Kulturbasert næringsutvikling

Rapport
November 2004
Kunnskapsparken Hedmark
Lillehammer Kunnskapspark

Kunnskapsparken Hedmark AS er et innovasjonsselskap og et ressurssenter for innovasjon og ny-
skaping, etablert i 2000. Vårt ressurssenter skal bygges rundt områdets naturlige fortrinn, mennes-
kene, skapergleden og viljen til å fornye Innlandet. Vi skal få det verdifulle til å bli viktig og enda mer
verdifullt, enten det gjelder menneskene, gründerideer eller biologiske ressurser. Vår jobb er å se
mulighetene og dyrke frem det som har varig verdi, både for oss, våre omgivelser og for Innlandet.
Våre satsingsområder er:
• Bioproduksjon og foredling
• Kultur- og opplevelsesnæringer med fokus på dataspill og
edutainment, musikkproduksjon og mat- og måltidsopplevelser
• Innovasjon og entreprenørskap
Vi tilbyr:
• Inkubatorvirksomhet
• Bedriftsnettverk
• Prosjektledelse
• Opplæring
Lillehammer Kunnskapspark er et innovasjonsselskap etablert i 1999. Vår visjon er å realisere ideer
gjennom prosjekt- og nettverksarbeid i grenseflaten mellom kultur, næringsliv, forskning og utdanning
(FOU) samt offentlig virksomhet. Arbeidet skal bidra til nyskapning og verdiskapning.
Lillehammer Kunnskapspark arbeider med
• Etablerere som vil starte ny bedrift
• Nystartede bedrifter som trenger hjelp i oppbygningsfasen
• Etablerte virksomheter som vil videreutvikle ideer og jobbe i
mot andre bransjer/miljøer
• Kommuner/fylkeskommunen som vil ha bistand til prosjektledelse for prosjekter i grenseflaten
mellom offentlig og privat næringsvirksomhet
• Samlokalisering av virksomheter innen kreative næringer med fokus på nettverk, kompetanse-
overføring, driftsmessige fordeler og gjensidig inspirasjon
Lillehammer Kunnskapspark tilbyr:
• Assistanse og kontorfasiliteter for etablerere av bedrifter gjennom inkubatoren comig@ng, som er en
del av SIVAs inkubatornettverk. Vi fokuserer på etableringer innen kulturnæringer som for eksempel
innen design, foto, film/TV og opplevelser
• Nettverk
• Prosjektledelse

Rapport
November 2004
Rapporten er finansiert av Omstillingsprogrammet for Innlandet
Hedmark
fylkeskommune
Oppland
fylkeskommune
Kultur- og
opplevelsesnæringer
i Innlandet

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
1. Bakgrunn og formål med rapporten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
1.1 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
1.2 Prosjektorganisasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2. Kultur- og opplevelsesnæringene: begrep og definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.1 Kulturbasert næringer i et internasjonalt, nasjonal og regionalt perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.2 Hva er kultur- og opplevelsesbaserte næringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
3. Statistikk og utviklingstrekk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
3.1 Kulturnæringene vokser raskere enn andre næringer i Innlandet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
3.2 Innlandet i et internasjonalt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
3.3 Kulturnæringene vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer per år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
3.4 Kort om kjønnsfordeling i kulturnæringene i Europa: kvinnenes revansj? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
4. Resultat fra spørreundersøkelse om kulturnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
4.1 Kunnskap om kulturnæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
4.1.1 Alle kjenner til begrepet kulturnæringer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
4.1.2 Hvilke områder synes kommunene, fylkeskommunene og øvrig virkemiddelapparat er viktige for Innlandet og egen region?. . . . . . . . . . . . . . . . 17
4.1.3 Hvilke områder synes kulturaktører og kulturnæringsaktører er viktige for Innlandet og egen region?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
4.1.4 Hvilke kulturnæringer synes alle aktører er viktige for næringsutvikling i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
4.1.5 Hvor viktig er kulturbasert næringsutvikling for kommunene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
4.1.6 Er kulturbaserte gründere like viktige som andre gründere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
4.1.7 Er det viktig med spesielle tiltak eller støtteordninger for kulturbaserte gründere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
4.1.8 Er aktørene kjent med eksisterende støtteordninger for kulturbasert næringsutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
4.1.9 Hvor mange er kjent med den nasjonale kartlegging av kulturnæringene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
4.1.10 Hvilke andre kommuner i Norge synes de markerer seg godt innenfor kulturbasert næringsutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
4.1.11 Hva er viktige områder for fremtiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
4.2 Oversikt over prioriterte næringer i kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
4.2.1 Oversikt: kommunene i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
4.2.2 Oversikt: kommunene i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
5. Presentasjon av 6 utvalgte næringer i Innlandet: eksempler på kulturnæringsaktører og aktiviteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
5.1 Reiseliv/turisme og måltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
5.2 Opplevelsesbasert læring/spill/opplevelsesparker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
5.3 Film, tv og video . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
5.4 Musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
5.5 Media/markedskommunikasjon (aviser, blader, radio og tv-produksjon, reklame, PR, event). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
5.6 Sportsbransjen (sport som næring) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
6. Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
6.1.1 Kommunale kulturskoler og musikkverksteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
6.1.2 Samarbeid mellom kultur og skole – den kulturelle skolesekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
6.2 Utdanninger innenfor kultur- og opplevelsesområdet i Innlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
6.2.1 Sterke sider ved utdanningstilbudet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
6.2.2 Svake sider ved utdanningstilbudet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
6.2.3 Mulige satsningsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
6.2.4 Innlandsuniversitetet – opplevelsesuniversitetet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
6.2.5 Utdanninger i Hedmark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
6.2.6 Utdanninger i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
7. Fremtid & muligheter: hva kan Innlandet bygge videre på?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
8. En strategi for utvikling av og med kulturnæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
8.1 Kartlegge kulturnæringene i regionen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
8.2 Forankre strategien lokalt, regional, nasjonalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
8.3 Finne ildsjelene og entreprenørene – de gode fiskebankene! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
8.4 Utvikle konsept som kombinerer teknikk, følelser og merkevare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
8.5 Bench marking – holde et øye med konkurrentene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
8.6 Følg trendene i tiden – ikke kopier! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.7 Samarbeid over tradisjonelle grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.8 Mediestrategi og merkevarebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.9 Klyngebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.10 Infrastruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.11 Rammer for innovasjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.12 Tilgang til forskning og kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.13 Insitamenter for kommersiell kulturproduksjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
8.14 Langsiktig arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Vedlegg 1: Spørreskjema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Vedlegg 2: Organisasjoner som har gitt innspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
Vedlegg 3: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
Vedlegg 4: Detaljert oversikt over utdanninger innen kultur- og opplevelsessektoren i Oppland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Vedlegg 5: Informasjon om Nace-koder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Innhold

Forord
Et av de mest spennende utviklingstrekk ved den samfunnsøkono-
miske utvikling i de senere år, er framveksten av en «ny nærings-
sektor»; kultur- og opplevelsesnæringene. Det dreier seg dels om
private bedrifter og dels om aktører som lever i skjæringsflaten
mellom næringsliv og offentlig tjenesteyting.
Fellestrekket er at de utvikler, produserer og markedsfører tjenes-
ter som formidler innhold, opplevelser og utfoldelsesmuligheter.
Et annet fellestrekk er at tjenestene har sitt grunnlag i det kreati-
ve, og at tjenesteytingen og tjenesteforbruket ofte smelter sam-
men i en prosess hvor det skapende element er en vesentlig faktor
i det behovet som utløser betalingsvillighet og etterspørsel.
Bak utviklingen av kultur- og opplevelsesnæringene ligger det vik-
tige forhold både på etterspørselssiden og på tilbudssiden. Den
kanskje viktigste enkeltfaktor er de forskyvninger i sammenset-
ningen av etterspørselen som skjer med veksten i realinntekt, i ret-
ning av tjenester relativt til vareforbruket. Når grunnleggende
behov for bolig, varme og ernæring er dekket, kommer behovet
for sosialt fellesskap, opplevelser og skapende utfoldelse mer i for-
grunnen. På samfunnsnivå forsterkes denne utviklingen av de
pågående endringene i befolkningenes alderssammensetning. På
tilbudssiden har i særlig grad framveksten av den moderne infor-
masjons- og teleteknologi med vekt på digitalisering, skapt et vell
av nye muligheter innenfor bl.a. film, video og medievirksomhet
generelt, og bl.a. lagt grunnlaget for en rekke nye uttrykksformer.
Den kartlegging av Kultur- og Opplevelsesnæringer i Innlandet,
som legges fram i denne rapporten, er et pionerarbeid som for før-
ste gang gir en samlet oversikt over disse næringene i en norsk
region. Rapporten viser at Innlandet er godt i gang med utvikling-
en av denne store «næringsklyngen». Samlet representerer disse
næringene allerede et betydelig verdiskapnings- og sysselsettings-
faktor, men potensialet er utvilsomt langt større. Skal dette poten-
sialet utnyttes, kreves det imidlertid et bredt samarbeid mellom
næringsaktørene og det offentlige. Ikke minst kreves det, slik rap-
porten skisserer, en omforent strategi, og en vilje til bevisst og sys-
tematisk satsning. Det hovedinntrykk en sitter tilbake med etter å
ha studert denne rapporten, er at nettopp for Innlandet vil disse
næringene kunne spille en avgjørende rolle, ikke bare for innbyg-
gernes livskvalitet, men like mye som en motor og drivkraft i regi-
onens videre næringsmessige utvikling.
11. oktober 2004
Tormod Hermansen
Sammendrag
Denne rapporten inneholder en oversikt over kultur- og opplevel-
sesnæringene i Innlandet. Hensikten med denne kartleggingen er
å presentere en variert og fargerik bukett over hva Innlandet kan
by på innenfor denne spennende nye vekstsektoren.
Målet er at rapporten skal være et viktig verktøy for dem som job-
ber i og for denne næringen til daglig. Den kan forhåpentligvis
være en hjelp til å få et bredere kunnskapsgrunnlag om næringen.
Ambisjonen er å vise frem fram bredden, regionale særtrekk og
ikke minst konkurransefordeler.
Rent konkret søker vi med denne rapporten å gi en oversikt over,
og samtidig hente inspirasjon fra, gründere, produkter og aktører
som utmerker seg positivt innenfor kultur- og opplevelsesnæring-
ene i Innlandet. Vi gir en oversikt over kommunene i Innlandet og
presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse blant nærings-
aktører, kommuner, fylker og virkemiddelapparat.
I tilegg presenteres en oversikt over utdanninger innenfor denne
sektoren. Vi ser også litt mer nøye på 6 utvalgte næringer og pre-
senterer innovative kulturnæringsaktører innenfor disse.
Rapporten avsluttes med et forslag til strategi for utvikling av og
med kulturnæringer, som kan brukes på kommunal eller regional
nivå.
5Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004

Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004
Innlandet
– et kraftsenter
for kultur- og
opplevelsesnæringer?

Målsettingen med denne kartleggingen er å presentere en variert
og fargerik bukett over hva Innlandet kan by på innenfor kultur-
og opplevelsesnæringene. Rent konkret søker vi med denne
rapporten å gi en oversikt over, og samtidig hente inspirasjon fra,
gründere, produkter og aktører som utmerker seg positivt innen-
for kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet. Vi har ingen
ambisjoner om å gi en fullstendig oversikt eller detaljerte be-
skrivelser av hva som foregår i hver kommune. Vi satser heller på
å vise omfang og bredde i de mange spennende aktiviteter som
foregår rundt om i regionen.
Målet er at rapporten skal være et viktig verktøy for dem som
jobber innenfor næringen til daglig i tillegg til beslutningstakerne.
Den kan forhåpentligvis være en hjelp til å få et bredere kunn-
skapsgrunnlag om næringen. Ambisjonen er å vise frem bredden,
regionale særtrekk og ikke minst konkurransefordeler.
1.1 Metode
Vi har brukt nasjonal og internasjonal litteratur samt aktiv bruk
av internett som bakgrunnsmateriale for denne rapporten, og ikke
minst vår egen erfaring, kunnskap og nettverk innenfor kultur-
næringene i Innlandet. I forbindelse med denne kartleggingen har
vi dessuten sendt ut spørreskjema til alle kommuner i Hedmark
og Oppland1
. Spørreskjema er også sendt til sentrale aktører i
virkemiddelapparatet og til ca. 200 kultur- og næringsaktører.
Resultatene fra spørreundersøkelsen presenteres i kapittel 3.
I rapporten brukes Standard for næringsgruppering, de
internasjonale NACE-kodene som brukes i EU og i andre land.
En oversikt over hvilke koder, og hvilke prosentsatser innenfor
disse kodene, som er brukt finnes i vedlegg 3. Valget av NACE-
koder og prosentsatser baserer seg på de svenske og danske
nasjonale rapportene fra 20032
. Vårt ønske har vært å presentere
tall som kan sammenlignes med internasjonal statistikk for
kulturnæringer i andre land.
Det finnes ingen kode som fanger opp kulturnæringene som
sådan. Kodene er dessuten vanskelige å bruke når det gjelder
nyskapende bedrifter i kultursektoren som ofte driver med flere
forretningsområder, eller t.o.m. forretningsområder som ikke
finnes i NACE-systemet. Som vi tar opp senere er de eksisterende
nasjonale definisjonene forskjellige. Derfor bruker vi mange
forskjellige bransjekoder, i tråd med den definisjon vi har valgt
å bruke. Kodene har deretter blitt bearbeidet innenfor valgte
avgrensinger (se vedlegg 3).
Vi vil presisere at dette er en kvalitativ kartlegging, og ingen
vitenskapelig studie. Allikevel mener vi at rapporten har kvaliteter
som vil gjøre den til et verktøy for både offentlige myndigheter,
kulturlivet og næringslivet.
1.2 Prosjektorganisasjon
Kartleggingen er gjennomført av en prosjektgruppe med følgende
medlemmer:
• Elisabeth Frydenlund, Kunnskapsparken Hedmark,
Hamar (prosjektleder)
• Bjørn Nørstegård, Lillehammer kunnskapspark, Lillehammer
• Svein Frydenlund, Østlandsforskning, Hamar
• Greta Juul, Oppland fylkeskommune
• Atle. J. Hauge/Dag Anders Kristiansen,
Hedmark fylkeskommune
• Jarle Kristoffersen, musikkforeningen Mjøskryss, Moelv
• Arvid Johansen, Gjøvik Grafiske, Gjøvik
En varmt takk til følgende personer som har arbeidet med
tekstene til rapporten i samarbeid med prosjektgruppa:
Simen Flygind, Østlandsforskning; Linda Ballo, Lillehammer
Kunnskapspark; Maria Bang, Lillehammer Kunnskapspark og
Atle J. Hauge, doktorgradsstipendiat ved Uppsala universitet og
ansatt ved Kunnskapsparken Hedmark.
Styringsgruppa har vært Idun Christie/Gunar Gjerstad, adminis-
trerende direktør, Kunnskapsparken Hedmark og Nina Vaage,
konst. daglig leder, Lillehammer Kunnskapspark.
Denne rapporten er finansiert av Omstillingsprogrammet for
Innlandet.
1. Bakgrunn og formål med rapporten
1
Næringssjef, kultursjef og ordfører.
2
KK-stiftelsen (2003): Upplevelsesindustrin 2003.
Statistik och jämførelser. KK-stiftelsen. Stockholm.
Danmark i kultur- og opplevelsesøkonomien – 5 nye
skridt på vejen. Vekst med vilje. Regeringen.
Danmark. September 2003.

2.1 Kulturbasert næringer i et internasjonalt,
nasjonal og regionalt perspektiv.
I senere år har kultur- og opplevelsesnæringene kommet stadig
mer i fokus både her til lands og i utlandet. Det henger sammen
med at dette er en sektor som opptar en stadig større del av vår
hverdag og økonomi. Kulturnæringer og den kulturelle handelen
er i sterk i hele verden, og vi konsumerer stadig flere kultur-
produkter og opplevelser. Utviklingen etter andre verdenskrig
har vært rivende av flere grunner: økt velstand, mer fritid, mer
penger å bruke på kultur og teknologisk utvikling. Vi kjøper stadig
flere produkter som ikke er livsnødvendige. De forskjellige tilnær-
minger til næringen har det felles at økt kjøpekraft, mer fritid og
tilgjengeliggjørende teknologi endrer kjøpevaner, etterspørsel og
dermed produksjon og sysselsetting.
Kulturbaserte produkter øker på verdensbasis i et omfang som
varierer etter hvilken definisjon man legger til grunn. At dette er
et vekstområde er det derimot ingen tvil om, uansett hvilke
avgrensinger som brukes. Antallet bedrifter i kulturnæringene
øker betydelig raskere enn gjennomsnittet for andre næringer i
mange land, og det finnes gode grunner til å tro at dette også
gjelder i Norge. Noen få land står for den største andelen av den
kulturelle handelen i verden: Japan, USA, Tyskland, Storbritannia
og Kina3
.
Av offentlige utredninger og analyser om temaet kulturbaserte
næringer har vi her i landet så langt temaheftet «Samspill mellom
kultur og næringsliv» utgitt av Kulturdepartementet og Nærings-
og handelsdepartementet i 2001 å bygge videre på. Dessuten
inneholder Kulturmeldingen fra 2003 en drøfting av temaet4
.
Østlandsforskning gjennomførte i 2004 en kartlegging av de
kulturbaserte næringer i Norge på oppdrag av Nærings- og
handelsdepartementet (NHD). Rapporten forventes foreligge
oktober 2004. Dessuten har NHD og Kultur- og kirkedepartemen-
tet (KKD) nettopp påbegynt arbeidet med en Stortingsmelding
om forholdet mellom kunst/kultur og næringsliv.
Hvis man beveger seg utenfor landets grenser, finner man offent-
lige rapporter om kulturnæringene i bl.a. Danmark, Sverige,
Storbritannia, Canada og Australia. EU og Unesco har også laget
omfattende rapporter om dette temaet (se referanselisten for
mer informasjon).
2.2 Hva er kultur- og
opplevelsesbaserte næringer?
Kulturnæringer er et forholdsvis nytt begrep som ikke har fått en
internasjonal standard for begrepsbruk og definisjon. Det finnes
per i dag mange begreper og navn på kulturbaserte næringer:
kulturindustri (brukt bl.a. i Kulturmeldingen, liksom av EU og
Unesco), kreative næringer (brukes bl.a. av Departementet for
kultur, media og sport i England), kulturbasert næringsutvikling,
samspill mellom kulturliv og næringsliv (bl.a. «Tango for to»),
opplevelsesindustri/økonomi (brukt av KK-stiftelsen i Sverige og
den danske regjering). Internasjonalt er «cultural industries»,
«creative industries» og «experience economy» mye brukt, og
forskjellig sentrale forfattere har gitt sine bidrag og ulike defini-
sjoner: Manuell Castells, Pine/Joseph/Gilmore, R. Caves, Rolf
Jensen og David Hesmondhalgh for å nevne noen (se litteratur-
liste). I tillegg har den amerikanske forskeren Richard Floridas
bok «The Rise of the Creative Class»5
fått mye oppmerksomhet i
den senere tid, både i akademia og hos beslutningstakere. Florida
er opptatt av hvordan en skaper kreative miljøer, byer og regioner
og snakker om en fremvoksende «kreativ klasse».
«Ordet er ikke det viktige
– det handler om samfunnsutvikling!»
Det finnes i dag flere forskjellige definisjoner av kulturnæringer,
i bla. Sverige, Danmark, Storbritannia, Australia, New Zealand
og EU:
8 Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November 2004
2. Kultur- og opplevelsesnæringene: begrep og definisjon
Fig. 1: Definisjoner av kulturnæringer i Storbritannia, Sverige og Danmark
Land:
Begrep:
Bransjer som
inngår i
definisjonen:
Danmark
Kultur- og
oplevelses-
økonomien
Arkitektur
Billedkunst
Bøger
Design
Edutainment
Event
Film/video
Innholdsproduksjon
Kulturinstitusjoner
Leketøy/forlystelse
Mote
Musikk
Radio/tv
Reklame
Sportbransje
Teater
Trykte medier
Turisme
Sverige
Upplevelses-
industri
Arkitektur
Design
Film/foto
Litteratur
Markedskommunikasjon
Media
Mote
Musikk
Måltid
Opplevelsesbasert
læring
Scenekunst
Turisme/
besøksnæring
Storbritannia
Creative
industries
Advertising
Architecture
The art and antiques
market
Crafts
Design
Designer fashion
Film and video
Interactive leisure
Music
The performing arts
Publishing
Software
Software and
computer games
Television and radio
Australia
Creative
industries
Arkitektur og relatert
service
Design
Design og utvikling
Film
Forlag Interaktive
media
Kringkasting
Musikk
Reklame Software
Spill
New Zealand
Creative
industries
Arkitektur Design
Film og video
Forlagsvirksomhet
Motedesign
Musikk og utøvende
kunst Reklame
Software og dataservice
TV og radio
Visuell kunst
EU
Cultural
industries
/digital culture
Arkitektur
Forlagsvirksomhet
Foto
Fritidsvirksomhet
Grafisk produksjon.
Kulturelle arrange-
menter
Kulturell service
Kulturell tjenesteyting
Reproduksjon av
innspilte opptak
Sport
3
Unesco (2000): World Culture Report 2000.
4
Kulturdepartementet (2003): St.meld.nr. 48
(2002-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo.

Nærin
gsliv
Kult
urliv
Når alt dette er sagt om begreper og definisjoner, er det samtidig
viktig å merke seg hva Tobias Nielsén presiserer:
«Olika ord. Men ofta pratar vi om samma sak.
Det är inte ordet som är det viktiga. Det handlar
om en samhällsutveckling»6
.
Det er viktig å være klar over de forskjellige definisjonene, og ikke
minst hvordan dette påviker statistiske data. Samtidig bør man
ikke låse seg fast i definisjonsproblematikken! I denne rapporten
har man valgt å bruke en definisjon som ligger forholdsvis tett opp
til de nasjonale definisjonene i Danmark, Sverige og
Storbritannia. Årsaken er ønsket om å presentere et materiale som
er internasjonalt sammenlignbart, og som på samme tid presen-
terer Innlandets totale potensial. Det er viktig å løfte frem det
som man har lykkes med i Hedmark og Oppland innenfor denne
sektoren. Ønsket om å få med det som er viktige næringer for
Innlandet, for eksempel sport som opplevelse, reiseliv og turisme
(ikke minst gård- og utmarksturisme, mat og måltid), media og
opplevelsesbasert læring, for å nevne noen, har vært sentralt.
Fig. 2: Kultur- og opplevelsesnæringer, definisjon.
Valget har derved falt på en definisjon som passer Innlandets
forhold, og som samtidig gjør det mulig å foreta internasjonale
sammenligninger. I denne rapporten brukes følgende definisjon
av kultur- og opplevelsesbaserte næringer:
Kultur- og opplevelsesnæringer omfatter her følgende bransjer:
1. Arkitektur
2. Design (webdesign, trykk, håndverk, formgiving.)
3. Film/foto (regissører, manusforfattere, skuespillere for film, film-
og videoprodusenter, kino, fotografer, scenografer, animatører).
4. Kunst (kunstnere og gallerier)
5. Litteratur (forfattere og bokforlag)
6. Markedskommunikasjon (reklame, PR og event)
7. Media (aviser, blader, radio og TV-produksjon)
8. Mote (klær, tilbehør, stylister)
9. Musikk (artister, låtskrivere, tekstforfattere, musikkprodusenter,
plateselskap, musikkforlag)
10. Måltid (kokker, spisesteder, catering)
11. Scenekunst (dansere, regissører, manusforfattere, skuespillere
for scenekunst, produsenter, teatre og konserthaller)
12. Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører)
13. Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, edutainment
og infotainment, museer, opplevelsesparker)
14. Sportsbransjen
9Kultur- og opplevelsesnæringer i Innlandet · Rapport · November
2004
Kulturnæringer
Arkitektur Design
Film/foto Kunst
Litteratur Markedskommunikajon
Media Mote
Musikk Måltid
Scenekunst Turisme/reiseliv
Opplevelsesbasert læring
Sportsbransjen
«Mennesker og bedrifter som har
som hovedoppgave å skape/levere/selge
opplevelser, med kreativiteten som base.»
5
Florida, Richard (2002): The Rise of the Creative
Class. Perseus Books Group. New York.
6
Nielsen, Tobias (2003): Om Upplevelsesindustrin.
Avslöjanden om en utveckling som redan är här.
QNB Anlys & Kommunnikation. Stockholm. Sid. 9

Vekst og omfang
✓ De kultur- og opplevelsesbaserte næringer
er av de raskest voksende sektorene i
Innlandet. Tall fra andre land viser samme
trend.
✓ Antallet sysselsatte i kulturnæringene øker
betydelig raskere enn gjennomsnittet for
alle næringer i Innlandet. Tall fra andre
land viser samme utvikling.
✓ Kulturnæringene hadde i 2001 ca. 7.550
sysselsatte i Innlandet. Det tilsvarer
ca. 5% av totalt antall sysselsatte i alle
næringer i Innlandet.
✓ I Innlandet har Oppland flest sysselsatte i
sektoren, men veksten i kulturnæringene
er størst i Hedmark.

Formålet med denne delen av rapporten er å se nærmere på
følgende:
✓ Hvordan ser kulturnæringene i Innlandet ut i dag? Hvor mange
sysselsatte har næringen og hvor stor er tilveksten i Innlandet ?
✓ Hva vet de som jobber i virkemiddelsapparatet og næringen selv
om kulturnæringer? Hvordan ser de på fremtiden for denne
sektoren?
I denne delen presenteres statistikk om kulturnæringene i
Hedmark og Oppland, basert på den definisjon som er valgt for
denne rapporten. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 7
og bygger på Standard for næringsgruppering. 8
Leseren gjøres oppmerksom på at det derved ikke er mulig å
presentere faktiske eksakte tall for kulturnæringene. Ønsket er
heller å presentere trender og tendenser med henhold til antallet
sysselsatte og vekst i denne nye sektoren.
3.1 Kulturnæringene vokser raskere
enn andre næringer i Innlandet!
Hvis en begynner med veksten i antall sysselsatte i kulturnæring-
ene så finner en raskt at denne næringen vokser raskere enn
gjennomsnittet for alle næringer i Innlandet. Det finnes gode
grunner til å tro at dette også gjelder på landsbasis. Her følger
tall fra begge fylkene:
Som vist i figuren har denne næringen vokst med 2,90 % i Hedmark og 2,19 i
Oppland i perioden 1996 – 2001 (mens alle næringer kun har vokst med 1,41% i
Hedmark og 0,75% i Oppland i samme periode).
Fig. 3: Prosentvis økning i antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene
i perioden 1996 – 2001
Hedmark 2,90 %
Oppland 2,19 %
Nasjonalt 3,64 %
3. Statistikk og utviklingstrekk
Statistisk sentralbyrå www.ssb.no Se 1.1 Metode for nærmere beskrivelse
7
Statistisk sentralbyrå www.ssb.no
8
Se 1.1 Metode for nærmere beskrivelse

Hvis man ser på tallene for antall sysselsatte i kulturnæringene i forhold til totalt
antall sysselsatte får man følgende bilde:
Fig. 4: Antall sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i Innlandet
1996-2001
1996 2001
Hedmark 3146 3283
Oppland 4147 4270
Totalt 7293 7553
Figuren viser at Hedmark hadde 3.283 og Oppland hadde 4.270 sysselsatte i
kulturnæringene i 2001.

Fig. 5: Prosentandel av sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene i forhold
til total sysselsetting i perioden 1996-2001:
1996 2001
Hedmark 4,25 % 4,37 %
Oppland 5,50 % 5,62 %
Nasjonalt 5,65 % 5,85 %
Figuren viser at 4,37% av alle sysselsatte i Hedmark jobbet i kulturnæringene i 2001
og at tilsvarende tall for Oppland var 5,62%. Prosentandelen på landsbasis var samme
år 5,85%.

Prosentandelen sysselsatte i kultur- og opplevelsesnæringene per
region i forhold til totalt antall sysselsatte i 2002 vises i det
følgende: 9
Fig. 6: Prosentandelen sysselsatte i kultur- og opplevelses-
næringene i forhold til totalt antall sysselsatte per region,
4. kvartal 2002:
Regioner %
Hamar-regionen 3,58 %
Glåmdalsregionen 2,99 %
Sør-Østerdal 4,43 %
Nord-Østerdal 2,76 %
Lillehammer-regionen 6,17 %
Gjøvik-regionen 3,52 %
Midt-Gudbrandsdal 5,48 %
Nord-Gudbrandsdal 5,41 %
Hadeland 4,16 %
Valdres-regionen 4,92 %
Totalt 4,10 %
9
Vi gjør her oppmerksom på at NACE-kodene fikk en
annen struktur/inndeling i fra 2002, noe som gir en
liten forandring i forhold til perioden 1996-2001.
H
am
ar-regionenG
låm
dal-regionenS
ørØ
sterdal
N
orØ
sterdal
Lilleham
m
er-regionen
G
jøvik-regionen
M
idt-G
udbrandsdal
N
ord-G
udbrandsdalH
adeland
V
aldres-regionen

Ikke overraskende ser man her at turistregionene i reiselivsfylket
Oppland skårer høyest: flest ansatte (fortrinnsvis innenfor reise-
liv) i forhold til alle næringer finner man i Lillehammer-regionen
(6,17%), Midt-Gudbrandsdal (5,48%), Nord-Gudbrandsdal
(5,41), Valdres-regionen (4,92%) og Hadeland, hvor Hadeland
Glassverk sikrer antallet ansatte (4,16%).
Best i Hedmark skårer Sør-Østerdal-regionen med 4,43 %,
hvor Trysil sikrer antallet sysselsatte, etterfulgt av Hamar-
regionen med 3,58 % ansatte i kulturnæringene.
De næringer som skårer høyest mht. antall sysselsatte i Innlandet
er ikke uventet følgende:
• Turisme/reiseliv (hotell, camping, hytter, reiselivsaktører).
• Media (aviser, blader, radio og TV- produksjon).
• Måltid (kokker, spisesteder, catering).
• Opplevelsesbasert læring (spill, digitale læremiddel, software,
edutainment og infotainment, opplevelsesparker).
3.2 Innlandet i et internasjonalt perspektiv
For kulturnæringene ble Innlandet for alvor satt på det inter-
nasjonale kartet med de Olympiske Leker i 1994. Kontakten mot
omverdenen går fremdeles først og fremst gjennom reiseliv og
sportsarrangementer. Potensialet i framtiden ligger kanskje i
ytterligere utvikling av destinasjoner, i utdanningstilbudet ved
høgskolene, i den digitale innholdsproduksjonen (film, tv, spill
osv) og i formidling av produktene til regionens mange dyktige
kunstnere og designere.
Hvis en prøver seg på en sammenligning av statistikk fra de få
land som har kartlagt kulturnæringene så kan en i beste fall vise
noen tendenser og trender, da de nasjonale definisjonene, som
nevnt tidligere, er forskjellige (se oversikt over definisjoner i Fig.
1). Siden man har etterstrebet å ligge tett opp mot definisjonene i
Danmark, Sverige og Storbritannia ønsker man er her allikevel til
å vise noen utviklingstrender. Alle tall er estimater som baserer
seg på respektive lands egen definisjon. Nasjonal definisjon og
nasjonale tall for Norge vil foreligge når Nærings- og handels-
departementet legger frem sin kartleggingsrapport, utarbeidet
av Østlandsforskning, i oktober 2004.
3.3 Kulturnæringene vokser raskere enn
gjennomsnittet for alle næringer per år.
Felles for de fleste land man her viser tall fra er at kulturnæring-
ene vokser raskere enn gjennomsnittet for alle næringer per år.
Kulturnæringen er størst i Europa i de land som har flest innbyg-
gere: Storbritannia og Tyskland. I en utarbeidet kreativitetsindeks
for Europa finner man at de skandinaviske land (land innen EU)
ligger særlig godt an, og at Sverige er rangert som nr 1, også hvis
man sammenligner med USA 10
. Blant interessante fakta som kan
nevnes er for eksempel at:
✓ I USA utgjør kultur og underholdning landets største eksport-
sektor: 7,8% av BNP.
✓ I New Zealand vokser kulturnæringene raskere enn økonomien
ellers og tilsvarer 3,1% av BNP og 3,6% av antallet sysselsatte.
✓ I Danmark er eksporten fra kultur- og næringssektoren dobbelt
så stor som den fra landbrukssektoren (2003).
✓ Kultur- og opplevelsesindustrien er en av de største og raskest
voksende sektorene i Sverige.
✓ I Danmark er dobbelt så mange ansatte i kulturnæringene som i
finanssektoren (2003).
✓ I London betyr kulturnæringene nå mer for byens økonomi enn
finanssektoren (2003).

Fig. 7: Trender i kulturnæringene
internasjonalt i forhold til status i Innlandet.
Hedmark/Oppland Danmark 11 Sverige 12 Storbritannia 13
Vekst per år i - Ukjent 6,4 % 6% per år
kulturnæringene: (1995-2001) (1997-2002)
(å sammenligne
med 3% vekst i
hele den britiske
økonomien).
Vekst i antall 5,4% i Hedmark Ukjent 6,4 % 3% per år
sysselsatte 2,7% i Oppland (1995-2001) (1997-2003)
(1996-2002)
Antall sysselsatte i 4,34% i Hedmark 12% 6,5% Ukjent
kulturnæringene i 5,48% i Oppland (2001) (2001)
% av sysselsatte i (2001)
alle næringer
Kulturnæringenes - 5,3% 4,8% 8%
%-andel av BNP (2001) (2001) (2002)
Storbritannia oppgir størst andel av BNP for kulturnæringene:
8% i 2002, fulgt av Danmark som oppgir 5,3% for 2001 og Sverige
4,8 % i 2001. Antallet sysselsatte i kulturnæringene i Innlandet er
4-5,5%, til sammenligning med Danmark som mener de har hele
12% av alle sysselsatte innenfor denne sektoren og Sverige som
viser til 6,5% sysselsatte i kulturnæringene. Når det gjelder vekst i
antallet sysselsatte i kulturnæringene oppviser Hedmark gode tall
med 5,4% vekst i perioden 1996-2001, til sammenligning med
6,4% på landsbasis i Sverige, 3% i Storbritannia og 2,7% i
Oppland.
Videre er det verdt å merke seg at næringen ikke opptrer som
en utpreget bynæring slik internasjonale studier ofte påpeker.
Sysselsettingstallene viser jevn fordeling mellom by og land, et
forhold som selvsagt påvirkes av definisjonen man benytter.
3.4 Kort om kjønnsfordeling i kultur-
næringene i Europa: kvinnenes revansj?
Fordelingen mellom kjønnene for antallet sysselsatte i kultur-
næringene i Innlandet er ikke undersøkt i denne rapporten, men i
følge EUs rapporter ligger Sverige i topp med 49% kvinner, fulgt
av Finland, Portugal, Nederland, Hellas og Danmark.
Gjennomsnittet for EU er ellers 45% kvinnelige sysselsatte i
kulturnæringene. Man noterer seg at Tyskland og Storbritannia,
som er sterke innenfor denne sektoren, ligger først på 10. og 12.
plass. Er det slik at andelen kvinner i denne sektoren er forholds-
vis høy i Innlandet og i Norge, som hos våre naboer i Norden?
Dette er uten tvil et interessant område å studere videre.
10
Richard Florida & Irene Tinagli (2004): Europe in the Creative Age. Carnegie Mellon/Demos
11
Danmark i kultur- og opplevelsesøkonomien – 5 nye skridt på vejen. Vekst med vilje. Regeringen. Danmark. September 2003.
12
KK-stiftelsen (2003): Upplevelsesindustrin 2003. Statistik och jämførelser. KK-stiftelsen. Stockholm.
13
British Council (2003): Creative industries.
Department for Culture, Media and Sport (2004): Creative Industries Economic Estimates.

Det er gjennomført en spørreundersøkelse i perioden februar til
april 2004 i Hedmark og Oppland. Hensikten med denne undersø-
kelsen var å få et innblikk i hva som skjer i innenfor kulturnæring-
ene i Innlandet:
✓ Hva vet kulturnæringsaktører, virkemiddelsapparatet, kommu-
ner, fylkeskommuner, etc. om kulturnæringer? Hvordan ser de
på fremtiden for denne sektoren?
✓ Hvilke næringer og aktører synes disse aktørene er viktige for
verdiskaping i fremtiden?
✓ Oversikt over spennende
kulturnæringsprosjekter/aktiviteter/bedrifter i kommunene .
✓ En kartlegging av hva denne næringen betyr for sysselsetting og
verdiskaping i kommunene.
✓ Hva mener kommunene er deres sterkeste kulturnæringer?
Sentrale aktører som jobber med næringsutvikling ble kontaktet; i
kommuner, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, høgskolene,
kunnskapsparkene og næringshagene. Dessuten ble et stort antall
sentrale private aktører og bedrifter innenfor kulturnæringene
(ca. 200) kontaktet. De fleste kommuner og ca. 35 % av de fore-
spurte fra de øvrige offentlige og private aktører svarte. Her følger
en sammenstilling av svarene.
4.1 Kunnskap om kulturnæringer
4.1.1 Alle kjenner til begrepet kulturnæringer!
Det viste seg at nesten alle som svarte på spørreskjemaet var godt
kjent med begrepene kulturnæringer, opplevelsesindustri og/eller
kreative næringer: hele 93 % i Hedmark og 95% i Oppland. De
som svarte positivt mente også at dette er kjente begreper i deres
kommune.
Det er muligens noe overraskende at så mange var fortrolig
med begrepet/begrepene. Det er imidlertid flere som kommente-
rer at de sannsynligvis kjenner begrepene bedre enn hva som er
vanlig. Utvalget i undersøkelsen er folk som jobber med kultur og
næringsspørsmål til daglig, slik at det er naturlig at disse kjenner
begrepene bedre enn gjennomsnittet. Flere kommenterer også at
det ikke er en klar definisjon av begrep(ene), men påpeker at defi-
nisjonene ikke er entydige eller standardiserte.
4.1.2 Hvilke områder synes kommunene,
fylkeskommunene og øvrig virke-
middelapparat er viktige for
Innlandet og egen region?
Representantene fra kommunene, fylkeskommunene og øvrig vir-
kemiddelapparat ble bedt om å rangere de kulturbasere næring-
ene etter hvor viktige de mente de var. Følgende er svarene i prio-
ritert rekkefølge:
Det er interessant å observere forskjeller og likheter her: i begge
fylkene ligger reiseliv, musikk og sport blant «topp 5». Man kan
også notere at kommunene og fylkene har valgt å gi de tre samme
næringene, markedskommunikasjon, design og mote, laveste prio-
ritet på listen. Dette er vel også områder hvor Innlandet ikke har
sin største styrke i dag. Innovasjon Norges nye satsning på design i
Innlandet kan derfor bli en interessant utvikling. Det er også verdt
å merke seg at Innlandet allikevel har flere viktige designmiljøer
som er anerkjente både nasjonalt og internasjonalt:
• Arne og Carlos, Etnedal: Unge fremadstormende klesdesignere
som har valgt å forankre seg utenfor de bynære strøk, men som
allikevel er blant de mest urbane designerne i Norge i dag.
www.arnecarlos.com
• Gudbrandsdalens Uldvarefabrik på Lillehammer, som er en
internasjonalt anerkjent og prisbelønnet bedrift innen tekstilde-
sign og –produksjon.
• Tekstildesigner Ia Torgersen med hovedkontor i Løten og
butikk/showroom i Parkgata i Oslo. Hun har skapt sin egen kol-
leksjon innredningstekstiler, som fra første lansering fikk en
sterk posisjon i prosjektmarkedet. En faglig dyktig og dristig
designer som har store og krevende prosjekter på sin referanse-
liste.
• Sweet Protection fra Trysil har fått NHOs nyskapningspris for
2004 for sine action-hjelmer med begrunnelsen at firmaet er
ledende innen design, kvalitet, teknologi og materialvalg.
Kundemassen er internasjonal.
www.norskdesign.no/radgivning/caser/dbaFile7325.html
4. Resultat fra spørreundersøkelse om kulturnæringene
Egen region Hedmark Oppland
Prioritet
1 Turisme/reiseliv Turisme/reiseliv
2 Sportsbransjen Musikk
3 Kunst Måltid
4 Musikk Sportsbransjen
5 Litteratur Opplevelsesbasert læring
6 Opplevelsesbasert
læring Film/foto
7 Måltid Kunst
8 Scenekunst Scenekunst
9 Arkitektur Arkitektur
10 Film/foto Media
11 Media Litteratur
12 Markeds- Markeds-
kommunikasjon kommunikasjon
13 Design Design
14 Mote Mote

• Møbeldesign og produksjonsbedrifter i Oppland som
Hov+Dokka, Søndre Land og Nordre Land, Skjåkmøbler AS.
Sistnevnte forener ny møbeldesign med gammel håndverkstradisjon
og utforming. Designsamarbeidet mellom Innovasjon Norge
og trebedriftene ved TreTorget i Solør i Hedmark har allerede
produsert spennende resultater i form av nye designbedrifter.
• Thor Bjørklund & sønner as er Norges eneste og verdens første
ostehøvelprodusent. De har designprodukter som er anerkjent
både nasjonalt og internasjonalt.
• Trofé på Lillehammer– en stor pinsprodusent som bokstavlig talt
har satt sitt merke på diverse OL -og andre store idrettsarrange-
menter verden over
• Husfliden Hamar markerer seg også som designbedrift, og fikk
bl.a. Norsk Forms pris for God Norsk Form i 2002 for sin flotte
kolleksjon av dåpsklær inspirert av gamle dåpstradisjoner i
Hedmark.
• De designbedriftene som kanskje har vært mest synlige, også
nasjonalt, er Hadeland Glassverk på Jevnaker
(www.hadeland-glassverk.no) og Magnor Glassverk i Eidskog
kommune (www.magnor.no). Begge bedrifter har forent
fabrikkproduksjon med publikumsopplevelser, læring, utstilling-
er og utsalg. Hadeland Glassverk er en av Norges mest besøkte
turistdestinasjon, og Magnor ligger ikke langt etter. Begge
bedrifter satser også bevisst på samarbeid med nasjonalt
anerkjente designere og kunstnere i sin produktutvikling.
Kanskje burde man mer aktivt løfte fram de gode aktørene på
designområdet, og bygge videre på den kompetanse som allerede
finnes?
4.1.3 Hvilke områder synes kulturaktører og
kulturnæringsaktører er viktige for
Innlandet og egen region?
Kulturnæringene og -aktørene selv tegnet et noe annerledes bilde,
men i store trekk forholdsvis likt som hos «næringsutviklingsgruppen»:
Blant svarene fra de private aktørene er prioriteringene selvsagt
i større grad farget av egen virksomhet. Akkurat som nærings-
sjefene, inkluderer de private aktørene i begge fylker også sport
og reiserliv blant «topp 5». Det er også de samme bransjene som
prioriteres lavest: design og mote, her sammen med arkitektur.
4.1.4 Hvilke kulturnæringer synes alle aktører
er viktige for næringsutvikling i Norge?
Turisme/reiseliv ligger fortsatt i topp, men design får her sin
revansj – mange i begge fylkene synes at norsk design er viktig
for næringsutvikling på landsbasis, selv om man altså prioriterer
dette ned i egen region.
4.1.5 Hvor viktig er kulturbasert
næringsutvikling for kommunene?
Når kommunen ble spurte om hvor viktig de synes kulturbasert
næringsutvikling er for deres kommune svarte 40% i Hedmark at
den i dag er mindre viktig, men at den vil være viktig (44%) eller
veldig viktig (44%) i år 2010, også i forhold til andre næringer.
Samme spørsmål til kommunene i Oppland ga til svar at 47%
synes denne næringen er viktig i dag, og at de fleste tror denne
sektoren vil bli viktig (32%) eller veldig viktig (69%) i år 2010,
også i forhold til andre næringer.
Tendensen synes å være klar: de fleste har stor tro på at denne
næringen blir viktigere i tiden som kommer. Av de spurte er det
faktisk ingen som tror at denne tendensen vil snu. Alle har svart at
de tror næringen vil være like viktig som i dag, eller bli viktigere i
tiden som kommer.
Egen region Hedmark Oppland
Prioritet
1 Sportsbransjen Turisme/reiseliv
2 Musikk Sportsbransjen
3 Turisme/reiseliv Kunst
4 Litteratur Måltid
5 Kunst Media
6 Måltid Opplevelsesbasert læring
7 Media Film/foto
8 Markeds- Litteratur
kommunikasjon
9 Scenekunst Musikk
10 Film/foto Markedskommunikasjon
11 Opplevelsesbasert Scenekunst
læring
12 Arkitektur Arkitektur
13 Design Design
14 Mote Mote
For Norge Hedmark Oppland
Prioritet
1 Turisme/reiseliv Turisme/reiseliv
2 Musikk Norsk design
3 Norsk design Sport
4 Opplevelsesbasert Musikk
læring
5 Sport Opplevelsesbasert læring
6 Måltid Måltid
7 Arkitektur Markedskommunikasjon
8 Markeds- Media
kommunikasjon
9 Media Film/foto
10 Scenekunst Kunst
11 Museer Arkitektur
12 Media Litteratur
13 Film/foto
14 Kunst

4.1.6 Er kulturbaserte gründere like viktige
som andre gründere?
På dette spørsmålet, om gründere av kulturbaserte bedrifter er
like viktige som gründere innenfor andre næringer, svarte alle
aktører enstemmig ja. Alle var dessuten enig i at kulturbaserte
gründere har samme vekstpotensial som andre gründere.
4.1.7 Er det viktig med spesielle tiltak eller
støtteordninger for kulturbaserte
gründere?
Her svarer 91% av aktørene i Hedmark og 100% i Oppland et
kraftfullt JA. Kommentarene går i hovedsak på at:
✓ Det finnes ikke, eller er for mangelfulle støtteordninger
for denne typen etablerere.
✓ Dette er en vekstnæring, en ny næring som trenger støtte
i utviklingsfasen.
✓ Dette er en næring som er viktig for stedsutvikling,
attraktivitet, bosetning og den generelle utviklingen
av kommunen/regionen.
De som mener man ikke bør sette opp spesielle tiltak ser heller at
det ordinære virkemiddelapparatet bør omstille seg slik at de blir
flinkere til å ivareta denne typen gründere. Det viktigste er at man
ser på kvaliteten på prosjektene og ideene som presenteres.
På spørsmål til kommunene om de har spesielle støtteordninger
svarer et fåtall kommunene at de har spesielle støtteordninger.
Noen viser til Film 3 i Lillehammer og noen til Hedmark fylkes-
kommunes støtteordning for kulturbasert næringsutvikling.
4.1.8 Er aktørene kjent med eksisterende
støtteordninger for kulturbasert
næringsutvikling?
Aktørene svarte følgende når de ble spurt om de var kjent med de
to nye støtteordningene innenfor denne sektoren::
4.1.9 Hvor mange er kjent med den nasjonale
kartlegging av kulturnæringene?
36% av aktørene i Hedmark og 29% av aktørene i Oppland kjente
til at Østlandsforskning gjennomfører en nasjonal kartlegging av
de kulturnæringer i Norge på oppdrag av Nærings- og
Handelsdepartementet i løpet av 2004.
4.1.10 Hvilke andre kommuner i Norge synes
de markerer seg godt innenfor kultur-
basert næringsutvikling?
Ikke uventet gikk Kristiansand til topps, med Kaptein Sabeltann,
Dyreparken og Qvartfestivalen. Byen med de mange bedehusene
har blitt kulturmekka! Ikke minst er dette kommunen som har satt
av 1,5 milliarder til kulturbasert næringsutvikling i Cultivafondet:14
Hedmark Oppland
✓ Kristiansand – Cultivafondet ✓ Kristiansand – Cultivafondet
✓ Fredrikstad ✓ Bergen
✓ Høylandet – humorfestivalen ✓ Lofoten
✓ Gudbrandsdalen ✓ Røros
✓ Breitostølen ✓ Fredrikstad
✓ Svalbard ✓ Stavanger
Støtteordning Hedmark Oppland
Innovasjon Norge: prosjektmidler for kulturbasert
næringsutvikling (18 millioner i 2004).
Hedmark fylkeskommune: prosjektmidler for kul-
turbasert næringsutvikling (2 millioner i 2004).
77% kjenner til midlene.
84% kjenner til midlene.
67% kjenner til midlene
Kan ikke søkes i Oppland, men
16% kjenner til støtteordningen
allikevel.
14
Se www.cultiva.no

4.2 Oversikt over prioriterte
næringer i kommunene
Det følgende er en sammenstilling av hva sentrale kommunale og
fylkeskommunale aktører (næringssjefer, kultursjefer, rådmenn,
ordførere mfl.) opplever som de prioriterte næringene og viktige
aktører innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i deres kommune.
Oversikten presenterer først kommunene i Hedmark og deretter
kommunene i Oppland.
4.2.1 Oversikt: kommunene i Hedmark
Hamar-regionen
Hamar-regionen har fylkesentrum og er området med tettest
befolkning i Hedmark. Denne regionen har en del sentrumsfunk-
sjoner, d.v.s. den gir servicetilbud som er ment å dekke et større
område enn selve regionen. Dette gjenspeiler seg også i den sterke
stillingen kulturnæringene har i dette området.
Kulturinstitusjoner som Hedmark Teater og Turnéorganisasjonen
for Hedmark og Ringsaker Operaen ligger alle i denne regionen.
Når man ser på alle som har svart fra Hamar-regionene (både
det offentlige og det private) kommer sport sterk ut. 70% mener
at sport er et prioritert område. Hamar regionen har to lag i den
øverste divisjonen i to av de mest profilerte lagidrettene,
Storhamar Dragons i ishockey og Ham-Kam i fotball. Dette er
klubber som har fått mye oppmerksomhet ikke bare på grunn av
sportslige resultater, men også på at de er administrativt veldrevet.
Hamar har topparenaer i Hamar olympiske anlegg og Ishallen.
Den «unge» sporten er dessuten sterk representert ved skatemiljøet
Oppland
✓ Opplevelsesbasert næring/event/arrangement
✓ Regionen er meget sterk på opplevelsesparker, utvikle disse
og lag flere.
✓ Nye opplevelser sommerstid.
✓ Nye vinterprodukter, løfte frem det eksotiske ved Innlandet.
✓ Husflidsprodusenter – nyskaping innovasjon
✓ Produksjon av lokal mat.
✓ Bedre og flere opplevelser på museer.
✓ Fortellerkunst.
✓ Reindriftsnæringen som opplevelse.
✓ Opplevelsen av ro og stillhet.
✓ Stedsutvikling med kultur og kulturnæringer
✓ Opplevelsesturer med moskus, elgsafari, etc.
✓ Folkemusikk og dans (opplevelser).
Hedmark
✓ Opplevelsesbasert næring/event/arrangement
✓ Regionen er meget sterk på opplevelsesparker, utvikle disse
og lag flere.
✓ Nye opplevelser sommerstid.
✓ Nye vinterprodukter, løfte frem det eksotiske ved Innlandet.
✓ Husflidsprodusenter – nyskaping innovasjon
✓ Produksjon av lokal mat.
✓ Bedre og flere opplevelser på museer.
✓ Fortellerkunst.
✓ Reindriftsnæringen som opplevelse.
✓ Opplevelsen av ro og stillhet.
✓ Stedsutvikling med kultur og kulturnæringer
✓ Opplevelsesturer med moskus, elgsafari, etc.
✓ Folkemusikk og dans (opplevelser).
4.1.11 Hva er viktige områder for fremtiden?
Til slutt ble de spurt om hvilke kultur- og opplevelsesnæringene
de ønsket å løfte frem som viktige for egen kommune og regionen
fremover. Her er et utvalg av svarene:

i Hamar med Hamar Open i skatebord og den nye skateparken
ved Mjøsa, liksom internasjonale mesterskap i strandvolleyball. Et
av landets største og mest gjennomførte aktivitetssenter for sport
og kultur, Espern, ble etablert her i 2003.
Fristaten Lucky Næroset (beliggende midt mellom Mjøsbyene
Hamar, Gjøvik og Lillehammer, i Ringsaker kommune) er noe for
seg selv – og etter hvert kjent i hele landet. Lucky Næroset byr på
opplevelser utenom det vanlige, bygd på fristatens grunnverdier:
fantasi, humor, galskap, mot – og annerledeshet.
Musikk er et annet prioritert område i Hamar-regionen. 65%
har dette som et prioritert område. Her er Ringsaker Operaen,
utdanningen på Stange videregående skole, musikkforeningen
Mjøskryss og PopPartner, Hamar Music Festival, Toneheim folke-
høgskole, kor og korps trukket fram hos mange av informantene.
Kunnskapsparken Hedmark har kulturnæringer som ett av to
satsningsområder (bioteknologi er det andre) og er lokalisert i
Briskebyen Park i Hamar. Kunnskapsparken har tre hovedprosjekt
innenfor kulturnæringer: utviklingen av et nasjonalt mat- og
måltidssenter på Åker Gård, etableringen av en klynge for musikk-
produksjon og etableringen av en klynge for dataspillutvikling.
Det senere området er et samarbeid med Høgskolen i Hedmark
som høsten 2004 starter landets første bachelorprogram innenfor
dataspillutvikling. Kunnskapsparken Hedmark har en partner-
skapsavtale med Hedmark fylkeskommune som bl.a. omfatter
samarbeid innenfor kulturbasert næringsutvikling.
Lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark ligger på Hamar,
liksom Østlandsforsknings Hamarkontor.
52% har reiseliv/turisme som et prioritert område i Hamar-
regionen. Det er mange som ser dette i sammenheng med måltid.
Dette gjelder f.eks. Nashoug Gård, Malungen Gjestegård, gårds-
butikker og den sterke posisjonen Hedemarken har i nærings-
middelindustrien.
Av andre prioriterte områder for aktører i Hamar regionen
kan nevnes media (35%), scenekunst (24%) og kunst (17%).
Kommune
Hamar
Stange
Ringsaker
Løten
HAMAR-REGIONEN/HEDEMARKEN
Pri 1
Sport
Ham-Kam, Storhamar dragons,
HOA-Vikingskipet, flere treningssenter.
Espern, Hamar Open (skateboard).
Hamar produkter (pulk/sykkel-
tralle-produsent)
Turisme/Reiseliv
Amadeusparken, Norsk
Utvandrermuseum, Malungen
Gjestegård, Bryggerhuset,
Tangenodden Camping
Turisme/Reiseliv
Sjusjøen, Sveum, skiløypenett
Prøysenhuset
Snippen gård (opplevelser for barn)
Turisme/Reiseliv
Løiten Allmenning, Budor,
Løiten Lys
Iglooen/Ishotellet på Budor
Pri 2
Flere private bedrifter som Apropos
Internett, Fabelaktiv, Clutch media og
flere reklamebyråer, samt Høgskolen i
Hedmark (eget ’opplevelsesstudium’
og dataspillstudium), dataspillnett-
verket IGDA Hamar, Museene.
Måltid
Bryggerhuset, Malungen Gjestegård,
flere gårdsbutikker.
Staur Gjestegård
Scenekunst
RingsakerOperaen, Nes Friteater,
Lucky Næroset
Markedskommunikasjon:
Løiten Lys, Kvinneuniversitetet
Pri 3
Media
Mediahuset Hamar Media AS,
TV Innlandet, Fabelaktiv,
Radio Hamar, Hamar Dagblad
Musikk
Stange VGS, Korps og kor, pri-
vate teatergrupper
Musikk
Mjøskryss og PopPartner, flere
gode korps, RingsakerOperaen,
Måltid
Budor, Løiten Bryggeri

Fjellregionen
Fjellregionen er relativt tynt befolket men er tung på reiseliv, og
har noen av landets mest populære friluftsområder som f.eks.
Rondane, Savalen, Alvdal Østfjell og Femunden. Det finnes
dessuten «fyrtårn» i kulturnæringene (opplevelsessentra) som
f.eks. Folldal Gruver og Aukrust-senteret. Statens vegvesen har
en satsing på nasjonal turistveg på Rondevegen. Dette kan få mye
å si for den bilbaserte turismen i regionen. 75% av de spurte
mente da også at reiseliv vil være et prioritert område. Ellers er
kunst trukket fram i halvparten av svarene som prioritert.
Kommune
Folldal
Tynset kommune
Alvdal kommune
Os kommune
FJELLREGIONEN
Pri 1
Turisme
Folldal Gruver
Musikk
Flere som driver kon-
sertvirksomhet
og Nord Østerdal
VGS (med tilbud i
musikk, dans og
drama). Samarbeid
med Mjøskryss.
Kunst
Aukrustsenteret,
Gunn S Hvamstad
Arkitektur
Arkitektkontor
Pri 2
Inardo, Stiftelsen Folldal gruver
Sport
Tynset Idrettsforening og
Tynset-hallene
Litteratur
Aukrustsenteret
Kunst
Bifrost kunst/kunsthåndverksenter
Pri 3
Måltid
Kvebergøya, Stiftelsen Folldal gruver
Arkitektur
Tettstedutvikling
Reiseliv
Aukrustsenteret, Taverna (motell
Alvdal) Langodden gård (Alvdal)
Reiseliv
Røste camping, Larsgården utleie
Engåvoll gård
Mangler svar fra Tolga kommune og Rendalen kommune.

Sør-Østerdal
Denne regionen er også en tung reiselivsaktør med Norges
største vintersportsdestinasjon, Trysilfjellet, og nasjonalparkene
Femundsmarka og Gutulia i Engerdal som motorer.
Opplevelsesbasert læring er også et prioritert område. Det
er 80% som trekker fram dette, og det finnes flere spennende
prosjekter. Dette gjelder for eksempel museene i Elverum og for-
svarets anlegg i Åmot (bla. simulatorer). Høgskolen i Hedmarks
Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk ligger på Rena
og satser på nyskapende utdanninger innenfor kultur- og opp-
levelsesfag, bl.a. en Bachelor i opplevelsesproduksjon og
interaktive media og en Bachelor i spillprogrammering.
40% har prioritert sport. Her blir Birkebeinerarrangementene
og golf (både på Rena og i Elverum) spesielt trukket fram.
Dette er sportsaktiviteter som henger tett sammen med reiseliv.
Regionen har forøvrig rikssenter for fallskjermhopping
(Østre Æra, Åmot).
Forfatterne er imidlertid kjent med flere kultur- og nærings-
aktører i Engerdal og Stor-Elvdal, og nevner følgende for egen
regning:
✓ Engerdal: spillmann og komponist Jo Gjermunds (skrev bl.a.
musikk til OL i 1994), folk-popbandet Eau de Vill, Engerdal
Østfjell AS, Europas største sledehundarrangement Femund
500, Femund Cano-Camp, Galten Gård, Femundtunet
Villmarkshotell, Ryvang Gård, Blokkodden museum,
Villmarkskompaniet, m.fl.
✓ Stor-Elvdal: Forlaget Abovo Enterprise, Einherjar Paintball,
Kiær Mykleby (jakt i Østerdalen), Lia Gård, Skjerdingen
Høyfjellshotell, Østerdalsopplevelser (turpakker/
opplevelser), m.fl.
Kommune
Trysil
Åmot
Elverum
SØR ØSTERDAL
Pri 1
Reiseliv/turisme
Trysilfjellet (skisport/golf)
Base Camp AS (opplevelser),
Villmarkskompaniet,
Ny&Ne Kulturopplevelser
Samarbeid Rena Leir og
Høgskolen på Rena, med blant
annet avansert simulator-
teknologi, jaktskolen Åsta
Norsk skogmuseum,
Glomdalsmuseet, Snippen
Gård, Starmoen fritidspark
Pri 2
Litteratur
Skjæråsendagene,
Bibliotek
Ny – Ne – Kulturformidlere
Sport
Birkebeinerrenn og birkebeinerritt
(til sammen 21 000 utøvere),
Sorknes Golf, Østre Æra
Media
Østlendingen, HA, NRK Hedmark,
Radio 1, Presis Media
Pri 3
Musikk
Trysil for Swingende, korps- og
koraktivitet, musikkskolen
Litteratur
Sandbeckstiftelsen (arbeider for å
gjøre Vidar Sandbeck liv og forfatter-
skap mer kjent, og har således stort
innslag av musikk også)
Musikk
Festspillene i Elverum,
Elverum barnemusikkteater,
Canzona Nova (kor)
Mart’ns revyen/
Sørskogbygda revyen
Mangler svar fra Engerdal kommune og Stor-Elvdal kommune.

Glåmdalen
Dette er også en region der reiseliv står sterkt: 75% av svarene
har dette som et prioritert område. Det er de mange attraksjonene
i Finnskogen og tilhørende finnekulturen som nevnes i den for-
bindelse. Romanifolkets kultur er også representert i dette området
(i den forbindelse er det etablert et senter for dokumentasjon og
formidling av kulturen og historien til romanifolket på
Glomdalsmuseet i Elverum).
Kunst er prioritert hos 50%, og dette er en region med flere
utøvende kunstnere og aktive gallerier. 50% har opplevelsesbasert
læring som en prioritet. Det er mange museer i regionen, og flere
villmarksbaserte aktiviteter (f.eks. Dæsbekken). Sport er prioritert
i 37% av svarene.
Kommune
Kongsvinger
Eidskog
Åsnes
Grue
Nord Odal
Sør Odal
GLÅMDALEN
Pri 1
Sport
Kil toppfotball, NTG, Roklubben,
Vinger Golf, Kongsvinger og omegn
rideklubb, Brandvall og Kongsvinger
turlag
Måltid
Spisestuen fisk og viltsspesialisten,
Gruestua, samt flere kokker
Turisme
Finnskogleden, Dæsbekken (vill-
marksenter) Tyskerberget Finnetorp
Media
Vanebo forlagshus, HS Media
Film/foto
Nord Odal kommunale kino
Sport
Skarnes Idretts og Aktivitetspark
(internasjonalt vannskisenter)
Pri 2
Musikk
PopPartner/
Skandinavisk musikk union,
danseband, musikk
formidling
Eidskog Museum og
historielag
Dæsbekken
Kunst
Røgdestranda, kulturstasjo-
nen, Galleri midt i gata,
Galleri fjøset samt flere utø-
vende kunstnere
Scenekunst
Milepælen kulturhus
Reiseliv
Odalstunet, Odals Verk,
felles turistkontor Odalen
Pri 3
Turisme
Vinger Hotell, Langåsen Camping,
Gjestegården, Kvinnemuseet,
Solhaug Kano & Camping
Kunst
Magnor Glassverk, samt flere utø-
vende kunstnere
Musikk
Turisme
Oppaker gård, Skaslien gjestgiveri,
Finnskogtoppen, Grue tunet,
Finnetunet
Sagstua skolemuseum/
Sigurd Hoels hjem
Kunst
Galleri Lysthuset
(Kåre Tveters billedsamling)
Mangler svar fra Våler kommune.

4.2.2 Oversikt: kommunene i Oppland
Det følgende er en sammenstilling av hva sentrale kommunale og
fylkeskommunale aktører i Oppland (næringssjefer, kultursjefer,
rådmenn, ordførere mfl.) opplever som de prioriterte næringene
og viktige aktører innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i
deres kommune.
Nord Gudbrandsdalen
Landbruk er hovednæringsveien i regionen. Det drives et aktivt
husdyrhold; bøndene tar vare på det spesielle kulturlandskapet og
arbeider meget aktivt med den kompliserte rovviltproblematikken.
Kulturlandskap og historie er vesentlige stikkord når
Nord-Gudbrandsdal skal beskrives. Heidals kulturlandskap er et
eksempel på hva regionen har å by på. Likeledes nevnes Jørundgard
Middelaldersenter i Sel, Fjellmuséet i Lom, Steinsenteret i samme
kommune, Pilegrimsleden over Dovre og Bygdatunet på Lesja.
Måltid og matkultur står sentralt i utviklingsarbeidet i regionen.
Reiselivet drar nytte av museer, sentra og kulturlandskap.
Dessuten ligger turistmagnetene Jotunheimen, Dovrefjell og
Rondane i regionen, med utallige muligheter til friluftsliv, kultur-
opplevelser og nærhet til en mektig natur. Området har flere
nasjonalparker, og nasjonale turistveier går gjennom regionen.
Av industriell virksomhet nevnes møbel- og trearbeidsindustri,
steinindustri og mekaniske bedrifter. Fjellregionen har planer om
et Center of Expertise.15
Kommune
Lom
Dovre
Sel
Lesja
Skjåk
Vågå
NORD GUDBRANDSDALEN
Pri 1
Norsk Fjellmuseum, Lom
Nasjonalparkene (stillhet,
urørt natur, dyreliv)
Arne Brimi – Naturens Kjøken
– den opprinnelige smaken
Utøve en streng holdning til
vognferdsel (støy) i utmark
Turisme/Reiseliv
Kultur er en viktig del
av reiseliv/turisme
Pilegrimsleden over Dovre
Matkultur - Ottadalen
Turisme/Reiseliv
Jørundgard Middel-
aldesenter, Rondane SPA,
Kristin-dagene i Sel, Norsk
Eventyrfestival,
Rafting-bedriftene i Heidal
Turisme/Reiseliv:
Bjorli-Lesja Reiseliv AS,
Classic Norway,
Berg-Jacobsen gruppen,
Skrymtyr,
Lesja fallskjermsklubb
Arkitektur
Skjåk kjøpesenter
Kommunalhuset
Skjåkheimen
Privatboliger
Turisme/Reiseliv
Nasjonalparkene
Pri 2
Måltid
Arne Brimi – Naturens kjøkken – Vianvang
«måltiden skal preges av den opprinnelige
smaken»
Ola Ankrud – Nordigard Austruste urte-
gard/økologisk produksjon
Måltid
Fjellmandel (poteter)
Skjåkskinke med mer
Scenekunst
Ungdomsmusikal 2. hvert år (samarbeid
med Vågå og Dovre) Kristin Lavransdatter,
framført under Kristin-dagene
Norsk Eventyrfestival i Heidal, start 2003
Sinclairspelet under Pillarguri-dagene
Opplevelsesbasert læring:
Lesja Studiesenter, utvikling av
Guidekonsept/autorisasjon for nasjonal-
parker
Turisme/Reiseliv
Campingturisme og bilturisme sommertid
Hytteturisme hele året
Jotunheimen Aktiv IT v. Kjetil Villa Upptur
Rikssenteret for luftsport
Musikksatsning Sel-Dovre-Vågå
Pri 3
Arkitektur
Alle gamle fredede gårdsanlegg i
Nord-Gudbrandsdalen
Lom stavkirke – andre kirkebygg
Byggeskikk generelt – kommunale
byggforeskrifter
Stokk og stein – Svein Sørumsgård
i Lom
Arkitektur
Ottadalen
Heidal
Sport
Otta-cup, innendørs fotballturnering
Otta Open i badmintonturnering
Padlemiljøet i Sjoa/Heidal
Skyttermiljøet i Heidal
Måltid:
Flere lokale produsenter av små-
skalamat, f.eks: Lesja Mat,
Lesja Kulturkjøkken
Lesja Tradisjonsbakst
Reinheimen Nasjonalpark har
potensiale til dette, foruten flere
private initiativ.
Måltid/Musikk
Gardmillom
Matforum Ottadal, Torunn Kjøle
Sansespill
15 Kilde: http://www.oppland.no/NG/

Midt Gudbrandsdalen
Den kulturbaserte næringsutvikling står sterkt i Midt-
Gudbrandsdalen. Peer Gynt as har blitt en sentral utviklingsaktør
på feltet med bl.a. Per Gynt-stemnet, «Nissene på Gålå», frilufts-
konserten i Rondane og ikke minst Ibsens «Peer Gynt» ved
Gålåvatnet. Countryfestivalen, Titanofestivalen og Rudi Gard er
etter hvert godt kjent i Norge. Arrangementene på Borgen friluft-
scene ved Gålåvatnet, Rondane Høgfjellscene, Kåja Messeområde
og Hundorp Dale-Gudbrands gard er arenaer der det arbeides
bevisst med å videreutvikle gode kulturtilbud.
Reiselivsbasert næringsutvikling, hyttebygging, hoteller og
andre overnattingssteder er viktige stikkord for satsningsområdene
i regionen. Kulturlandskapet rundt Dale-Gudbrands gard er blant
de rikeste i Norge.
Primærnæringene står sterkt i Midt-Gudbrandsdal. Få områder
i landet har så stor andel av befolkningen knyttet til landbruket.
(kilde: http://www.oppland.no/MG/)
Lillehammerregionen
Utdanning og kompetanse er stikkord i en region der nivået er
høyt på mange områder. Høgskolen og forskningsinstitusjonene
skaffer ny virksomhet og arbeidskraft med framtidsrettet kompe-
tanse. Høgskolen i Lillehammer, Den norske Filmskolen,
Høgskolestudiene ved Sambandsregimentet på Jørstadmoen,
Østlandsforskning og Maihaugen med Norsk Handverksutvikling,
har alle markert seg, nasjonalt og internasjonal. Flere bedrifter
er markedsledende innenfor sitt varespekter. Gudbrandsdalens
Uldvarefabrikk, Swix, Fjellpulken, Trofé og Thor Bjørklund nevnes
her. Lillehammer har etter OL blitt en sterk IKT by.
Kommune
Nord-Fron
Sør-Fron
Ringebu
MIDT GUDBRANDSDALEN
Pri 1
Turisme/Reiseliv
Peer Gynt as – arrangements- og
utviklingsselskap v/Eli Blakstad
Hågå Gard – hjemmet til den
historiske Per Gynt
Skålen – destinasjon for hytte-
prosjekt v/Skåbu Fjellgrend as
Destinasjoner: Fefor,
Kvamsfjellet, Rondablikk
Turisme/Reiseliv
Gålå: Ski- og sommerarena
Rudi Gard, Hundorp
Dale-Gudbrandsgard
Turisme/Reiseliv
Kvitfjell
Venabygdsfjellet
Ringebu stavkirke
Handelsnæring
Pri 2
Scenekunst
Peer Gynt as – arrange-
ments- og utviklingsselskap
v/Eli Blakstad
Per Gynt Stemnet (inkl.
Ibsens Peer Gynt)
Nissene på Gålå
Musikk
Folkemusikk arkivet –
Sør Gudbrandsdalen
Et utstrakt musikkliv
Sportsbransjen
Hafjell/Kvitfjell Alpin AS
500 km løyper ski og til fots
Golf
Pri 3
Markedskommunikasjon
Dialecta – reklame- og trykkeri-
bedrift v/Øyvind Skurdal
Måltid
Høgskolestudier i Mat
Kunst
Karl Wimmer
Torbjørn Kvasbø
Stallen
Treskjærersenteret
Weidemannssamlingene
Amrudsamlingene

Turisme og reiseliv er viktig. Aulestad, Bjørnstierne Bjørnsons
hjem i Gausdal, Gågata i Lillehammer, Hunderfossen Familiepark,
Hafjell Alpinsenter i Øyer, Kulturhuset Banken, Lillehammer
Kunstmuseum, Maihaugen med kunstnerboligene Aulestad og
Bjerkebæk, Norges Olympiske Museum, Norsk Vegmuseum og
OL-anleggene er verdenskjente attraksjoner. Turisme og reise-
livsnæring er i framgang. Siden 1992 er antall besøkende målt
i overnattingsdøgn doblet.
Kultursatsing og kulturbasert næringsutvikling representerer
et prioritert område. I rekken av festivaler og kulturdager nevnes
Sigrid Undset-dagene/Norsk Litteraturfestival, DølaJazz,
Vinterspillene, Amandusfestivalen, Teaterdagene og
Bluesfestivalen. Stavsmartn med sitt sterke hestemiljø represente-
rer gammel tradisjon og nyskapning. Det kreative samarbeidet
mellom kultur, utdanning og forskning prioriteres.
Mediaregionen er en god betegnelse, ikke bare fordi Lillehammer,
Gausdal og Øyer besøkes ofte av media, men fordi radio, fjernsyn,
film og aviser holder til her. P4, Den norske Filmskolen, NRK
Hedmark og Oppland, Film 3, avisen Gudbrandsdølen/Dagningen
(GD) er hovedaktører.
Kunstnerisk virksomhet, store idrettsarrangementer, museal
virksomhet og turisme, både de siste tiår og i historisk perspektiv,
har medvirket til at Lillehammer på global basis er blant de aller
mest kjente regioner i Norge.16
Lillehammer Kunnskapspark AS (www.lkp.no), som holder
til i Fakkelgården, planlegger et nasjonalt Ekspertsenter innen
kreative næringer.
Fakkelgården (www.fakkelgarden.no) og de mer enn 50
bedriftene der er for øvrig en del av Lillehammer Campus som
også omfatter Høgskolen i Lillehammer, Den Norske Filmskolen,
Østlandsforskning, NRK og Jørstadmoen Garnison.
Kommune
Øyer
Lillehammer
Gausdal
MIDT GUDBRANDSDALEN
Pri 1
Film/foto:
Den Norske filmskolen,
Lillehammer
Film/foto:
Den Norske Filmskolen
Film 3
Uavhengige produsenter
HiL
Amandusfestivalen
Barnefilmklubb
Turisme/Reiseliv:
Hafjell
Skeikampen
Nordseter
Hunderfossen
Maihaugen
Aulestad
Pri 2
Turisme/Reiseliv:
Kultur i Hafjell Alpinsenter
Leder Hans Carl Buer, Øyer
Stav
Barnes Gård
Turisme/Reiseliv:
Hoteller, Hunderfossen,
Hafjell Alpinsenter,
Attraksjoner,
Arrangementer og festivaler
Film/foto:
Film 3
Den Norske Filmskolen
Pri 3
Måltid:
Restaurant Elgen, Øyer
Navet,
Glomstad, Tretten
Kunst:
Lillehammer Kunstmuseum
KIO
Kunstprosjekt
Relativt mange utøvende kunstnere.
Kreativ samlokalisering
Gallerier
Måltid:
Paa Bordet
Kulturstua i Ro
Navet
16
Kilde: http://www.oppland.no/LILLEHAMMER/

Gjøvikregionen
Sammenkoblingen av næringsliv, industri og kompetansemiljøer
på Kallerud i Gjøvik er særdeles spennende. Høgskolens standard
er høy. Studieretninger som speiler næringslivets behov - eksem-
pelvis IKT-sikkerhet, gjør miljøet til et nasjonalt fyrtårn i
Vestoppland. I helheten inngår Gjøvik Kunnskapspark AS
(www.gkp.no), i praksis en forskningspark. Denne er inkubator
for nyskapning som klekker ut nye og videreutvikler eksisterende
idéer. Tandem-inkubatoren i Raufoss Industripark på Vestre Toten
knytter moderne industri og metallurgi sammen - og utarbeider
fremtidsrettede løsninger. På Raufoss arbeides det dessuten for et
Ekspertsenter for lettmetall. Bedrifter som Hunton Fiber A/S, O.
Mustad & Søn A/S, Hydro Automotive Structures Raufoss AS og
Raufoss ASA har hele verden som marked.
Regionen er sammen med Hedmarken, Innlandets spiskammer.
Ikke minst markerer Østre Toten seg med moderne produksjoner
av bær, grønnsaker, korn og poteter. Skogbrukets Kursinstitutt,
Planteforsk Apelsvoll og Hveem Forsøks-gård står for avansert
forskning og videreutvikling av jord- og skogbruk. Mer enn 30
trebearbeidende bedrifter finnes i Land-kommunene, fra sag og
høvlerier til internasjonal møbelproduksjon. Denne delen av
regionen utgjør hovedtyngden av produktivt skogsareal.
Flere tusen års kulturhistorie er nedfelt i Gjøvikregionen.
Miljøet i Kapp Båtforening og Kapp Melkefabrikk ekspanderer
med de landskjente sommerrevyene til Vazelinas Bilopphøggers,
konserter, teaterforestillinger og utstillinger som spydspiss på
landsbasis. Gjøvik Olympiske Fjellhall, verdens største publikums-
hall i fjell, er arena for store eventer som for eksempel idretts-
arrangementer, utstillinger og konserter. 17
Kommune
Gjøvik
Vestre Toten
Østre Toten
Nordre Land
Søndre Land
GJØVIKREGIONEN
Pri 1
Markedskommunikasjon:
Oppland Arbeiderblad
Sportsbransjen:
Raufoss fotball med drift av til-
knyttet virksomhet og anlegg
Idrettshall
Badeanlegg
Stadion
Boligfelt
Musikk:
Kulturskolen Mjølkefabrikken
m/tilstøtende virksomheter
«Sommar`n på Kapp» (paraply-
begrep for all kulturaktivitet på
Kapp om sommeren)
Turisme/reiseliv:
Ankaltrud gård, Spåting høgfjells-
hotell, Dokken camping,
Café Dokka,
Sport:
Golf
Randsfjorden Golfhotell v/Stein
Lium
Pri 2
Musikk:
Jubel:Event
Musikk:
Aktiviteter i moderne
musikk/pop musikkstudio,
kurssenter med internasjonale
deltakere
Turnéer internasjonalt, egne CD
Kunst:
Peder Balke senteret
Kapp Mjølkefabrikk
2 private gårdsgallerier
Over 10 profesjonelle kunst-
nere bosatt i kommunen
Sport:
N. Land idrettslag,
N. Land skytterlag,
Musikk:
Frivillig musikkliv, spesielt
korps og kor
Ola F. Haug, dirigent
Pri 3
Sportsbransjen:
Raufoss fotball
Bildende kunst/scenekunst:
Enkeltstående kunstnere
Kommunale gallerier
Dans
Turisme/reiseliv:
Framtidlig mulighet – ubenyttet
potensial
Torsetra Skjeppsjøen Vertshus – gjort
noe opplevelse, mat, bo
Mjøsa som friluftsområde, kommune
eier store deler av stranda
Musikk:
N. Land kulturskole,
Kunst:
Landkunstforeningen v/Olav Nagel
Mange profesjonelle kunstnere bor i
kommunen; Siri Bjerke, Anthony
Caldercourt, Kari Anne Karlsen for å
nevne noen få.
Grette Galleri v/Nils Kristian Blom
Mange amatørkunstnere
17 Kilde: http://www.oppland.no/GJOVIK/

Hadeland
I Hadenes rike finnes spor etter mennesker som levde for 4.500 år
siden. Norgeshistorien er nær. Halfdan Svarte, som druknet i
Randsfjorden, var faren til Harald Hårfagre. På fjorden ses i dag
vikingskip på vei til vikingleiren Raukr. Men Hadeland er også
Gardermoens forgård. Veiforbindelsen bedres radikalt og knytter
hovedflyplassen enda tettere til Hadeland. Avstanden er kort til
Oslo. I regionen bygges attraktive boligfelt til konkurransedyktige
priser.
240 år gamle Hadeland Glassverk på Jevnaker er en av
Hadelands største bedrifter, og samtidig blant Norges største
turistattraksjoner. Produktene eksporteres til hele verden.
Hundretusener besøker glassverket hvert år.
Hadelandprodukter AS (HAPRO) i Gran er regionens største
arbeidsplass. Bedriften er leverandør til internasjonal elektronikk-
og dataindustri. 10.000 kvadratmeter er fylt med avansert utstyr
og spesialiserte medarbeidere.
Lunner kommune, den sydligste i Oppland fylke, er en god
bostedskommune, også for mennesker som arbeider på
Gardermoen eller i Osloområdet. Utbyggingstakten, kombinert
med sosiale tjenester og kort vei til arbeidet, gjør at stadig flere
småbarnsfamilier velger Lunner. Kommunen har befolkning med
lavest gjennomsnittsalder på Hadeland. Primærnæringene står
sterkt. Regionen har 118.000 dekar jordbruksareal og 854.000
dekar produktiv skog. 1.000 personer arbeider i jord- og skog-
bruket.
Hadeland søker nye løsninger. Gran kommune, som adminis-
trativt og politisk er kvinnedominert, prøver ut nye arbeidsformer
for kommunestyret fra 2003. Kommunen satser på ungdommen
gjennom spesialprosjekter innen dans, sang og teater, og er, også
nasjonalt, en foregangskommune i forhold til arbeidet med Den
kulturelle skolesekken.
I det historiske kulturlandskapet med pilegrimsleden, middel-
alderkirker, vikingleir og glassverk vokser det fram industri.
Turister og fastboende oppsøker teaterforestillinger, rocke-
festivaler, jazzklubber, gallerier og museer. Veiforbindelsene
bedres - det være seg Rv 4 over Lygna, i Nittedal eller
forbindelsen mellom Lunner og Gardermoen.18
Kommune
Gran
Lunner
Jevnaker
HADELAND
Pri 1
Turisme/reiseliv:
Hadeland Reiseliv v/Rune
Winum,
Regionrådet for Hadeland
v/Rigmor Aasrud
Scenekunst:
LURT – Lunner revy- og teater-
gruppe, Viggo Bråter,
FABU - Fagertun barne- og ung-
domsteater, Anne Brodtkorb
GLUT – Gran- og Lunner ung-
domsteater
Turisme/reiseliv:
Hadeland Glassverk, Kistefos-
Museet,
Galleri Roenland,
Pri 2
Design
Grindakervev v/Kåre Lyngstad
Hadeland Glassverk
Turisme/reiseliv:
Hadeland Reiseliv c/o
Hadeland Glassverk
Sportsbransjen:
Jevnaker idrettsforening
Fotball, skøyter
Pri 3
Raukr Viking as,
Hadeland Bergverksmuseum
(v/ Hadeland Folkemuseum )
Kunst:
Mange utøvende kunstnere
i kommunene på Hadeland
Kunst:
Hadeland Glassverk; glasskunst
Galleri Roenland; skulptur/bilder
AS Kistefos-Museet; bilder, skulpturer
Tett samarbeid med skoler og
barnehager
18
Kilde: http://www.oppland.no/HADELAND/

Valdres
Gardsdrift har i generasjoner vært en primærnæring i Valdres. I en
tid da det tradisjonelle landbruket er i nedgang må bonden tenke
nytt! Nye produkter som mat med lokalt særpreg og gardsturisme
representerer en del av den nytenkning som skjer innen primær-
næringen.
Fra gammelt av fortelles historier om hvor viktig fiske og ned-
legging av rakfisk var for økonomien i Valdres-bygdene. Oppdrett
og produksjon i dagens form har pågått i 30-35 år. Produsentene
i Valdres har opparbeidet seg en kvalitet og kompetanse som har
gitt rakfisk fra Valdres anerkjennelse over hele landet, og er det
første produktet som har fått godkjenning for bruk av det nye
«Spesialitet»-merket for norsk mat.
Reiselivsbasert næringsutvikling er et viktig satsingsområde.
Kombinasjonen av vill og hemningsløs natur i Jotunheimen og
kulturlandskapet skapt gjennom generasjoner med gards- og
stølsdrift gir dalen et ettertraktet og enestående utgangspunkt
for turisme. Reiselivsnæringen er stor i dag og har et stort vekst-
potensial.
Samferdsel er viktig for Valdres som trenger gode kommunika-
sjonsmuligheter både for befolkning og næringsliv og spesielt for
reiselivet. Vegene gjennom Valdres har i generasjoner vært viktige
ferdselsårer mellom Øst- og Vestlandet. Opprustningen av E16,
stamvegen mellom Oslo og Bergen og videreutvikling av Fagernes
Lufthavn, Leirin, som rute- og charterflyplass er viktige satsings-
områder.
Valdres byr på et variert kulturtilbud. Det sies at det er flere
medlemmer i lag og foreninger enn det er innbyggere i Valdres!
Regionen er kjent for flere store festivaler og arrangement som
hvert år samler tusener, både fra lokalbefolkningen og tilreisende.
(kilde: http://www.oppland.no/VALDRES/)

✓ I Vang ønsker man, som reiselivskommune, å framstå som
«ekte», der bygda si historie, byggeskikk, kulturlandskap,
natur, atmosfære og miljø blir best mulig ivaretatt.
✓ I Vestre Slidre kommune stå reiselivet sterkt, og det blir satset
mye på hyttebygging og småskala-produksjon.
Kommune
Øystre Slidre
Nord-Aurdal
Sør-Aurdal
Etnedal
VALDRES
Pri 1
Turisme/reiseliv
Beitostølen (hoteller,
hytter, fjellgård mfl.)
Destinasjon Beitostølen
v/Trond Wahlstøm
Beitostølen Resort
v/Steinar Hovi
Åpen gård
Bufarhelga
Turisme/reiseliv
Hotellene på Beitostølen
Fagernes hotell
Nythun Høgfjellstue v/Marit og
Jørn Utheim
Reisemål Valdres og Jotunheimen
V/Erik Dieserud
Turisme/reiseliv
Hytteturisme er den sentrale
del av reiselivet i kommunen
HEBE AS, hyttefirma, Hedalen,
Reinli, bygger ut hytteområde
m/alpinsenter
Ellingseter sport- og turistsenter,
hytteutbygging,
Hellebekk turistsenter,
hytteutbygging i Bagn
Måltid
«Heimelaga og gøtt» – tradisjons-
mat v/Turid Nysveen
Pri 2
Sport/festivaler
Beitostølen skistadion – arena for
langrenn og skiskyting
(bl.a. WC 2004/2005)
Raudalen Alpinanlegg
(arena for junior-VM i telemark)
Generelt stor dugnadsvirksomhet
Arrangementsleder finansiert av
idrett, kommune og turistnæring,
v/Erik Østli
Folkekulturfestivalen
Trubadurfestivalen
Beitostølen Jazzfestival
Musikk
Musikkskolene
Folkemusikk (tradisjon)
Musikk
Turisme/reiseliv
Stor hyttetetthet
Gamlestølen Turistsenter
v/Kjell Bergum
Glenna Høyfjellssenter
Gir positive ringvirkninger
bla. for bygningsnæringen
Pri 3
Måltid
Helle Slakteri v/Melbybråten
«Fjellgødt» v/Sandberg
Valdres Gårdsbryggeri
Oppdrett og fôr av hjort
v/Knut Jørstad
Etablering av ysteri v/Wahlstøm
En rekke mindre bedrifter med
småskalaproduksjon
Måltid
Fagernes Gjesthus
Spiskammerset og Smak av
Valdres v/Jens Moberg
Noraker Gård – rakfiskprodusent
Nisjeprodukter
Scenekunst
Amatørteater i Begnadalen
Ungdomslaget med flere i
Hedalen
Litteratur&Mote/design
Forfatter Sigurd Lybeck
Arne&Carlos – klesdesignere
Eli Bergsbakken – trearbeider
Mangler svar fra Vestre Slidre kommune og Vang kommune

Dette kapitelet inneholder en oversikt over sentrale aktører og
aktiviteter innenfor 6 utvalgte områder innenfor kultur- og opp-
levelsesnæringene i Innlandet. Rapporten har ikke ambisjoner om
å få med alle aktører, men man velger heller å løfte frem et utvalg
gode eksempler på kreative og nyskapende kulturbaserte nærings-
aktører, bedrifter og aktiviteter i Innlandet.
Rapporten har valgt å se nærmere på seks ulike nærings-
områder som er sentrale for Innlandet med mye å bygge på og
med potensial for fremtiden. Dette betyr ikke at aktørene innen
de øvrige områdene er mindre interessante. Felles for de valgte
områdene at de favner relativt vidt, og som det vil fremgå av
beskrivelsene så finnes det klare krysningspunkter. Noen av de
beskrevne næringene faller innenfor mer enn ett av områdene.
De seks næringsområdene som er valgt er følgende:
1. reiseliv/turisme og måltid (hotell, camping, hytter,
reiselivsaktører, serveringssteder, kokker)
2. film/tv/video
3. opplevelsesbasert læring/spill/opplevelsesparker
(spill, digitale læremiddel, eduatinment/infotainment,
museer, opplevelsesparker)
4. musikk
5. media/markedskommunikasjon
(aviser, blader, radio og TV-produksjon, reklame, PR, event)
6. sportsbransjen
5.1 Reiseliv/turisme og måltid
Opplevelsesdestinasjoner
Innlandet har en rekke spennende reiselivsdestinasjoner og det
lar seg ikke gjøre å ta med alle innovative destinasjoner og aktører
i denne rapporten. I rapporten ønsker man likevel å løfte fram
noen turistmål som skårer høyt på de gode opplevelsene.
Sportsopplevelser og -destinasjoner er listet under 5.6.
Her følger derfor et kort utvalg av innovative aktører i Innlandet.
Hadeland Glassverk og Magnor Glassverk er på mange måter i
en klasse for seg som opplevelsesdestinasjoner. Nærmere 600.000
besøkende i året gjør Hadeland Glassverk på Jevnaker til Norges
fjerde største turistattraksjon. Grunnlagt i 1762 er Hadeland
Glassverk Norges eldste industribedrift med kontinuerlig drift og
forvalter en betydelig historie og kulturarv, men satser samtidig
på kontinuerlig utvikling og ny design for å møte fremtidens
behov. Med ca. 180 medarbeidere har glassverket en stor og
levende produksjon i stadig utvikling, samt en betydelig virksom-
het knyttet til turistanlegget. Magnor Glassverk, grunnlagt i 1896
ved svenskegrensen tre mil fra Kongsvinger, er med sine 200.000
besøkende Hedmarks største turistattraksjon. Ikke minst har
samarbeidet med maleren Vebjørn Sand og tekstilkunstneren
Per Spook (Paris) vært suksessrikt. Ca. 120 personer er ansatt
innen Magnor Glassverks konsern, der også svenske Johansfors
Glassbruk inngår. www.hadeland-glassverk.no og
www.magnor-glassverk.no
Nedre Berg Gård på Brøttum liksom Hoel Gård på Nes i
Ringsaker arrangerer store selskaper, konferanser og opplevelses-
arrangement. Siden i fjor stopper Skibladner også ved Hoel Gård.
På få år har Rudi Gard i Sør-Fron i Gudbrandsdalen utviklet en
sterk merkevare og opplevelsesbedrift. Ved å sette sammen et
spennende kunst- og kulturprogram av høy kvalitet har de skapt
en publikumsmagnet ikke minst takket være sine unike konsepter
som sauefesten «Sheep o høy», «Rundballrock» og «Mat og matine».
Øystein Rudi selv er en meget dyktig utøver innen tradisjons-
musikken. Rudi gard er også med i prosjektet «Gardmillom» som
inviterer publikum til kulturopplevelser på en rekke gårder i
Gudbrandsdalen. På Mølstad Vestre på Nes i Ringsaker utvikles et
nyskapende opplevelseskonsept, Mølstadhagen, som baserer seg på
gårdens solbærproduksjon (den største solbærprodusenten i landet).
Budor Turisthytte og Igloohotellet på Løten er en innovativ opp-
levelsesbedrift med mange spennende tilbud: arktiske opplevelser
i samarbeid med norske polfarere, fjellturer med guide, slalåm,
skitrekk, snowbord og langrenn, ridning på islandshest, fotturer
med historisk guidning, besøk på Mattisrud Småbruksmuseum.
Siden 2002 bygger og driver Budor Turisthytte og Løiten allmen-
ning isopplevelsen Iglooen og igloohotellet på Budor som har vært
en stor fremgang. Her er det mulig å overnatte, gifte seg, arran-
gere møter, lage isskulpturer eller ta en drink i isbaren.
www.budor.no
På Løiten Brænderi Opplevelse har det de siste årene blitt ut-
viklet et opplevelsessenter i skjæringspunktet mellom reiseliv,
handel, kultur og opplevelser. Her finnes stort antall spesial-
forretninger, blant annet Norges største lysstøperi, Løiten Lys, og
Bokloftet som er Norges største antikvariat. På Løiten Brænderi
Opplevelse kan man se enmanns omvisningsteater der Odd
Magnar Syversens «En Akevisitt» presenterer Løiten Brænderi
gjennom tid og rom. Faktisk er «En Akevisitt» en av Norges mest
spilte teaterforestillinger og har til nå vært vist mer enn 3000
ganger (juni 2003). I nyåpnede Landhandleriet og Storstua skal
gründer Helle Jordbræk (som også driver Tjuvholmen Kro, Helles
og Siste Indre på Hamar) servere gjestene matopplevelser laget av
produkter fra lokale småskala produsenter og med et bredt tilbud
innen akevitt. www.lbr.no
Norges største innsjø med verdens eldste hjuldamper i drift:
Skibladner – Mjøsas Hvite Svane som ble bygd i 1856. En tur med
Skibladner, som eies av A/S Oplandske Dampskibsselskab D/S,
gir en unik opplevelse. Båten er et flytende museum, og søker å
gi publikum en ekte opplevelse av dampskipstrafikken på 1800-
tallet. Om bord i båten gjennomføres diverse arrangementer og
konserter. Driftssesong er medio mai - medio september.
www.skibladner.no
Savalen fjellhotell i Tynset kommune, etablert av Sindre
Hektoen i 1963, er en familiebedrift som oppviser stor evne til
utvikling og nyskaping. Ikke minst opplevelsesdelen av anlegget er
i stadig utvikling: seneste tilskudd er et Spa-anlegg i internasjonal
klasse. Den 1. november 2004 åpner dessuten opplevelsessenteret
Nissehuset og Julenissens gård på Savalen. www.savalen.no
Finnskogstoppen Helsesenter, helsesenteret i Grue Finnskog, kan
bl.a. tilby flere fasiliteter som dampbad, boblebad, kneipp-bad,
basseng, gymnastikksal, liksom en rekke behandlinger, trim og
fysisk aktivitetsprogram og sunn, lactovegetarisk mat
(vegetarkost som inkluderer meieriprodukter).
www.scandinavia.nu/finnskogtoppen
5. Presentasjon av 6 utvalgte næringer i Innlandet:
eksempler på kulturnæringsaktører og aktiviteter

Innlandet er Norges største hytteregion, og sett fra et nærings-
perspektiv er de mange hyttedestinasjonene i Innlandet svært
betydningsfulle; Gålå, Venabu, Kvitfjell, Hafjell, Skei, Tynset,
Sjusjøen, Trysil, Bjorli, Beitostølen for å nevne noen.
Et nytt og spennende skudd på treet er tretopphyttene til Nes
allmenning i Ringsakerfjellet, Brumunddal. Nes allmenning er
først ut i Norge med dette produktet. Hyttene er på 12 kvadrat-
meter, har 10 sengeplasser og «svever» åtte meter over
marken.www.skogsnorge.no/
Mat- og måltidsopplevelser
Innlandet står også sterkt når det gjelder mat- og måltidsopple-
velser, ikke minst gårdsturisme, besøksgårder og gårdsbaserte reise-
livsbedrifter. For mer informasjon og flere aktører henvise bl.a. til I
Matguide for Oppland og Matguide for Hedmark (se referanseliste).
Her følger et kort utvalg av spennende og driftige bedrifter, etter
vår mening:
• Vienvang, Lom
• Hundorp/Dale-Gudbrands gard, Sør-Fron
• Sygard Grytting, Sør-Fron
• Hoel Gård, Nes, Ringsaker
• Nashoug Gård, Vang på Hedmarken
• Bjerke Gård, Fåberg, Lillehammer
• Gile Gård, Toten
• Skaslien gjestegiveri, Kirkenær
• Simenstad Gård, Rudshøgda
• Malungen Gjestegård, Stange
• Kulturstua i Ro, Gausdal
• Midtre Olimb Gård, Hadeland
• Maarud Gaard, Disenå
• Staur Gjestegård på Stange (Landbruksdepartementet)
Det finnes en rekke spennende aktører, kokker serveringssteder
og matprosjekter i sving i Innlandet. Her nevnes et utvalg:
Brimis Kjøken AS i Lom (www.brimi.no), Mat fra Fjellregionen
i Nord-Østerdalen/Røros, Mat i Gudbrandsdalen, Mat fra
Hadelandsregionen, Mat og Seterbruk i Valdres, Bondens Torg på
Fagernes, Gjøvik, Otta & Lillehammer. Videre Østerdalen
Viltforedling og Østerdal Bryggeri og en rekke spennende gårds-
ysterier i Hedmark: Eggen gårdsysteri, Ommang Søndre, Sjøli
gardsysteri på Åsnes, Vesterhaugen gårdsysteri i Våler. Ved
Femund ligger Femund Fiskarlag som er ett av få innlandsfiske-
mottak i Norge. Det ligger ved Elgå Brygge i Elgå, der Fæmund II
anløper daglig. Fiskarlaget tar imot og foredler ca 20 tonn sik
hvert år og serverer dessuten noe av fangsten som en delikat fis-
ketallerken med forskjellig varianter sik på Bryggeloftet.
På Løten ligger iskremprodusenten Bakken Øvre på Løten.
Andre spennende eksempler er Standsjø Potetcafé, matkulturen
i Finnskogen og Kafé Finnskog, liksom Gravberget gård.
Rakfiskfestivalen på Fagernes i Valdres arrangeres i
oktober/november hvert år. Festivalen har sitt naturlige utspring
i rakfiskproduksjonen i regionen som er nasjonalt anerkjent, og
merket med «Godt Norsk». Mat står i fokus under festivalen, men
det arrangeres også konserter og show. Videre har finnes
Pultostens venner og Akkevitens Venner. To spennende innovative
produsenter innenfor functional foods er Equi Libre som utvikler
hoppemelkprodukter i Stange og Bio Sofia som produserer
kornmelk på Lillehammer.
Gode kokker, som delvis nevnt før, i Innlandet er Arne Brimi
og Kristoffer Hovland, Naturens Kjøken/Brimis Kjøken AS i Lom,
Tommy Østerhagen og Kreativ Catering (virksom på Staur gård og
i Oslo), Kjetil Holen fra Knutstad & Holen og Charlotte Mohn på
Opaker Gård. Tidligere deltaker på kokkelandslaget og kjøkken-
sjef ved Holmenkollen Park Hotell Morten Schakenda har flyttet
til Lom og bygd opp «Bakeriet»; et bakeri og utsalg som selger
kvalitetsvarer til fastboende og turister.
På Åker Gård utenfor Hamar utvikler Kunnskapsparken
Hedmark med samarbeidspartnere et nasjonalt Senter for Mat og
Måltidsopplevelser. Senteret tar sikte på å bli et nasjonalt senter for
mat og måltidskultur og opplevelser og utvikles bl.a. i samarbeid
med Hedmarksmuseet, Hedmark fylkeskommune og Statsarkivet
i Hamar. Senteret skal hente inspirasjon fra Åker Gårds rike
historie, og fra matkulturen på nabogårdene hvor Hanna Winsnes
og Henriette Skjønberg Erken bodde i sin tid.
En rekke restauranter, gårder og cateringselskaper har
matkultur av meget høy kvalitet som sentralt næringskonsept.
Her er noen eksempler: Røisheim Hotell og Skysstasjon
(Lom), Navet (Øyer) Paa Bordet (Lillehammer), Kulturstua i Ro
(Gausdal), Nytun (Leira), Vianvang (Vågå), Lasse Liten (Gjøvik),
Kongsvold (Dovre) og Kjetil Holen (fisk- og skalldyr, Hamar).
5.2 Opplevelsesbasert læring/spill/
opplevelsesparker
En rekke bedrifter og aktører arbeider innenfor dette området i
Innlandet, deriblant:
Norsk Tipping er vel selve «drømmefabrikken». Norsk Tipping
har ambisjon om å være en ledende aktør i opplevelsesmarkedet i
framtiden, der pengespill kan utfylles med interaktive spill som
både kan gi underholdning, opplevelser og kunnskap. Siden 2000
har Norsk Tipping eid Fabelaktiv AS, og har dessuten tatt initiati-
vet til etableringen av et forskningsstudio for interaktive spill og
opplevelser, Innovation Studios Norway på Hamar.
www.norsk-tipping.no
Produksjonsselskapet Fabelaktiv, inntar en særstilling i Norge
med sine barne- og ungdomsproduksjoner for TV; Gnottene,
PuggandPlay og PysjPopBaluba (se mer under film, TT, video).
www.fabelaktiv.no
Apropos Internett AS er et konsulentselskap som bistår kunder
innenfor forretningsmessig bruk av internett-teknologi. Apropos
utvikler også kompetanse på edutainment/infotainment-området
og har bl.a. levert spill-løsninger for barn til Jernbanemuseet i
Hamar og leksehjelpprogrammet PuggandPlay på NRK1.
www.apropos-internett.no
SeLL (Senter for livslang læring) på Høgskolen i Lillehammer
er liksom ØSIR ved Høgskolen i Hedmark utvikler av fleksible etter-
og videreutdanningsstudier bl.a. gjennom interaktive medier og
videoproduksjon. www.hil.no www.hihm.no
Adventure Games på Hamar er Innlandets første dataspillbe-
drift og lager ikke-voldelige dataspill for barn og ungdom.
Gründer Ole Marius Kohmann har lang fartstid fra dataspillbran-
sjen i Oslo. Adventure Games sitter i Gründerhuset i
Kunnskapsparken Hedmark. www.adventuregames.no
Kunnskapsparken Hedmark driver siden 2002 et nettverk for
dataspillprodusenter. Siden 2003 er dette dataspillnettverket orga-
nisert som en lokalavdeling av de internasjonale foreningen for
dataspillprodusenter International Game Developers Association:
IGDA Hamar. www.k-h.no og www.igda.org
Lillehammer kunnskapspark jobber med å etablere et nettverk
– en klynge – kalt «Innholdsproduksjon og distribusjon nye medier»

Kulturbasert næringsutvikling

Kulturbasert næringsutvikling

Recomendados

Recomendados

Mais conteúdo relacionado

Semelhante a Kulturbasert næringsutvikling

Semelhante a Kulturbasert næringsutvikling (20)

Mais de Lillehammer kunnskapspark

Mais de Lillehammer kunnskapspark (9)

Kulturbasert næringsutvikling