Hva gjør forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning? Mari Nes, Norges forskningsråd. Foredrag på seminaret Brukermedvirkning i helseforskning, fra ord til handling, Diakonhjemmet Sykehus 4. november 2014

1. Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning?
Mari Nes
Avdeling for helse
Brukermedvirkning i forskning, fra ord til handling – Oslo, 4. november 2014

2. HelseOmsorg21
Økt brukermedvirkning
Institusjonene må utarbeide retningslinjer og iverksette tiltak for økt brukermedvirkning i forskningens ulike faser
Minoritetsperspektivet må inkluderes i brukermedvirkning, spesielt i studier som angår tilgjengelighet til tjenester
Krav om begrunnelse dersom bruker- medvirkning er fraværende i planleggingen av offentlige finansierte studier
Etablere ordninger for å la brukerne bygge kompetanse i rollen som brukerrepresentant

3. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2014
Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
Et kunnskapssystem for bedre helse og omsorg må inkludere samarbeidsarenaer for brukermedvirkning.
Planen har bred omtale av til HelseOmsorg21
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med hvordan HelseOmsorg21-strategien skal følges opp.

4. Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor Faste 2011-priser, mill. kroner
Medisin og helse
Landbruk, fiskeri og vet.med.
Teknologi
Kilde: NIFU

5. Forskningsrådet har mange virkemidler
Infrastruktur
Skatte- incentiver
Senterordninger
Nasjonale satsinger
Tematiske programmer
Fri forskning
Store programmer
Frittstående prosjekter
Brukerstyrt innovasjons- arena
Handlingsrettede programmer
Grunnforsk.- programmer
Innovasjons- programmer
Internasjonale tiltak
SFF
FME
SFI

6. Forskningsrådet har mange virkemidler
Infrastruktur
Skatte- incentiver
Senterordninger
Nasjonale satsinger
Tematiske programmer
Fri forskning
Store programmer
Frittstående prosjekter
Brukerstyrt innovasjons- arena
Handlingsrettede programmer
Grunnforsk.- programmer
Innovasjons- programmer
Internasjonale tiltak
SFF
FME
SFI

7. Forskningsrådets helseforskning 2013
Totalt 954 millioner kroner
Handlingsrettede programmer – ca. 350 mill. kroner
Fri prosjektstøtte – ca. 175 mill. kroner
Store programmer som BIOTEK2021, VERDIKT og NANO2021 – ca. 80 mill.
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) – ca. 90 mill.
SFF og SFI – ca. 80 mill.
Infrastruktur – ca. 95 mill.
Annet

8. Helseforskningsprogrammer
Stamceller
NevroNor
Miljøpåvirkning og helse
Global helse- og vaksinasjon
Biobanker og helsedata
Klinisk forskning
Offentlig initierte kliniske studier – kreft
Psykisk helse
Rusmiddel
Folkehelse
Helse- og omsorgstjenester
Sykefravær, arbeid og helse

9. Utlysning av midler i helseprogrammene
Programmet oppfordrer til brukermedvirkning i prosjektene der det er relevant.

10. Utlysning av midler - helseforskning
Programmet oppfordrer til brukermedvirkning i prosjektene der det er relevant.
Programmet ønsker å bidra til brukermedvirkning i hele forskningsprosessen, fordi det kan føre til mer relevant og bedre forskning. Det vil derfor bli vurdert som positivt at prosjektet planlegger aktiv involvering av brukere.

11. Utlysning av midler - helseforskning
Programmet oppfordrer til brukermedvirkning i prosjektene der det er relevant.
Programmet ønsker å bidra til brukermedvirkning i hele forskningsprosessen, fordi det kan føre til mer relevant og bedre forskning. Det vil derfor bli vurdert som positivt at prosjektet planlegger aktiv involvering av brukere.
Helseforetakene ønsker å bidra til brukermedvirkning i hele forskningsprosessen, fordi det kan føre til mer relevant og bedre forskning. Det vil derfor bli vurdert som positivt at prosjektet planlegger aktiv involvering av brukere. Dersom brukermedvirkning ikke anses som relevant, må det begrunnes.

12. Eksempler på brukermedvirkning
IT for funksjonshemmede (IT Funk) 1998-2012
aktivt brukerforum med 15 medlemmer som gav råd ved utforming av strategier og planer, deltok i oppfølging og evaluering av enkeltprosjekter og saksområdet
Evalueringen av mammografiprogrammet (2008-)
Observatør fra Foreningen for brystkreftopererte i styringsgruppen
Offentlig initierte kliniske studier – kreft (2011-)
Sekretariatet for «Nasjonalt råd ....» ledet bred prosess med innhenting av forslag fra relevante aktører til temaer/problemstillinger som det er behov for å forske på

13. Ny programstruktur fra 2016 – i prosess
Brukermedvirkning vil få større plass:
Forskerne må dokumentere hvordan pasienter og brukere skal involveres i prosjektene
Aktuelle nye støtteformer/utlysninger (i tillegg til dagens) som i større grad styrer forskningen inn mot brukernes og tjenestens behov:
Utlysning på bestemte temaer/problemstillinger der det er dokumenterte kunnskapsgap
«Behovsidentifisert forskning» for å dekke helt spesifikke behov som ikke ivaretas av forskersamfunnet (pilot)
Brede prosesser: vesentlig mer tid- og ressurskrevende
Vurdering av relevans/nytte kan gjøres i et bredt sammensatt panel før vurdering av vitenskapelig kvalitet

14. Takk for oppmerksomheten!