagogikken:
”Målstyringen er skjerpet i
læreplanene for fag ved at alt
faginnhold er formulert i
kompetansemål, ikke prosessmål.
Kompetansemålene beskriver hva
elevene skal kunne utvise etter endt
læring. Det er et importert element fra
OECD, men som har røtter tilbake til
amerikansk tradisjon med atferdsmål
ut fra en behavioristisk ideologi om at
læring er lik atferd.”
”Det teknokratiske regimet utvikler en
opplæringsform hvor mål, vurdering
og effektivitet er viktige kjennetegn.
Undervisningens midler løsrives fra
ideologiene om kunnskap og
læringsformer, og erstattes med
forskning om ”what works” og hva som
gir mest effekt i form av synlige
læringsresultater.
Alle sitat: ”Fra progressivisme til tradisjonalisme i den
norske grunnskolen? Endringer i norske læreres
pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012” Gunn
Imsen, Magnus Rye Ramberg, Pedagogisk institutt (NTNU)
SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014.

Totalt ca 5000 mål
August 2017:
Ca 1500 nye læringsmål i
Musikk
Mat og Helse
Kunst & håndtverk
Fremmedspråk
Kroppsøving

16 mål i 1. klasse

21 mål i uka

Lik progresjon og sluttvurdering,
«vente og se» eller «økt læringstrykk»?

Ansvarliggjøring og «læringstrykk»?
”Fra barn til
borger” Lindgren,
Janne NRK
16.08.2016

• «Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å
«vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i elevenes utvikling og
læring» (punkt 3.2.3.)
• Naturlig variasjon?
• ”Å vente og se” - en unnfallenhet fra lærer, en feil.
• «Tidlig innsats: Ekstern kontroll, for eksempel ved standardiserte
prøver og kartleggingsverktøy.

Generell del av læreplanen: Sosiale mål

84 sosiale mål

Pauser

Billigere og bedre?
“New public management” (NPM) was
ostensibly intended to create “a
government that works better and
costs less.”So what do we have to
show for three decades or so of NPM
reforms?
The short answer seems to be: higher
costs and more complaints.
Reported administration costs in fact
rose substantially—no less than 40%
or so in constant prices—over 30
years.
Worse fairness/consistency
performance combined with worse
running-cost performance
at first sight looks like a clear case of
getting the worst of both worlds in
the NPM era.

Udf viken npm 06022020 simon malkenes

Recomendados

Recomendados

Mais conteúdo relacionado

Semelhante a Udf viken npm 06022020 simon malkenes

Semelhante a Udf viken npm 06022020 simon malkenes (20)

Mais de Simon Malkenes

Mais de Simon Malkenes (20)

Udf viken npm 06022020 simon malkenes