obr_rapport

2
PROJECT.OSLO | PROSJEKTRAPPORT PROJECT.OSLO | PROSJEKTRAPPORT
3
Denne rapporten er utarbeidet av project.oslo, ved:
Daniel Själander
Line Marie Haga
Natalie Moazzezi
Synne Aarrestad Orvik
Benedicte Groth Ingjerd
I samarbeid med Emergence Projects

4
5
Prosjektet01:
Omverden02:
Mennesker03:
Hovedfunn04:
Veien videre05:
6
20
30
62
78

6
7
Prosjektet
01:

8
9
Attraktive jobber og studiemuligheter trekker
kompetanseinnvandrere og internasjonale
studenter til Oslo. Det viser seg likevel at Oslo
har et stort forbedringspotensiale når det gjelder
vertskap og gjestfrihet, ifølge en undersøkelse
gjennomførti2014iforbindelsemedutarbeidelse
av den internasjonale profileringsstrategien for
Osloregionen. Rapporten “Integrating Global
Talent in Norway” (DAMVAD, 2014) viser også
at internasjonale studenter har svak tilhørighet
til Oslo. For mange innvandrere kan det være
en utfordring å lære språk, bli kjent med
lokalsamfunnet og byens tilbud, og bli en del av
et nettverk som kan åpne for sosial og kulturell
integrering. Dette resulterer i at de fleste flytter
tilbake til hjemlandet etter endt studietid eller
engasjement.
For å gjøre Oslo til en mer imøtekommende
og inkluderende by for internasjonale
studenter, kunnskapsarbeidere og forskere,
ble det i november 2015 foreslått å opprette et
vertskapsprogram i Kunnskap Oslo, Oslo Host
Program. Programmet skulle bestå av en rekke
arrangementer. Målene til Oslo host Program
var å;
Øke disse gruppenes mulighet for
jobb og karriere i Oslo.
Gjøre Oslo til en mer
imøtekommende og inkluderende
by for internasjonale studenter,
kunnskapsarbeidere og forskere.
Introduksjon til arbeidsmarkedet
i Oslo, koble internasjonale
studenter, kunnskapsarbeidere og
forskere til aktører innen byens
kultur- og sivilsamfunn
1
2
3
Det finnes allerede flere initiativer og møteplasser i
Oslo, så Oslo Host program er per dags dato ikke
igangsatt. I oktober 2016 ble det derfor inngått
et samarbeid mellom Oslo Business Region og
Emergence Projects for å gjennomføre et tre
måneders forprosjekt som ser på alternative løsninger
til Oslo Host Program. Emergence Projects har
hentet inn studentteamet Project.oslo fra Emergence
School of Leadership som denne høsten har bidratt
med research og innsiktsarbeid i forprosjektet.
Bakgrunn
kunnskap oslo
oslo host program
oslo business region
emergence projects

10
11
Kunnskap Oslo, stiftet 27. november 2008, er en samarbeidsallianse mellom Oslo Kommune, Universitet
i Oslo, Høgskolen i Oslo og Handelshøyskolen BI, samt 30 andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Medlemmene av Kunnskap Oslo arbeider for å posisjonere Oslo som et nasjonalt og internasjonalt
kunnskapssentrum innenfor utvalgte områder. Målet er å styrke Oslos attraktivitet som et sted å studere,
forske og innovere for talenter fra hele verden. Kunnskap Oslo jobber med spesielt tre strategier som
omhandler vertskap, samspill og profilering.
VERTSKAP
For å kunne tiltrekke og beholde den beste kompetansen, må Oslo være anerkjent for å ivareta sin
vertskapsrolle på en god måte. Kunnskap Oslo vil legge til rette for samarbeid om tiltak som bidrar til å ta vel i
mot og integrere mennesker fra hele verden som vil studere, arbeide og etablere kunnskapsintensiv virksomhet
i Oslo. Oslo Kommune vil være lydhør overfor de behov som byens kunnskapsinstitusjoner til enhver tid har, og
bidra til at forskning og høyere utdanning får best mulige vilkår.
SAMSPILL
For å utnytte Oslos innovasjonspotensial bedre, er det avgjørende at det utdannes kandidater med kvaliteter og
kompetanser som reflekterer behov i regionens arbeids- og næringsliv. I tillegg må regionens kunnskapsbase i
større grad omsettes til innovasjon og nyskaping. Kunnskap Oslo vil legge til rette for samarbeid om tiltak som
bidrar til økt samspill mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor.
PROFILERING
Å styrke Oslos attraktivitet innebærer at Oslos fortrinn og kvaliteter som et sted å bo, studere, forske og
innovere må bli bedre kjent internasjonalt. Det krever felles innsats fra både næringsliv, kultursektoren,
kunnskapsinstitusjoner og Oslo kommune. Kunnskap Oslo vil legge til rette for samarbeid om tiltak som bidrar
til profilering og synliggjøring av Oslos fortrinn som kunnskapsregi.
Les mer på: https://www.oslo.kommune.no
Kilde: Kunnskap Oslo
Profilering, vertskap
og samspill knyttet til
utdanning, forskning og
innovasjon.
Kunnskap Oslo
PROSJEKTEIER:

12
13
Oslo Business Region ble etablert 1. januar 2014 og er et 100 % kommunalt eid aksjeselskap. Oslo Business
Region arbeider med å øke antall nyetableringer med internasjonalt potensial, og kombinerer oppstart av
støttetjenester med internasjonal profilering og regional næringsutvikling. Oslo Business Region mener at
innovasjon og entreprenørskap er nøkkelen til en mer robust, mangfoldig og bærekraftig økonomi, og at
dette er fremtiden for Norge. Noen kjente prosjekter de jobber med er blant annet: Oslo Innovation Week,
Startup Days, The Oslo Region Brand Management Strategy og Kunnskap Oslo (Oslo Host Program).
Fakta om Oslo Business Region:
• 7 ansatte
• Daglig leder Fredrik Winther
• 100% kommunalt eid AS
• Profesjonelt styre med entreprenører (styreleder Haavard Nord)
• Lokaler ved Rådhuset (flytter til MESH i mars)
Les mer på: http://www.oslobusinessregion.no/
Kilde: Oslo Business Region
Oslo Business Region
PROSJEKTLEDER:

14
15
Konseptutvikling. Prosjektledelse. Design. Forretningsutvikling.
Siden 2015 har Emergence Projects jobbet med å designe prosjekter, skape prosesser og skreddersy
opplevelser. Med fokus på byer, mat og mennesker og med kunder fra både privat og offentlig sektor. Det
unge byrået har blant annet jobbet med aktivering av byrom i Vikaterrassen og med formidlingskonseptet
for Vegaøyan Verdensarvsenter. Høsten 2016 startet samarbeidet med Oslo Business Region om å se på
hvordan Oslo Host Program kan gjøre en forskjell i 2017. I forbindelse med dette har de skapt WHYOSLO -
en pop-up research lab i Skippergata 22.
Emergence Projects er en del av et større prosjektmiljø, og jobber blant annet tett med stab og studenter ved
Emergence School of Leadership.
Les mer på: http://www. emergenceprojects.no
@emergenceprojects
Kilde: Oslo Business Region
Emergence Projects
FORPROSJEKT:

16
17
Samarbeidsprosjektet tar utgangspunktet i å opprette en temporær designlab i Skippergata 22 i
Oslo. I tre måneder fra 1. november til 1. februar skal dette rommet brukes til å innhente innsikt,
arrangere workshops og møter, invitere inn målgruppene og samarbeidspartnere og teste ut
løsninger. Vi forsker og eksperimenterer oss frem til de aller beste løsningene. Å ha et fysisk sted gir
rom for aktivitet og involvering på nye måter.
Et rom på gateplan. Sentralt i Oslo.
Profilering, synlighet og oppmerksomhet.
Et nabolag i utvikling, med spennende aktører i nærheten.
Les mer her: https://why-oslo.no/
Why Oslo
POP-UP RESEARCH LAB:

18
19
WHY OSLO pop-up laben ble benyttet til blant annet
workshops for å samle innsikt fra internasjonale studenter.
Dette foregikk over to dager hvor vi tilsammen hadde 18
deltakere innom. Det ble gjennomført spørreundersøkelser,
dybdeintervjuer, og det ble benytte ulike verktøy for å
kartlegge innsikten fra de internasjonale studentene.
Vi så på dette som en god mulighet for de internasjonale
studentene å skape nettverk, og samtidig dele sine tanker
og erfaringer om hvordan det er å være en internasjonal
student i Oslo.
WHY OSLO pop-up lab – møteplass for internasjonale
talenter.

20
21
Omverden
02:

22
23
KUNNSKAPSBYEN OSLO
Oslo er Norges hovedstad og landets største by, og
Europas raskest voksende hovedstad med 658.390
innbyggere per januar 2016. Oslo er en kompakt
by med korte avstander mellom de ulike og mange
attraksjonene. Byen er omgitt av åser, skog og
parker, som gir gode muligheter til et bredt spekter
av fritidsaktiviteter. Byen kan også tilby ulike
kulturtilbud innen blant annet kunst, design, Michelin
merket restauranter og populære musikkfestivaler.
De mest berømte attraksjonen som Munch-
museet, Vikingskipshuset, Holmenkollbakken,
Vigelandsparken og Den Norske Operas hus ligger
også lett synlig ved fjorden i Oslo.
De siste årene har byen fått flere moderne
landemerker og en ny silhuett av høyhus, mens
byutviklingsprosjekter både har forvandlet gamle
nabolag og laget noen nye. Ved siden av historiske
landemerker kan du se en by som er i stadig utvikling,
og som ønsker flere internasjonale talenter for å
utvikle Oslo som kunnskapsby. Universitet i Oslo er
kunnskapsbyens sentrum, og jobber kontinuerlig
for å utvikle og bygge kunnskapsbyen videre.
Kombinert med et progressivt næringsliv, ledende
universiteter og FoU-institusjoner skaper dette et
mangfold av muligheter for internasjonalt talent.
INTERNASJONALT TALENT
I denne rapporten er det hentet innsikt fra
internasjonale talenter. Det vil si studenter,
kunnskapsarbeidere og forskere. I rapporten valgte
vi å kategorisere målgruppene i to deler:
1) Studenter og 2) Kunnskapsarbeidere og forskere.
Dette på bakgrunn av erfaring underveis i prosjektet,
da vi opplevde at kunnskapsarbeidere og forskere
var vanskelig å skille.
Utfordringen
De fleste internasjonale studenter og kunnskapsarbeidere kommer til Oslo
med et ønske om å bli en del av et eller flere ledende kunnskapsmiljøer innen
deres fagfelt. For at norske virksomheter skal opprettholde konkurransekraft
internasjonalt er vi avhengige av å ikke bare tiltrekke, men også
beholde de internasjonale talentene.
Så hvorfor klarer vi det ikke, og hva må til for å få dem til å bli?

24
25
Hypotese 1
Oslo er en attraktiv by å søke seg til for
internasjonale talenter.
Hypotese 2
Den sosiale og kulturelle integreringen setter en stopper
for at internasjonale talenter ønsker å bli i Oslo.
Hypotese 3
Politikk og byråkrati sette en stopper for at
internasjonale talenter ønsker å bli i Oslo.
INTERNASJONAL ERFARING TRENGS
Som kunnskapsby må Oslo være oppdatert og
stadig rekruttere nye talenter til Norge. For at Oslo
skal utvikle seg, vokse og skape konkurransekraft
internasjonalt handler det om å skape et godt
samarbeid mellom universiteter og næringsliv, ha
gode kulturtilbud, samt skape gode bomuligheter
slik at Oslo fremstår som en tiltrekkende by for
Rektor ved UiO Ole Petter Ottersen påpeker at
det dessverre mangler et godt nok mottakssystem
for forskere og utenlandske studenter, ut over det
arbeidet institusjonene selv allerede gjør. I regi
av Kunnskap Oslo pågår det et forprosjekt som
ser på mulighetene for å utrede en etablering
av ”Oslo International House”. Et slikt senter vil
kunne være med på å samle tjenester rettet mot
kompetanseinnvandrere som kommer til Norge
enten for å studere eller arbeide. Det vil gjøre det
enklere å få oversikt over tjenester og prosesser
som er nødvendige når man flytter og skal etablere
seg i et nytt land. Dette er et satsingsprosjekt
foreløpig mellom Oslo kommune, HiOA og UiO.
Kilde: Innovasjonsbloggen
Den sveitsiske business skolen IMDs World Talent
Report 2016, skriver at Norge faller fra 4. til
7. plass på «talent-hotspot»-listen. I følge Dagens
Næringsliv sin artikkel som ble publisert
30.november 2016, skriver Line Kaspersen at
årsakentildetteeratviscorerdårligpåinternasjonal
erfaring hos talentene, særlig blant toppledere.
Gisle Hellsten, leder for karrieresenteret ved
Universitetet i Oslo mener at norske arbeidsgivere
kan bli enda flinkere til å tenke internasjonalt når
de rekrutterer. Hellsten belyser videre at Norge
stadig får høre at vi fortsatt har et ganske «norsk»
arbeidsliv, til tross for økende grad av globalisering.
Han mener også at norske virksomheter har for
lavt fokus på internasjonal erfaring satt opp mot
andre verdier.
Senter for Internasjonalisering av Utdanning
(SIU) gav nylig ut en rapport om ”International
students in Norway – Perceptions of Norway
as a study destination” som er basert på en
spørreundersøkelse blant internasjonale studenter
fra 2016. Her svarer 85 % av respondentene at
motivasjonen deres for å flytte til Norge er på
bakgrunn av det gode utdanningstilbudet. Like
under følger den norske naturen med sine 82
%. I en debatt fra NRK blir det også lagt frem at
studentene som har studert i Norge vektlegger
det høye nivået på utdanningen og variasjonen i
kurstilbudene. De bemerker også at foreleserne
er «hjelpsomme, åpne og kunnskapsrike», «flott
studentmiljø» og «vakker natur».

26
27
Norge scorer lavt på vertskap og gjestfrihet ut
ifra undersøkelsen ”Integrating Global Talent
in Norway” som ble gjennomført i 2013. I en
nyere undersøkelse som ble gjennomført av
SIU kommer det frem at norske studenter er
svært fornøyde med utdanningen de tar i Norge
og med studentmiljøet. Det blir spesifisert at
kontakten mellom de norske og internasjonale
studentene er svært lav, og at den har et stort
forbedringspotensial.
De internasjonale talentene som kommer til Oslo
er en svært verdifull og viktig ressurs, og det
finnes flere grunner til det. For det første er de
internasjonale talentene ambassadører for Oslo,
og kan på mange måter rekruttere nye talenter.
For det andre vil de som har vært i Oslo dele sine
opplevelser og erfaringer med andre.
Basert på statistikker hentet fra Analyseprosjektet
INTA Norway (Integrating Global Talent in
Norway) belyser Torben Bundgaard Vad,
Internasjonal Direktør ved DAMVAD noe viktig på
innovasjonsbloggen publisert 12. April 2013. Hvis
man sammenligner data for alle internasjonale
studenter som er uteksaminert med studentene
som har forlatt Norge etter endt utdanning, ser
man tydelig at det er en større andel i gruppen
av master- og PhD studenter som drar. Dette
indikerer at desto høyere utdanning de har, desto
vanskeligere er det for Norge å holde på de
utenlandske studentene.
Det er gjort mange undersøkelser og forsknings-
prosjekter på disse områdene tidligere. Vi har
valgt å trekke ut den nyeste og mest relevante
forskningen som belyser de utfordringen vi i dag
står ovenfor.
”Vi lever i en global
verden. Utveksling av
personer og informasjon
på tvers av landegrenser
øker. Internasjonal
erfaring vil bli enda
viktigere for fremtidens
arbeidsliv enn det er for
dagens.”
Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon
Kilde: Utdanning i verden

28
29
Sosiale møteplasser
Association of Norwegian Students Abroad
Eurocities
Chateau Neuf
Studentskipnaden
Næringslivets hovedorganisasjon
Kulturhuset
Mathallen
Skur13
Blå
Laundromat
International Summer School
Idrettsarenaer
Litteraturhuset
Festivaler
Vinterparker
Filmens Hus
Teknisk Museum
Parkteateret
Rockefeller
Lingu språkkurs
Berlitz privatundervisning og språkkurs
Digitale plattformer
Just landed
Eurocities
Expatjob.net
Workinnorway.no
Visit Oslo
Globaltalentsweek.com
Finn.no
Norden.org
Match.com
Tinder
Airbnb
Byråkrati
Utlendingsdirektoratet
Landsorganisasjonen i
Norge
Ny arbeids- og
velferdsforvaltning
Skatt Øst
Ambassader
Politiet
Innovasjon Norge
Forskere
Forskningsparken
Akademiet for yngre
forskere
Tekna
Akademikerne
Rikshospitalet
Centre for Advanced
Study
Universitetene
Abelia
Co-working spaces
Startup Lab
MESH
Oslo International Hub
Oslo House of Innovation
657
Tøyen Unlimited
Gründergarasjen
Y3o
Bitraf
Bosted
Blindern
Studenthjem
SIO studentboliger
Anker studentbolig
Rekrutteringsbyråer
Manpower
Adecco
Karrieresenter
Academic Work
Dynamic People
Skoler
Universitetet i Oslo
Høyskolen i Oslo og Akershus
Handelshøyskolen BI
Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet
Næringsliv
Telenor
Opera Software
Microsoft
Evry
Aker Solutions
KPMG
Statoil
Næringslivets Hovedorganisasjon
Interessante
møteplasser

30
31
Mennesker
03:

32
33
”Noen mennesker kan
være litt reserverte og
innesluttet. Også savner jeg
litt mangfold, jeg føler at
alt er veldig likt”

34
35
Fabio Alberto
Guerrero Beltran
Alder: 28
Fra: Colombia
Studiested: Handelshøyskolen BI
Drømmejobb: Innen finans
Hvorfor Oslo?
Kjærlighet
Hva er de positive sidene ved å bo og studere i Oslo?
At det er en liten by.
Hva er de negative sidene ved å bo og studere i Oslo?
Mørkt og kulden på vinteren.
Hvordan opplever du studielivet i Oslo?
Som veldig tilfredsstillende.
Hvorfor valgte du å studere i Oslo?
Jeg flyttet til Oslo for å være sammen med kjæresten min. Etterhvert bestemte jeg
meg for å studere her, slik at jeg kan få en karriere.
Kommer du til å bli værende i Oslo?
Ja, jeg kommer til å bli værende i Oslo på grunn av kjæresten min, men også fordi
jeg synes at Oslo er en utrolig flott by.
Beatrice Vergna
Hva er de positive sidene ved å studere i Oslo?
Den norske levemåten og den høye standarden.
Hva er de negative sidene ved å studere i Oslo?
Det kalde klima
Jeg liker veldig godt å studere her i Oslo, det er veldig annerledes enn i hjemlandet mitt. Her er det
mye mer interaksjon i undervisning og nærheten til foreleserne.
Jeg søkte på utveksling til både Oslo og Paris. Jeg er også veldig opptatt av å utfordre meg selv noe
som gjorde at jeg valgte Oslo, også synes jeg at Paris var litt for mainstream.
Jeg vil gjerne bli i Oslo, men jeg må tilbake til Italia for å fullføre graden min. Men jeg kommer defini-
tivt til å komme tilbake ved en senere anledning.
Alder: 24
Fra: Italia
Studiested: Universitet i Oslo
Drømmejobb: Lederstilling innen
import/eksport i en stor bedrift.
Hvorfor Oslo?
Utfordringer

36
37
Alder: 21
Fra: Brasil
Drømmejobb: Økonomi i den offentlige
sektoren.
Hvorfor Oslo?
Muligheter
De internasjonale mulighetene.
Mat og drikke er utrolig dyrt og at den offentlig transporten slutter å gå tidlig på kvelden, så det er
vanskelig å gå ut om du ikke har et sted å være.
Jeg synes det er veldig greit.
Jeg bodde i Oslo som liten med familien, men så dro vi tilbake til Brasil. Når faren min fikk jobb her
i Oslo, valgte jeg å flytte med han, da jeg synes Norge er et generelt herlig land.
Det er jeg veldig usikker på. Jeg har lært meg det norske språket halvveis, slik at jeg har
muligheten til å bli dersom jeg bestemmer meg for det. Men det er ingenting som holder meg igjen
her i Oslo, så jeg er åpen for alt, mulig jeg hadde blitt og/eller flyttet for en jobb, studier og ulike
relasjoner.
João Vitor
De Souza Simão
Muligheten til å møte internasjonale mennesker, å kunne praktisere språket å oppleve Norge ved å
reise rundt.
Det kalde været og de høye prisene.
Jeg elsker det, spesielt campusene selv om det er mye å lese.
Jeg flyttet først til Larvik for å bo med min norske kjæreste og for å lære meg Norsk. Etter et år
valgte jeg å flyttet til Oslo siden jeg har et par venner her. Jeg valgte å studere i Oslo, da jeg er
veldig fornøyd med det norske skolesystemet, spesielt hvor interaktivt det er i motsetning til i mitt
hjemlandet.
Ja, hvis jeg får en jobb jeg virkelig vil ha, om jeg ikke gjør det drar jeg ditt jeg får en jobb. Men jeg vil
uansett komme tilbake til Oslo senere.
Mayra E. González
Alder: 28
Fra: Peru
Studiested: Høgskolen i Oslo og Akershus
Drømmejobb: Innenfor sosial- og
helsepolitikk
Hvorfor Oslo?
Bekjentskap

38
39
Jeg er veldig imponert over Oslo som by. Jeg har møtt utrolig mange hyggelig mennesker, også
liker jeg den flotte naturen.
Noen mennesker kan være litt reserverte og innesluttet. Også savner jeg litt mangfold, jeg føler
at alt er veldig likt.
Som veldig bra.
Faren min er opprinnelig fra Sverige, derfor ønsket jeg å studere business i et europeisk land.
Jeg søkte på mange ulike engelske business grader i flere europeiske land. BI var den første
skolen jeg fikk svar fra med tilbud om studieplass, så da bestemte jeg meg for å flyttet til Oslo.
Ja, hvis noe spennende dukker opp.
Benjamin
Hertzberg
Alder: 19
Fra: Australia
Drømmejobb: Investment banking
Hvorfor Oslo?
Business
Alder: 23
Fra: Italia
Drømmejobb: Forsker
Hvorfor Oslo?
Studieopplevelse
Studentmiljøet og alle mulighetene og fordelene jeg har som student her.
Jeg liker ikke klimaet, det er for kaldt for meg.
Jeg elsker hvordan studenter bor her: De store campusene, med mange grønne områder og tre-
ningssenter i bygningene.
UiO var en av universitetene jeg kunne velge å ha utvekslingen min på, og grunnen til at jeg
valgte å ta et halvt år i Oslo er fordi forelesningene her er mye mer interaktive, og det er mange
interessante seminarer jeg kan delta på. Det er en veldig store forskjeller fra skolesystemet i
Italia, på en positiv måte.
Jeg vet ikke, det spørs veldig siden karrieren min vil gå to helt forskjellige veier om jeg velger å
satse på den her i Oslo eller i Italia. Men i første omgang må jeg tilbake for å fullføre graden min.
Dalia Albergo

40
41
Alder: 20
Fra: Skottland
Drømmejobb: Journalist
Hvorfor Oslo?
Forandring
Muligheten til å møte andre internasjonale studenter, og reise rundt og oppleve Norges vakre natur,
og at de menneskene jeg har møtt er veldig vennlige.
At levekostnadene er så utrolige høye og at butikkene er stengt på søndager.
Jeg trives veldig som student i Oslo, det er mye morsommere å være student her enn hjemme i
Skottland.
Jeg ville studere et år i utlandet, i et land der de snakket engelsk. Valget mitt falt da på Norge
siden jeg aldri tidligere har vært i Skandinavia, og i Oslo siden UiO har flere fag jeg synes virket
spennende og en utrolig fin campus.
Jeg har veldig lyst til å bli værende da jeg synes Oslo er en utrolig vakker by, men jeg må tilbake for
å fullføre graden min. Jeg kommer gjerne tilbake og kunne tenke mehg å bosette meg her om jeg
får en jobb.
Calum Henderson
At det er en ren, moderne og vakker by, og at jeg går på en utrolig flott skolen. Jeg liker også hvor
nært det er til naturen.
At nordmenn ikke har øyekontakt eller hilser på hverandre på gata. I tillegg er det veldig dyrt her, også
regner det mye.
Det er veldig interessant og morsomt, og mye internasjonal eksponering.
Jeg fikk en liste over 77 ulike skoler jeg kunne velge å ta utvekslings semestret mitt på. Dermed satt
jeg opp mine topp 10 skoler jeg ønsket, og jeg ble da matchet med BI i Oslo av universitet mitt. Grun-
nen til at jeg aksepterte og ønsket å begynne å studere i Oslo er fordi jeg synes skolen så veldig fin ut,
også har jeg noe familie her.
Jeg må tilbake til Canada for å fullføre utdannelsen min, men kommer gjerne tilbake igjen en gang i
fremtiden.
Emily Stenerson
Alder: 22
Fra: Canada
Drømmejobb: Markedsføring innenfor
helse-og velværebransjen
Hvorfor Oslo?
Opplevelse

42
43
At BI er her. Jeg føler også at Oslo er et veldig trygt valg med tanke på utdanning og karriere
videre.
At nordmenn ikke er så vennlige, og at de ikke tar initiativet til kontakt med internasjonale
studenter.
Det er veldig morsomt og spennende.
Fordi det var det billigste stedet av alle stedene jeg søkte på. I tillegg til at BI er en utrolig moderne
skole, men et godt omdømme internasjonalt.
Ja, jeg kommer til å bli i Oslo for å skaffe meg relevant arbeidserfaring og nettverk her.
Phuoc Phan
Alder: 24
Fra: Vietnam
Drømmejobb: Dataanalytiker eller logistikkansvarlig
Hvorfor Oslo?
Karriere
Mia Doan
Alder: 22
Fra: Tyskland
Drømmejobb: Lærer, politiker
eller artist
Hvorfor Oslo?
Frihet
Hva er de positive sidene ved å bo og studere i Oslo?
At byen har en veldig kongelig og kunstnerisk atmosfære og en vakker natur.
Jeg opplever også nordmenn som veldig inkluderende, varme og vennlig. Og at de er veldig åpne for
å snakke engelsk.
Hva er de negative sidene ved å bo og studere i Oslo?
Ingen som jeg har opplevd.
Helt fantastisk. Jeg liker også veldig godt det personlige forholdet mellom studenter og forelesere,
den vennlige og moderne campusen og interessante forelesninger.
Fordi jeg hadde hørt at utdannelsen jeg går er veldig bra her, også liker jeg den norske naturen utrolig
godt. Jeg synes byen er utrolig vakker med en utrolig god atmosfære som har alt på et sted.
Jeg har kjempelyst til å bli værende, men må tilbake for å fullføre utdannelsen min. Jeg kommer
uansett til å komme tilbake da jeg elsker livsstilen her, og tror virkelig det er en by det er lett å være
lykkelig i.

44
45
For å samle innsikt fra de internasjonale
studentene gjennomførte vi to workshops med
til sammen 18 dybdeintervjuer. Vi gjennomførte
også en spørreundersøkelse via sosiale
medier som ga oss ytterligere innsikt fra 32
internasjonale studenter. I tillegg til dette var vi
ute blant de internasjonale studentene på UiO,
HiOA og BI for å observere komme i kontakt
med relevante personer. Vi valgt å fokusere på
UiO, HiOA og BI da disse er de største skolene
i Oslo med flest internasjonale studenter,
og stort fokus og satsning på integrering av
internasjonale studenter.
Deltakerne fra undersøkelsene er fra 16 ulike
land og 5 ulike verdensdeler, disse er: Nederland,
England, Italia, Tyskland Frankrike, Ungarn,
Canada, Brasil, USA, Australia, Colombia, Belgia,
Vietnam, Skottland, Pakistan, Chile og Peru.
HVORFOR ØNSKET DE INTERNASJONALE
STUDENTENE Å KOMME TIL OSLO?
Etter intervjuer og gjennomførte undersøkelser
med internasjonale studenter nevnte flertallet
at de ønsket å studere et sted i Europa, og
derfor valgte Oslo som et av alternativene. Flere
valgte Oslo fordi de har hørt via ulike kanaler
som sosiale medier, venner og bekjente, og
ulike skoler at utdanningen og skolesystemet
i Norge er av høy kvalitet. De internasjonale
studentene påpeker at det spesielt er nærheten
studentene har til forelesere, interaksjonen i
klassen, moderne skoler og flotte campuser
som var spesielt positivt med Oslo som
studiested. Dette er også noe de har erfaring og
fått bekreftet under studiet. Flere har også hørt
at Nordmenn er generelt gode i engelsk, og
det var noe som gjorde valget litt tryggere. En
annen faktor for hva som tiltrakk internasjonale
studenter til Oslo, var selve opplevelsen med
Oppsummering
INTERNASJONALE STUDENTER:
å komme til et nordisk land. Oslo er en by som
byr på natur samtidig som det er en storby
med mange muligheter. Nordmenns livsstil og
levestandard var avgjørende for å velge Oslo.
HVORFOR ØNSKER DE INTERNASJONALE
STUDENTENE Å BLI I OSLO?
De fleste trives med å bo i Oslo, og er fornøyde
med byen. De liker at byen er rolig, vakker, ren
og moderne, og trives med den norske livsstilen.
Av de internasjonale studentene som tar en hel
grad her, ønsker de fleste å enten bli boende eller
komme tilbake. De fleste synes det var vanskelig
å skulle svare på om de ville bosette seg i Oslo
permanent, da det kommer an på mulighetene
som byr seg etter endt studie. Jobbtilbud og
nære relasjoner, var de viktigste faktorene for at
de eventuelt velger å bli.
HVORFOR ØNSKER DE INTERNASJONALE
STUDENTENE Å IKKE BLI I OSLO?
Flertallet av de internasjonale studentene vi har
snakket med må dra tilbake til hjemlandet sitt
for å fullføre siste del av utdanningen. Flere av
disse er usikre på om de kommer tilbake. De
forteller at de gjerne hadde flyttet tilbake om de
fikk en spennende mulighet i byen som jobb eller
lignende. En annen innsikt er at de som bare er på
utveksling må tilbake etter en kort periode, selv
om de da ønsker å ta et lengre studieopphold.
Dette er en vanskelig og tidskrevende prosess,
som gjør at de må reise tilbake og gjøre prosessen
fra sitt hjemland, fremfor å kunne bli og fortsette
i Norge. En annen viktig grunn til hvorfor
studentene ikke blir i Norge etter endt studie, er
at de må ha klart å skaffe seg en relevant jobb til
sin utdanning innen seks måneder. I tillegg bor
mange av de i studenthybel de må flytte ut av,
og de får ingen økonomisk hjelp av den norske
staten.

46
47
Studenter: 18.000
Ansatte: 1900
Fakta: Største høyskolen i Norge
Høyskolen i Oslo og Akershus (heretter HiOA) er en norsk statlig høgskole med studiesteder i Oslo,
Sandvika og Kjeller. HiOA ble etablert i 2011, og består fra 2016 av de tidligere statlige høyskolene
Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Av de 1800 studentene på HiOA er det registrert 2044
internasjonale studenter på høstsemestret 2016, hvorav 284 av dem er utvekslingsstudenter, og
1760 er utenlandske studenter.
HiOA har siden 2010 arbeidet med en strategi for universitetssatsning for den sammenslåtte
høgskolen. I strategien heter det at høgskolen skal ha en sterk regional forankring, nasjonale
ambisjoner og en internasjonal orientering. Det nye universitetet skal etablere seg som et
moderne profesjons- og arbeidslivsuniversitet med en tydelig profilering overfor storbyregionen.
Det innebærer en tydelig samhandling med et flerkulturelt og internasjonalt samfunn. Både
profesjonsfeltene og profesjonsutøverne utfordres i en tid hvor mennesker og ideer endres
raskt. Det nye profesjonsuniversitetet skal kjennetegnes ved at alle studenter og tilsatte utvikler
handlingskompetanse som er anvendelig i et flerkulturelt og internasjonalt arbeidsliv.
Høyskolen i Oslo og
Akershus
CASE STUDY:

48
49
Studenter : 20.000
Ansatte : 6.000
Fakta: Europas største handelshøyskole
Handelshøyskolen BI (heretter BI) er organisert som en stiftelse, og er akkreditert som
vitenskapelig høyskole. BI har hovedcampus i Nydalen i Oslo, og har regionale studiesteder i
Bergen, Trondheim og Stavanger. Av 20 000 studenter på BI er det til sammen 2618 internasjonale
studenter, hvorav 455 er utvekslingsstudenter og 2163 er utenlandske studenter.
BI har hele veien hatt fokus på å være innovative og fremtidsrettede. Allerede i 1963 ble det vedtatt
å satse på språk i utdanningen, og investerte i et moderne språklaboratorium. Også i 1990 var BI
tidlig ute med å etablere et fulltid mastertilbud på engelsk. Innveksling og utveksling ble stadig
mer populært, og diplomeksportmarkedsførerstudiet ble satt i gang så tidlig som i 1970. BI sin
visjoner handler om at man gjennom faglig styrke og relevans skal plasser BI blant Europas ledende
handelshøyskoler.
CASE STUDY:

50
51
Studenter: 27 000
Ansatte: 6000
Fakta: Eldste og høyst rangerte
universitet i Oslo
Universitetet i Oslo (heretter UiO) består av åtte fakulteter som driver forskning i og tilbyr
undervisning i teologi, jus, humanetiske fag, matematiske naturvitenskapelige fag, odontologi,
samfunnsvitenskaper og utdanningsvitenskap. UiO er ved siden av universitetene i København,
Uppsala og Lund et av Nordens største og mest anerkjente universiteter, og ble i 2013 blant
annet rangert som nr. 69 blant verden fremste universiteter i Oslo av Academic Ranking of World
Universities. Av 27 000 studenter ved UiO er det til sammen 5516 internasjonale studenter, hvorav
1335 er utvekslingsstudenter og 4181 er utenlandske studenter.
UiOs strategi for 2020 har som hovedambisjon å videreutvikle UiO som et internasjonalt
toppuniversitet – hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt
beste. Internasjonalisering er et sentralt virkemiddel i strategien. Målet er at UiO skal bidra sterkere
i den internasjonale fagutviklingen og til å løse samfunnets utfordringer. Noen av de viktigste
begrepene i strategien for 2020 er blant annet økt internasjonalisering, mer tverrfaglighet og økt
vekt på forsknings- og utdanningskvalitet.
Universitetet i Oslo
CASE STUDY:

52
53
Hvorfor valgte
du å komme til
Oslo?
Jeg kom først til Norge for å studere, og valgte å bli for å få en karriere her.
Senior analytiker, 30 år fra Romania
På grunn av livskvaliteten i landet.
Konsulent, 30 år fra Storbritannia
Fordi jeg ble forelsket i en nordmann.
Selger, 28 år fra Tyskland
På grunn av opplevelsen, og fordi jeg elsker den norske naturen.
IT-spesialist, 40 år fra Tyskland
Jeg ble tilbudt en PhD stilling innenfor et spesifikt område.
PhD-student, 29 år fra Nederland
At Oslo er en veldig ren og ryddig by, som ligger nærme havet.
PhD-kandidat, 34 år fra Hellas
Nærheten til fjorden og marka.
Konsulent, 28 år fra Østerrike
Byen er utrolig vakker og koselig med et godt offentlig transportsystem.
Forsker, 33 år fra Sverige
At det er en by midt i skogen.
Ambulansemedarbeider, 31 år fra Hellas
Den gode livskvaliteten.
PhD-student, 31 år fra Bulgaria
Hva er de positive
sidene ved å bo
og jobbe i Oslo?

54
55
Byen har en kald atmosfære ved seg.
Mangelen på åpenhet hos menneskene i byen.
Geologisk forsker, 34 år fra Australia
At nordmenn er kalde og reserverte.
Markedsfører, 27 år fra Pakistan
At det er mangel på en god matkultur. Det er de samme klesbutikkene, kaféene og mat-
butikkene over alt. Jeg føler at det er begrenset med valg.
Elektroingeniør, 35 år fra Hellas
Det kan være kjedelig til tider, da Oslo har et dårlig sosialt liv og det er dyrt å gå ut.
PhD student, 31 år fra Bulgaria
Hva er de
negative sidene
ved å bo og jobbe
i Oslo? Nei, når jeg er ferdig med graden min kommer jeg enten til å dra tilbake til mitt eget land
eller et annet sted. Selv om lønningene, helsetjenesten og pensjonsordningen er bedre
her klarer jeg ikke å bli vant til nordmenns væremåte, derfor vil jeg dra.
PhD-student, 29 år fra Nederland
Jeg vil det, men på grunn av jobbmarkedet og mangel på eget profesjonelt nettverk har
jeg ikke mulighet til det.
Ja, jeg vil gjerne gjøre karriere i Oslo siden det er mange muligheter for meg innenfor
mitt fagfelt og arbeidsforholdene her er gode.
PhD-kandidat, 34 år fra Hellas
Jeg har vurdert å dra herfra, siden det er utrolig vanskelig å bli integrert i samfunnet, og
arbeidsgiver ikke oppfordrer til sosialisering.
Programmerer, 38 år fra Mexico
Ja, Oslo føles som hjemme for meg. Her har jeg en karriere, venner og et godt liv.
Taktekker, 44 år fra Brasil
Kommer du til
å bli værende i
Oslo?

56
57
Nordmenn har sin egen sosiale sirkel, og har ikke et behov for nye venner. Jeg har
gode erfaringer med andre internasjonale, men ikke så god erfaring med nordmenn.
Konsulent, 28 år fra Østerrike
Selv etter 9 år er de fleste i min sosiale krets andre internasjonale. Jeg snakker norsk
så dette er ikke et hinder, men nordmenn med felles interesser inviterer meg ikke
med på ting. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å føle meg norsk, og at jeg har
et dobbelt statsborgerskap hjelper ikke.
Geologisk forsker, 34 år fra Australia
Det er mangel på sosiale aktiviteter for integrering, noe som gjør at man føler seg
veldig sosialt isolert.
Programmerer, 38 år fra Mexico
Det er ingen sosial kontakt i arbeidslivet. De fleste nordmenn holder seg hjemme
og er ikke sosiale med arbeidskollegaer.
Forsker, 32 år fra Island
De kulturelle og mentale forskjellen.
Ambulansemedarbeider, 31 år fra Hellas
Hvilke sosiale
utfordringer
har du opplevd
i Oslo?

58
59
I arbeidet med kartlegging av innsiktskilder
for internasjonale kunnskapsarbeidere og fors-
kere har vi i utgangspunktet benyttet oss av
eget nettverk. I tillegg har vi oppsøkt sosiale
møteplasser for å komme i kontakt med
relevante nøkkelpersoner. Antallet deltakere
som svarte på spørreundersøkelsen er 21, og
er fra 22 og opp til 44 år. Vi har gjennomført
intervjuer og spørreundersøkelser med blant
annet bedrifter og organisasjoner som enten
arbeider aktivt med prosjektets problemstilling,
eller er en del av den på ulike nivåer. Oslo
Kommune, Oslo Chamber of Commerce, Opera
Software, MOSA er noe av de vi har intervjuet.
HVORFOR ØNSKET DE INTERNASJONALE
KUNNSKAPSARBEIDERNE OG FORSKERNE Å
KOMME TIL OSLO?
Mange av de internasjonale kunnskaps-
arbeiderne og forskerne vi var i kontakt
med som hadde kjennskap til den høye
levestandarden i Oslo, og dette var en viktig
faktor ved valg av bosted og arbeidsplass. Det
var mange som ble tiltrukket av Oslo ved at de
har familie-medlemmer eller partnere som bor
her. Videre, så blir mange tiltrukket til Oslo på
grunn av andre familiemedlemmer og partnere
som bor her. Andre ble rekruttert hit på grunn
av attraktive arbeids -og PhD stillinger.
At Oslo er en grønn by, fungerte som en
tiltrekning for turelskere da Oslo har korte
avstander både til kyst, skog og natur. Byen
er spesielt attraktiv for de som elsker det
skandinaviske klimaet, spesielt for de som
er interessert i vintersport. En annen faktor
til at kunnskapsarbeidere og forskere med
familie og barn velger Oslo som bosted, er det
barnevennlige og trygge miljøet byen tilbyr.
HVORFOR VELGER DE INTERNASJONALE
BLI I OSLO?
En viktig innsikt i hvorfor internasjonale
kunnskapsmedarbeidere og forskere ønsker å bli i
Oslo, er at byen kan tilby gode arbeidsmuligheter
på ulike nivåer og bransjer, tross nedgang i
økonomien det siste året. Det er en forutsetning
at landets lønnsbetingelser og økonomi holder
en positiv trend i den private sektoren for at flere
ønsker å bli værende i Oslo.
De internasjonale kunnskapsarbeiderne og
forskerne var fornøyde med at Oslo var en liten,
men voksende storby med mange muligheter.
Flere nevnte at de ser store utviklingspotensialer
gjennom nettverksbygging og startup-miljøer.
Helsetjenestene og pensjonssystemet som Norge
kan tilby har hatt stor innvirkning på om de har
ønsket/ønsker å bli. Det skaper en trygghet som
gjør at flere ønsker å etablere et familieliv i Oslo
for å skape en fremtid. Flere av de vi var i kontakt
med er begeistret for det gode kollektivtilbudet
og den høye levestandarden. Det settes stor pris
på Oslos livescene og mange påpeker at Oslo er
en hyggelig, ren og velorganisert by.
HVORFOR VELGER DE INTERNASJONALE
IKKE BLI I OSLO?
De opplever at Oslo har et begrenset utelivstilbud
og at det er mangel på god matkultur. Dessuten
er det uvant med dyre priser og tidlige
stengetider. At Oslo scorer lavt på vertskap
og integrering kommer tydelig frem i våre
innsikter fra internasjonale kunnskapsarbeidere
og forskere. Det blir nevnt at de opplever
nordmenn som egoistiske, lite imøtekommende
og vertslige. I arbeidslivet er det lite fokus på
vertskapsprogrammer som kan bidra til sosial
integrering, og derfor blir mange isolert på
arbeidsplassen.
I tillegg nevnes det mangel på profesjonelt
nettverk, og enkelte ønsker ikke å bli i
Oslo på grunn av forverret arbeidsforhold i
forbindelse med oljekrisen. Andre internasjonale
kunnskapsarbeidere og forskere synes det er
utfordrende med lite sol, et kjølig klima, og
enkelte nevner de frykter en boligboble i Oslo.
Samtlige internasjonale kunnskapsarbeidere
og forskere har erfart at det er et veldig lukket
vennemiljø i Oslo og at de finner det krevende å
bli kjent med nordmenn. Mange mener også at
det er vanskelig å forstå de sosiale normene som
er satt, og at man kan risikere å bli sett rart på
hvis man sier hei og ikke kjenner vedkommende
godt. Videre, så er det mange som etterlyser
flere sosiale aktivitetstilbud for integrering og
opplever at nordmenn er dårlige på å invitere
til sosiale aktiviteter. Samtlige internasjonale
kunnskapsarbeidere og forskere har erfart at det
er et veldig lukket vennemiljø i Oslo og at de finner
det krevende å bli kjent med nordmenn. Mange
mener også at det er vanskelig å forstå de sosiale
normene som er satt, og at man kan risikere å
bli sett rart på hvis man sier hei og ikke kjenner
vedkommende godt. Videre, så er det mange
som etterlyser flere sosiale aktivitetstilbud for
integrering og opplever at nordmenn er dårlige
på å invitere til sosiale aktiviteter.
Oppsummering
KUNNSKAPSARBEIDERE OG FORSKERE:

60
61
Anne Kristin Winje og Karen Elise Andersen
HVA
”Ansetter din bedrift kompetanse fra utlandet? International Network of Norway har mer enn 10 års
erfaring i å tilrettelegge for utenlandske ansatte. Minimer din investeringsrisiko ved at den ansatte
slutter på grunn av mistrivsel i sitt nye hjemland. Vi avlaster din HR-avdeling og sørger for at den
ansatte finner seg raskt til rette og er produktiv fra dag én!”
INNSIKT
INN er partner av Oslo Chamber of Commerce som gjør en svært viktig jobb med å hjelpe norske
bedrifter med å tilrettelegge for internasjonale arbeidstakere som blir rekruttert til Norge. De
ønsker å være med på å forenkle prosessen, og hjelper blant annet til med; dokumentasjon, bank
og skatt, registrering, bosted, formidling av språkkurs, og skaper relevante møteplasser for sosial
integrering og nettverksbygging. De tilbyr også Premium pakke samt skreddersydde løsninger hvis
ønskelig. Undersøkelser viser at det er et behov for slik servicetjenester.
Før var det spesielt olje, gass og maritim kompetanse som var sterkt etterspurt, men de siste
årene er det ingeniører som har tatt over. INN kan fortelle at internasjonale arbeidstakere kan
deles inn i tre kategorier: 1. Globale talenter – disse reiser rundt hvor kompetanse er etterspurt, 2.
Prosjektarbeidere som oftest kommer for å jobbe og tjene penger til familien, og er svært opptatt
av jobbinnholdet. 3. Varige arbeidstakere er de som tiltrekkes av jobbinnhold, bedrift og landet.
Disse flytter ofte med familie, og blir boende hvis familien trives.
“Come for the job - stay for the lifestyle”
International Network of Norway
”Having just reached in Oslo, it was a very nice way to get introduced to the
various aspect of the Norwegian way of life. I was presented with information
which otherwise would not have been very friendly way of learning how to go
about with life in Norway without making embarrassing mistakes. Now I can
immerse in the new life in a more engaging and confident way.”
Welcome to Norway, seminar participant
Christiane Viertel og Synne Myhre
HVA
VisitOSLO as er det offisielle markedsføringsselskapet for Oslo og omegn. Firmaet er organisert
som et aksjeselskap der aksjonærene er bedrifter i regionen som driver reiselivsrelatert virksomhet.
VisitOSLO as har et omfattende samarbeid med Oslo kommune.
Innsikt VisitOSLO har mest innsikt fra, og flest dialoger med, de utenlandske som bare er i Oslo et par
dager, altså typiske turister som vil oppleve byen. De jobber blant annet med profilering av Oslo by i
samarbeid med Oslo Business Region, samt markedsføring av byen som en besøks og arrangement
by. Med unntak av typiske markedskampanjer. De har hovedfokus på har å tilby som musikk, mat,
kunstopplevelse m.m. De har også mye kontakt med internasjonal presse, og bruker dette som en
markedsføringskanal ved å tilrettelegge besøket deres slik at de skriver om de gode Oslo-opplevelsen.
De sier det er media, blogger og nyheter som er med på den subjektive avgjørelsen når man velger et
sted å dra.
INNSIKT
VisitOSLO forteller at de er spesielt interessert i å samarbeide med universitetene i Oslo. HiOA tok
kontakt angående dette i høst, men var da for sent ute til at noe kunne planlegges, ønsket typisk
”turist i egen by” arrangement. De hører sjeldent hva de besøkende synes om Oslo, da de har mest
kontakt med de før og under oppholdet, men ikke etter. De besøkende liker at Oslo er en liten by
med mye innhold som det er lett å finne frem i, det kollektive tilbudet Oslo har å by på, og at man har
alt på et sted både byen, skogen og fjorden. VisitOSLO opplever også å få tilbakemeldinger om at vi
nordmenn tror vi er mye mindre velkomne og hyggelige, enn det de besøkende oppfatter oss som.
VisitOSLO
INTERVJU:
International
Network of Norway
INTERVJU:

62
63
Hovedfunn
04:

64
65
Oslo scorer relativt høyt på beliggenhet som
motivasjon for valg av institusjoner som for
eksempel UiO og HiOA, dette bekrefter SIU
rapporten fra 2016 hvor 85 % av respondentene
svarer at motivasjonen deres til å flytte til Norge
er på bakgrunn av det gode utdanningstilbudet.
Like under følger den norske naturen med sine
82 %. Flere studenter som velger Oslo som stu-
diested foran andre store studentbyer i verden
tenker utenfor boksen og vil utfordre seg selv.
I tillegg ønsker mange å oppleve noe nytt, og
Skandinavia er annerledes enn mange andre
storbyer i Europa. Med naturen i nærhet, livssti-
len og samtidig at byen er moderne og voksen-
de, var Oslo et spennende valg.
Karl Norli har arbeidet på HiOA i tre år med
koordinering av inntagelse av internasjonale
studenter, og er i dag seksjonssjef for interna-
sjonalisering ved skolen. Han har mye kontakt
med studenter og har en godt samarbeid med
de andre høyskolene i Oslo. Han trekker frem
at det er naturen og familieforhold som er to
av de fremste grunnen til hvordan mange vel-
ger å søke studieplass i Oslo. Dog er det flere
studenter som er meget skeptiske og frustrerte
i starten, men skaper gode følelser til byen un-
derveis. Det kommer også frem her at studenter
velger Oslo på bakgrunn av det godt fungeren-
de velferdssystemet, gode sosiale forhold og
fordi skolen scorer høyt på studentmiljøet.
Hypotese 1:
Oslo er en attraktiv by å søke seg til for
Internasjonale studenter

66
67
i Oslo boliggaranti til de internasjonale
studentene, med en minstepris på 3000 kr. Dette
fører til at de ender opp med å bo kun med andre
internasjonale, som igjen da henger sammen
med at de ikke lærer det norske språket, eller blir
integrert med nordmenn. UIO mener at det kan
være en viktig faktor for integreringen at norske
og internasjonale blandes i studentboligene. Det
er en fadderordning fra starten av semesteret
for bachelorstudenter, men ikke for master
eller utveksling. Dette skal jobbes videre med
for å finne en bedre og mer tilfredsstillende
løsninger. UIO ser en klar sammenheng med
fadderordning og det å inkludere studentene fra
start derfor der dette er viktig området og jobbe
videre med. Det er utfordrende å blande norske
og internasjonale studenter, fordi det kan være
kulturkræsj eller vanskeligheter med språk. Det
er likevel viktig å blande de, fordi det gjør at det
blir enklere for de internasjonale studentene å
få relasjoner og tilhørighet ved å være sammen
med norske studenter. De aller fleste svarer at
nære relasjoner og jobbtilbud etter endt studie
er det viktigste for at de skal ønske å bli i Oslo.
Som Karl Norli fra HiOA forteller har de prøvd
seg på ulike tiltak for å integrer de internasjonale
studentene. Tidligere har de forsøkt å ”putte” de
norskestudenteneinnimiljøettildeinternasjonale
studentene. Dette så de etter kort tid at ikke
fungerte, og har snudd denne metode. Nå
prøver de heller å få de internasjonal studentene
inn i det norske miljøet. Han bemerker også at
I et land med mange foreninger av ulike typer,
er dette en sterk nøkkel til positiv integrering.
I Oslo finnes det mellom 30-40 forskjellige
foreninger med 1.200 medlemmer. Samfunn
Bislett er en samlingspunkt for studenter ved
HiOA, som tilbyr konserter, studentkro, stand-
up, story slam, karaoke, spillklubb, øvingslokaler
for studentband, onsdagsquiz og mye mer.
Foreninger skal være en nøkkelen til positiv
integrering.
Vi er gode, men ikke gode
nok til en positiv integrering
mellom de internasjonale og
nasjonale studentene eller
øvrige samfunnsmedlemmer.
Karl Norli, Høgskolen Oslo og Akershus
Hypotese 2:
Den sosiale og kulturelle integreringen setter en stopper for
at internasjonale talenter ønsker å bli i Oslo.
I SIU rapporten fra 2016 er det spesielt to punkter
det er verdt å se nærmere på med bakgrunn
for integreringen. Det positive som kan trekkes
frem er at de internasjonale studentene har en
svært høy grad av tilfredshet for studiene, og
at en stor andel av respondentene har endret
bildet av Norge i en positiv retning. Det negative
er at nesten en tredjedel av studentene som har
svart på undersøkelsen sjelden har, eller aldri
har kontakt med de norske studentene.
Gjennom observasjon på de ulike skolene la vi
godt merke til at de norske og internasjonale
studentenemiljøene er splittet. Vi snakkes også
med norske studenter for å komme i kontakt
med de internasjonale studentene. Alle bortsett
fra en svarte at de ikke kjente eller visste om
noen. Dette samsvarer med at man ofte søker
seg til mennesker i samme situasjoner. I tillegg
er språk en viktig faktor, og ofte en barriere man
må bryte for at man skal klare å integrere seg
i det norske samfunnet. Dette er et tema UIO
har sett nærmere på, og gjennomført tiltak for
å forbedre. Et tiltak som er igangsatt er at de
tilbyr norskkurs med god oppfølging av hver
enkelt deltaker. Det er ca. 70-80 stykker som
deltar på dette hvert semester. Av 60 stykker
er det frafall på ca. 10 stykker, fordi kurset blir
for vanskelig og de ikke klarer å henge med
på grammatikken. I løpet av norskkurset skal
de gjennom tre nivå, der det tredje nivået er
akademisk norsk på høyskolenivå. Med tanke
på at mange av studentene har et fullt studiet, i
tillegg til deltidsjobb – blir det krevende å skulle
fullføre norskkurs flere kvelder i uken i tillegg.
UIO prøver å fokusere på det faglige området
for internasjonale studenter, de har ikke fokus på
bolig, trygge rammer og lignende, men som Karl
Norli fra HiOA presiserer tilbyr alle institusjonen

68
69
Internasjonale studenter har bare
oppholdstillatelse i ett år om gangen,
selv om de har kommet inn på en to års
mastergrad. Etter ett år må man forlenge
oppholdstillatelsen. De som kommer på
utveksling må tilbake etter en kort periode,
selv om de da ønsker å ta et lengre
studieopphold er det en vanskelig og
tidkrevende prosess, som gjør at de må reise
tilbake og gjøre prosessen fra sitt hjemland,
fremfor å bare kunne bli og fortsette i
Norge. Det er strengere krav for de utenfor
EU, med tanke på oppholdstillatelse. De
internasjonale studentene har heller ikke
krav på lån eller stipend fra lånekassen.
Grunnen til at studentene ikke blir i Norge
etterendtstudie,eratdemåhaklartåskaffe
seg en relevant jobb til sin utdanning innen
seks måneder etter fullført studie. I tillegg
bor mange av de i studenthybel som de må
flytte ut av, og de får ingen økonomisk hjelp
av den norske staten denne tiden i form av
arbeidsledighetspenger eller lignende, og
er derfor vanskelig
Som flere institusjoner og organisasjoner
i Oslo, ønsker HiOA at arbeide videre
med Oslo House Program, som er basert
på “Københavns-modellen”. En felles
plass der de fleste byråkratiske enheter
er samlet og gjør prosessen raskere for
utenlandske statsborgere (studenter,
forskere og kunnskapsarbeidere) med f
eks. ID-nummer, skatt og bank.
Hypotese 3:
Politikk og byråkrati sette en stopper for at internasjonale
talenter ønsker å bli i Oslo.

70
71
Gjennom samtaler og intervjuer kommer det
frem at internasjonale kunnskapsarbeidere
og forskere har god kjennskap til Norges
velferdssamfunn, og at dette er én betydelig
grunn til at de velger å søke seg til Oslo.
Noen av de internasjonale kunnskapsarbeiderne
og forskere har studert i Oslo, og har blitt igjen
for å arbeide da de har fått tilbud om attraktive
karrieremuligheter. Mange har en relativ positiv
innstilling til landets skole -og helsesystemer, og
de gode lønnsbetingelsene i Norge. Naturen er
en sterk grunn til hvorfor mange internasjonale
tiltrekkes til landet. Mange har hørt om Oslo
men har lite kjennskap til Norge, og dette leder
til interesse og nysgjerrighet blant enkelte.
Internasjonale kunnskapsarbeidere og forskere
Hypotese 1:
Oslo er en attraktiv by å søke seg til for internasjonale talenter.
Gjennom våre innsikter kommer det frem at
mange internasjonale kunnskapsarbeidere og
forskere føler seg sosialt isolert i Oslo. De påpeker
at bedrifter har et forbedringspotensiale når det
kommer til å motivere og skape et velfungerende
vertskapsprogram på arbeidsplassen.
Mange opplever nordmenn som kalde og
reserverte mennesker, men dette kan være en
oppfatning som styrkes da det er mangel på
kulturell forståelse for det norske samfunn.
På den andre siden, har mange internasjonale
kunnskapsarbeidere og forskere påpekt at de
gjenkjenner denne oppfatningen av nordmenn,
spesielt i etableringsfasen, men at oppfatningen
endret seg da de fikk norske venner.
Hypotese 2:
Den sosiale og kulturelle integreringen setter en stopper for
at internasjonale talenter ønsker å bli i Oslo.

72
73
mener det er mangel på hjelp rundt byråkratiske
spørsmål, og følelsen av vertskap blir redusert
hos den enkelte som opplever dette. Det
nevnes at prosesser ved det byråkratiske kan
være tidskrevende og komplisert. Det gjelder
blant annet visum, registreringer, kontrakter,
bank og skatt. Prosessen er forskjellig for de
som er i og utenfor EU, flyktninger, innvandrere
og internasjonale kunnskapsarbeider. Mange
internasjonale kunnskapsarbeidere og forskere
kommer fra en kollektivistisk kultur hvor familie
er en sentral del av deres verdier. Valget om
å bli i Oslo påvirkes av hvorvidt politikken og
byråkratiske prosesser tilrettelegger for dette.
Videre er det viktig med statlige midler for
å dyrke næringer som bidrar til at Oslo blir
konkurransedyktig internasjonalt, noe som
kan tiltrekke og stimulere internasjonale
kunnskapsarbeidere og forskere. Grunnet høy
formuesskatt blant selskaper i Norge, velger
disse å flytte og etablere seg i utlandet. Dette
kan medføre at de Oslo mister internasjonale
kunnskapsarbeidere og forskere.
På den andre siden finnes det internasjonale
kunnskapsarbeidere og forskere som er
fornøyde med norske lønninger, selv om enkelte
er mindre tilfredsstilt. Mange er fornøyd med
at den norske startlønnen er relativt god, men
nevner at den ikke forandres særlig mye på
sikt. Dette kan være demotiverende da mange
internasjonale er vant med økt lønn når man
beveger seg oppover i andre og mer krevende
stillinger. Det kan lede til at man søker etter
andre jobbmuligheter i sitt hjemland eller andre
deler i verden. Ved å tilrettelegge for behovene,
kan Oslo redusere faren for at de velger å reise
til andre byer hvor de har bedre framtidsutsikter
og rom for videre utvikling i sitt felt.
Hypotese 3:
Politikk og byråkrati setter en stopper for at
internasjonale talenter ønsker å bli i Oslo.

74
75
Tenker og føler
Skal jeg bli eller dra?
Får jeg jobb etter studiene?
Hva bringer fremtiden?
Oppfatning
Høy levestandard
Godt skolesystem
Vakker natur
Sier og gjør
Opplever noe nytt
Søker utfordringer
Vil bli i Oslo, om de har mulighet
Studerer
Inntrykk
Vakker, ren og moderne by
Bra utdanning og studiemiljø
Mange muligheter
Tenker og føler
Lav tilhørighet
Arbeidssikkerhet
Hva bringer fremtiden?
Oppfatning
Positivt veldferdssystem
Studie- og arbeidsmuligheter
Natur
Sier og gjør
Savner internasjonalisering i Norge
Kollektivistisk kultur – tar vare på familien sin
Ønske om fungerende vertskapsprogram på
arbeidsplasser
Inntrykk
Dårlig integrering
Gode lønnsbetingelser
Høy levestandard
Kunnskapsarbeidere og forskere
Empathy maps

76
77
Trekke tråder
Vi har valgt å se på de internasjonale talentene som to grupper fordi de
har flere ulike faktorer enn like faktorer på bakgrunn av motivasjonen
for å komme, bli i Oslo eller dra.
Hva tiltrakk de internasjonale talentene til Oslo?
Like faktorer Studie- og arbeidsmuligheter
Velferdssystemet
Muligheter
Natur
Levestandard
Opplevelser
Nye utfordringer
God utdanning
Relasjoner
Klima
Økonomi
Ulike faktorer
Hvorfor ønsker de internasjonale talentene å bli i Oslo?
Like faktorer Jobbmuligheter
Nære relasjoner
Trygghet
Offentlig transport
Levestandard
Voksende by
Mange muligheter
Naturen
Rolig og vakker by
Rent og moderne
Livsstilen
Kulturen
Atmosfæren
Økonomi
Nettverk
Startup-miljø
Helsetjenesten
Pensjonsordning
Familieliv
Ulike faktorer
Hvorfor ønsker de internasjonale talentene å dra fra Oslo?
Like faktorer Kostnader
Nordisk klima
Begrenset matkultur
Begrenset utelivstilbud
Stengetider
Sosiale aktivitetstilbud
Krevende å bli kjent med
nordmenn
Fremtidsmuligheter
Vanskelig integrering
Sosiale normer
Lite imøtekommenhet
Lite vertskap
Boligboblen
Usikre arbeidsforhold
Mangel på mangfold
Ikke en stimulerende by
Jobbmuligheter
Familie
Regler for oppholdstillatelse
Ulike faktorer

78
79
Veien videre
05:

80
81
Svar fra våre undersøkelser viser at det er
tydelige indikasjoner på kulturelle og mentale
forskjeller mellom internasjonale talenter i
forhold til hva slags inntrykk og erfaringer de
har av Oslo. Nordmenn har store utfordringer
når det kommer til å få internasjonale til å føle
seg velkommen i byen, og mye ser ut til å ligge
hos individets mentale innstilling. Når den
internasjonale skal ta et valg om hun eller han
ønsker å bli, påvirkes vedkommende i stor grad
av hvorvidt godt vertskap blir opprettholdt.
Under samtalen med Julien S. Bourrelle, forfatter
av “The social guidebook to Norway”, kommer
det frem at det mangler effektive prosesser i
samfunnet som sørger for at internasjonale
føler seg velkommen til landet. Dette bekrefter
våre funn også.
Flere personer fra ulike sektorer som vi har
snakket med, ser viktigheten i å utvikle og
forbedre felles møtearenaer der faglighet
og integrasjon kombineres mellom nasjonale
og internasjonale. Dette er blant annet for å
utveksle kunnskap, og bygge nettverk som kan
åpne dører til både internasjonale og norske
miljøer.
Videre, så foreligger det et stort forbedrings-
potensial når det kommer til å invitere til
sosiale sammenkomster hvor man kan lære om
hverandres ulike kulturer og samtidig bli mer
bevisst på sin egen. Flere internasjonale som
vi har vært i kontakt med mener at det er en
stor brist blant nordmenn når det kommer til
kunnskap om verdenskulturer som eksisterer i
dag, men dette har vi ikke undersøkt videre.
Det sterke foreningslivet som eksisterer i Oslo
må ta mer initiativ til å invitere nye medlemmer.
Dette mener rådgivere fra kommune- og
universitetsmiljøer er nøkkelen til positiv
integrering. Selskaper oppfordres til å ta mer
vare på internasjonale talenters behov, og
tilrettelegge for ytterligere sosialisering utenfor
arbeidet.
Når det kommer til utdanningsmiljøenes fadder-
og mentorordninger, viser undersøkelsen at det
er behov for lignende ordninger i arbeidslivet.
Spesielt etterlyst er dette blant utenlandske
talenter. Vi oppfordrer til å se nærmere på
etablerte selskaper som Opera Software når
det kommer til hvordan de har tilrettelagt
for vertskap og hvordan de har beholdt
Funnene våre viser til at internasjonale tal-
enter har samme oppfatning av Norge før
de ankommer Oslo, og hvorfor de ønsker å
komme til Norge. Velferd, natur, og studie - og
arbeidsmuligheter er sentrale her. På den andre
siden, så er det en tydeligere splittelse i forhold
til hvorfor de ønsker å bli værende. Vår hypotese
er at det har mye å gjøre med aldersforskjellen
i de to målgruppene, og at det gjenspeiler seg i
hva de anser som deres primære behov. Begge
målgruppene sier også at de er villige til å bli
hvis de får et spennende karrieretilbud, men
vi oppmuntrer til å rette blikket oppover og
fokusere mer på hvordan internasjonale talenter
kan føle en tettere tilhørighet til Oslo.
Oslo Chamber of Commerce arbeider mot
selskaper og hjelper internasjonale talenter med å
etablere seg i samfunnet allerede fra dag èn.
Det OCC tilbyr, er såkalte “relocation-services” som
for eksempel kan være oppmøte på flyplass, hjelp
med bank -og skatt, registrering, dokumentering
og oppfølging.
Veien videre

82
83
Oppsummering av alle vi har vært i kontakt med, kontaktinformasjon som vedlegg
Hege Toje
Seniorrådgiver
SiU
Daniel Iniesta
Internasjonal president
ISU Norge
Sigrid Elgaas og Thea Ullhaug
Rådgivere på kommunikasjon og
studentinformasjon
UiO
Tor Grønsund
Senter for entreprenørskap
UiO
Morten Kristiansen
Partner
Maverick Concepts
Toralv Moe
Spesialrådgiver
Kunnskap Oslo
Ann Kristin Winje og Karen Andersen
Oslo Chamber of Commerce
Gautnam Chandna
Daglig leder
TikkTalk
Rasa Ziburkute
Avdelingsleder
MOSA
Rune Bakkevoll
Fagsjef internasjonalt arbeid
Akershus Fylkeskommune
Hilde Fagerlig
Eier
Pluss-people
Julien S. Bourrelle
Forfatter og foredragsholder
Mondå Forlag
Anouar Borsan
Syria Calling
Faraz Ali
Digital markedsføringsleder
Telenor
Anne Stavnes
HR-ansvarlig
Vivaldi Technologies and Innovation House
Sara Azimzadeh
Prosjektlederassistent
Oslo International Hub
Karl Norli
Seksjonssjef
HiOA
Synne Myhre og Christiane Viertle
Visit Oslo
Forskere
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Bioteknologisenteret
The research council of Norway
Center for Advanced Study
Studenter
Høyskolen i Oslo og Akershus
International Students Union of Norway
Association of Norwegian Students Abroad
Seksjon for forsknings-, utdanningsstøtte og
internasjonalisering, UiO
Kunnskapsarbeidere
Akademikerne
Tekna
Abelia
Næringslivets Hovedorganisasjon
Manpower
Telenor
Expats
Innovasjon Norge
Felles
Kunnskap Oslo
Eurocities
Skatt Øst
Utlendingsdirektoratet
Stakeholder map

84
85

86
PROJECT.OSLO | PROSJEKTRAPPORT

obr_rapport

Recomendados

Recomendados

Mais conteúdo relacionado

Destaque

Destaque (15)

Semelhante a obr_rapport

Semelhante a obr_rapport (20)

obr_rapport