1. Oppsummering Workshop gruppe 3
Deltakere: Thomas Brandt, NTNU
Kjersti Lunde Nilsen, NTNU
Torunn Nyland, Universitetet i Oslo
Leif Longvanes, Høgskulen i Sogn og Fjordane
Marit Larsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Ragnhild Nisja, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Daniela Lundesgaard, Høgskolen i Hedmark
Referent: Martin F. Svarva, Idéportalen NTNU
Behov/felles utfordringer
1. Systematisering av begrepsapparat
 Eksempel: Hva mener vi når vi sier ”kobling” mellom studenter og næringsliv?
 Hva mener vi med ”entreprenørskap”
 Felles forståelse og systematisering av dette gjør dette lettere å kommunisere med
hverandre, og letter å kommunisere utad hva aktiviteten vår går ut på
2. Faglærerens perspektiv
 Faglærerens hverdag består primært av forskning og publikasjoner, i tillegg til å
avvikle undervisning
 Dersom koblingsvirksomhet skal komme høyere på faglærerens agenda, må slik
virksomhet ha legitimitet i fagmiljøene
 Faglæreren må se en nytte for seg selv ved å bidra til flere koblinger
3. Personlige nettverk
 Mange fagpersoner har allerede kontakt med bedrifter/næringsliv, og kan oppfatte
koblingsaktiviteten som en konkurrent, et forsøk å ”ta fra” faglæreren disse
kontaktene. Hvordan unngå denne negative vinklingen?
4. Ivareta mangfoldet
 Punktet ovenfor synliggjør viktigheten av å ivareta mangfoldet
5. Kvalitetssikring
 Viktig punkt for institutt og avdelinger. Må lære oss hvordan vi ivaretar
kvalitetssikringsrutiner, hvordan kan både student, bedrift og veileder være sikre på
at oppgaveforslaget holder høy nok akademisk og faglig kvalitet?
 Samtidig må ikke prosessen oppleves som for tungvin, treg og vanskelig for
studenter og bedrifter.
6. Helpdesk-funksjon.

2.  Det er et stort problem at det er ingen som vet hvem som vet. Hvis er man er på jakt
etter kunnskap som man vet finnes på et lærested, så vet man aldri hvem helt konkret
man skal gå til for å finne denne kunnskapen, hvem skal man kontakte?
Muligheter/suksessfaktorer for nettverk
1. Felles Læring
 Lære av hverandre når det gjelder strategier inn mot fagmiljø. Dele suksesshistorier,
hvordan har vi gått frem for å få legitimitet og anerkjennelse i ulike fagmiljø? Hva
har vi lagt vekt på når vi skal forklare faglærerens nytte i å bidra?
 Forslag: Motsatt tilnærming av i dag. Se på hvilke forskningsprosjekter som er i
gang, og selge inn disse til bedriftene:
Tradisjonelt: Bedrift  oppgaveide  student  fagmiljø
Mulighet: Fagmiljø  oppgaveide  student  bedrift
 Spille på relevans i utdanningen. Dette er faglærerne opptatt av, de ønsker sterkt at
utdanningen skal oppleves som relevant av studentene.
 Samme type erfaringsutveksling i forhold til kvalitetssikring, og i forhold til hvordan
man ivaretar faglærerens personlige nettverk
 Eksempel: Høgskolen i Sør-Trøndelag har langt på vei klart å institusjonalisere disse
nettverkene, slik at de tilhører fagmiljøene fremfor den enkelte ansatte. Kan andre
høgskoler og universitet lære av dette?
2. Institusjonen
 Lav grad av ressursbruk for institusjonen er viktig. Det må gå helt klart frem hvorfor
det er rasjonelt å forplikte seg til et slikt nettverk, eller eventuelt en forening. Hva
sparer man i kroner og ører, eller hva får man eventuelt igjen som merverdi ved å
bruke pengene på foreningsmedlemskap fremfor å jobbe selvstendig?
 Forankring på det lokale lærestedet. Engasjement og, legitimitet både i ledelse og på
det operative planet er veldig viktig.
 Man må unngå administrative feller. Jo mindre administrasjon, jo mindre oppgaver
som blir pålagt ansatte som egentlig skal fylle andre funksjoner, jo bedre.
Mulige samarbeidspartnere:
1. Alumniportalene på de ulike lærestedene. Disse driver et godt, systematisk arbeid, og er
en kanal inn til næringslivet som har et utrolig stort potensial.
2. Universitets- og høgskolerådet. Viktig for å få legitimitet og kvalitetsstempling, og
muligens grunnfinansiering.
Prioritert arbeid:

3. 1. Felles kommunikasjonsplattform. Systematisering av begrep, og felles grep for å
synliggjøre hvilke nytte både bedrift, lærested, student og faglærere har av
koblingsvirksomheten
2. Skape lokalt engasjement og eierskap