SlideShare uma empresa Scribd logo
1 de 35
Baixar para ler offline
Behandling
Bjørn Jørgensen
Medisinsk avd.
Innledning
 Hjertesvikt er et alvorlig helseproblem i den vestlige
verden.
 Prevalensen av pasienter med denne diagnosen er stadig
økende.
 Pasientgruppen utgjør omtrent 2 % av den voksne
befolkning.
 Prevalensdata angir at 1 – 2 % av befolkningen i alderen 25 –
 75 år har hjertesvikt.
 Det er økt prevalens med økende alder.
 Enkelte befolkningsundersøkelser basert på klinisk
klassifisering av hjertesvikt viser at opptil 9 – 12 % av dem
over 75 år har tegn på sykdommen
Etiologiske faktorer for hjertesvikt
 Hypertensjon
 Koronarsykdom
 Klaffefeil
 Kardiomyopati
 Idiopatisk
 Familiær
 Toksisk (alkohol, cytostatika, kokain)
 Infeksiøs (viral, Chagas sykdom, bakteriell, sopp)
 Ikke-infeksiøs (hypersensitivitet, bindevevssykdommer som
systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt, vaskulitt, annen
autoimmun sykdom)
 Metabolske sykdommer (diabetes, overvekt, hyper- og
hypotyreoidisme, veksthormonforstyrrelser)
 Ernæringsrelatert (tiaminmangel, karnitinmangel, selenmangel)
 Hematologiske sykdommer (hemokromatose, talassemi)
NYHA-klassifisering
 Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt
funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i
fysisk aktivitet.
 Klasse II: Pasienten opplever dyspné og mindre
begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen
symptomer ved hvile.
 Klasse III: Pasienten opplever dyspné og betydelige
begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen
symptomer ved hvile.
 Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné.
Klassifisering
 Akutt hjertesvikt
 Kronisk hjertesvikt
 Venstresidig hjertesvikt
 Høyresidig hjertesvikt
 Venstre og høyresidig hjertesvikt
 Systolisk hjertesvikt/HFrEF
 Diastolisk hjertesvikt/HFpEF
Behandling-generellt
 Modifisere utløsende årsaker
 Revaskularisering
 Klaffekirurgi
 BT-behandling
 Behandle/fjerne utløsende årsaker
 Infeksjon
 Toxiner
 Alkohol
 Medikamentell behandling
 Devicer
 Tx cor
Primær medikamentell behandling
 Angiotensin converting enzyme (ACE) inhibitors
 Begynne lavt, forsiktig gradvis opptrapping
 Obs nyresvikt og stigende kreatinin (>30%).
 Meget god dokumentert vitenskapelig
 CONSENSUS, Enalapril: 27% RRR i mortalitet
 SOLVD, Enalapril: 16% RRR i mortalitet og 26% HF-innleggelse
 ATLAS, Lisinopril: 15% RRR i mortalitet + HF-innleggelse
 AIRE, Ramipril: 26% RRR i mortalitet
Primær medikamentell behandling
 Beta-blokkere
 Begynne lavt, forsiktig gradvis opptrapping
 ObS bradycardi, blokkeringer, nærsyncoper m.m.
 Meget god dokumentert vitenskapelig
 US-Carvedilol study(1996): 23% RRR i mortalitet etter 1,3 år
 Ingen på ACE-inh.
 CIBIS II (Bisoporpol)
 COPERNICUS (Carvedilol)
 MERIT-HF (Metoprolol
 >90 var behandlet med ACE-inh.
 ~ 34% RRR i mortalitet
 28-36% RRR i HF-innleggelser
Primær medikamentell behandling
 Angiotensin Receptor Blokkere (ARB)
 Brukes hvis pt. ikke tolerer ACE-inh.
 Kan legges til ACE-inh.
 Val-HeFT (Valsartan)
 93% fikk ACE, 24% RRR i HF-innlegg.
 CHARM-Added (Candesartan)
 100% fikk ACE, 16% RRR i mort., 24% RRR i HF-innlegg.
 CHARM-Alternative
 Ingen fikk ACE (bivirkninger)
 23% RRR i hjerterelaterte innleggelser mot placebo
 Andre ARB-studier her ikke vist seg bedre enn ACE-inh.
Primær medikamentell behandling
 Mineralocorticoid receptor antagonist (MRA)
 Diuretisk og antihypertensiv virkning. Ved konkurrerende hemning
av aldosteron gir spironolakton økt natriumutskillelse i urinen og
samtidig reduseres utskillelsen av kalium
 Obs hyperkalemi, forvering an nyresvikt, pseudomammae
 RALES (Spirolonactone) 1999: NYHA III-IV, bare 11% på BB.
 30% RRR i mortalitet og 35% i HF innleggelse.
 EPHESUS (Eplerenone) 2003: Postinfarktsvikt. +BB, +ACE/ARB.
 15% RRR i mortalitet
Primær medikamentell behandling
 Diuretica
 Brukes hvis ødemer og stuvning
 Variabel dosering
 Pt. bør lære å dosere selv til en viss grad
 Ingen RPC-studier
 Men man ser effekten!
 Bumetanid
 Furosemid
 Obs. dehydrering og hypokalemi
Sekundær medikamentell behandling
 Angiotensin receptor neprilysin inhibitor (Entresto)
 ARNI (valsartan/sakubitril)
 PARADIGM-HF study
 ARNI vs Enalpril, 8442 pt.,stopp etter 27 mndr.
 20% RRR I CV-død eller hjertesviktinnleggelse i ARNI-grupp.
 4,7% absulott risikoreduksjon
 ACE og ARB må seponeres.
 Obs. hypotensjon, hyperkalemi og nyresvikt
 Bør brukes mer!
Sekundær medikamentell behandling
 Ivabradin (Procoralan)
 hos pasienter i sinusrytme HR ≥75, i inkl. behandling
med betablokkere, eller når behandling med
betablokkere ikke tålereres.
 SHIFT (2010): Ivabradin i tillegg til optimal beh.
 HR >75, 88% på BB.
 18% RRR i CV død + HF-innleggelser etter 30 mndr.
 Er foreløpig lite brukt i Norge
Evidence-based doses of disease-modifying drugs in key randomized trials in
heart failure with reduced ejection fraction (or after myocardial infarction)
Annen medikamentell behandling
 Digoxin
 Kan brukes til å frekvensregulere AF.
 Obs. nyresvikt og smalt terapeutisk bredde.
 Er prøvd ved SR men studier er ikke overbevisende
 Digitoxin er dessverre borte
 Uavhengi av nyrefunksjonen
 Bredere terapeutisk område
Annen medikamentell behandling
 Jernbehandling
 Ferinject ®, gis i.v.
 FAIR-HF study: Treatment with Ferinject® improved symptoms,
physical performance and quality of life compared with placebo in
patients with chronic heart failure (CHF).
 CONFIRM-HF study: demonstrates that Ferinject® improves
exercise capacity in patients with chronic heart failure
 ESC Guidelines HF 2016: Ferritin and transferrin saturation
(TSAT) are included in the recommended diagnostic tests for HF.
Ferinject®-treatment is recommended when ferritin is <100 µg/L, or
ferritin is between 100-299 µg/L and TSAT <20%.
Annen medikamentell behandling
 Nitrater
 Kan prøves ved ischemisk hjertesvikt
 Eldre pos RCT som ikke kan brukes i dag.
 Bør prøves hvis pt. ikke kan bruke ACE og BB
 Kosttilskudd
 Vitaminer og mineraler
 Omega-3
 Omacor (reduserer triglycerider og V-arytmier)
 Vaksiner
 Influenza og pneumokokk
Andre medikamentelle anbefalinger
Devicer
 Pacemaker
 CRTP
 ICD
 CRTD
 LVAD
ICD
ICD-indikasjoner
 Betydelig reduksjon i mortalitet med ICD
 MADIT I og II, MUSST m.fl. studier
 Primærprofylakse
 Sympt. pt. (NYHA 2-3), EF < 35%, > 3 mndr. OMB.
 IA indikasjon ved Ischemisk hjertesvikt
 IB indikasjon ved DCM
 Sekundærprofykse
 Hjertesvikt pt. som har gjennomgått hemodynamsik
ustabil VT/VF. (IA).
Pacemaker/CRTP
CARE-HF
CArdiac Resynchronization in Heart Failure
Cleland et al., NEJM 2005
-37%
Unplanned CV Hospitalization or Death
Follow up
29 months
CRT
Medical
Time (days)
CRT: 39% (159) vs. Medical: 55% (224)
Relative Risk Reduction: -37%, p <0.001
1 år 2 år 3 år
Pacemaker/CRTD
Moss A et al., NEJM 2009
HF Event/Death
MADIT CRT
Multicenter Automatic Defibrillator Implantation Trial with CRT
Hvem responderer best på CRT-behandling?
28
Clinical Factors Influencing the Likelihood to Respond to CRT
Brignole et al. Eur Heart J (2013) 34, 2281-2329
LVAD
LVAD
 Pt. med alvorlig hjertesvikt
NYHA 3-4
 I påvente av TxCor
 Hos myocardittpt. Som kan
forvente bedring
 Hos pt. hvor TxCor ikke er mulig.
Hjertetransplantasjon (TxCor)
 Siden 1983 har ca 850 pt. blitt transplantert i Norge
 30-35 pt. pr. år.
 90 % av organene fra Norge, de siste 10 % gjennom
Scandiatransplant.
 VO2max ≤ 12 ml/kg/min har IB-anbefaling for Tx
 Kontraindikasjoner
 Pulmonal hypertensjon
 Betydelig atherosclerose
 Nyre og/eller levversvikt
 Malign sykdom
 Adipositas
 Alder over 65 år
 Røyking( absolutt røykestopp innen 3 mndr).
Hjertesvikt medikamentell behandling, av Bjørn Jørgensen
Hjertesvikt medikamentell behandling, av Bjørn Jørgensen
Hjertesvikt medikamentell behandling, av Bjørn Jørgensen
Hjertesvikt medikamentell behandling, av Bjørn Jørgensen

Mais conteúdo relacionado

Mais de PKO Vestre Viken HF

Mais de PKO Vestre Viken HF (20)

191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammen191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammen
 
Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2
 
Medikamentskrin sykehus
Medikamentskrin   sykehusMedikamentskrin   sykehus
Medikamentskrin sykehus
 
Brystsmerter og tungpust 220918
Brystsmerter og tungpust 220918Brystsmerter og tungpust 220918
Brystsmerter og tungpust 220918
 
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold. Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
 
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
 
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne HalvorsenFunksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
 
Gallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne HalvorsenGallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
 
Endokrinologi. Øystein Husby
Endokrinologi. Øystein HusbyEndokrinologi. Øystein Husby
Endokrinologi. Øystein Husby
 
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
 
Mikrobiologi
MikrobiologiMikrobiologi
Mikrobiologi
 
Hematologi - Hege Frøen
Hematologi - Hege FrøenHematologi - Hege Frøen
Hematologi - Hege Frøen
 
Syncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staastedSyncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staasted
 
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
 
Akutt nefrologi tommy aronsen]
Akutt nefrologi   tommy aronsen]Akutt nefrologi   tommy aronsen]
Akutt nefrologi tommy aronsen]
 
Nefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald HermansenNefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald Hermansen
 
Moderat til alvorlig nyresvikt - Tommy Aronsen
Moderat til alvorlig nyresvikt -  Tommy AronsenModerat til alvorlig nyresvikt -  Tommy Aronsen
Moderat til alvorlig nyresvikt - Tommy Aronsen
 
Lett til moderat nyresvikt - Tommy Aronsen
Lett til moderat nyresvikt  - Tommy AronsenLett til moderat nyresvikt  - Tommy Aronsen
Lett til moderat nyresvikt - Tommy Aronsen
 
Kronisk alvorlig og endestadium nyresvikt - Tommy Aronsen
Kronisk alvorlig og endestadium nyresvikt  - Tommy AronsenKronisk alvorlig og endestadium nyresvikt  - Tommy Aronsen
Kronisk alvorlig og endestadium nyresvikt - Tommy Aronsen
 
Kardiorenalt syndrom - Tommy Aronsen
Kardiorenalt syndrom - Tommy AronsenKardiorenalt syndrom - Tommy Aronsen
Kardiorenalt syndrom - Tommy Aronsen
 

Hjertesvikt medikamentell behandling, av Bjørn Jørgensen

  • 2. Innledning  Hjertesvikt er et alvorlig helseproblem i den vestlige verden.  Prevalensen av pasienter med denne diagnosen er stadig økende.  Pasientgruppen utgjør omtrent 2 % av den voksne befolkning.  Prevalensdata angir at 1 – 2 % av befolkningen i alderen 25 –  75 år har hjertesvikt.  Det er økt prevalens med økende alder.  Enkelte befolkningsundersøkelser basert på klinisk klassifisering av hjertesvikt viser at opptil 9 – 12 % av dem over 75 år har tegn på sykdommen
  • 3. Etiologiske faktorer for hjertesvikt  Hypertensjon  Koronarsykdom  Klaffefeil  Kardiomyopati  Idiopatisk  Familiær  Toksisk (alkohol, cytostatika, kokain)  Infeksiøs (viral, Chagas sykdom, bakteriell, sopp)  Ikke-infeksiøs (hypersensitivitet, bindevevssykdommer som systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt, vaskulitt, annen autoimmun sykdom)  Metabolske sykdommer (diabetes, overvekt, hyper- og hypotyreoidisme, veksthormonforstyrrelser)  Ernæringsrelatert (tiaminmangel, karnitinmangel, selenmangel)  Hematologiske sykdommer (hemokromatose, talassemi)
  • 4. NYHA-klassifisering  Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.  Klasse II: Pasienten opplever dyspné og mindre begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.  Klasse III: Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.  Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné.
  • 5. Klassifisering  Akutt hjertesvikt  Kronisk hjertesvikt  Venstresidig hjertesvikt  Høyresidig hjertesvikt  Venstre og høyresidig hjertesvikt  Systolisk hjertesvikt/HFrEF  Diastolisk hjertesvikt/HFpEF
  • 6. Behandling-generellt  Modifisere utløsende årsaker  Revaskularisering  Klaffekirurgi  BT-behandling  Behandle/fjerne utløsende årsaker  Infeksjon  Toxiner  Alkohol  Medikamentell behandling  Devicer  Tx cor
  • 7. Primær medikamentell behandling  Angiotensin converting enzyme (ACE) inhibitors  Begynne lavt, forsiktig gradvis opptrapping  Obs nyresvikt og stigende kreatinin (>30%).  Meget god dokumentert vitenskapelig  CONSENSUS, Enalapril: 27% RRR i mortalitet  SOLVD, Enalapril: 16% RRR i mortalitet og 26% HF-innleggelse  ATLAS, Lisinopril: 15% RRR i mortalitet + HF-innleggelse  AIRE, Ramipril: 26% RRR i mortalitet
  • 8. Primær medikamentell behandling  Beta-blokkere  Begynne lavt, forsiktig gradvis opptrapping  ObS bradycardi, blokkeringer, nærsyncoper m.m.  Meget god dokumentert vitenskapelig  US-Carvedilol study(1996): 23% RRR i mortalitet etter 1,3 år  Ingen på ACE-inh.  CIBIS II (Bisoporpol)  COPERNICUS (Carvedilol)  MERIT-HF (Metoprolol  >90 var behandlet med ACE-inh.  ~ 34% RRR i mortalitet  28-36% RRR i HF-innleggelser
  • 9. Primær medikamentell behandling  Angiotensin Receptor Blokkere (ARB)  Brukes hvis pt. ikke tolerer ACE-inh.  Kan legges til ACE-inh.  Val-HeFT (Valsartan)  93% fikk ACE, 24% RRR i HF-innlegg.  CHARM-Added (Candesartan)  100% fikk ACE, 16% RRR i mort., 24% RRR i HF-innlegg.  CHARM-Alternative  Ingen fikk ACE (bivirkninger)  23% RRR i hjerterelaterte innleggelser mot placebo  Andre ARB-studier her ikke vist seg bedre enn ACE-inh.
  • 10. Primær medikamentell behandling  Mineralocorticoid receptor antagonist (MRA)  Diuretisk og antihypertensiv virkning. Ved konkurrerende hemning av aldosteron gir spironolakton økt natriumutskillelse i urinen og samtidig reduseres utskillelsen av kalium  Obs hyperkalemi, forvering an nyresvikt, pseudomammae  RALES (Spirolonactone) 1999: NYHA III-IV, bare 11% på BB.  30% RRR i mortalitet og 35% i HF innleggelse.  EPHESUS (Eplerenone) 2003: Postinfarktsvikt. +BB, +ACE/ARB.  15% RRR i mortalitet
  • 11. Primær medikamentell behandling  Diuretica  Brukes hvis ødemer og stuvning  Variabel dosering  Pt. bør lære å dosere selv til en viss grad  Ingen RPC-studier  Men man ser effekten!  Bumetanid  Furosemid  Obs. dehydrering og hypokalemi
  • 12. Sekundær medikamentell behandling  Angiotensin receptor neprilysin inhibitor (Entresto)  ARNI (valsartan/sakubitril)  PARADIGM-HF study  ARNI vs Enalpril, 8442 pt.,stopp etter 27 mndr.  20% RRR I CV-død eller hjertesviktinnleggelse i ARNI-grupp.  4,7% absulott risikoreduksjon  ACE og ARB må seponeres.  Obs. hypotensjon, hyperkalemi og nyresvikt  Bør brukes mer!
  • 13. Sekundær medikamentell behandling  Ivabradin (Procoralan)  hos pasienter i sinusrytme HR ≥75, i inkl. behandling med betablokkere, eller når behandling med betablokkere ikke tålereres.  SHIFT (2010): Ivabradin i tillegg til optimal beh.  HR >75, 88% på BB.  18% RRR i CV død + HF-innleggelser etter 30 mndr.  Er foreløpig lite brukt i Norge
  • 14. Evidence-based doses of disease-modifying drugs in key randomized trials in heart failure with reduced ejection fraction (or after myocardial infarction)
  • 15. Annen medikamentell behandling  Digoxin  Kan brukes til å frekvensregulere AF.  Obs. nyresvikt og smalt terapeutisk bredde.  Er prøvd ved SR men studier er ikke overbevisende  Digitoxin er dessverre borte  Uavhengi av nyrefunksjonen  Bredere terapeutisk område
  • 16. Annen medikamentell behandling  Jernbehandling  Ferinject ®, gis i.v.  FAIR-HF study: Treatment with Ferinject® improved symptoms, physical performance and quality of life compared with placebo in patients with chronic heart failure (CHF).  CONFIRM-HF study: demonstrates that Ferinject® improves exercise capacity in patients with chronic heart failure  ESC Guidelines HF 2016: Ferritin and transferrin saturation (TSAT) are included in the recommended diagnostic tests for HF. Ferinject®-treatment is recommended when ferritin is <100 µg/L, or ferritin is between 100-299 µg/L and TSAT <20%.
  • 17. Annen medikamentell behandling  Nitrater  Kan prøves ved ischemisk hjertesvikt  Eldre pos RCT som ikke kan brukes i dag.  Bør prøves hvis pt. ikke kan bruke ACE og BB  Kosttilskudd  Vitaminer og mineraler  Omega-3  Omacor (reduserer triglycerider og V-arytmier)  Vaksiner  Influenza og pneumokokk
  • 19. Devicer  Pacemaker  CRTP  ICD  CRTD  LVAD
  • 20. ICD
  • 21. ICD-indikasjoner  Betydelig reduksjon i mortalitet med ICD  MADIT I og II, MUSST m.fl. studier  Primærprofylakse  Sympt. pt. (NYHA 2-3), EF < 35%, > 3 mndr. OMB.  IA indikasjon ved Ischemisk hjertesvikt  IB indikasjon ved DCM  Sekundærprofykse  Hjertesvikt pt. som har gjennomgått hemodynamsik ustabil VT/VF. (IA).
  • 23. CARE-HF CArdiac Resynchronization in Heart Failure Cleland et al., NEJM 2005 -37% Unplanned CV Hospitalization or Death Follow up 29 months CRT Medical Time (days) CRT: 39% (159) vs. Medical: 55% (224) Relative Risk Reduction: -37%, p <0.001 1 år 2 år 3 år
  • 25. Moss A et al., NEJM 2009 HF Event/Death MADIT CRT Multicenter Automatic Defibrillator Implantation Trial with CRT
  • 26.
  • 27.
  • 28. Hvem responderer best på CRT-behandling? 28 Clinical Factors Influencing the Likelihood to Respond to CRT Brignole et al. Eur Heart J (2013) 34, 2281-2329
  • 29. LVAD
  • 30. LVAD  Pt. med alvorlig hjertesvikt NYHA 3-4  I påvente av TxCor  Hos myocardittpt. Som kan forvente bedring  Hos pt. hvor TxCor ikke er mulig.
  • 31. Hjertetransplantasjon (TxCor)  Siden 1983 har ca 850 pt. blitt transplantert i Norge  30-35 pt. pr. år.  90 % av organene fra Norge, de siste 10 % gjennom Scandiatransplant.  VO2max ≤ 12 ml/kg/min har IB-anbefaling for Tx  Kontraindikasjoner  Pulmonal hypertensjon  Betydelig atherosclerose  Nyre og/eller levversvikt  Malign sykdom  Adipositas  Alder over 65 år  Røyking( absolutt røykestopp innen 3 mndr).