Skogbruksnæringen i Norge har benyttet laser for å taksere skog i over ti år og fagmiljøet er ledende internasjonalt. En av flere sideeffekter er utvidet bruk av laserdata for operasjonell planlegging. Spesielt nevnes driftsteknisk planlegging av skogsdrifter via terrengmodellering og abstrakter fra DTM. Vintersesongen i skogbruket er kortere og med mindre snø og høyere temperaturer sammenlignet mot tidligere årtier. Dette kan føre til en økning i sporskader og gir utfordringer med praktisk skogsdrift. Ved hjelp av laserdata, 3D Analyst og Spatial Analyst modelleres grunnvannstand og topografi for å unngå skader samt en mer rasjonell planlegging og gjennomføring av operativ drift.

1. Viken Skog SA
Avdeling for Strategisk Planlegging
Svein Dypsund
Bruk av Laserdata i Skogbruket
Oslo, mandag, 10. februar 2014

2. Dagsorden:
1.
2.
3.
4.
5.
Generelt
Opptak - registrering
Mottak, validering og editering
Skoglige beregninger i egne verktøy
Laserdata derivater, detaljert skoginformasjon

3. Generelt
Skogbruk er definitivt en rommelig profesjon, og Z-verdier i tillegg til X og Y er en naturlig
videreføring i skogbrukets utnyttelse av GIS.
ALS Airborne Laser Scanning / LiDAR Light Detection And Ranging, kjært barn mange navn,
i denne presentasjonen benyttes uttrykket laserdata
og definert som en punktsky registrert vha fly med et laser-instrument .
Profesjonell bruk av laserdata krever ArcInfo, Spatial Analyst og 3D Analyst og med stor
fordel ArcMap i 10.1 / 10.2. ESRIs «communities» har levert flere «add-ins» i 2012/-13 (meget bra)!
Startpunkter i et prosjekt med laserdata:
Spesifiser opptaket
Spesifiser leveransen
Kontroller leveransen
Ved feil/mangler be umiddelbart om ny leveranse

4. Opptak – registrering
Opptak og registrering styres i all hovedsak av Geovekst, søk påvirkningsmuligheter om Dere
har krav som må oppfylles til Deres bruk – det er godt mulig også i Geovekst!
Viken Skog har en egen kravspesifikasjon som svært ofte legges til grunn i Geovekst!
Uansett «regime» og mulige partnere så sørg for å melde inn krav / behov før skanning avtales,
dagens kravspesifikasjoner er i realiteten bygd opp basert på erfaringer
som er gjort igjennom videreforedling i femten år.
Følgende innsamlingsparametere gjelder generelt:
Punkttetthet: 0.5 til 1.0 punkt pr. m2 utenom overlappsområder
Punktfordeling:
Så nær kvadratisk fordeling (dx  dy) som mulig
Flyhøyde over stripevis midlere terrenghøyde: min. 1100 m, maks. 2000 m
Skannevinkel:  16º etter prosessering
Stripeoverlapp:
Gjennomsnittlig 20 %, men ingen områder under 5 %
Tverrstriper: En i hver ende, ev. avhengig av arrondering

5. Opptak – registrering forts.
For framstilling av endelige høydemodeller gjelder generelt:
• Første og siste pulsretur skal benyttes. Hvis det bare er registrert én retur,
skal den fungere som både første- og sisteretur
• Alle innsamlede data (inkl. overlappsoner og tverrstriper) skal benyttes
• Åpenbart grove feil skal fjernes
• Kontroll og ev. justering av data vha. kontrollpunkt skal utføres
• Homogenisering/forbedring av data vha. stripeutjevning og tverrstriper skal utføres
Data om skogens tetthet og høyde over terreng er det viktigste i skogsammenheng.
Klassifisering/filtrering skal derfor utføres slik at terrenghøyder (spesielt i skogbunnen)
og trehøyder blir så nøyaktige og fullstendige som mulig.

6. Mottak, validering og editering
For effektiv bruk; la data-produsentene med sine profesjonelle verktøy utføre editering,
feilretting og «pussing» av data før leveransen skjer! Ref.: kravspesifikasjon leveranse.
Minimums klassifisering: bakketreff (DTM), topptreff (DSM) og «resten»
Kontroller inndata, filtrer på ekstremverdier, prosjektvis kontroll i tråd med kravspesifikasjon.
Lagre alle originaldata strukturert med metadata, vi gjenbruker i dag 5-10 år gamle laserdata!
Egne databaser med laserdata, prosjektvis og strukturert lagring klar for gjenbruk i GIS.
En felles struktur muliggjør automatisering av nye produkter over flere baser.

7. Skoglige beregninger i egne verktøy
•
•
•
•
•
Utføres i LaSer, egenutviklet programvare «MathLab»
Trehøyder, overhøyde og middelhøyde
Tetthetsvariabler, treantall pr ha og grunnflate pr ha
Volum pr ha, treslagsfordeling
Størrelse på trærne, middeldiameter og diameterfordeling
Skandinavisk erfaringsbase tilsier bruk av prøveflater i felt for beregning av regresjoner.
Regresjoner gir høy presisjon på skogvariablene.
Internasjonale miljøer utenom Skandinavia kommer etter (Canada 2013)
Nordisk fagmiljø har femten års erfaringsbase!
7

8. Laserdata derivater
•
•
•
•
•
Utfordring:
Gi oss informasjon om terrenget
Gi oss informasjon om terrengoverflata
Skogens romlige fordeling utover bestand?
Er det mulig m basveg beregning (som kan brukes)?
8

9. Terreng
Stigning klassifisert vha
DTM/laserdata

10. Informasjon om terrenget

11. Informasjon om terrenget
Flow accumulation
Compound topographic index
Topographic Wetness Idex
Wet Area Mapping
”kjært barn – mange navn”

12. Informasjon om terrenget – hva må til?
1. FC Ground Multipoint
2. Terrain dataset
3. Terrain to Raster
1. Multipoint genial lagring
2. Terrain, filtrer m Z-verdi
3. PITs PEAKs FILL
Terrain, overlegent «point to raster», kan modifiseres og oppdateres bla m breaklines!
Bygg Terrain med en testet Z-verdi (0,3/0,5 m) OG Natural Neighbours (ikke lineært)
Kriging for interpolering til terreng, krever mye datakraft og kompetanse på statistikk,
«flater ut» terrenget, ikke alltid like god på breaklines, trippelpluss for svært detaljerte
Terrengoverflater!!
12

13. Bruk laserdata – unngå kjøreskader
13

14. Unngå skader – hva må til?
•
•
•
•
•
•
«DTM»
Stigning
Grid 3x3
Grid 4x4
Modelbuilder
Wet Area Map model
–
–
–
–
–
–
–
WAP
FILL!!!
Flow Direction
Flow Accumulation
Stream to feature
WAP
Sunn praktisk bruk!
PS! Tilsvarende modellering er utført i Sverige av
Skogforsk mfl. og er svært godt mottatt blant
entreprenører som hogger/kjører!
14

15. Romlig fordeling utover bestand
Ortofoto
Overstandere
Tetthetsindeks, skogfaglig regelsett som kjøres i GIS vha
modelbuilder, og leverer ferdig kartlag som viser hvor det er
behov for tiltak innen et bestand
Tetthetsindeks
(ungskogpleie) Høyde

16. Basveg - terrengtransport
16

17. Basveg – Hva må til?

18. 1.
2.
3.
4.
Helling mm
Hellingsretning
ASCII tabell
«No go areas»
1.
2.
3.
4.
Cost surface
«Aspect»
Kobles til Aspect
Kan ikke krysses
«No go areas»: myr, vann,
nøkkelbiotoper osv.
18

19. Løst utfordringen:
• Utfordring:
• Gi oss informasjon om terrenget JA
• Gi oss informasjon om terrengoverflata Kun delvis
• Skogens romlige fordeling utover bestand? JA
• Er det mulig m basveg beregning JA
Løst med laserdata/terrain/raster og i all hovedsak
Spatial Analyst! (10.1/10.2 stor forbedring vs lagring)
Terrengoverflate indeks gjenstår!
19

20. Spørsmål og svar

21. Takk for
oppmerksomheten
Kontaktinformasjon:
Viken Skog SA
Svein Dypsund
Tlf 900 25 141
E-post sd@viken.skog.no