11. Grov sammenligning øremerking mot rammefinansiering barnehage Rødt = kommunen taper Grønt = Kommunen vinner Det er brukt tall fra 2008, og mye kan ha forandret seg siden den gang. Analysen fanger ikke opp alle nyanser i de endringer som skjer. Analysen gir derfor kun en grov indikasjon på hvilke momenter som har gitt gevinst eller tap. Avvent analysen fra KS for mer presise beregninger. Kriterium Vekt Barn 3—5 år 0,5286 Barn 1—2 år uten kontantstøtte 0,3572 Utdanningsnivå 0,1142 Sum 1,0000
Notas do Editor
Lønnsveksten i 2010 anslås nå til 3¼ pst., mot 3½ pst. i Nasjonalbudsjettet 2010. (Gjennomsnitt for alle sektorer). Lavere lønnsvekst bidrar til lavere kostnadsvekst for kommunene. Men dette motsvares av økte energipriser. Anslaget for den samlede kostnadsveksten (deflator) er dermed uendret på 3,1 pst. Lavere lønnsvekst bidrar til lavere kommunale skatteinntekter. Den løpende skatteinngangen er imidlertid fortsatt god. Samlet sett opprettholdes skatteanslaget fra statsbudsjettet i fjor høst. Samlet sett er dermed inntektsrammen om lag uendret i forhold til statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor høst.
Barnehage Kommunal- og regionaldepartementets forslag til delkostnadsnøkkel for barnehage bygger på nye analyser av variasjonene i kommunenes utgifter til barnehage, utført av Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag fra departementet Det er lagt til grunn de samme metodene for barnehagenøkkelen som for de øvrige delkostnadsnøklene i inntektssystemet, og kriterier og tilhørende vekter er bestemt ut fra statistiske analyser. Barn 1–5 år er målgruppen for barnehagene, og det som betyr mest for kommunenes utgifter. 2 kriterier: Barn 3-5 år og barn 1-2 år med kontantstøtte. Utdanningsnivå og kontantstøtte fanger opp at etterspørselen etter barnehageplass varierer mellom kommunene. Høy bruk av kontantstøtte reduserer etterspørselen etter barnehageplass. Høyt utdanningsnivå øker etterspørselen etter barnehageplass. Siden sektoren er i endring, bør hele kostnadsnøkkelen vurderes på nytt i løpet av de nærmeste årene. Når barnehagetilskuddene nå innlemmes vil dette også gi fordelingsvirkninger, særlig på grunn av dagens fordeling av de øremerkede skjønnsmidlene til barnehager som utgjør 5,8 mrd. kroner. I denne tildelingen får kommuner som har hatt en sterk utbygging av barnehagesektoren de siste årene høy uttelling, mens kommuner som var tidlig ute med full barnehagedekning ikke har fått tilsvarende uttelling for sine plasser. Dette er en fordeling det ikke vil være mulig å gjenskape gjennom objektive kriterier i inntektssystemet, og det er heller ikke ønskelig å gjenskape denne fordelingen.